Gå til innhold
Hundesonen.no

"Cavalierkløe" - syringomyelia


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

Så artig! :) Jeg var litt bekymret over mangelen på lapphunder i aktiv bruk, men kan ikke ha en mer typisk gjeter eller retriever pga kjærestens allergiske barn, så da får jeg bare bite tennene sammen og jobbe litt ekstra med hunden, tenkte jeg. Det føles på alle måter mer riktig å ha en nordisk urhund, spesielt nå som cavalieren sliter sånn pga avl på ekstreme eksteriørtrekk. Og så er de finske så nydelige, så det var ikke så veldig vanskelig å godta at det ikke blir ny BC eller golden.

Selv om cavalieren er en eneste stor genetisk defekt, så er jo den også nydelig, spesielt i personlighet, så håper vi finner en god løsning her, uten å måtte avlive henne i full fart. Et loddent lappenøste er heldigvis god trøst om vi må.

Ja, de som virkelig satser på hundesport velger stort sett andre raser, og jeg hadde nok gjort det samme om NLCH var viktigere enn rasen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis du mener at hunden er så syk at du ville ha avlivd den på mandagen hvis det var din, så synes jeg at du bør gjøre det og ikke håpe at smertestillende skal fikse et par år til guttungen sin skyld.

Den enkleste måten å kjempe mot uvettig avl, er å ikke kjøpe hunder av raser som ikke er funksjonelle eller friske. Når det er sagt, så håper jeg at dere finner ut av det med hunden deres. Det der

Det var trist å lese om den syke hunden din. Men regner med at du skjønner at å holde liv i ett lidende dyr for egen intresse er ikke noe som burde foregå i 2015. Alle vet hva man påtar seg av ansvar

Jeg skjønner deg veldig godt, Ceahppi, når det gjelder det å "dele" en konkurransehund. For meg så er det nesten nok at foreldre/svigers ber hunden om å sitte/dekke/et eller annet, for å gå en ekstra godbit. Selv om jeg vet han ikke blir "ødelagt" av det, så er jeg ganske glad for at det ikke er noe som skjer hver dag. Det er flere jeg vet om som ikke engang lar barnet gå tur med hunden før barnet er 16 år (og nå snakker jeg om noen som bla. bor midt i skogen), og jeg tviler sterkt på at de får trene hunden :blink:

Off topic: på et av kursene jeg har gått, så var det en finsk lapphund, den hadde blitt trent uten betinger (feks. klikker), og den fikk skikkelig fokus når de skiftet treningsmetode til klikker :ahappy: Det var rett og slett en wow-effekt :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å se at noen forstår meg :)

På den lyse siden, så har ikke hunden vist noen symptomer i dag, utover litt kløe og et slapt venstrebein som hun gav opp å prøve å holde på plass, og heller lot henge og dingle utenom da hun satt på fanget i dag. Hun går normalt, er normalt glad, og har ikke hylt eller pepet.

Hun har vel grad 1-2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det står respekt av deg som vet hva "jobben din" er hvis de nå viser seg å bli bekreftet at hunden har SM. Avlivning er det eneste humane å gjøre, heller før enn siden. Når hunden allerede hyler til av smerte, vet man jo svaret i grunnen.

Jeg har sett film på tv hvordan sykdommen artet seg, og det er ren dyremishandling å la en hund leve med en sånn sykdom. Her må man være seg sitt ansvar som hundeeier bevisst, og avlive når man VET at hunden har en sykdom den aldri vil bli bedre av, heller verre, og vil lide umenneskelige smerter. Jeg ble sjokkert da jeg så filmen på tv, over at hundene det gjaldt fremdeles var i live.... det er hårreisende å ikke avlive dyr med slike smerter! I de tilfellene tenkte eierne mer på seg selv og sine behov når de holdt dem i live, enn hundens ve og vel.

Misunner deg ikke situasjonen. Håper det løser seg med lapphund og hund til guttungen :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var trist å lese om den syke hunden din. Men regner med at du skjønner at å holde liv i ett lidende dyr for egen intresse er ikke noe som burde foregå i 2015. Alle vet hva man påtar seg av ansvar når man får ett dyr. Jeg vet ikke hvor gammel ditt barn er, men sorg er noe ett barn blir å oppleve en dag uansett og det å eie ett dyr i tidlig alder er både godt og vondt. Å det må barn lære seg at det er ikke bare det morsomme som må gjøres men alt som inkluderer med det å ha ett dyr. De vokser på det å lære, føle og forstå hvordan ett dyr skal behandles fra tidlig av. Og at h*n forstår at sånn er det i livet.

Synes det er flott at du vil ha en finsk lapphund, de er fantastisk morsomme hunder, men kan være veldig selvstendig og ikke så veldig førerorientert. De er ordentlige allround-hunder og er med på det meste. Lettlært men kan fort bli frustrert hvis de ikke får til.

Og som nevnt lenger opp så er det ikke noe problem å ha en felles familiehund. Ett barn blir ikke sett på som en ledende flokkstyrer.

Håper du blir fornøyd med den nye hunden og at det går seg til med cavalieren :-)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har personlig erfaring med dette?

Er det bare jeg som overtolker en kløefot på tur til og fra arbeidet, og kolikk, eller er dette sannsynligvis syringomyelia? Kan plagene i tilfelle holde seg på dette nivået, eller vil det forverre seg?

Jeg har ikke lest hele tråden, men dette høres helt typisk ut for syringomyeli. Det kan man riktignok ikke fastslå uten MR. Tilstanden vil ofte forverres, men det er individuelt hvor fort det skjer osv. Mange har god effekt av smertestillende, i alle fall for en peride, men det varierer.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter og snur på kronestykkene her etter jul og innkjøp av ny bil, så kommer ny valp og nytt biltur, samtidig med årsavgiften på nybilen. I sum gjør dette store innhogg i budsjettet, og med så typiske symptomer synes jeg egentlig MR'en er overflødig før det blir bestemt avlivning, for å dokumentere hvorfor hun ble avlivet. Om det går an å ta MR rett etter avliving, så slipper hunden ubehaget ved å bli dopet ned også.

Hun sliter med de samme symptomene som din gjorde, Rashka, pluss mer. Hun har ofte problemer med å svelge. Har "anfall" der hun blir sittende å svelge og svelge hurtig, og setter altfor ofte mat i vrangstrupen som hun har problemer med å hoste opp igjen. De spastiske rykkene i venstre bakbein når hun ligger på høyre side (ingen forskjell på om hun sover eller er våken) er sannsynligvis et symptom. Venstre bak sklir også ut når hun sitter på glatt gulv. Det ser ut som hun ikke har helt kontroll over venstre bak når hun klør, for hun snur seg ofte og stirrer på venstre bak når den begynner å klø "av seg selv". Hun gnir ansiktet mot alt, holder hodet høyt, ligger med hodet høyt når hun har muligheten, og rister seg veldig ofte, helt uten grunn. For mitt utrente øye ser det ut som hun ennå har normale bevegelser i skritt, trav og gallopp.

Hun har ikke hylt siden jeg startet tråden, og det ser ikke ut som hun har direkte smerter. Hun er helt symptomfri 50% av tiden, eller mer, tror jeg. Men det blir garantert avliving om symptomene ikke mildner i løpet av 2-3 mnd. Vil helst ha valpen i hus først. Tror den vil nyte godt av cavalieren som selskap og forbilde den første tiden. Cavalieren har bl.a. veldig tydelig språk. Når valpen begynner å bli "varm i trøya" og bruker cavalieren som tyggeleke er det et passende tidspunkt å la henne slippe på, synes jeg.

Guttungen er innforstått med hva som kommer til å skje.

....

Lappen blir felleshund, så får jeg heller vente noen år med å få en ny til meg selv, om jeg ikke får til opprykk fra (eller til) LP2 med lapphunden. Har prøvd å klikkertrene litt med en venns familielapp, og den virker i utgangspunktet kvikk og forerorientert, men er ufattelig treig i oppfattelsen, ja :)

...

Tips til hvordan vi skal gjøre avlivingen til en "hyggelig" opplevelse for guttungen mottas med takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En syk hund er neppe noen god "forbilde" for en valp.. Spesielt hvis det er smerter tilstede..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Helt enig

Mye bedre om planen er å la den slippe snart å la den slippe å ha en valp hengende på seg...

Syringomyeli for meg er jo forklarbart, men du kan ikke si til hunden hvorfor bena ikke fungerer idag.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tips til hvordan vi skal gjøre avlivingen til en "hyggelig" opplevelse for guttungen mottas med takk.

Hvor gammel er han? Det er en liten forskjell på tenåring og ett barn. Tenåringen trenger kanskje å være med for å si "hade", men ett lite barn ikke trenger å se det selv om de sier de vil. Det finnes ingen måter å få dette "hyggelig" på, dessverre :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt tilhenger av å være brutalt ærlig mot barna når det kommer til slike ting.

Kidden var 3 når han fant den ene kaninen død, akkurat fylt 4 når den andre døde hos veterinærhøyskolen.

Disse kaninene var frittgående inne og en del av familien, så selvfølgelig er det en tøff opplevelse, men han taklet det fint.

At dyr dør er helt naturlig og det følger med ansvaret for dyrene å la de slippe når den tid kommer.

Barn skjønner sånt Hvis man forklarer det på en enkel måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke hatt med meg et barn på avlivning. Det er ikke alltid det går stille og rolig for seg, og jeg syns ikke et barn trenger at det siste minnet den har av et elsket husdyr er at den har kramper, tømmer tarmene eller hikster etter luft. Da er det bedre at de får ta sitt farvel hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gutten er 8 år.

Da jeg avlivet hunden min i fjor sommer ble han tatt med i avgjørelsesprosessen i forkant, og underrettet om når det skulle skje, og at det hadde skjedd. Han tok farvel med hunden på morgenen, og fikk ikke være med til veterinæren.

Jeg trodde ikke sorgreaksjonen hans skulle bli så sterk som den ble, i.o.m. at vi snakket så mye om det på forhånd. Han har fortsatt ganske hyppige episoder med bunnløs sorg etter hunden. Mest fordi han ikke kan huske et liv uten den, men også fordi han synes den var så flink som kunne mange flere og tøffere triks enn de jeg har hatt tålmodighet til å lære cavalieren hans.

Lapphunden kan neppe fylle savnet etter en "sirkushund", men den vil ihvertfall ikke angripe fremmede menn eller hyle av smerte fordi hjernen tyter ut av kraniet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

. Venstre bak går som dette ganske jevnt og trutt mens hun sitter eller ligger,. Ikke sett det listet som et symptom, men det er sannsynligvis det; kløen, hylingen, svelgeproblemene, ansiktsgniingen og ristingen tatt i betraktning. I sted la jeg merke til at venstrebeinet rykker når hun ligger på venstre side også. https://vimeo.com/118045753 Håper noen ildsjeler redder denne rasen. Med unntak av de teite ørene er den perfekt. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...