Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen her som har erfaring med støvere til generelt friluftsliv? Er de trekkvillige (ski, kickbike e.l.)? Hvordan tolererer de kulde når de forholder seg i ro? Jeg hadde tidligere en boxer som jeg var nødt til å ta svært mye hensyn til i forbindelse med telting om vinteren, men ser for meg at de nordiske støverrasene gjerne er mer hardføre?

For ordens skyld: Jeg vurderer en schiller som et komplement til wachtelen på revejakta. Dog er det viktig med en hund som passer inn i friluftslivet utenom jakta også.

Skrevet

Å, nå ble jeg glad :) Er jo ikke mye støver (eller jakt) folk her inne :D

Støvere til trekk : generelt veldig bra. De har bygning, fysikk og (må ha) kondisjon som overgår det meste. De trekker både langt, jevnt og bra. Dog litt ujevnt når det lukter godt utenfor vei/løype :P

Kulde tåler de utrolig bra i forhold til at de faktisk er korthårete. Man skal jo tross alt jakte dagen ut, ned mot 20 minus ;) Holder du utinne i teltet, så koser støveren seg :)

Schiller er et fint valg til rev! Men du har ikke vurdert Halden eller Hygen? Sånn for å støtte opp om de Norske rasene, og det finnes topp revestøvere i begge. På Hygen er det to planlagte "revehund" paringer nå. Tjukke slekta til min, og jeg kan love at det funker på mikkel ;)

  • Like 1
Skrevet

Takker for bra svar, da er det jo akkurat som jeg håpet på da :) Er nok ikke så mange jegere her inne nei, men jeg liker å komme hit når jeg lurer på ting fra "hundeperspektivet" heller enn "jaktperspektivet". Mye kunnskap å hente :)

Norske raser har absolutt vært med i vurderingen, dog veier funksjon litt mer enn patriotisme dessverre. Årsaken til at jeg har valgt å gå for schiller (er dog ikke hundre prosent spikret, og skulle det skje at en hygen eller halden- parring kan gi samme egenskaper så er jeg åpen for å bytte) er fordi jeg primært ønsker en hund som holder reven over bakken lengst mulig. En hund som er støter på fot, og som har et rolig drevsett er hva jeg er ute etter. Dette med fart på drevet er jo debattert, og mange mener at snitthastigheten ikke har noe å si for hvor godt reven turer. Dette kan nok stemme, men personlige preferanser gjør at jeg heller mot en saktedrivende hund.

Har aldri jaktet med verken Hygen eller Halden, men etter hva jeg har hørt om spesielt Haldenstøveren så er denne gjerne mer sammenlignbar med foxhounds? Trangere i losen, gjerne stille helt til uttak, og høyere fart. Tror gjerne også at det kan være mer hareinteresse blant disse, selv blant "revehundene"? Fortell gjerne om dine synspunkter angående Hygen på revejakt, jeg er åpen for å endre mening.

Skrevet

At det er mer hareinteresse, særlig på Hygen, er riktig. Selv om de etter min knappe erfaring er jakthorer, som er pregbare på ønsket vilt.

Ang. Drevfart er jeg dønn enig med deg. Høyt tempo og knapp losføring, får reven kjapt inn. Derfor stusser jeg litt på valget om Schiller? For de er jo kjent for å kunne dra inn reven fort.. Varierende, selvsagt.

Mens de Norske jevnt over jager langsomt og låter bra. Fillebikkja mi jaget inn reven de første 4-5 drevene. Så halverte hun farten, for da kunne hun jo jage myyyye lenger. De er ikke så dumme som de ser ut, disse støverene :D

Hos Halden vet jeg det er mange som er gode til å holde reven lenge oppå bakken..

Skrevet

Det er riktignok litt forskjell på drevfart mellom individer/linjer, men har aldri vært borti at schiller er kjent for å være direkte kjappe. Kritikken går vel stort sett motsatt vei, ikke alle som har sansen for "trege" og ekstremt spornøye schillere. Men det er mulig vi bare har forskjellige erfaringer her :) Føler meg dog trygg på å få de egenskapene jeg er ute etter i en schiller, men jeg forsikrer meg naturligvis om at jeg og oppdretter er på bølgelengde her før et kjøp.

I og med at harehunder skal være stille helt til uttak, så vil jeg tro at det er stor fare for å få en slik hund i de norske rasene. En hund som støyter på fot er en absolutt forutsetning for meg, og det tror jeg kun jeg vil kunne være trygg på å få fra rene revelinjer.

Skrevet

Med Schiller er du i hvertfall sikret reveinteresse :) Men du er nok uansett avhengig av å finne valp etter rette foreldre. For det er veldig mange revejegere som ønsker reven fort inn, også av de med Schiller. Er du på FB kan jeg anbefale siden til Svenske Støverklubben, masse flinke folk der :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...