Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdragelsen av DIN hund


Siv Maritha

Recommended Posts

Hei alle sammen!

Hadde en litt heftig diskusjon med samboeren min i går...Saken er "oppdragelse av hunden og å si i fra til andre" (hvis dere skjønte den overskrifta?)...

Jeg mener, og er bastant på, at man må si i fra til folk som hunden din møter, hva de skal gjøre hvis hunden din er sånn og sånn.

Dette er jo med på å oppdra DIN hund!

Jeg nøler ikke med å si i fra hvordan jeg vil ha det, jeg er ikke frekk eller motbydelig, jeg sier pent i fra og prøver å forklare HVORFOR. For de som gidder å høre på hundepratet mitt da...hehe...men så fins det jo også disse som IKKE respekterer det du sier da...!

Man må jo jobbe mer med menneskene enn med hunden føler jeg...(flere som føler det samme?)

Mens samboeren min føler seg brydd med å si i fra, spesielt hvis vi er borte på besøk el.l. Fordi han mener at det er jo deres hus og hjem og greier, og jeg er jo for så vidt enig, men det er VÅR hund og VÅR oppdragelse!

Dette har plaget meg lenge...fordi svigermor er kronisk med å snakke om hundehold så fort jeg er i nærheten og hun forteller om alle andre sine hunder og hva de holder på med og om vi ikke skal gjøre sånn og sånn med vår hund - det hun ikke helt har skjønt (som jeg jobber intenst med for å få de til å skjønne) er at de faktisk må være med på det for at hunden i det hele tatt skal lære noe av det! Det å stå og veive med armer og heve stemmen og være oppkavende og dytte unna hunden, det har de ikke skjønt at gjør vondt verre...

Og heldigvis hadde hun innrømt for samboeren min, mens jeg var på jobb, at det var faktisk kanskje noe i det jeg sa og at det hjelper...(takk og lov for det!!) (kunne ha ramset opp alt hun har sagt til meg og gjort, men da blir innlegget enda lenger...hehe)

Uansett, jeg falt litt ut her tror jeg...

Hva synes dere?Nøler dere med å si i fra til folk hva de skal gjøre hvis hunden deres for eks hopper?eller biter?

Er det frekt å si i fra når man er borte på besøk?

Man kan jo ikke kutte all oppdragelse for det om man er borte på besøk eller skal hilse på folk på gata, det er jo nytteløst!Da lærer hunden ingenting...håper jeg fikk skrevet det slik at folk skjønner hva jeg mener...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle som vil ha kontakt med MINE hunder må følge MINE regler.

Om de synes jeg er teit eller frekk gir jeg egentlig ganske f*** i. :D

Om folk har et problem med å ha mitt hundehold i deres hus, lar jeg heller hunden bli hjemme, hvis det er så ille at de ikke greier å høre etter.

Folk som ikke hører etter får ikke komme på besøk heller, og det får de beskjed om. Jeg tror det kurerer det meste av tullball.

Så vær direkte, og si ifra. Det er du som skal leve med hunden resten av tiden, og da fungerer det dårlig om gud og hvermann skal lære hunden unoter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle som vil ha kontakt med MINE hunder må følge MINE regler.

Om de synes jeg er teit eller frekk gir jeg egentlig ganske f*** i. :D

Om folk har et problem med å ha mitt hundehold i deres hus, lar jeg heller hunden bli hjemme, hvis det er så ille at de ikke greier å høre etter.

Folk som ikke hører etter får ikke komme på besøk heller, og det får de beskjed om. Jeg tror det kurerer det meste av tullball.

Så vær direkte, og si ifra. Det er du som skal leve med hunden resten av tiden, og da fungerer det dårlig om gud og hvermann skal lære hunden unoter.

HELT ENIG!Takk! :D Ble så glad for å høre at jeg ikke er alene om den oppfatninga... :D Ja, det er jo tross alt ikke de som skal leve i hus med hunden...det er jo klart de gir blanke, når de slipper å oppdra den...hmf ](*,)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis folk skal klappe Chicka så må de sette seg ned på huk feks..

Hvis hun sleiker dem så vil jeg helst at de skal si nei til hun, hun er helt ekstrem på å sleike.

Så ja jeg vil gjerne at folk hører på hvordan jeg oppdrar hunden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann :D Skjønner godt hva du mener,jeg pleier og å si i fra til folk(det være seg familie,venner eller folk vi møter som vil hilse)Er heller ikke frekk eller usmakelig,sier bare at sånn!! gjør vi det!!Og så forklarer jeg hvorfor,hvordan osv..

Svigermødre er vel et kapitel for seg :D -jeg har et veldig godt forhold til svigersene mine(Love them)...Så akkurat der er jeg vel litt slapphendt.. :oops: Men altså-vi har stort sett samma syn på hund,og om mine hunder gjerne sjekker ut kjøleskapet sammen svigerfar(sammen med dachsen deres da),eller får litt ekstra mat der,eller svigermor er "raus"med "sitt"kommandoen(sitt..sitt..sitt da :roll: )-så gjør ikke det noe,syns jeg!! :D

De ungene som er på besøk her,blir "dressert" fra første stund,og sier man det på en fin måte(som man bestandig skal :oops: )er det utrolig hvor flinke unger er-flinkere enn mange voksne,faktisk :D

Er det noen som ikke er interessert overhode i å respektere mine regler,lar jeg heller hundene være hjemme,så slipper jeg irritasjon 8)

Summasumarum:Det er kun mine svigers som får gjøre som de vil med mine pelser,ellers har jeg strenge regler :mrgreen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe...jeg har hundegodbiter liggende hos svigers, så svigermor ikke ska gi henne alt mulig annet fordi ho syns synd på henne...huff...

De har hatt en tibetansk spaniel som bare fikk menneske mat og fikk lov å gjøre akkurat hva den ville, og en siberian husky som sto fast under kjellertrappa eller ute i en hundegård (de har innrømt at det var feil hund for dem).

Men sånt hundehold fører ikke jeg!Vil bare videreføre det liksom...det er ikke alltid så greit! :D

Men svigerfar skal ha skryt, fordi han er oppriktig interessert og spør og graver om alt mulig rart om hunder og hundehold. Så det er litt stas! passer på at svigermor hører godt etter da...hehe... :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en tante som gir bikkja hva som helst og helst ved bordet. Sa i fra om hva hunden skal / skal ikke få lov til. Hun respektere det ikke. Da tok vi hunden og dro derfra. Så tok vi ikkemed oss Tussie på mange måneder. Da vi traff de igjen med hun sa vi bare enkelt og greit at gir noen noe, så går vi. Etter det så tok de hintet! Ikke så greit å være yngst å bli respektert av familie som tror at mat er kjærlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke helt vitsen med å skrive med stor skrift men...

Jeg sier i fra til folk hvordan de skal oppføre seg over min hund. Gjør de noe jeg ikke har sagt at de skal, eller ikke gjør som jeg sier får de høre så øra flagrer. Desverre er det noen som ikke respekterer det, og da må de få det trøkt inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min hund gjelder mine regler. Hvis folk som er på besøk ikke kan respektere de så får de heller ikke lov å omgåes hunden.Klarer ikke folk å hilse ordentlig så får de heller ikke lov å hilse. Eller hvis vi er på besøk og de vi er på besøk hos ikke klarer å respektere reglene jeg har satt for Ero så går vi, og neste gang jeg skal på besøk til de så får Ero være hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skal noen hilse på MIN hund, å skal de enten de vil eller ikke gjøre som jeg sier.. Jeg kjenner hunden, vet jeg at hun ikke liker det de gjør, så kan de kanskje få "problemer" og det vil jeg jo gjerne unngå.. Gjør de det jeg sier de ikke skal gjøre, så bryr jeg meg rett og slett ikke om de blir bitt f.eks. de fikk en advarsel :D ikke missforstå her da :D

Min hund liker ikke at man har henne rett oppi ansiktet og prater med "babystemme" hun knurrer og knurrer. Men siden rottisen er en pratende rase, så vet jo ikke jeg om det er koselyden eller irritertelyden hennes:P så jeg sier alltid ifra til folk så ingenting skal skje.

i mine øyne så er det livsviktige og si ifra når folk hisler på hundene våre, tror det er mange hunder som kanskje har blitt avlivet pga. at eierne kanskje ikke sa ifra, og den likte ikke det som skjedde, og beit.. resultat=den som ble bitt krevet den avlivet.. vet ikke om dette har skjedd, men mistenkter det sterkt egentli.. :D

svigerser ja, hehe, nå har nå ikke jeg akkurat det problemet, men merker at veldig mange "eldre" har et helt annet syn på hundeoppdragelse og hvordan det skal gjøres enn det jeg har.. :D vanskelig og si dem imot, men men, du får bare si min hund, jeg bestemmer :D

håper det order seg. om du har det som i alle elsker raymond, da synes jeg synd i deg da :D bare at det er barneoppdragelsen der da:P hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en tante som gir bikkja hva som helst og helst ved bordet. Sa i fra om hva hunden skal / skal ikke få lov til. Hun respektere det ikke. Da tok vi hunden og  dro derfra. Så tok vi ikkemed oss Tussie på mange måneder. Da vi traff de igjen med hun sa vi bare enkelt og greit at gir noen noe, så går vi. Etter det så tok de hintet! Ikke så greit å være yngst å bli respektert av familie som tror at mat er kjærlighet.

Skjønner godt hvordan du har det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle som vil ha kontakt med MINE hunder må følge MINE regler.

Om de synes jeg er teit eller frekk gir jeg egentlig ganske f*** i. :D

Om folk har et problem med å ha mitt hundehold i deres hus, lar jeg heller hunden bli hjemme, hvis det er så ille at de ikke greier å høre etter.

Folk som ikke hører etter får ikke komme på besøk heller, og det får de beskjed om. Jeg tror det kurerer det meste av tullball.

Så vær direkte, og si ifra. Det er du som skal leve med hunden resten av tiden, og da fungerer det dårlig om gud og hvermann skal lære hunden unoter.

Du har kanskje ikke så mye besøk du da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, skjønner akkurat hva du mener; syns det å oppdra voksne mennesker er vanskeligere enn å oppdra hunder #-o

du har helt rett i at omgivelsene (andre mennesker) er med på å forme hunden din, og jeg syns de rundt deg skal respektere dine metoder og meninger. jeg har gjort det så enkelt at de som ikke følger mine "instrukser" får ikke gleden av hundene mine sitt selskap (dvs; jeg slutter å ta de med på besøk til de aktuelle) og det er jo tross alt ikke mange reglene å følge da, burde ikke være så inviklet, men for noen er det visst det.... :D

vel, jeg syns du gjør helt riktig, det er din hund- og du bestemmer! men jeg kan skjønne samboeren din og - jeg syns selv det er vanskelig å s ifra noen ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke helt vitsen med å skrive med stor skrift men...

Jeg sier i fra til folk hvordan de skal oppføre seg over min hund. Gjør de noe jeg ikke har sagt at de skal, eller ikke gjør som jeg sier får de høre så øra flagrer. Desverre er det noen som ikke respekterer det, og da må de få det trøkt inn.

Hehe...skrev bare med stor skrift for at det ikke sku virke så langt og knølete og kjedelig og lese..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vel, kan ta et eksempel hvor jeg absolutt skulle ha sagt ifra, men ikke fikk meg til å gjøre det (mye av forbauselse!!) og min samboer måtte si ifra:

vi har en jrt tispe på 5 mnd, og hun var 4 mnd da vi fikk besøk av et vennepar av oss (som ikke har peiling på hund) kiza ville selvsagt hilse på. jeg sa at de bare skulle overse henne, for hun var så oppgiret. men selvsagt ble jeg ikke hørt på mer enn ca 30 sek-1 min. da satte damen som var på besøk seg ned på gulvet. og kiza ble i hundre. damen skøv kiza bortover gulvet fra henne, og kiza sprang tilbake (etter mye spinning på gulvet) og damen gjorde det samme.(dette var visstnok lek) dette skjedde en 5-6 ganger før samboeren min sa ifra. men gjett hva? da var kiza allerede blitt så oppgiret at jeg måtte til slutt gå inn på et annet rom med henne og være der i en halvtime for å få roet henne ned (jrt`er er jo som kjent lett å hisse/gire opp)

så jeg vet hva som er best for min hund, og etter det sier jeg mye klarere og fortere i fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Quote: i mine øyne så er det livsviktige og si ifra når folk hisler på hundene våre, tror det er mange hunder som kanskje har blitt avlivet pga. at eierne kanskje ikke sa ifra, og den likte ikke det som skjedde, og beit.. resultat=den som ble bitt krevet den avlivet.. vet ikke om dette har skjedd, men mistenkter det sterkt egentli..

Hunden min har aldri bitt eller knurret...hvis det var det du lurte på da?

Det går mer på at hun enda er valp og lar seg lett rive med...ordentlige valpefakter..."å så søt hund du har!!" den setninga er kjent for mange...hehe...

Ellers så er svigers helt topp og ålreite folk, bortsett fra dette med hundeoppdragelsen...

Det er supert med folk som er skikkelig vant til hund og vet hva de skal gjøre når de skal hilse og sånn!Det er flott! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm...Jaa...Syns det er greiere å snakke med folk enn til folk dah-og ærlig talt:mine hunder vet hvor gensern går her i heimen,så er det noen som absolutt ikke vil høre på meg,kan jeg jo bare si:"hva sa jeg...." :D

Men,man må jo se det litt ann da:det er ikke greit at mine "overfaller" små barn som kommer på besøk(her skal det slafses og slufses)

Men tror nok at hundene "siler" ut hvem de kan tøye grensene med og ikke..Er det noe superviktig,sier jeg klart fra-men gidder ikke å henge meg opp i småting,likksom!!!!Svigers vet meget godt at mine pelser sitter og tigger hos dem,men ikke hos oss-og de vet også hvorfor :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen andre enn meg om min samboer skal oppdra mine hunder. Og det verste jeg vet er når folk gir dem ting ved bordet når de har fått klar beskjed om å la vær!!!!Folk kan komme med tips og råd, men ikke overta oppdragelsen sier nå jeg. Jeg tar til meg de rådene jeg synes er gode og lar de andre gli rett igjennom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle som vil ha kontakt med MINE hunder må følge MINE regler.

Om de synes jeg er teit eller frekk gir jeg egentlig ganske f*** i. :D

Samme er det her. :D

Når vi har vært på besøk hos mamma og hun har fått besøk av venninner så MÅ jo de bare gi hundene vaffler o.l

De hørte ikke på meg, det var bare tull sa de, respekterte ikke meg...

"Jammen, de er jo så sultne" fikk jeg høre. De må jo få mat. Tja, kanskje det har noe med at det bare hart vært en time eller noe til det er tid for kveldsmat da. Får de vaffler så spiser de ikke kveldsmaten sin heller.

Til slutt fikk jeg nok og GIKK derfra!!!

Etter det virker det som om de har begynt å skjønne det litt mer. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

både jeg og samboeren min sier ifra til folk visst de ikke behandler hundene våre slik som vi vil..det er faktisk ganske viktig..jeg vil ikke at noen skal komme inn å bestemme over mitt hundehold. min hunder har det bra og er blanke og fine og ingen har noe de skulle sagt. men råd er en annen ting, det har jeg ingenting imot..men jeg bestemmer over min hund. samboeren min er veldig flink til å si ifra visst folk komanderer hundene mine. siden jeg har begynt med klikkertrening har jeg blitt enda strengere med hva folk gjør med marco.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke helt vitsen med å skrive med stor skrift men...

Jeg sier i fra til folk hvordan de skal oppføre seg over min hund. Gjør de noe jeg ikke har sagt at de skal, eller ikke gjør som jeg sier får de høre så øra flagrer. Desverre er det noen som ikke respekterer det, og da må de få det trøkt inn.

kunne ikke vært mer enig..

her får de også høre det... hvis de ikke respekterer mine regler for toya

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før måtte jeg passe på stefaren min så han ikk gav bikkjene ( helst speedy) roastbiff og andre kjøtt godiser..

var der mye da speedy var valp og kunne ikke forstå hvorfor han ikke spiste i dagene etter vi hadde vært der.. det var jo fordi han stappet i ham digg..

men nå har jeg kjefta så mye at han hører på meg.. så nå ber han ham stå sitte etc før han får en liten smakebit..

men jeg gir beskjed til alle som er hos oss osv ( når det står mat o.l fremme) at bikkjene ikke skal ha noe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...