Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi var hos veterinæren idag for en liten sjekk, jeg og vet kom i prat og jeg nevnte at jeg gledet meg til han endelig skulle bli gammel nok til å bli med ut å jogge. Da sa hun at en hund av så liten rase - Lundehund (7-8 kg) - som i tillegg ikke er kjent for å slite med Patella lux, HD/AD, eller andre ledd/skjelettproblemer (hverken arvelig eller miljømessig), så kunne jeg like gjerne begynne så fort snøen er borte. I lavt tempo så klart, noe som ikke vil være noe problem, i og med at jeg sluttet med å løpe samme dag som han kom stabbende innenfor dørstokken. Det er jo fryktelig meningsløst å løpe i skogen, mens tassen må bli igjen hjemme.

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å starte våren neste år, da ville Liam vært godt over halvannet. Nå er han 7 mnd. Jeg tror nok jeg kommer til å følge vets råd, da jeg stoler veldig på henne og hun kjenner hundens anatomi mye bedre enn jeg gjør. Allikevel vil jeg gjerne høre argumentasjoner for og imot dette, jeg syns temaet er veldig interresant og jeg vil gjerne vite at jeg gjør en veloverveid avgjørelse, hva enn det måtte være.

post-13509-0-44873700-1423945286_thumb.j

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Min oppfatning av hd er at det genetisk må være tilstede for at du skal kunne påføre hunden det.

Jeg har alltid mosjonert hunden jevnt i oppveksten og bygd opp muskler så det støtter ledd under vekst. Men vi ferdes ikke så mye gatelangs da.

Så det å jogge ute i skogen ville jeg gjort så fort det er mulig.

Skrevet

Løp i vei - men helst i skog eller på annet godt underlag :). Jeg ser ingen argumenter mot å vente med det. Hunder har godt av å få bevege seg, men varier sånn at det ikke blir statisk trav på jevnt underlag.

  • Like 5
Skrevet (endret)

Jeg begynte forsiktig trekktrening med huskyen jeg hadde når hun var 7 mnd. Passet på at hun løp minimalt på asfalt, ellers så økte jeg mengden etter hvert. Når hun ble et år så trakk hun 7-8 km og var klar for mer etter økten.

Ville begynt rolig, på grusvei/skogsvei og økt etter hver som du ser hunden tåler det. Ville nok ventet til hunden var 1 år før du begynner med de hardeste turene, spesielt hvis hunden skal løpe i bånd (trekke/løpe ved fot).

*la til noe

Endret av Kråka
Skrevet

Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å ta med en 7 mnd gammel hund på joggetur så lenge du tar det på hundens premisser. Start med relativt korte turer og bygg positivitet rundt det. Noen hunder syns jogging er dritkjedelig og noen syns det er supert. Gjør det til en fin aktivitet, og ikke slit han ut :)

Skrevet

Så flott å høre! Da slipper jeg å føle på at jeg kan "ødelegge" noe. Har selv problemer med knærne, så vi blir kun å løpe på ergonomisk underlag. Den første tiden (fram til båndtvang) kommer jeg nok til å la han være løs, så fremt det ikke er andre som vil ut i skogen"vår" på samme tid - krysse potene. Han elsker jo skogen rett som det er, så at dette blir gøy har jeg ingen tvil om!

Skrevet

Jeg hadde min sheltievalp med på joggetur fra hun var rundt fem mnd. (Nå er ikke akkurat jeg noe joggefantom, ei heller fartsfantom, så det gikk hverken fort eller langt, men pytt :P )

Hun har A både foran og bak :)

Enig med veterinæren din og andre i tråden, ut og jogg i skogen, bare fint for valpen med litt trim :ahappy:

Skrevet

OT men : @mvedvik Så en yngre mann med to lundiser i Homborsund i dag,var det dine? Så kule kvikke små tasser :)

Nei, det var det ikke. Ante faktisk ikke at de var noen i Homborsund.. Vet vi er to i Grimstad og en del i Kristiansand hvertfall. Det var gøy, her må det nok litt stalking til, vi Lundehund-eiere har en tendens til å MÅTTE vite hvem alle andre er :P

Skrevet

Sier som resten, løp ivei, de blir ikke sjuke av normale mengder aktivitet. For å påføre en hund hd eller andre ting den ikke er disponert for genetisk så må det ulykker til. Typ at de detter ned fra noe høyt, blir påkjørt eller noe slikt og får en permanent skade, og jeg vil påstå at om hunden har en genetisk disposisjon for noe slikt så er et aktivt liv det beste man kan gi hunden. En god muskulatur fra starten av gir godt støtte og avlastning til ledd. Det jeg hadde vært mest "bekymret" for med en ung hund hadde vært hundens motivasjon for å bli med på turen, men får den feks løpe løs så hjelper gjerne det mye og om man starter med turer som ikke er for lange :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...