Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke hannhund ennå


Amanda
 Share

Recommended Posts

Kan ikke slik hemmelighold også slå tilbake på oppdretterne ved at de ikke får de mest interesserte valpekjøperne?

I tillegg ønsker man gjerne å gjøre alt rett mtp å ta ut ferie når valpen kommer osv, og det er jo ikke alle av oss som bare kan ta ut flere ukers ferie på kort varsel.

Ikke nødvendigvis - de mest interesserte valpekjøperne tar kontakt med deg hvis de er ute etter dine linjer for å sondere terrenget.

De som bare skal ha en hund, spør ikke fire eller ni måneder i forveien, for de vil ha valp sammen dagen som de bestemmer seg for at de vil ha hund.

Det er heller ikke mulig å planlegge ferie i veldig god tid, om en ikke har ei tispe med meget forutsigbar og stødig løpetidssyklus. Jeg ANER ikke når neste parring kommer til å skje, fordi tispa har variert syklusene sine hittil, så da er det tidligst ved parring en kan si noe om leveringstidspunkt uansett.

Det forstår jeg, men hvilken forskjell gjør et par måneder fra eller til? Før eller siden så kommer det jo frem i lyset hvem man bruker og om folk er interessert så vil de jo antagelig bruke han da og da vil det finnes akkurat like mange innen hundene er voksne som om man hadde nevnt det litt tidligere.

For all del, det er ikke noe must å annonsere lenge i forveien eller i det hele tatt vite hvem man skal pare med 6-12 mnd før, men av de som har svart som er opptatt av hemmelighold så lyser det liksom jeg skal være først eller andre merkelige grunner som ikke har noe med selve avlen eller kullet å gjøre og det greier jeg bare ikke forstå meg på. Det virker bare som det er en evig kamp å kniving og dårlig svikefull stemning isteden for at man koser seg med det og gjør som man vil, fordi man selv vil det.

I min raseklubb kan en hannhund ha maks 30 valper etter seg, før den stoppes for avkomsgranskning. Ikke alle hannhundeiere er interessert i å vente på tispa, men lar førstemann til mølla-prinsippet råde slik at hannhunden får fylt opp kvota fortest mulig - eventuelt utenlandske hannhundeiere som ikke bryr seg om våre avkomsregler, og derfor slipper til for mange tisper. Det er dermed en reell risiko for at jeg ikke kan bruke hannhunden i det hele tatt, med mindre eier er særdeles sympatisk og samarbeidsvillig.

Det handler slettes ikke om å være først for meg - jeg har brukt hannhunder som hadde kull fra før av i landet, jeg har brukt hannhunder som hadde kull fra før av i andre land, og jeg har brukt hannhund uten avkom. Men jeg vil ikke risikere at jeg mister muligheten til å bruke hannhunden hvis tispa drøyer med løpetiden. Så for meg handler det om å beskytte kombinasjonen.

Det er også veldig vondt å måtte fortelle gode valpeinteresserte at tispa gikk tom, og at det blir åtte-ti måneder til neste løpetid og forsøk. Så for min egen del synes jeg det er lettere å håndtere arbeidet med potensielle valpekjøpere når jeg vet om jeg har noe å selge. Men jeg har en rase som er først og fremst familiehund, uten konkrete bruksegenskaper og med et rasemiljø som gir beng i at jeg mentaltester mine avlsdyr. Så det er kan hende lettere å få solgt valpene på kortere varsel, enn enkelte andre raser hvor kombinasjonene har større variabler i valpekjøpernes øyne. Jeg har i hvert fall ikke erfart at folk venter veldig lenge hos en oppdretter (meg) for å få valp, de kjøper hos første og beste - i siste kull ønsket noen seg hannhund, og på det tidspunktet hadde jeg bare ledig tispe. De ba pent om muligheten for å få stå på valpeliste til neste kull, noe jeg selvfølgelig sa ja til, for folka var trivelige. Innen 48 timer kom det mail om at de hadde fått valp et annet sted. Og det er helt greit. Men det er også en årsak til at jeg ikke har noe behov for å avertere lang tid i forveien, for jevnt over har det ikke noe for seg.

Siste valpen som forlot dette huset gikk for øvrig til en familie som ikke hadde planlagt ny hund da jeg bestemte meg for hannhund, da jeg parret tispa, da valpene ble født, eller da de var leveringsklare. Men hunden deres døde brått, og dermed kom det et behov og ønske om valp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ordens skyld: sånne hemmlighetsgreier skjønner ikke jeg meg på heller, og det er heller ikke et tema innen våre raser. Men å ikke ha bestemt seg enda, mener jeg er en ærlig og grei sak.

Innenfor jakthundrasene, vil det gjerne dukke fram noe spennende på prøver i løpet av høsten, og når det er mest aktuelt med paring på vinteren, sier det seg selv at man ikke nødvendigvis kan bestemme seg lang tid i forveien...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Bare sånn for å nevne det.... Da min siste oppdretter annonserte kombinasjonen hun hadde tenkt å gjøre sommeren for 1,5 år siden, så tenkte jeg at skitt - DEN kombinasjonen kan jeg jo ikke la gå fra meg! Så jeg kontaktet henne da, og avtalte valpekjøp, selv om parringen ikke skjedde før en god stund etterpå. Dersom hun IKKE hadde annonsert da, kunne jeg godt endt opp med en helt annen kombinasjon og oppdretter.

Samma her :) Hemmelighold kan fort gjøre at man mister de mest engasjerte tror jeg. De som ikke bryr seg eller de som finner en oppdretter de liker og tar alt denne kommer med betyr det jo ingen ting for. Men oss som velger hund etter kombinasjon av tispe og hannhund rekker gjerne å finne noen andre i mellomtida. Vi venter gjerne relativt lenge på noe vi har troa på og tror blir bra, men vi venter ikke uten å vite hvilken hannhund som skal brukes.

Jeg skjønner veldig godt hvorfor man ikke annonserer hannen før man har bestemt seg og fått ja fra hannhundeieren, men hvorfor man skal holde det hemmelig etter det skjønner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorvidt valpekjøpere kjøper kombinasjonen eller bare tispa, hannen eller bare fordi det er valper ledig, er vel svært variabelt fra en rase til en annen. Jeg hadde ingen valpekjøpere som var interessert i kombinasjonen, jeg hadde to valpekjøpere som tok kontakt fordi de var interessert i mora (og mine avlstanker), og jeg hadde en valpekjøper som var interessert i faren (som forøvrig endte opp med å ikke kjøpe valp fra mitt kull allikevel, men en blanding av puddel og DGS.. Så faren var vel ikke så viktig han heller :P ). Resten tok kontakt fordi de ville ha familiehund - og med resten mener jeg da både de 2 som fikk resterende valper, samt alle de som henvendte seg da de trodde jeg hadde ledige valper. Jeg tror jeg kunne ha solgt 3 ganger så mange valper som jeg hadde. Jeg stresser ikke veldig med at valpekjøpere er interessert i kombinasjonen, kjenner jeg.

Leah ble forøvrig kjøpt inn pga oppdretter. Hun og jeg har mye av de samme tankene om avl, hun både helsetester og får mentaltbeskrevet sine avlsdyr (og ganske mange fra sitt oppdrett). Hverken moren eller faren til Leah er spesielt meritterte, så der gikk det mest på oppdretters presentasjon av avlsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Nå har jeg fått vite at tispa hadde løpetid jan/feb og skal parres på neste løpetid som da blir juli/aug? Men hann hunden er hemmelig ennå. Synes det er dumt fordi hadde jeg visst hvem hann hunden er så kunne jeg evt. valgt noen andre kombinasjoner. Men sånn som det er nå så vet jeg ingenting.

Er snart mars nå så parringa kan skje om fire måneder og det er ikke lenge til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter til mine hunder har heller ikke annonsert hannhund lang tid i forveien. Grunnen har vært at det rett og slett ikke har vært bestemt enda. Begge gangene har det også vært uklart hvilke av tispene som skulle brukes. Likevel har jeg ventet på valp derfra fordi jeg deler oppdretters syn på en god hund innenfor den rasen, og liker stort sett kombinasjonene deres godt :) Trives du med oppdretter hadde jeg ikke vært så i tvil, men om du er usikker på om du og oppdretter er ute etter det samme kan du jo sjekke ut nye oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...