Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi var hos veterinæren idag for en liten sjekk, jeg og vet kom i prat og jeg nevnte at jeg gledet meg til han endelig skulle bli gammel nok til å bli med ut å jogge. Da sa hun at en hund av så liten rase - Lundehund (7-8 kg) - som i tillegg ikke er kjent for å slite med Patella lux, HD/AD, eller andre ledd/skjelettproblemer (hverken arvelig eller miljømessig), så kunne jeg like gjerne begynne så fort snøen er borte. I lavt tempo så klart, noe som ikke vil være noe problem, i og med at jeg sluttet med å løpe samme dag som han kom stabbende innenfor dørstokken. Det er jo fryktelig meningsløst å løpe i skogen, mens tassen må bli igjen hjemme.

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å starte våren neste år, da ville Liam vært godt over halvannet. Nå er han 7 mnd. Jeg tror nok jeg kommer til å følge vets råd, da jeg stoler veldig på henne og hun kjenner hundens anatomi mye bedre enn jeg gjør. Allikevel vil jeg gjerne høre argumentasjoner for og imot dette, jeg syns temaet er veldig interresant og jeg vil gjerne vite at jeg gjør en veloverveid avgjørelse, hva enn det måtte være.

post-13509-0-44873700-1423945286_thumb.j

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Min oppfatning av hd er at det genetisk må være tilstede for at du skal kunne påføre hunden det.

Jeg har alltid mosjonert hunden jevnt i oppveksten og bygd opp muskler så det støtter ledd under vekst. Men vi ferdes ikke så mye gatelangs da.

Så det å jogge ute i skogen ville jeg gjort så fort det er mulig.

Skrevet

Løp i vei - men helst i skog eller på annet godt underlag :). Jeg ser ingen argumenter mot å vente med det. Hunder har godt av å få bevege seg, men varier sånn at det ikke blir statisk trav på jevnt underlag.

  • Like 5
Skrevet (endret)

Jeg begynte forsiktig trekktrening med huskyen jeg hadde når hun var 7 mnd. Passet på at hun løp minimalt på asfalt, ellers så økte jeg mengden etter hvert. Når hun ble et år så trakk hun 7-8 km og var klar for mer etter økten.

Ville begynt rolig, på grusvei/skogsvei og økt etter hver som du ser hunden tåler det. Ville nok ventet til hunden var 1 år før du begynner med de hardeste turene, spesielt hvis hunden skal løpe i bånd (trekke/løpe ved fot).

*la til noe

Endret av Kråka
Skrevet

Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å ta med en 7 mnd gammel hund på joggetur så lenge du tar det på hundens premisser. Start med relativt korte turer og bygg positivitet rundt det. Noen hunder syns jogging er dritkjedelig og noen syns det er supert. Gjør det til en fin aktivitet, og ikke slit han ut :)

Skrevet

Så flott å høre! Da slipper jeg å føle på at jeg kan "ødelegge" noe. Har selv problemer med knærne, så vi blir kun å løpe på ergonomisk underlag. Den første tiden (fram til båndtvang) kommer jeg nok til å la han være løs, så fremt det ikke er andre som vil ut i skogen"vår" på samme tid - krysse potene. Han elsker jo skogen rett som det er, så at dette blir gøy har jeg ingen tvil om!

Skrevet

Jeg hadde min sheltievalp med på joggetur fra hun var rundt fem mnd. (Nå er ikke akkurat jeg noe joggefantom, ei heller fartsfantom, så det gikk hverken fort eller langt, men pytt :P )

Hun har A både foran og bak :)

Enig med veterinæren din og andre i tråden, ut og jogg i skogen, bare fint for valpen med litt trim :ahappy:

Skrevet

OT men : @mvedvik Så en yngre mann med to lundiser i Homborsund i dag,var det dine? Så kule kvikke små tasser :)

Nei, det var det ikke. Ante faktisk ikke at de var noen i Homborsund.. Vet vi er to i Grimstad og en del i Kristiansand hvertfall. Det var gøy, her må det nok litt stalking til, vi Lundehund-eiere har en tendens til å MÅTTE vite hvem alle andre er :P

Skrevet

Sier som resten, løp ivei, de blir ikke sjuke av normale mengder aktivitet. For å påføre en hund hd eller andre ting den ikke er disponert for genetisk så må det ulykker til. Typ at de detter ned fra noe høyt, blir påkjørt eller noe slikt og får en permanent skade, og jeg vil påstå at om hunden har en genetisk disposisjon for noe slikt så er et aktivt liv det beste man kan gi hunden. En god muskulatur fra starten av gir godt støtte og avlastning til ledd. Det jeg hadde vært mest "bekymret" for med en ung hund hadde vært hundens motivasjon for å bli med på turen, men får den feks løpe løs så hjelper gjerne det mye og om man starter med turer som ikke er for lange :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...