Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Så artig! :) Jeg var litt bekymret over mangelen på lapphunder i aktiv bruk, men kan ikke ha en mer typisk gjeter eller retriever pga kjærestens allergiske barn, så da får jeg bare bite tennene sammen og jobbe litt ekstra med hunden, tenkte jeg. Det føles på alle måter mer riktig å ha en nordisk urhund, spesielt nå som cavalieren sliter sånn pga avl på ekstreme eksteriørtrekk. Og så er de finske så nydelige, så det var ikke så veldig vanskelig å godta at det ikke blir ny BC eller golden.

Selv om cavalieren er en eneste stor genetisk defekt, så er jo den også nydelig, spesielt i personlighet, så håper vi finner en god løsning her, uten å måtte avlive henne i full fart. Et loddent lappenøste er heldigvis god trøst om vi må.

Ja, de som virkelig satser på hundesport velger stort sett andre raser, og jeg hadde nok gjort det samme om NLCH var viktigere enn rasen :P

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis du mener at hunden er så syk at du ville ha avlivd den på mandagen hvis det var din, så synes jeg at du bør gjøre det og ikke håpe at smertestillende skal fikse et par år til guttungen sin skyld.

Den enkleste måten å kjempe mot uvettig avl, er å ikke kjøpe hunder av raser som ikke er funksjonelle eller friske. Når det er sagt, så håper jeg at dere finner ut av det med hunden deres. Det der

Det var trist å lese om den syke hunden din. Men regner med at du skjønner at å holde liv i ett lidende dyr for egen intresse er ikke noe som burde foregå i 2015. Alle vet hva man påtar seg av ansvar

Skrevet

Jeg skjønner deg veldig godt, Ceahppi, når det gjelder det å "dele" en konkurransehund. For meg så er det nesten nok at foreldre/svigers ber hunden om å sitte/dekke/et eller annet, for å gå en ekstra godbit. Selv om jeg vet han ikke blir "ødelagt" av det, så er jeg ganske glad for at det ikke er noe som skjer hver dag. Det er flere jeg vet om som ikke engang lar barnet gå tur med hunden før barnet er 16 år (og nå snakker jeg om noen som bla. bor midt i skogen), og jeg tviler sterkt på at de får trene hunden :blink:

Off topic: på et av kursene jeg har gått, så var det en finsk lapphund, den hadde blitt trent uten betinger (feks. klikker), og den fikk skikkelig fokus når de skiftet treningsmetode til klikker :ahappy: Det var rett og slett en wow-effekt :wub:

  • Like 1
Skrevet

Godt å se at noen forstår meg :)

På den lyse siden, så har ikke hunden vist noen symptomer i dag, utover litt kløe og et slapt venstrebein som hun gav opp å prøve å holde på plass, og heller lot henge og dingle utenom da hun satt på fanget i dag. Hun går normalt, er normalt glad, og har ikke hylt eller pepet.

Hun har vel grad 1-2.

Skrevet

Jeg synes det står respekt av deg som vet hva "jobben din" er hvis de nå viser seg å bli bekreftet at hunden har SM. Avlivning er det eneste humane å gjøre, heller før enn siden. Når hunden allerede hyler til av smerte, vet man jo svaret i grunnen.

Jeg har sett film på tv hvordan sykdommen artet seg, og det er ren dyremishandling å la en hund leve med en sånn sykdom. Her må man være seg sitt ansvar som hundeeier bevisst, og avlive når man VET at hunden har en sykdom den aldri vil bli bedre av, heller verre, og vil lide umenneskelige smerter. Jeg ble sjokkert da jeg så filmen på tv, over at hundene det gjaldt fremdeles var i live.... det er hårreisende å ikke avlive dyr med slike smerter! I de tilfellene tenkte eierne mer på seg selv og sine behov når de holdt dem i live, enn hundens ve og vel.

Misunner deg ikke situasjonen. Håper det løser seg med lapphund og hund til guttungen :)

  • Like 2
Skrevet

Det var trist å lese om den syke hunden din. Men regner med at du skjønner at å holde liv i ett lidende dyr for egen intresse er ikke noe som burde foregå i 2015. Alle vet hva man påtar seg av ansvar når man får ett dyr. Jeg vet ikke hvor gammel ditt barn er, men sorg er noe ett barn blir å oppleve en dag uansett og det å eie ett dyr i tidlig alder er både godt og vondt. Å det må barn lære seg at det er ikke bare det morsomme som må gjøres men alt som inkluderer med det å ha ett dyr. De vokser på det å lære, føle og forstå hvordan ett dyr skal behandles fra tidlig av. Og at h*n forstår at sånn er det i livet.

Synes det er flott at du vil ha en finsk lapphund, de er fantastisk morsomme hunder, men kan være veldig selvstendig og ikke så veldig førerorientert. De er ordentlige allround-hunder og er med på det meste. Lettlært men kan fort bli frustrert hvis de ikke får til.

Og som nevnt lenger opp så er det ikke noe problem å ha en felles familiehund. Ett barn blir ikke sett på som en ledende flokkstyrer.

Håper du blir fornøyd med den nye hunden og at det går seg til med cavalieren :-)

  • Like 5
Skrevet

Noen som har personlig erfaring med dette?

Er det bare jeg som overtolker en kløefot på tur til og fra arbeidet, og kolikk, eller er dette sannsynligvis syringomyelia? Kan plagene i tilfelle holde seg på dette nivået, eller vil det forverre seg?

Jeg har ikke lest hele tråden, men dette høres helt typisk ut for syringomyeli. Det kan man riktignok ikke fastslå uten MR. Tilstanden vil ofte forverres, men det er individuelt hvor fort det skjer osv. Mange har god effekt av smertestillende, i alle fall for en peride, men det varierer.
Skrevet

Jeg sitter og snur på kronestykkene her etter jul og innkjøp av ny bil, så kommer ny valp og nytt biltur, samtidig med årsavgiften på nybilen. I sum gjør dette store innhogg i budsjettet, og med så typiske symptomer synes jeg egentlig MR'en er overflødig før det blir bestemt avlivning, for å dokumentere hvorfor hun ble avlivet. Om det går an å ta MR rett etter avliving, så slipper hunden ubehaget ved å bli dopet ned også.

Hun sliter med de samme symptomene som din gjorde, Rashka, pluss mer. Hun har ofte problemer med å svelge. Har "anfall" der hun blir sittende å svelge og svelge hurtig, og setter altfor ofte mat i vrangstrupen som hun har problemer med å hoste opp igjen. De spastiske rykkene i venstre bakbein når hun ligger på høyre side (ingen forskjell på om hun sover eller er våken) er sannsynligvis et symptom. Venstre bak sklir også ut når hun sitter på glatt gulv. Det ser ut som hun ikke har helt kontroll over venstre bak når hun klør, for hun snur seg ofte og stirrer på venstre bak når den begynner å klø "av seg selv". Hun gnir ansiktet mot alt, holder hodet høyt, ligger med hodet høyt når hun har muligheten, og rister seg veldig ofte, helt uten grunn. For mitt utrente øye ser det ut som hun ennå har normale bevegelser i skritt, trav og gallopp.

Hun har ikke hylt siden jeg startet tråden, og det ser ikke ut som hun har direkte smerter. Hun er helt symptomfri 50% av tiden, eller mer, tror jeg. Men det blir garantert avliving om symptomene ikke mildner i løpet av 2-3 mnd. Vil helst ha valpen i hus først. Tror den vil nyte godt av cavalieren som selskap og forbilde den første tiden. Cavalieren har bl.a. veldig tydelig språk. Når valpen begynner å bli "varm i trøya" og bruker cavalieren som tyggeleke er det et passende tidspunkt å la henne slippe på, synes jeg.

Guttungen er innforstått med hva som kommer til å skje.

....

Lappen blir felleshund, så får jeg heller vente noen år med å få en ny til meg selv, om jeg ikke får til opprykk fra (eller til) LP2 med lapphunden. Har prøvd å klikkertrene litt med en venns familielapp, og den virker i utgangspunktet kvikk og forerorientert, men er ufattelig treig i oppfattelsen, ja :)

...

Tips til hvordan vi skal gjøre avlivingen til en "hyggelig" opplevelse for guttungen mottas med takk.

Skrevet

En syk hund er neppe noen god "forbilde" for en valp.. Spesielt hvis det er smerter tilstede..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Helt enig

Mye bedre om planen er å la den slippe snart å la den slippe å ha en valp hengende på seg...

Syringomyeli for meg er jo forklarbart, men du kan ikke si til hunden hvorfor bena ikke fungerer idag.

  • Like 2
Skrevet

Tips til hvordan vi skal gjøre avlivingen til en "hyggelig" opplevelse for guttungen mottas med takk.

Hvor gammel er han? Det er en liten forskjell på tenåring og ett barn. Tenåringen trenger kanskje å være med for å si "hade", men ett lite barn ikke trenger å se det selv om de sier de vil. Det finnes ingen måter å få dette "hyggelig" på, dessverre :(

  • Like 1
Skrevet

Jeg er litt tilhenger av å være brutalt ærlig mot barna når det kommer til slike ting.

Kidden var 3 når han fant den ene kaninen død, akkurat fylt 4 når den andre døde hos veterinærhøyskolen.

Disse kaninene var frittgående inne og en del av familien, så selvfølgelig er det en tøff opplevelse, men han taklet det fint.

At dyr dør er helt naturlig og det følger med ansvaret for dyrene å la de slippe når den tid kommer.

Barn skjønner sånt Hvis man forklarer det på en enkel måte.

Skrevet

Jeg ville ikke hatt med meg et barn på avlivning. Det er ikke alltid det går stille og rolig for seg, og jeg syns ikke et barn trenger at det siste minnet den har av et elsket husdyr er at den har kramper, tømmer tarmene eller hikster etter luft. Da er det bedre at de får ta sitt farvel hjemme.

Skrevet

Gutten er 8 år.

Da jeg avlivet hunden min i fjor sommer ble han tatt med i avgjørelsesprosessen i forkant, og underrettet om når det skulle skje, og at det hadde skjedd. Han tok farvel med hunden på morgenen, og fikk ikke være med til veterinæren.

Jeg trodde ikke sorgreaksjonen hans skulle bli så sterk som den ble, i.o.m. at vi snakket så mye om det på forhånd. Han har fortsatt ganske hyppige episoder med bunnløs sorg etter hunden. Mest fordi han ikke kan huske et liv uten den, men også fordi han synes den var så flink som kunne mange flere og tøffere triks enn de jeg har hatt tålmodighet til å lære cavalieren hans.

Lapphunden kan neppe fylle savnet etter en "sirkushund", men den vil ihvertfall ikke angripe fremmede menn eller hyle av smerte fordi hjernen tyter ut av kraniet.

Skrevet

. Venstre bak går som dette ganske jevnt og trutt mens hun sitter eller ligger,. Ikke sett det listet som et symptom, men det er sannsynligvis det; kløen, hylingen, svelgeproblemene, ansiktsgniingen og ristingen tatt i betraktning. I sted la jeg merke til at venstrebeinet rykker når hun ligger på venstre side også. https://vimeo.com/118045753 Håper noen ildsjeler redder denne rasen. Med unntak av de teite ørene er den perfekt. .

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...