Gå til innhold
Hundesonen.no

Ressursforsvar for menneske mot eldre hund


isbister
 Share

Recommended Posts

En jeg kjenner har bedt om synspunkter om hva hun må gjøre med dette, men ærlig talt har jeg ikke så voldsom erfaring med vanskelige hunder og vet rett og slett ikke hva jeg skal svare. Hundesonen tenker jeg på da, det er så mange kloke hoder her!

Saken er den at vedkommende har en hannhund som nettopp er fylt 2 år. Hun har også en tispe på 9 eller 10 år som hannhunden har vokst opp sammen med. De siste 6 mnd har hannhunden utviklet ressursforsvar for damen mot tispen. Tispen kan ikke komme uinvitert opp på fanget til damen dersom hannhunden sitter i nærheten. Tispen får heller ikke lov av hannhunden til å gå i damen sin lenestol uinvitert, særlig ikke hvis damen nettopp har sittet der og spist. Hannhunden protesterer høylytt når han tispen gjør noe han ikke synes noe om. Nå har det eskalert og hannhunden er direkte truende mot tispen når han skal passe på. Senest i dag hadde han munnen rundt, men uten hudkontakt, strupen på tispen mens han brølte høylytt, noe som selvsagt var veldig ubehagelig for alle, ikke minst for eieren som nå går og lurer på om hannhunden kan komme til å drepe tispen om han skulle gjøre noe likt igjen.

Til daglig går hannhunden og tispen sammen hele tiden og er verdens beste venner så lenge det bare er mannen som er hjemme. Når damen er hjemme er hundene også venner, men hannhunden skal da ta over styringa flere ganger daglig. Noen dager skjer det ingen ting og både hannhunden og tispen ligger sammen i fanget på damen og sover, andre dager, slik som i dag, får ikke tispen lov til å gjøre noe som kanskje kan ha med damen å gjøre, som å sitte i lenestolen hennes. Hva er dette? Noen som har vært borte i lignende? Vet ikke om det trengs mer informasjon? Skrevet alt jeg kan komme på for øyeblikket, kommer sikkert mer senere. Noen som har råd eller tips så lenge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke vært så redd for at han skal drepe eller skade henne, nei. Selv om de markerer med munnen og lyd, på plasser som kanskje virker skumle så er det deres måte å kommunisere på å det er langt mellom å markere som du beskriver og skade eller drepe, det er forøvrig også veldig sjeldent mellom tispe og hannhund...

Jeg hadde ihvertfall startet med å gi klar beskjed til den som bråker at det er det bare å glemme. Den hadde ikke fått være i sofa, stol eller sitte på fanget på en stund, eller viss den hadde fått lov så hadde den i hvertfall fått beskjed om å ha seg vekk ved minste lille tegn på bråk. Jeg hadde også kommet til å vært litt oppmerksom og stoppet mulige situasjoner før det blir bråk.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...