Gå til innhold
Hundesonen.no

Deres rutiner for å få en husren valp?


Renate A
 Share

Recommended Posts

Jeg husker vi arbeidet litt for å få vår husrein, men så bor vi i en fjerde etasje uten heis også. Dersom det skjedde uhell så var det stort sett vår egen skyld, da hadde man gjerne vært ute en to-tre ganger siste timen og tenkte: "Nei vi lar det drøye litt til." Det er en dårlig strategi. Spesielt siden valpen også kan finne på å bli tissetrengt på turen ned siden den også tar noen minutter.

Vi var opp og ned hele tiden, spesielt i forbindelse med leik fordi da var ikke valpisen alltid helt med på om han måtte på do eller ikke før det var for seint. Han glemte seg litt og gav i de situasjonene ofte ikke tegn.

Ellers bære valp er bedre enn å la valpen gå selv. Vi hadde også veldig god erfaring med å la han sove i senga, tror ikke vi hadde et eneste uhell på natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stresset ikke i det hele tatt med å få Bobby husrein faktisk, han hadde urinveisinfeksjon og tisset overalt hele tiden uansett, så det var liksom ikke så mye å gå ut for. Når han tisset inne snudde jeg meg bort og latet som jeg ikke så han, når han tisset ute roste jeg så mye at forbipasserende trodde jeg var gal (og av og til hjalp de til med rosingen). Han ble husrein da han var rundt 3,5 mnd, så noe har jeg jo gjort riktig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør tydeligvis noe helt feil... Valpis på 5mnd har fremdeles uhell inne. Vi klarer å unngå tissing inne mange dager i strekk, og i hodet mitt tror jeg at hun eeeeendelig har forstått at hun må holde seg til vi kommer ut. Men så, ja, da tisser hun inne :/ Jeg stresset veldig med å få henne husrein når vi først fikk henne, men innser nå at det kan ta sin tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner Kasper som husrein. Han er 6mnd, og klarer å holde seg 4-5 timer i strekk. 8 timer om natta. Lenger enn det så blir det innimellom uhell enda. Ingen kan holde seg evig. De sjeldne gangene vi har uhell er det hvis vi ikke er raskt nok ute om morgenen.

Jeg har fulgt ham ut ofte. Først hver time. Men det fant jeg ut ble for ofte. Han var 15uker da vi fikk ham. Jeg tok tiden mellom hver gang han gikk på do, og fant ut at annenhver time var passelig. Gikk han ikke på do, tok jeg ham ut igjen en halvtime senere. (Nå drøyer jeg det til en time senere.)

Å bli obs på hvilke signaler han sender ut når han må på do, har hjulpet omeg mye. Kasper står ikke på døren og graver. Han begynner å gå hvileløst rundt på gulvet, ofte i sirkler men ikke alltid, mens han snuser på gulvet. Eller han blir helt hyper, og skal plutselig løpe rundt som en virvelvind og dra ned ting eller leke, gjerne på atypiske tider, som i natt kl 02:30 da han normalt sover. Da begynte han å løpe rundt med en pipeleke. Tok ham ut i hagen, og han bæsjet med en gang. Så la han seg igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør tydeligvis noe helt feil... Valpis på 5mnd har fremdeles uhell inne. Vi klarer å unngå tissing inne mange dager i strekk, og i hodet mitt tror jeg at hun eeeeendelig har forstått at hun må holde seg til vi kommer ut. Men så, ja, da tisser hun inne :/ Jeg stresset veldig med å få henne husrein når vi først fikk henne, men innser nå at det kan ta sin tid.

Det er ikke noe uvanlig :)

5 mnd er fortsatt bare "barnet".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør tydeligvis noe helt feil... Valpis på 5mnd har fremdeles uhell inne. Vi klarer å unngå tissing inne mange dager i strekk, og i hodet mitt tror jeg at hun eeeeendelig har forstått at hun må holde seg til vi kommer ut. Men så, ja, da tisser hun inne :/ Jeg stresset veldig med å få henne husrein når vi først fikk henne, men innser nå at det kan ta sin tid.

Du har nok ikke gjort noe feil. Valper er individer, og ikke alle har forutsetninger for å bli tørre tidlig :)

Jeg har brukt nøyaktig samme "metode" på alle hundene vi har hatt, og det har vært helt individuelt hvor lang tid de har brukt. Den raskeste ble så godt som husren etter en uke (kan telle uhellene på en hånd etter det), mens den tregeste var godt over 7 mnd før hun sluttet. Så ikke stress med det, hun blir husrene før eller siden uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...