Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi var hos veterinæren idag for en liten sjekk, jeg og vet kom i prat og jeg nevnte at jeg gledet meg til han endelig skulle bli gammel nok til å bli med ut å jogge. Da sa hun at en hund av så liten rase - Lundehund (7-8 kg) - som i tillegg ikke er kjent for å slite med Patella lux, HD/AD, eller andre ledd/skjelettproblemer (hverken arvelig eller miljømessig), så kunne jeg like gjerne begynne så fort snøen er borte. I lavt tempo så klart, noe som ikke vil være noe problem, i og med at jeg sluttet med å løpe samme dag som han kom stabbende innenfor dørstokken. Det er jo fryktelig meningsløst å løpe i skogen, mens tassen må bli igjen hjemme.

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å starte våren neste år, da ville Liam vært godt over halvannet. Nå er han 7 mnd. Jeg tror nok jeg kommer til å følge vets råd, da jeg stoler veldig på henne og hun kjenner hundens anatomi mye bedre enn jeg gjør. Allikevel vil jeg gjerne høre argumentasjoner for og imot dette, jeg syns temaet er veldig interresant og jeg vil gjerne vite at jeg gjør en veloverveid avgjørelse, hva enn det måtte være.

post-13509-0-44873700-1423945286_thumb.j

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Min oppfatning av hd er at det genetisk må være tilstede for at du skal kunne påføre hunden det.

Jeg har alltid mosjonert hunden jevnt i oppveksten og bygd opp muskler så det støtter ledd under vekst. Men vi ferdes ikke så mye gatelangs da.

Så det å jogge ute i skogen ville jeg gjort så fort det er mulig.

Skrevet

Løp i vei - men helst i skog eller på annet godt underlag :). Jeg ser ingen argumenter mot å vente med det. Hunder har godt av å få bevege seg, men varier sånn at det ikke blir statisk trav på jevnt underlag.

  • Like 5
Skrevet (endret)

Jeg begynte forsiktig trekktrening med huskyen jeg hadde når hun var 7 mnd. Passet på at hun løp minimalt på asfalt, ellers så økte jeg mengden etter hvert. Når hun ble et år så trakk hun 7-8 km og var klar for mer etter økten.

Ville begynt rolig, på grusvei/skogsvei og økt etter hver som du ser hunden tåler det. Ville nok ventet til hunden var 1 år før du begynner med de hardeste turene, spesielt hvis hunden skal løpe i bånd (trekke/løpe ved fot).

*la til noe

Endret av Kråka
Skrevet

Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å ta med en 7 mnd gammel hund på joggetur så lenge du tar det på hundens premisser. Start med relativt korte turer og bygg positivitet rundt det. Noen hunder syns jogging er dritkjedelig og noen syns det er supert. Gjør det til en fin aktivitet, og ikke slit han ut :)

Skrevet

Så flott å høre! Da slipper jeg å føle på at jeg kan "ødelegge" noe. Har selv problemer med knærne, så vi blir kun å løpe på ergonomisk underlag. Den første tiden (fram til båndtvang) kommer jeg nok til å la han være løs, så fremt det ikke er andre som vil ut i skogen"vår" på samme tid - krysse potene. Han elsker jo skogen rett som det er, så at dette blir gøy har jeg ingen tvil om!

Skrevet

Jeg hadde min sheltievalp med på joggetur fra hun var rundt fem mnd. (Nå er ikke akkurat jeg noe joggefantom, ei heller fartsfantom, så det gikk hverken fort eller langt, men pytt :P )

Hun har A både foran og bak :)

Enig med veterinæren din og andre i tråden, ut og jogg i skogen, bare fint for valpen med litt trim :ahappy:

Skrevet

OT men : @mvedvik Så en yngre mann med to lundiser i Homborsund i dag,var det dine? Så kule kvikke små tasser :)

Nei, det var det ikke. Ante faktisk ikke at de var noen i Homborsund.. Vet vi er to i Grimstad og en del i Kristiansand hvertfall. Det var gøy, her må det nok litt stalking til, vi Lundehund-eiere har en tendens til å MÅTTE vite hvem alle andre er :P

Skrevet

Sier som resten, løp ivei, de blir ikke sjuke av normale mengder aktivitet. For å påføre en hund hd eller andre ting den ikke er disponert for genetisk så må det ulykker til. Typ at de detter ned fra noe høyt, blir påkjørt eller noe slikt og får en permanent skade, og jeg vil påstå at om hunden har en genetisk disposisjon for noe slikt så er et aktivt liv det beste man kan gi hunden. En god muskulatur fra starten av gir godt støtte og avlastning til ledd. Det jeg hadde vært mest "bekymret" for med en ung hund hadde vært hundens motivasjon for å bli med på turen, men får den feks løpe løs så hjelper gjerne det mye og om man starter med turer som ikke er for lange :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...