Gå til innhold
Hundesonen.no

Så lett avslører hunden humøret ditt


Artemis
 Share

Recommended Posts

Har du noen gang følt at hunden din merker om du er i et godt eller dårlig humør?Da kan det hende at du har vært inne på noe.Hunder kan nemlig skille mellom fornøyde og misfornøyde ansikter, ifølge en ny studie.

Artikkel på dagbladet.no

Artikkel på universitetets hjemmesider

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og trengte man virkelig å forske på dette? Du trenger bare ha hund så VET man at hunder ser forskjell på glad og sint. Og at de leser oss som en åpen bok.

I dag skal man forske på alt det selvfølgelige. Hunder og dyr kan tolke oss? Kan vi tolke dyr? Mennesker har det hyggelig med dyr rundt seg? Slapper vi av? Er det godt for stress og angst? Jøje meg. Ja, la oss studere i 5 år og skrive en vettug oppgave om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er greit at de forsker på sånt jeg, da kan man vise til studier når ikke-hundeeiere (eller hundeeiere, for den saks skyld) mener du menneskeliggjør hunden eller tillegger de egenskaper de ikke har når du forteller at bikkja veit når du er lei deg, glad, i dårlig form eller whatever :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er greit at de forsker på sånt jeg, da kan man vise til studier når ikke-hundeeiere (eller hundeeiere, for den saks skyld) mener du menneskeliggjør hunden eller tillegger de egenskaper de ikke har når du forteller at bikkja veit når du er lei deg, glad, i dårlig form eller whatever :)

enig :-D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye av den her type forskning blir gjort for å forstå underliggende mekanismer og kan også gi oss bedre innsikt om hvordan mennesker oppfatter følelser.

Positive følelser hos dyr er et relativ nytt forskningsfelt - (en av de første artiklene publisert om temaet kom for under ti år siden) og hvordan dyr oppfatter følelser kan gi oss økt innsikt om hvordan følelser bearbeides i hjernen. I tillegg kan det gi vitenskapelig basis for å forbedre dyrevelferden i landbruket

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette er veldig interessant, jeg, for spørsmålet her har jo ikke bare vært "Merker hunden forskjell på om du er sur eller blid?", men hele prosessen. Særlig dette sitatet fra den engelske artikkelen synes jeg var veldig interessant.

Dogs trained to choose the happy faces mastered the task significantly faster than those who had to choose the angry faces. “It seems that dogs dislike approaching angry faces,” study director Ludwig Huber explains.

Det gir jo mening, for all del, men å få det "bevist" i et forskningsprosjekt er strengt tatt noe annet enn at vi som har hund, merker forskjell på bikkja. :)

Og det er jo strengt tatt også forskjell på om hunden din kan lese deg, eller om hunder generelt kan se forskjell på blide og sure fjes. Kjempespennende forskning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...