Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdragelsen av DIN hund


Siv Maritha

Recommended Posts

Hei alle sammen!

Hadde en litt heftig diskusjon med samboeren min i går...Saken er "oppdragelse av hunden og å si i fra til andre" (hvis dere skjønte den overskrifta?)...

Jeg mener, og er bastant på, at man må si i fra til folk som hunden din møter, hva de skal gjøre hvis hunden din er sånn og sånn.

Dette er jo med på å oppdra DIN hund!

Jeg nøler ikke med å si i fra hvordan jeg vil ha det, jeg er ikke frekk eller motbydelig, jeg sier pent i fra og prøver å forklare HVORFOR. For de som gidder å høre på hundepratet mitt da...hehe...men så fins det jo også disse som IKKE respekterer det du sier da...!

Man må jo jobbe mer med menneskene enn med hunden føler jeg...(flere som føler det samme?)

Mens samboeren min føler seg brydd med å si i fra, spesielt hvis vi er borte på besøk el.l. Fordi han mener at det er jo deres hus og hjem og greier, og jeg er jo for så vidt enig, men det er VÅR hund og VÅR oppdragelse!

Dette har plaget meg lenge...fordi svigermor er kronisk med å snakke om hundehold så fort jeg er i nærheten og hun forteller om alle andre sine hunder og hva de holder på med og om vi ikke skal gjøre sånn og sånn med vår hund - det hun ikke helt har skjønt (som jeg jobber intenst med for å få de til å skjønne) er at de faktisk må være med på det for at hunden i det hele tatt skal lære noe av det! Det å stå og veive med armer og heve stemmen og være oppkavende og dytte unna hunden, det har de ikke skjønt at gjør vondt verre...

Og heldigvis hadde hun innrømt for samboeren min, mens jeg var på jobb, at det var faktisk kanskje noe i det jeg sa og at det hjelper...(takk og lov for det!!) (kunne ha ramset opp alt hun har sagt til meg og gjort, men da blir innlegget enda lenger...hehe)

Uansett, jeg falt litt ut her tror jeg...

Hva synes dere?Nøler dere med å si i fra til folk hva de skal gjøre hvis hunden deres for eks hopper?eller biter?

Er det frekt å si i fra når man er borte på besøk?

Man kan jo ikke kutte all oppdragelse for det om man er borte på besøk eller skal hilse på folk på gata, det er jo nytteløst!Da lærer hunden ingenting...håper jeg fikk skrevet det slik at folk skjønner hva jeg mener...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle som vil ha kontakt med MINE hunder må følge MINE regler.

Om de synes jeg er teit eller frekk gir jeg egentlig ganske f*** i. :D

Om folk har et problem med å ha mitt hundehold i deres hus, lar jeg heller hunden bli hjemme, hvis det er så ille at de ikke greier å høre etter.

Folk som ikke hører etter får ikke komme på besøk heller, og det får de beskjed om. Jeg tror det kurerer det meste av tullball.

Så vær direkte, og si ifra. Det er du som skal leve med hunden resten av tiden, og da fungerer det dårlig om gud og hvermann skal lære hunden unoter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle som vil ha kontakt med MINE hunder må følge MINE regler.

Om de synes jeg er teit eller frekk gir jeg egentlig ganske f*** i. :D

Om folk har et problem med å ha mitt hundehold i deres hus, lar jeg heller hunden bli hjemme, hvis det er så ille at de ikke greier å høre etter.

Folk som ikke hører etter får ikke komme på besøk heller, og det får de beskjed om. Jeg tror det kurerer det meste av tullball.

Så vær direkte, og si ifra. Det er du som skal leve med hunden resten av tiden, og da fungerer det dårlig om gud og hvermann skal lære hunden unoter.

HELT ENIG!Takk! :D Ble så glad for å høre at jeg ikke er alene om den oppfatninga... :D Ja, det er jo tross alt ikke de som skal leve i hus med hunden...det er jo klart de gir blanke, når de slipper å oppdra den...hmf ](*,)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis folk skal klappe Chicka så må de sette seg ned på huk feks..

Hvis hun sleiker dem så vil jeg helst at de skal si nei til hun, hun er helt ekstrem på å sleike.

Så ja jeg vil gjerne at folk hører på hvordan jeg oppdrar hunden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann :D Skjønner godt hva du mener,jeg pleier og å si i fra til folk(det være seg familie,venner eller folk vi møter som vil hilse)Er heller ikke frekk eller usmakelig,sier bare at sånn!! gjør vi det!!Og så forklarer jeg hvorfor,hvordan osv..

Svigermødre er vel et kapitel for seg :D -jeg har et veldig godt forhold til svigersene mine(Love them)...Så akkurat der er jeg vel litt slapphendt.. :oops: Men altså-vi har stort sett samma syn på hund,og om mine hunder gjerne sjekker ut kjøleskapet sammen svigerfar(sammen med dachsen deres da),eller får litt ekstra mat der,eller svigermor er "raus"med "sitt"kommandoen(sitt..sitt..sitt da :roll: )-så gjør ikke det noe,syns jeg!! :D

De ungene som er på besøk her,blir "dressert" fra første stund,og sier man det på en fin måte(som man bestandig skal :oops: )er det utrolig hvor flinke unger er-flinkere enn mange voksne,faktisk :D

Er det noen som ikke er interessert overhode i å respektere mine regler,lar jeg heller hundene være hjemme,så slipper jeg irritasjon 8)

Summasumarum:Det er kun mine svigers som får gjøre som de vil med mine pelser,ellers har jeg strenge regler :mrgreen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe...jeg har hundegodbiter liggende hos svigers, så svigermor ikke ska gi henne alt mulig annet fordi ho syns synd på henne...huff...

De har hatt en tibetansk spaniel som bare fikk menneske mat og fikk lov å gjøre akkurat hva den ville, og en siberian husky som sto fast under kjellertrappa eller ute i en hundegård (de har innrømt at det var feil hund for dem).

Men sånt hundehold fører ikke jeg!Vil bare videreføre det liksom...det er ikke alltid så greit! :D

Men svigerfar skal ha skryt, fordi han er oppriktig interessert og spør og graver om alt mulig rart om hunder og hundehold. Så det er litt stas! passer på at svigermor hører godt etter da...hehe... :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en tante som gir bikkja hva som helst og helst ved bordet. Sa i fra om hva hunden skal / skal ikke få lov til. Hun respektere det ikke. Da tok vi hunden og dro derfra. Så tok vi ikkemed oss Tussie på mange måneder. Da vi traff de igjen med hun sa vi bare enkelt og greit at gir noen noe, så går vi. Etter det så tok de hintet! Ikke så greit å være yngst å bli respektert av familie som tror at mat er kjærlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke helt vitsen med å skrive med stor skrift men...

Jeg sier i fra til folk hvordan de skal oppføre seg over min hund. Gjør de noe jeg ikke har sagt at de skal, eller ikke gjør som jeg sier får de høre så øra flagrer. Desverre er det noen som ikke respekterer det, og da må de få det trøkt inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min hund gjelder mine regler. Hvis folk som er på besøk ikke kan respektere de så får de heller ikke lov å omgåes hunden.Klarer ikke folk å hilse ordentlig så får de heller ikke lov å hilse. Eller hvis vi er på besøk og de vi er på besøk hos ikke klarer å respektere reglene jeg har satt for Ero så går vi, og neste gang jeg skal på besøk til de så får Ero være hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skal noen hilse på MIN hund, å skal de enten de vil eller ikke gjøre som jeg sier.. Jeg kjenner hunden, vet jeg at hun ikke liker det de gjør, så kan de kanskje få "problemer" og det vil jeg jo gjerne unngå.. Gjør de det jeg sier de ikke skal gjøre, så bryr jeg meg rett og slett ikke om de blir bitt f.eks. de fikk en advarsel :D ikke missforstå her da :D

Min hund liker ikke at man har henne rett oppi ansiktet og prater med "babystemme" hun knurrer og knurrer. Men siden rottisen er en pratende rase, så vet jo ikke jeg om det er koselyden eller irritertelyden hennes:P så jeg sier alltid ifra til folk så ingenting skal skje.

i mine øyne så er det livsviktige og si ifra når folk hisler på hundene våre, tror det er mange hunder som kanskje har blitt avlivet pga. at eierne kanskje ikke sa ifra, og den likte ikke det som skjedde, og beit.. resultat=den som ble bitt krevet den avlivet.. vet ikke om dette har skjedd, men mistenkter det sterkt egentli.. :D

svigerser ja, hehe, nå har nå ikke jeg akkurat det problemet, men merker at veldig mange "eldre" har et helt annet syn på hundeoppdragelse og hvordan det skal gjøres enn det jeg har.. :D vanskelig og si dem imot, men men, du får bare si min hund, jeg bestemmer :D

håper det order seg. om du har det som i alle elsker raymond, da synes jeg synd i deg da :D bare at det er barneoppdragelsen der da:P hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en tante som gir bikkja hva som helst og helst ved bordet. Sa i fra om hva hunden skal / skal ikke få lov til. Hun respektere det ikke. Da tok vi hunden og  dro derfra. Så tok vi ikkemed oss Tussie på mange måneder. Da vi traff de igjen med hun sa vi bare enkelt og greit at gir noen noe, så går vi. Etter det så tok de hintet! Ikke så greit å være yngst å bli respektert av familie som tror at mat er kjærlighet.

Skjønner godt hvordan du har det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle som vil ha kontakt med MINE hunder må følge MINE regler.

Om de synes jeg er teit eller frekk gir jeg egentlig ganske f*** i. :D

Om folk har et problem med å ha mitt hundehold i deres hus, lar jeg heller hunden bli hjemme, hvis det er så ille at de ikke greier å høre etter.

Folk som ikke hører etter får ikke komme på besøk heller, og det får de beskjed om. Jeg tror det kurerer det meste av tullball.

Så vær direkte, og si ifra. Det er du som skal leve med hunden resten av tiden, og da fungerer det dårlig om gud og hvermann skal lære hunden unoter.

Du har kanskje ikke så mye besøk du da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, skjønner akkurat hva du mener; syns det å oppdra voksne mennesker er vanskeligere enn å oppdra hunder #-o

du har helt rett i at omgivelsene (andre mennesker) er med på å forme hunden din, og jeg syns de rundt deg skal respektere dine metoder og meninger. jeg har gjort det så enkelt at de som ikke følger mine "instrukser" får ikke gleden av hundene mine sitt selskap (dvs; jeg slutter å ta de med på besøk til de aktuelle) og det er jo tross alt ikke mange reglene å følge da, burde ikke være så inviklet, men for noen er det visst det.... :D

vel, jeg syns du gjør helt riktig, det er din hund- og du bestemmer! men jeg kan skjønne samboeren din og - jeg syns selv det er vanskelig å s ifra noen ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke helt vitsen med å skrive med stor skrift men...

Jeg sier i fra til folk hvordan de skal oppføre seg over min hund. Gjør de noe jeg ikke har sagt at de skal, eller ikke gjør som jeg sier får de høre så øra flagrer. Desverre er det noen som ikke respekterer det, og da må de få det trøkt inn.

Hehe...skrev bare med stor skrift for at det ikke sku virke så langt og knølete og kjedelig og lese..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vel, kan ta et eksempel hvor jeg absolutt skulle ha sagt ifra, men ikke fikk meg til å gjøre det (mye av forbauselse!!) og min samboer måtte si ifra:

vi har en jrt tispe på 5 mnd, og hun var 4 mnd da vi fikk besøk av et vennepar av oss (som ikke har peiling på hund) kiza ville selvsagt hilse på. jeg sa at de bare skulle overse henne, for hun var så oppgiret. men selvsagt ble jeg ikke hørt på mer enn ca 30 sek-1 min. da satte damen som var på besøk seg ned på gulvet. og kiza ble i hundre. damen skøv kiza bortover gulvet fra henne, og kiza sprang tilbake (etter mye spinning på gulvet) og damen gjorde det samme.(dette var visstnok lek) dette skjedde en 5-6 ganger før samboeren min sa ifra. men gjett hva? da var kiza allerede blitt så oppgiret at jeg måtte til slutt gå inn på et annet rom med henne og være der i en halvtime for å få roet henne ned (jrt`er er jo som kjent lett å hisse/gire opp)

så jeg vet hva som er best for min hund, og etter det sier jeg mye klarere og fortere i fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Quote: i mine øyne så er det livsviktige og si ifra når folk hisler på hundene våre, tror det er mange hunder som kanskje har blitt avlivet pga. at eierne kanskje ikke sa ifra, og den likte ikke det som skjedde, og beit.. resultat=den som ble bitt krevet den avlivet.. vet ikke om dette har skjedd, men mistenkter det sterkt egentli..

Hunden min har aldri bitt eller knurret...hvis det var det du lurte på da?

Det går mer på at hun enda er valp og lar seg lett rive med...ordentlige valpefakter..."å så søt hund du har!!" den setninga er kjent for mange...hehe...

Ellers så er svigers helt topp og ålreite folk, bortsett fra dette med hundeoppdragelsen...

Det er supert med folk som er skikkelig vant til hund og vet hva de skal gjøre når de skal hilse og sånn!Det er flott! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm...Jaa...Syns det er greiere å snakke med folk enn til folk dah-og ærlig talt:mine hunder vet hvor gensern går her i heimen,så er det noen som absolutt ikke vil høre på meg,kan jeg jo bare si:"hva sa jeg...." :D

Men,man må jo se det litt ann da:det er ikke greit at mine "overfaller" små barn som kommer på besøk(her skal det slafses og slufses)

Men tror nok at hundene "siler" ut hvem de kan tøye grensene med og ikke..Er det noe superviktig,sier jeg klart fra-men gidder ikke å henge meg opp i småting,likksom!!!!Svigers vet meget godt at mine pelser sitter og tigger hos dem,men ikke hos oss-og de vet også hvorfor :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen andre enn meg om min samboer skal oppdra mine hunder. Og det verste jeg vet er når folk gir dem ting ved bordet når de har fått klar beskjed om å la vær!!!!Folk kan komme med tips og råd, men ikke overta oppdragelsen sier nå jeg. Jeg tar til meg de rådene jeg synes er gode og lar de andre gli rett igjennom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle som vil ha kontakt med MINE hunder må følge MINE regler.

Om de synes jeg er teit eller frekk gir jeg egentlig ganske f*** i. :D

Samme er det her. :D

Når vi har vært på besøk hos mamma og hun har fått besøk av venninner så MÅ jo de bare gi hundene vaffler o.l

De hørte ikke på meg, det var bare tull sa de, respekterte ikke meg...

"Jammen, de er jo så sultne" fikk jeg høre. De må jo få mat. Tja, kanskje det har noe med at det bare hart vært en time eller noe til det er tid for kveldsmat da. Får de vaffler så spiser de ikke kveldsmaten sin heller.

Til slutt fikk jeg nok og GIKK derfra!!!

Etter det virker det som om de har begynt å skjønne det litt mer. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

både jeg og samboeren min sier ifra til folk visst de ikke behandler hundene våre slik som vi vil..det er faktisk ganske viktig..jeg vil ikke at noen skal komme inn å bestemme over mitt hundehold. min hunder har det bra og er blanke og fine og ingen har noe de skulle sagt. men råd er en annen ting, det har jeg ingenting imot..men jeg bestemmer over min hund. samboeren min er veldig flink til å si ifra visst folk komanderer hundene mine. siden jeg har begynt med klikkertrening har jeg blitt enda strengere med hva folk gjør med marco.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke helt vitsen med å skrive med stor skrift men...

Jeg sier i fra til folk hvordan de skal oppføre seg over min hund. Gjør de noe jeg ikke har sagt at de skal, eller ikke gjør som jeg sier får de høre så øra flagrer. Desverre er det noen som ikke respekterer det, og da må de få det trøkt inn.

kunne ikke vært mer enig..

her får de også høre det... hvis de ikke respekterer mine regler for toya

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før måtte jeg passe på stefaren min så han ikk gav bikkjene ( helst speedy) roastbiff og andre kjøtt godiser..

var der mye da speedy var valp og kunne ikke forstå hvorfor han ikke spiste i dagene etter vi hadde vært der.. det var jo fordi han stappet i ham digg..

men nå har jeg kjefta så mye at han hører på meg.. så nå ber han ham stå sitte etc før han får en liten smakebit..

men jeg gir beskjed til alle som er hos oss osv ( når det står mat o.l fremme) at bikkjene ikke skal ha noe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg mener å ha hørt at folk som driver hundekjøring kan ha to valper fra samme kull. Men det er jo hunder som bor ute og har et helt annet liv enn «familiehunden». Naboen min, som har hatt flere hunder tidligere, valgte å kjøpe 2 hannhunder fra samme kull. Det ble 2 hunder som vi (eller andre) fikk lite kontakt med. De var mest opptatt av hverandre, og det var tydelig at de heller ikke ble så sterkt knyttet til eierene sine, som ene-hunder blir. Det gikk egentlig begge veier, og naboen var egentlig glad til da de var så gamle at de ble avlivet.  Mens da den siste «alene-hunden» deres døde så var det stor sorg i familien. De to små brødrene kunne også være litt hissig på hverandre, så i begynnelsen av turene holdt eieren dem godt fra hverandre (en arm strak ut på hver side av kroppen). Så roet de seg, og turen gikk greit.  Dette ble de siste hundene de hadde ; «aldri mer hund her i huset»
    • Jeg ville heller ikke solgt til deg. Har selv sittet med usolgte valper noen uker, i tillegg til 3-4 voksne. Aldri mer. Og vi var  to om å dele på jobben.  
    • Kloa til hunden min knakk/løsnet i dag. Han haltet ikke før i dag bare irriterte seg litt men i sta løp han og klarte og løsne den mere og nå er han halt😱 han har lagt seg og vasker ikke på det og oppfører seg normalt så venter til i morgen med dyrlegen men har så vondt i skjela over dette. Noen tips i hva jeg kan gjøre? Har just flyttet og ikke fått med meg noe rens enda 
    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...