Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Og trengte man virkelig å forske på dette? Du trenger bare ha hund så VET man at hunder ser forskjell på glad og sint. Og at de leser oss som en åpen bok.

Skrevet

Og trengte man virkelig å forske på dette? Du trenger bare ha hund så VET man at hunder ser forskjell på glad og sint. Og at de leser oss som en åpen bok.

I dag skal man forske på alt det selvfølgelige. Hunder og dyr kan tolke oss? Kan vi tolke dyr? Mennesker har det hyggelig med dyr rundt seg? Slapper vi av? Er det godt for stress og angst? Jøje meg. Ja, la oss studere i 5 år og skrive en vettug oppgave om dette.

Skrevet

Syns det er greit at de forsker på sånt jeg, da kan man vise til studier når ikke-hundeeiere (eller hundeeiere, for den saks skyld) mener du menneskeliggjør hunden eller tillegger de egenskaper de ikke har når du forteller at bikkja veit når du er lei deg, glad, i dårlig form eller whatever :)

Skrevet

Syns det er greit at de forsker på sånt jeg, da kan man vise til studier når ikke-hundeeiere (eller hundeeiere, for den saks skyld) mener du menneskeliggjør hunden eller tillegger de egenskaper de ikke har når du forteller at bikkja veit når du er lei deg, glad, i dårlig form eller whatever :)

enig :-D

  • Like 1
Skrevet

Mye av den her type forskning blir gjort for å forstå underliggende mekanismer og kan også gi oss bedre innsikt om hvordan mennesker oppfatter følelser.

Positive følelser hos dyr er et relativ nytt forskningsfelt - (en av de første artiklene publisert om temaet kom for under ti år siden) og hvordan dyr oppfatter følelser kan gi oss økt innsikt om hvordan følelser bearbeides i hjernen. I tillegg kan det gi vitenskapelig basis for å forbedre dyrevelferden i landbruket

  • Like 6
Skrevet

Ja, 2ne sier det veldig bra at det er fint at de forsker på dette sånn at man har ordentlige kilder å vise til. Samtidig er det jo ingen hemmelighet at hunden leser oss, og er det rart med tanke på at hunden har stått ved vår side i år tusener? :)

Skrevet

Jeg synes dette er veldig interessant, jeg, for spørsmålet her har jo ikke bare vært "Merker hunden forskjell på om du er sur eller blid?", men hele prosessen. Særlig dette sitatet fra den engelske artikkelen synes jeg var veldig interessant.

Dogs trained to choose the happy faces mastered the task significantly faster than those who had to choose the angry faces. “It seems that dogs dislike approaching angry faces,” study director Ludwig Huber explains.

Det gir jo mening, for all del, men å få det "bevist" i et forskningsprosjekt er strengt tatt noe annet enn at vi som har hund, merker forskjell på bikkja. :)

Og det er jo strengt tatt også forskjell på om hunden din kan lese deg, eller om hunder generelt kan se forskjell på blide og sure fjes. Kjempespennende forskning!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...