Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke hannhund ennå


Amanda
 Share

Recommended Posts

Kan ikke slik hemmelighold også slå tilbake på oppdretterne ved at de ikke får de mest interesserte valpekjøperne?

I tillegg ønsker man gjerne å gjøre alt rett mtp å ta ut ferie når valpen kommer osv, og det er jo ikke alle av oss som bare kan ta ut flere ukers ferie på kort varsel.

Ikke nødvendigvis - de mest interesserte valpekjøperne tar kontakt med deg hvis de er ute etter dine linjer for å sondere terrenget.

De som bare skal ha en hund, spør ikke fire eller ni måneder i forveien, for de vil ha valp sammen dagen som de bestemmer seg for at de vil ha hund.

Det er heller ikke mulig å planlegge ferie i veldig god tid, om en ikke har ei tispe med meget forutsigbar og stødig løpetidssyklus. Jeg ANER ikke når neste parring kommer til å skje, fordi tispa har variert syklusene sine hittil, så da er det tidligst ved parring en kan si noe om leveringstidspunkt uansett.

Det forstår jeg, men hvilken forskjell gjør et par måneder fra eller til? Før eller siden så kommer det jo frem i lyset hvem man bruker og om folk er interessert så vil de jo antagelig bruke han da og da vil det finnes akkurat like mange innen hundene er voksne som om man hadde nevnt det litt tidligere.

For all del, det er ikke noe must å annonsere lenge i forveien eller i det hele tatt vite hvem man skal pare med 6-12 mnd før, men av de som har svart som er opptatt av hemmelighold så lyser det liksom jeg skal være først eller andre merkelige grunner som ikke har noe med selve avlen eller kullet å gjøre og det greier jeg bare ikke forstå meg på. Det virker bare som det er en evig kamp å kniving og dårlig svikefull stemning isteden for at man koser seg med det og gjør som man vil, fordi man selv vil det.

I min raseklubb kan en hannhund ha maks 30 valper etter seg, før den stoppes for avkomsgranskning. Ikke alle hannhundeiere er interessert i å vente på tispa, men lar førstemann til mølla-prinsippet råde slik at hannhunden får fylt opp kvota fortest mulig - eventuelt utenlandske hannhundeiere som ikke bryr seg om våre avkomsregler, og derfor slipper til for mange tisper. Det er dermed en reell risiko for at jeg ikke kan bruke hannhunden i det hele tatt, med mindre eier er særdeles sympatisk og samarbeidsvillig.

Det handler slettes ikke om å være først for meg - jeg har brukt hannhunder som hadde kull fra før av i landet, jeg har brukt hannhunder som hadde kull fra før av i andre land, og jeg har brukt hannhund uten avkom. Men jeg vil ikke risikere at jeg mister muligheten til å bruke hannhunden hvis tispa drøyer med løpetiden. Så for meg handler det om å beskytte kombinasjonen.

Det er også veldig vondt å måtte fortelle gode valpeinteresserte at tispa gikk tom, og at det blir åtte-ti måneder til neste løpetid og forsøk. Så for min egen del synes jeg det er lettere å håndtere arbeidet med potensielle valpekjøpere når jeg vet om jeg har noe å selge. Men jeg har en rase som er først og fremst familiehund, uten konkrete bruksegenskaper og med et rasemiljø som gir beng i at jeg mentaltester mine avlsdyr. Så det er kan hende lettere å få solgt valpene på kortere varsel, enn enkelte andre raser hvor kombinasjonene har større variabler i valpekjøpernes øyne. Jeg har i hvert fall ikke erfart at folk venter veldig lenge hos en oppdretter (meg) for å få valp, de kjøper hos første og beste - i siste kull ønsket noen seg hannhund, og på det tidspunktet hadde jeg bare ledig tispe. De ba pent om muligheten for å få stå på valpeliste til neste kull, noe jeg selvfølgelig sa ja til, for folka var trivelige. Innen 48 timer kom det mail om at de hadde fått valp et annet sted. Og det er helt greit. Men det er også en årsak til at jeg ikke har noe behov for å avertere lang tid i forveien, for jevnt over har det ikke noe for seg.

Siste valpen som forlot dette huset gikk for øvrig til en familie som ikke hadde planlagt ny hund da jeg bestemte meg for hannhund, da jeg parret tispa, da valpene ble født, eller da de var leveringsklare. Men hunden deres døde brått, og dermed kom det et behov og ønske om valp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ordens skyld: sånne hemmlighetsgreier skjønner ikke jeg meg på heller, og det er heller ikke et tema innen våre raser. Men å ikke ha bestemt seg enda, mener jeg er en ærlig og grei sak.

Innenfor jakthundrasene, vil det gjerne dukke fram noe spennende på prøver i løpet av høsten, og når det er mest aktuelt med paring på vinteren, sier det seg selv at man ikke nødvendigvis kan bestemme seg lang tid i forveien...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Bare sånn for å nevne det.... Da min siste oppdretter annonserte kombinasjonen hun hadde tenkt å gjøre sommeren for 1,5 år siden, så tenkte jeg at skitt - DEN kombinasjonen kan jeg jo ikke la gå fra meg! Så jeg kontaktet henne da, og avtalte valpekjøp, selv om parringen ikke skjedde før en god stund etterpå. Dersom hun IKKE hadde annonsert da, kunne jeg godt endt opp med en helt annen kombinasjon og oppdretter.

Samma her :) Hemmelighold kan fort gjøre at man mister de mest engasjerte tror jeg. De som ikke bryr seg eller de som finner en oppdretter de liker og tar alt denne kommer med betyr det jo ingen ting for. Men oss som velger hund etter kombinasjon av tispe og hannhund rekker gjerne å finne noen andre i mellomtida. Vi venter gjerne relativt lenge på noe vi har troa på og tror blir bra, men vi venter ikke uten å vite hvilken hannhund som skal brukes.

Jeg skjønner veldig godt hvorfor man ikke annonserer hannen før man har bestemt seg og fått ja fra hannhundeieren, men hvorfor man skal holde det hemmelig etter det skjønner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorvidt valpekjøpere kjøper kombinasjonen eller bare tispa, hannen eller bare fordi det er valper ledig, er vel svært variabelt fra en rase til en annen. Jeg hadde ingen valpekjøpere som var interessert i kombinasjonen, jeg hadde to valpekjøpere som tok kontakt fordi de var interessert i mora (og mine avlstanker), og jeg hadde en valpekjøper som var interessert i faren (som forøvrig endte opp med å ikke kjøpe valp fra mitt kull allikevel, men en blanding av puddel og DGS.. Så faren var vel ikke så viktig han heller :P ). Resten tok kontakt fordi de ville ha familiehund - og med resten mener jeg da både de 2 som fikk resterende valper, samt alle de som henvendte seg da de trodde jeg hadde ledige valper. Jeg tror jeg kunne ha solgt 3 ganger så mange valper som jeg hadde. Jeg stresser ikke veldig med at valpekjøpere er interessert i kombinasjonen, kjenner jeg.

Leah ble forøvrig kjøpt inn pga oppdretter. Hun og jeg har mye av de samme tankene om avl, hun både helsetester og får mentaltbeskrevet sine avlsdyr (og ganske mange fra sitt oppdrett). Hverken moren eller faren til Leah er spesielt meritterte, så der gikk det mest på oppdretters presentasjon av avlsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Nå har jeg fått vite at tispa hadde løpetid jan/feb og skal parres på neste løpetid som da blir juli/aug? Men hann hunden er hemmelig ennå. Synes det er dumt fordi hadde jeg visst hvem hann hunden er så kunne jeg evt. valgt noen andre kombinasjoner. Men sånn som det er nå så vet jeg ingenting.

Er snart mars nå så parringa kan skje om fire måneder og det er ikke lenge til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter til mine hunder har heller ikke annonsert hannhund lang tid i forveien. Grunnen har vært at det rett og slett ikke har vært bestemt enda. Begge gangene har det også vært uklart hvilke av tispene som skulle brukes. Likevel har jeg ventet på valp derfra fordi jeg deler oppdretters syn på en god hund innenfor den rasen, og liker stort sett kombinasjonene deres godt :) Trives du med oppdretter hadde jeg ikke vært så i tvil, men om du er usikker på om du og oppdretter er ute etter det samme kan du jo sjekke ut nye oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...