Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd andre hunder


Stinicorn
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg har en 8 mnd gammel sheltievalp. I de siste par måneder har det virket for meg som hun syntes det er skummelt å møte på andre hunder på tur. Da spesielt hunder som er større enn henne.

At dette er en rase som trenger mye sosialisering var vi klar over før jeg og samboer kjøpte henne, og vi jobbet en del med dette de første månedene, ettersom dette skulle være den fasen dette var viktigst. Hun var ganske nysgjerrig av seg og det gikk fremover og jeg oppfattet ikke dette som noe problem hos henne før hun var ca 6 måneder.

Ofte bjeffer hun på andre hunder på tur. Det kan være hun ikke vil gå forbi dem, eller at hun spurter så langt hun kommer med båndet i det vi går forbi. Her om dagen møtte vi en annen sheltie på tur, og da de skulle hilse rygget hun bakover med halen mellom beina og var tydelig redd.

Tydeligvis har ikke sosialiseringen min nok. Spørsmålet mitt er da om toget er gått for å sosialisere henne? Noen som har noen gode tips, eller kan hjelpe meg med metoder som hjelper? Er redd for å tvinge henne til noe hun ikke vil og gjøre vondt verre. Hun er forresten min første hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hun hatt løpetid? Kan hende det kun har med det å gjøre, at hun snart får løpetid og er oitt hormonell og rar.

Uansett ikke tving henne til noe hun ikke vil, vil hun ikke hilse så går dere bare videre uten noe om og men :) Ikke gjør en deal ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viktigheten av hundens genetiske sammensetning og en del det som skjer i valpekassen sammen med mor og oppdretter er mye viktigere enn din sosialisering, så det er på ingen måte sikkert at dette er noe dere har gjort feil. Hunder flest blir ikke slik uansett. Det kan selvsagt være at det er en periode, men det må du isåfall bare vente og se.

Jeg ville absolutt ikke tvingt henne til noe hun tydelig synes er ekkelt, det vil antagelig bare gjøre vondt verre. Det dere kan gjøre er å prøve å finne noen med hund å gå tur sammen med, helst i bånd, eller i hvertfall rolige hunder som ikke blir for mye for deres hund. La dem observere hverandre på avstand og bli trygg. Det er ikke løsningen på passering og sosialisering, men det er en start. Et passeringskurs e.l. kan også være kjekt :)

Uansett hva du gjør, det som er viktig er at hunden får gode opplevelser og at hunden får tid og mulighet til å bli trygg og da på sine egne premisser, om det betyr å se på andre hunder på avstand så er det der dere får begynne også utvikle dere etterhvert som det går bedre. Trening i kontrollerte omgivelser, feks på fellestrening med den lokale hundeklubben e.l. er veldig kjekt, gå tur med forskjellige andre hunder i bånd, tren på passeringer, gi henne den plassen hun trenger for å greie å holde seg relativt rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hun har ikke hatt løpetid enda. Vi gikk på kurs en gang i uka da hun begynte med dette. Instruktøren der mente det var spøkelsealder. Kan det være hormoner som har holdt på i et par måneder altså?

Det kan være hormoner ja, men det er jo ikke sikkert det er det heller. Malamuten kommer med gode tips som dere kan gjøre hormoner eller ei :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun er redd andre hunder er det best å avtale at hun får leke med en god ungtispe for eksempel. Bli tryggere på hundespråket kanskje. Personlig liker jeg ikke at mine hunder skal hilse på andre hunder når vi går tur. Jeg lærer de så godt jeg kan å gå rett forbi, fra de er små. Ikke alltid jeg lykkes for å si det slik, det avhenger jo av hunden også.

Lek, er noe annet. Det er lov å leke, og viktig, men setter valper i lag med eldre hunder, unge som gamle, som er gode for valper å omgås. Og hvis jeg har sjans får de leke med kullsøsken, det er jo moro. Kanskje du kan etterlyse noen via hundesonen der du bor, som kan hjelpe. Jeg ville satset på passering uten hils på turer avled med godbit eller noe. Og tilrettelagt, planlagt lek med de rette hundene. Valpeperioden er så viktig, og den har du igjen for hele livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode råd :)

Stort sett lar jeg henne ikke hilse på tur med meg (har heller ikke inntrykk at så mange andre vil hilse heller). Hun har en håndfull hunder hun kjenner, både i nabolaget og som hun møter skjeldnere. Disse går det helt greit å møte, det er til og med moro syntes hun.

De siste to ukene har jeg stort sett tatt over turene, ettersom samboer mener dette ikke er noe å trene på (han går såklart når jeg jobber sent/helger). Har avledet henne med godbiter og latt henne velge tempo, selv om det betyr at vi havner ute i veien innimellom. Merker at det går noe bedre. Ideen om å finne lekekamerater likte jeg. Vet at stedet jeg bor har en ganske aktiv facebookside. Mulig jeg kan spørre der og. Blir bare noe skeptisk etter å se enkeltes reaksjon mot sine hunder når vi passerer.

I helgen hadde vi besøk av bestevenninna hennes, en tispevalp noe yngre enn henne. De leker godt sammen. Virker som ting har gått bedre etter dette. kan det være dette hjalp på selvtilliten?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt positivt hjelper jo på selvtillitten, på det punktet er hunder like mennesker. Mestring og positive opplevelser øker trygghet og selvtillit i situasjonen :)

Det fine med å avtale møter på forhånd er jo at man kan forklare situasjonen og på den måten sile ut de som evt ikke liker reaksjonen på din hund (av en eller annen grunn), og også de som har hunder som ikke passer og møte for dere akkurat nå. Jo flere forskjellige hunder dere møter og hun blir trygg på jo bedre bør jo problemet bli, etterhvert når man har møtt mange nok også med ukjente hunder. Og med møtt så menes ikke bare lekt med eller fysisk hilst på, men også båndturer og annen aktivitet hvor hundene kan observere og bli trygg på at ikke noe ekkelt skjer. Forskjellige str, forskjellige væremåter, forskjellige raser osv, start enkelt med stødige, trygge hunder og øk på vanskelighetsgraden etterhvert som dere har progresjon :) Det vil jo sikkert merkes litt i starten av turen, men det er jo her trening og læring skjer, jobb med å ro henne ned å la henne takle situasjonen på sin måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt positivt hjelper jo på selvtillitten, på det punktet er hunder like mennesker. Mestring og positive opplevelser øker trygghet og selvtillit i situasjonen :)

Det fine med å avtale møter på forhånd er jo at man kan forklare situasjonen og på den måten sile ut de som evt ikke liker reaksjonen på din hund (av en eller annen grunn), og også de som har hunder som ikke passer og møte for dere akkurat nå. Jo flere forskjellige hunder dere møter og hun blir trygg på jo bedre bør jo problemet bli, etterhvert når man har møtt mange nok også med ukjente hunder. Og med møtt så menes ikke bare lekt med eller fysisk hilst på, men også båndturer og annen aktivitet hvor hundene kan observere og bli trygg på at ikke noe ekkelt skjer. Forskjellige str, forskjellige væremåter, forskjellige raser osv, start enkelt med stødige, trygge hunder og øk på vanskelighetsgraden etterhvert som dere har progresjon :) Det vil jo sikkert merkes litt i starten av turen, men det er jo her trening og læring skjer, jobb med å ro henne ned å la henne takle situasjonen på sin måte.

Jo mer jeg tenker over det, jo mer logisk virker dette. Har jo til og med hatt god erfaring med dette når hun skulle bli kjent med min onkels cocker spaniel som syntes valper er helt fantastisk å leke med. Da fikk han være opptatt med tur, mens Wilma (vår hund) kunne ta kontakt i sitt eget tempo.

Kurs har vi også tenkt på. Vi har vært vært på noen Canis-kurs tidligere og vi begge syntes det er kjempemoro. Selv om det ikke er så mye kontakt med hundene vil de jo på en måte komunisere og hun vil bli vandt til andre hunder rundt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...