Gå til innhold
Hundesonen.no

Mye bråk og stress før turgåing


scheffi
 Share

Recommended Posts

Hello

Har 2 schæfere, på 3år og 1år.

Vi har litt problemer med adferden dems før vi skal ut.

De skjønner vi skal ut når vi begynner å ta på jakke/bukse/sko whatever.

Dermed er de igang.

Minstemann stresser fremogtilbake mens han piper. Går vi inn i garderoben følger han etter, sitter i døråpningen og lager pipelyder.

Største beveger seg ikke like mye men sitter å piper veldig mye, og starter med en kjapp pusting/pesing.

De påvirker hverandre og blir da super stressa og jaget opp begge to.

De er bedre når jeg er den som skal ut, men dette er nok pga de har mer respekt for meg da det er jeg som er "sjef" og som regel er den som korrigerer dem og trener dem.

De stresser ikke like mye og lager ikke like mye lyd, men fortsatt et problem.

Værst er det med samboer.

Vi tror det kan ha en sammenheng med at hun ikke korrigerer like mye som meg og de gangene hun tar de med ut så er det bare lek og morro. Det er da litt friere tøyler med henne og det tror jeg de vet, da vi har problemer med andre ting også som er størst problem når henne er den som er med hundene :)

Det vi har prøvd, er å vente i gangen til de roer ned. Dette tar laaaang tid og det må være en mer effektiv måte en dette. Tar jeg de vekk fra gangen, inn i stuen og ber de legge seg så blir det veldig pipekonsert.

Idag var det bånn gass på begge to når samboer tok på seg utebukse.

Det vi prøvde da var å geleide begge to inn i stuen, be de legge seg. De kom ut i gangen 3-4 ganger og jeg tok de tilbake til "plassen" der de lå igjen og ba de ligge. Det ble pipekonsert og mye pusting, samboer kledde da av seg og droppet turen.

Jeg prøvde etter noen min å ta på meg jakken, begge to kom å var igang, tok da begge to tilbake på plass igjen og gikk ut igangen, bråket litt med jakken og båndet. Ingen kom, tar av meg jakken og går inn å setter meg.

De roet seg da relativt kjapt. Kan dette være en metode?

Har lest litt rundt dette men det er mange rare svar og metoder så vet ikke helt hvor vi skal starte.

Hva er best måte for å få dette vekk og roet det ned?

Vi ønsker da rolige hunder som kommer rolig og venter på at vi skal gå.

Ikke full sprint fra stue og ut igang med pip og skrål så fort vi tar i ei jakke.

Problemet fortsetter også når vi kommer ut av døra med piping og stressing, men dette er kun med samboer og minstemann.

Dette lager jeg en egen tråd om litt senere :D

Alle tips tas imot med åpne armer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korrigering (som jeg antar betyr straff, dvs å påføre ubehag) har lite med sjef å gjøre. Men det kan stemme at de er roligere fordi de ønsker å unngå ubehag. Men bråket og kavingen kommer jo av stress og forventninger i kroppen, og det å påføre hunden ubehag vil ikke redusere stresset (men heller øke det), det vil bare evt. redusere noen av symptomene fordi hunden vil unngå ubehaget den blir påført.

En litt tidkrevende måte vil være å redusere selve forventningene. F.eks, ta på deg turjakken også går du og setter deg i sofaen igjen. Ignorer hundene. Ikke kommander dem til noe, ikke snakk til dem. Ignorer dem helt og vent til de har roet seg. Dvs, det holder ikke at de går i en dekk og ser forventningsfullt på deg, du må vente til de faktisk gir opp og ikke lenger har forventninger.

Så tar du på skoene. Ny runde mas og stress, sett deg ned i sofaen igjen og vent dem ut. Når de har roet seg tar du av deg sko og jakke og går og setter deg igjen - ingenting skjer.

De gangene du faktisk skal gå tur så går du ikke ut døra før de er rolige, selv om det vil ta TID. Og ta ofte på deg jakke og sko uten å gå ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det du sier er en mulig løsning på problemet ja, men det som er med slik iver/stress er at det gjerne krever en del jobb og tålmodighet og bli kvitt, og man må være konsekvent og ikke hoppe over rutinene annenhver gang fordi man har det travelt e.l. Men cluet er uansett ro. Om du geleider dem inn og ber de legge seg, om du selv går å setter deg i sofaen og prøver igjen etter de har roet seg eller om du står i gangen med dem og venter til de er rolig er ikke så nøye, men ville gått for noe slikt. Og pass på at du selv er rolig og ikke blir sint, som regel så hiver man bare bensin på bålet om man stresser seg opp selv. Det kan jo også hjelpe og ha fokus på ro når dere er ute på tur, for å minske forventninger til at det er kjempe kult å få ut. Og/eller bare gå ut å tisse også inn igjen en del uten at det egentlig skjer noen ting. Og pass på å ha ro i alle elementer, ikke bare mens dere kler på dere, men også at hundene ikke slipper all selvkontroll i det døren går opp, men at de får gå rolig og sivilisert helt til alle man er ute og gjerne en liten stund etter det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To schæfere her å, som gleder seg voldsomt til tur :frantics: Løsningen har vært det du har gjort, kle på og kle av, rasle med nøkler osv osv osv. Det krever sin kvinne, det skal være sagt! Nå ligger mine i gangen, og de får ikke lov å reise seg før jeg sier at nå skal vi ut. Inne er jeg roen selv, kaver meg ikke opp og han får ikke vippe meg av pinnen. Vi har ofte gått ut, snudd og gått inn igjen, med gang eldstemann har satt i gang tåkeluren. Han har jeg slitt mest med og ute MÅ han gå pent før han i det hele tatt får gå løs. Han skal slutte å pese og pruste og leke sprek galopphest. De første gangene tok det hele turen, idioten. Nå er vi nede i noen hundre meter, han er nå 5 ... Så vi har jobbet i 5 år med å komme oss ned fra 9 km til noen hundre meter, bare for å gi deg ett tidsperspektiv. Hva andre måtte si om straff her, driter jeg i, for ja jeg har straffet han og han lider nok tildels av Stockholm-syndromet når det kommer til turgåing. Så lenge han ikke kaver seg opp og blir ustyrlig, så driter jeg i det. Den "lille" fyrer seg bare når Asti får gå i taket. Hun vil helst styre dette og blir frustrert av han.

Så tror du er inne på noe her altså :) Det tar lang tid, for schæfere har det der i seg, og det er vanskelig å bli kvitt når det først har dukket opp. Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...