Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hello

Har 2 schæfere, på 3år og 1år.

Vi har litt problemer med adferden dems før vi skal ut.

De skjønner vi skal ut når vi begynner å ta på jakke/bukse/sko whatever.

Dermed er de igang.

Minstemann stresser fremogtilbake mens han piper. Går vi inn i garderoben følger han etter, sitter i døråpningen og lager pipelyder.

Største beveger seg ikke like mye men sitter å piper veldig mye, og starter med en kjapp pusting/pesing.

De påvirker hverandre og blir da super stressa og jaget opp begge to.

De er bedre når jeg er den som skal ut, men dette er nok pga de har mer respekt for meg da det er jeg som er "sjef" og som regel er den som korrigerer dem og trener dem.

De stresser ikke like mye og lager ikke like mye lyd, men fortsatt et problem.

Værst er det med samboer.

Vi tror det kan ha en sammenheng med at hun ikke korrigerer like mye som meg og de gangene hun tar de med ut så er det bare lek og morro. Det er da litt friere tøyler med henne og det tror jeg de vet, da vi har problemer med andre ting også som er størst problem når henne er den som er med hundene :)

Det vi har prøvd, er å vente i gangen til de roer ned. Dette tar laaaang tid og det må være en mer effektiv måte en dette. Tar jeg de vekk fra gangen, inn i stuen og ber de legge seg så blir det veldig pipekonsert.

Idag var det bånn gass på begge to når samboer tok på seg utebukse.

Det vi prøvde da var å geleide begge to inn i stuen, be de legge seg. De kom ut i gangen 3-4 ganger og jeg tok de tilbake til "plassen" der de lå igjen og ba de ligge. Det ble pipekonsert og mye pusting, samboer kledde da av seg og droppet turen.

Jeg prøvde etter noen min å ta på meg jakken, begge to kom å var igang, tok da begge to tilbake på plass igjen og gikk ut igangen, bråket litt med jakken og båndet. Ingen kom, tar av meg jakken og går inn å setter meg.

De roet seg da relativt kjapt. Kan dette være en metode?

Har lest litt rundt dette men det er mange rare svar og metoder så vet ikke helt hvor vi skal starte.

Hva er best måte for å få dette vekk og roet det ned?

Vi ønsker da rolige hunder som kommer rolig og venter på at vi skal gå.

Ikke full sprint fra stue og ut igang med pip og skrål så fort vi tar i ei jakke.

Problemet fortsetter også når vi kommer ut av døra med piping og stressing, men dette er kun med samboer og minstemann.

Dette lager jeg en egen tråd om litt senere :D

Alle tips tas imot med åpne armer :)

Skrevet

Korrigering (som jeg antar betyr straff, dvs å påføre ubehag) har lite med sjef å gjøre. Men det kan stemme at de er roligere fordi de ønsker å unngå ubehag. Men bråket og kavingen kommer jo av stress og forventninger i kroppen, og det å påføre hunden ubehag vil ikke redusere stresset (men heller øke det), det vil bare evt. redusere noen av symptomene fordi hunden vil unngå ubehaget den blir påført.

En litt tidkrevende måte vil være å redusere selve forventningene. F.eks, ta på deg turjakken også går du og setter deg i sofaen igjen. Ignorer hundene. Ikke kommander dem til noe, ikke snakk til dem. Ignorer dem helt og vent til de har roet seg. Dvs, det holder ikke at de går i en dekk og ser forventningsfullt på deg, du må vente til de faktisk gir opp og ikke lenger har forventninger.

Så tar du på skoene. Ny runde mas og stress, sett deg ned i sofaen igjen og vent dem ut. Når de har roet seg tar du av deg sko og jakke og går og setter deg igjen - ingenting skjer.

De gangene du faktisk skal gå tur så går du ikke ut døra før de er rolige, selv om det vil ta TID. Og ta ofte på deg jakke og sko uten å gå ut.

Skrevet

Jeg tror det du sier er en mulig løsning på problemet ja, men det som er med slik iver/stress er at det gjerne krever en del jobb og tålmodighet og bli kvitt, og man må være konsekvent og ikke hoppe over rutinene annenhver gang fordi man har det travelt e.l. Men cluet er uansett ro. Om du geleider dem inn og ber de legge seg, om du selv går å setter deg i sofaen og prøver igjen etter de har roet seg eller om du står i gangen med dem og venter til de er rolig er ikke så nøye, men ville gått for noe slikt. Og pass på at du selv er rolig og ikke blir sint, som regel så hiver man bare bensin på bålet om man stresser seg opp selv. Det kan jo også hjelpe og ha fokus på ro når dere er ute på tur, for å minske forventninger til at det er kjempe kult å få ut. Og/eller bare gå ut å tisse også inn igjen en del uten at det egentlig skjer noen ting. Og pass på å ha ro i alle elementer, ikke bare mens dere kler på dere, men også at hundene ikke slipper all selvkontroll i det døren går opp, men at de får gå rolig og sivilisert helt til alle man er ute og gjerne en liten stund etter det også.

Skrevet

To schæfere her å, som gleder seg voldsomt til tur :frantics: Løsningen har vært det du har gjort, kle på og kle av, rasle med nøkler osv osv osv. Det krever sin kvinne, det skal være sagt! Nå ligger mine i gangen, og de får ikke lov å reise seg før jeg sier at nå skal vi ut. Inne er jeg roen selv, kaver meg ikke opp og han får ikke vippe meg av pinnen. Vi har ofte gått ut, snudd og gått inn igjen, med gang eldstemann har satt i gang tåkeluren. Han har jeg slitt mest med og ute MÅ han gå pent før han i det hele tatt får gå løs. Han skal slutte å pese og pruste og leke sprek galopphest. De første gangene tok det hele turen, idioten. Nå er vi nede i noen hundre meter, han er nå 5 ... Så vi har jobbet i 5 år med å komme oss ned fra 9 km til noen hundre meter, bare for å gi deg ett tidsperspektiv. Hva andre måtte si om straff her, driter jeg i, for ja jeg har straffet han og han lider nok tildels av Stockholm-syndromet når det kommer til turgåing. Så lenge han ikke kaver seg opp og blir ustyrlig, så driter jeg i det. Den "lille" fyrer seg bare når Asti får gå i taket. Hun vil helst styre dette og blir frustrert av han.

Så tror du er inne på noe her altså :) Det tar lang tid, for schæfere har det der i seg, og det er vanskelig å bli kvitt når det først har dukket opp. Lykke til :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...