hjelp til passering av andre hunder uten å eksplodere i glede

[Siljesen]

Jeg har søkt opp tråder på passering her i fourmet og lest mye på nett og i bøker, men blir ikke helt klok. Jeg har en labradorgutt på 15 måneder, som egentlig kan passering, men de siste månedene får vi det ikke helt til når vi går vanlig hverdagstur. Vi trener en del konkurranselydighet og rallylydighet og da er det ikke noe problem. Heller ikke når vi har deltatt på passeringskurs og ukentlige fellestreninger som går på kontakt, aktivisering og passering.

Problemet er at jeg ikke får til å overføre den eksemplariske hunden jeg har på trening til hverdagsturer i f.eks skogen. Problemet ble ekstra tydelig forrige søndag da vi forsøkte å gå en typisk søndagstur opp på en topp. Det var en del snø, men greit å gå på grusveien oppover. Han stresset litt og dro en del i båndet, og da vi så en hund komme mot oss mistet han helt fokus. Alt handlet om å komme bort til denne hunden. Jeg innså at her kommer vi ikke forbi, så jeg gikk ut av veien og fikk ham til å sitte ved siden av meg. Da den andre hunden nærmet seg prøvde han å kaste seg mot den for å leke. Jeg dro ham tilbake til meg og de andre gikk forbi. Vi møtte en 5-6 hunder på turen, alle var utolig vanskelige passeringer, når det er så glatt og mye snø er det vanskeligere å holde ham igjen enn på sommeren, så jeg føler ikke at jeg har like god kontroll, selvom jeg aldri lar han komme bort til de andre hundene.

Den siste hunden kom bak oss ca 100 meter, da klasket hunden min seg ned i dekk og nektet å røre seg. Jeg måtte dra ham ut av veien, trente litt kontakt, fikk til å gå fremover noen meter før han klasket seg ned igjen. Da var jeg blitt skikkelig lei hele hunden og hadde nultoleranse for tull, Jeg ble streng i stemmen og bare gikk, til han begynte å gå selv. Måtte egentlig dra ham med meg til bilen.

Hele turen var en eneste stor frustrasjon, og det kom ikke noe læring ut av denne turen. Jeg innser at dette er noe vi må trene veldig på, men jeg er usikker på hvordan. Når han kan det på fellestreninger, eller når han er i "treningsmodus" hvordan trene på å få overføre det til hverdagen?

Bør jeg trene inn en gå pent kommando, og bruke den, trene kontakt, kontakt kontakt? er det greit å ta ham ut av stien og vente til de andre hundene går forbi, eller bør jeg unngå det? Veldig usikker, som sagt på kurs og treninger fungerer han eksemplarisk, så jeg har ikke fått så mye ut av det annet enn mengdetrening. (som selvsagt er kjempeviktig)

Er det noen som har noen tips og råd vil jeg bli kjempeglad.

[Malamuten]

Hunden er jo ung og i rett alder for hormoner som klusser, om dette har kommet plutselig og hunden generelt er flink til å oppføre seg så hadde jeg bare skrudd på tålmodighet og gjort som du gjør, typ gå ut av veien og sitt og la andre passere, evt kjøpt en grime for fysisk kontroll om du treger det nå når det er glatt, også roer det seg sikkert av seg selv igjen. Så lenge du greier og ikke bli sint/irritert så er det mer enn nok læring i å bare hindre hunden i å komme bort. Så lenge hunden er i det "humøret" så får du antagelig ikke kontakt uansett så da er det like greit og senke kravene og gjøre det helt enkelt.

[Helianthus]

Jeg ville ikke ventet til dette går over, for det kommer det mest sannsynlig ikke til å gjøre.

- Hvis du har mulighet til å delta på et passeringskurs, så burde du melde deg på det. Men sjekk hva slags metoder som brukes først, og om andre deltagere er fornøyde.

- Piggsko er en god ting, og grime eller en eller annen snill antitrekksele (forslag noen?) kan være lurt når sted og føre gjør det vanskelig å holde hunden under kontroll.

- Og så har du flere gode metoder for å lære hunden å kunne se og passere hunder uten å bli gal. Felles for disse er at de krever god avstand slik at du gradvis kan minke avstanden og vende hunden til å se og passere andre hunder uten at han din blir vill og gal.

Aktueller metoder heter feks:

- kindereggmetoden

- LAT (samme prinsipp)som står for Look at that, og som innebærer å belønne hunden for å se på den andre hunden.

- BAT (Mye av det samme som over, men med bruk av "naturlige" forsterkere.

Kindereggmetoden står det mye om her, og jeg mener å huske at Arne Aarestad har skrevet noe om den.

LAT kan du lese om mange steder på nettet, og i boken "Control Unleashed" av Leslie McDevitt. Boken er verdt hver krone, men kjøp den på engelsk. Valpeversjonen er litt mer oversiktlig mhp beskrivelse av metodene.

BAT kan du lese her, og i boken BAT av Grisha Stewart.

Det er flere her som har brukt og bruker noen av metodene jeg har listet opp, så det er bare å spørre

Glemte helt de konkrete spørsmålene dine:

Hele turen var en eneste stor frustrasjon, og det kom ikke noe læring ut av denne turen. Jeg innser at dette er noe vi må trene veldig på, men jeg er usikker på hvordan. Når han kan det på fellestreninger, eller når han er i "treningsmodus" hvordan trene på å få overføre det til hverdagen?

Bør jeg trene inn en gå pent kommando, og bruke den, trene kontakt, kontakt kontakt? er det greit å ta ham ut av stien og vente til de andre hundene går forbi, eller bør jeg unngå det? Veldig usikker, som sagt på kurs og treninger fungerer han eksemplarisk, så jeg har ikke fått så mye ut av det annet enn mengdetrening. (som selvsagt er kjempeviktig)

Er det noen som har noen tips og råd vil jeg bli kjempeglad.

Når det oppstår sånne situasjoner som idag så har du ikke noe annet valg enn å gjøre det du kan for å beholde litt kontroll.. gå ut av stien om du kan eller hold han fast.

Ulempen med å fokusere veldig på lydighet og kontakt er at det fort blir til at hunden ikke ser de andre hundene fordi han er så opptatt med å se på deg, og så når han plutselig oppdager dem så er dere for nærme og han har ingen forutsetninger for å klare å holde kontakten eller en kommando.

Så, det idelle er om du klarer å lære han at det går an å se andre hunder uten å bli gal, og at han etterhvert klarer å snu seg mot deg og gå pent selv om det er andre hunder der (eller kanskje helst FORDI det er andre hunder der).

Fordelen med passeringskurs er at treningen legges opp som hverdagssituasjoner hvor avstanden til enhver tid er passe stor. Dvs at du får det du etterlyser over; trening som ligner på situasjonene som oppstår i hverdagen.

Å finne noen turkamerater så han blir vant til å både få gå tur i bånd og løs sammen med andre er heller ikke dumt. Da kan dere jo også legge inn noen passeringsøkter og gå-pent-etterhverandre-økter

Og jeg skjønner godt at du ble frustrert - spesielt på dette føret!

[Margrete]

Snille antitrekkseler

[ida]

Jeg syns det virker som du vet hva du skal gjøre. Ja, gjør det du selv foreslo

[Krelise]

Jeg er enig med Malamuten. Han er i rette alderen for sånt. Fortsett å tren passering og kontakt på trening og der dere mestrer det. Ute på tur ville jeg når det dukker opp en annen hund passet på at kobbelet er festet i halsbånd evt grime, og ikke i sele, slik at du har fysisk kontroll. Ta hunden ut til siden, få han til å sitte på den andre siden av deg slik at du er nærmest den andre hunden. Da kan du også bruke beina/kroppen til å blokkere han hvis han tuller. (Det er også lettere å blokkere andre hunder fra å nå fram til din hvis du møter sånne som bare slipper sin bort til dere). Vær rolig, tålmodig og bestemt, men ikke sint.

1. du opprettholder ferdigheten han allerede har med passering i situasjoner som er enklere for dere.

2. han oppnår ingenting med tullet sitt. Det er også læring i min bok. Eller for å si det på en annen måte, du unngår at han får forsterket tulleatferd med å nå frem til den andre hunden.

Når han klarer å ta kontakt med deg, kanskje må den andre hunden være et godt stykke unna, belønner du med å koble over i sele og gå videre, evt gi en godbit som rolig belønning. Forhåpentligvis vil han etter en stund skjønne at han ikke oppnår noe med sånt og ta kontakt tidligere og tidligere. Kanskje må han få tid til å bli mer voksen og moden også, så tålmodighet må til

Dette er i hvert fall slik jeg ville gjort det ut i fra beskrivelsen din i første innlegg. Andre kan ha andre forslag Jeg forutsetter også at han "utagerer" i glede og iver og ikke er redd på noen måte. Fryktbasert utagering har jeg ingen erfaring med selv.

Edit: Og piggsko er genialt!

[Tabris]

Det viktige her er å få nok avstand. Når hunden først har blokkert, så får du ikke kontakt, gitt godbiter eller trent. Så med en gang du ser en annen hund, så må du komme deg så langt ut fra veien at du får kontakt Hvis han begynner å sprelle når hunden nærmer seg, så må du gå enda lenger unna. Tyve meter unna om du må. Hva du enn gjør når hunden har blokkert er å regne som brannslukking og innebærer lite læring for hunden, så for å jobbe med dette langsiktig sett så må du få avstand nok.

[Malamuten]

Hva du enn gjør når hunden har blokkert er å regne som brannslukking og innebærer lite læring for hunden, så for å jobbe med dette langsiktig sett så må du få avstand nok.

Det der er vell en lite nyansert påstand.. Det er kanskje lite læring om hunden er redd og i panikk, men om hunden har høye forventninger å vil bort å hilse/leke så er det masse læring i å bare hindre den i å oppnå dette, trenger på ingen måte å gå 20 meter unna for å oppnå det.. Hadde man hatt bedre fysisk kontroll hadde man like gjerne kunne gått forbi å latet som ingenting, da skjønner hunden som regel ganske kjapt at det ikke er noe vits.

[Tabris]

Det der er vell en lite nyansert påstand.. Det er kanskje lite læring om hunden er redd og i panikk, men om hunden har høye forventninger å vil bort å hilse/leke så er det masse læring i å bare hindre den i å oppnå dette, trenger på ingen måte å gå 20 meter unna for å oppnå det.. Hadde man hatt bedre fysisk kontroll hadde man like gjerne kunne gått forbi å latet som ingenting, da skjønner hunden som regel ganske kjapt at det ikke er noe vits.

Hvis stressnivået er høyt nok, så er også evnen til læring temmelig liten. Det samme gjelder for oss mennesker.

[Malamuten]

Hvis stressnivået er høyt nok, så er også evnen til læring temmelig liten. Det samme gjelder for oss mennesker.

Ja, men de fleste hunder som "bare" vil bort å hilse/leke er ikke i en slik sinnstemning. Dette høres ikke akkurat ut som en hund som holder på å stresse seg ut av sitt gode skinn, hvor man haler med seg hunden ut i grøfta får å drive brannslukning..

[Tabris]

Ja, men de fleste hunder som "bare" vil bort å hilse/leke er ikke i en slik sinnstemning. Dette høres ikke akkurat ut som en hund som holder på å stresse seg ut av sitt gode skinn, hvor man haler med seg hunden ut i grøfta får å drive brannslukning..

Nei, det må jo TS selv se, hvorvidt hun får kontakt med hunden eller ikke.

[Malamuten]

Nei, det må jo TS selv se, hvorvidt hun får kontakt med hunden eller ikke.

Det trenger man jo ikke, bare hindre hunden i å komme bort. En hund er ikke nødvendigvis veldig stresset eller i blokkering fordi den ønsker å nå bort til en passerende hund. Og når man har hindret den noen ganger så blir jo forventningen til å nå bort mindre og da kommer også kontakten lettere. Mener ikke at det er galt å gjøre som du sier heller, men synes det som sagt var lagt frem på en litt unyansert måte.

[Helianthus]

Ja, men de fleste hunder som "bare" vil bort å hilse/leke er ikke i en slik sinnstemning. Dette høres ikke akkurat ut som en hund som holder på å stresse seg ut av sitt gode skinn, hvor man haler med seg hunden ut i grøfta får å drive brannslukning..

Med overskriften "eksplodere av glede" så må jeg si at jeg så for meg et rimelig høyt stressnivå. Og problemet med det er at den elleville glade hunden fort kan ende opp med å bli mindre glad og ganske frustrert og til og med aggressiv hvis man bare drar den med seg og satser på at problemet går over av seg selv. Jeg er ihvertfall ganske bevisst på dette selv med min elleville glade unghund som så gjerne skulle hilst på alt og alle - veien over til frustrasjon er kort, derfor prøver jeg så langt jeg kan å skape nok avstand til at hun forblir trenbar og ikke "eksploderer av glede".

[Krelise]

Det der er vell en lite nyansert påstand.. Det er kanskje lite læring om hunden er redd og i panikk, men om hunden har høye forventninger å vil bort å hilse/leke så er det masse læring i å bare hindre den i å oppnå dette, trenger på ingen måte å gå 20 meter unna for å oppnå det.. Hadde man hatt bedre fysisk kontroll hadde man like gjerne kunne gått forbi å latet som ingenting, da skjønner hunden som regel ganske kjapt at det ikke er noe vits.

Igjen tenker jeg det samme som deg. Jeg hadde samme utfordring med TS når Pax var unghund. Gira men ikke redd. Han plasserte jeg på utsiden av meg, blokkerte han med beina om nødvendig, og gikk bestemt forbi. Han lærte relativt fort at det ikke var noen vits å sprelle (og hoppe,pipe og hyle.. )for han oppnådde ingenting med det likevel. Lønte seg mye bedre å ta kontakt med meg for da fikk han godbit og ros Antar at en labrador hannhund er større enn min lille pingle, og på glatta i tillegg tipper jeg at å gå ut til siden og stå der er lettere å få til i starten i hvert fall.

[Malamuten]

Med overskriften "eksplodere av glede" så må jeg si at jeg så for meg et rimelig høyt stressnivå. Og problemet med det er at den elleville glade hunden fort kan ende opp med å bli mindre glad og ganske frustrert og til og med aggressiv hvis man bare drar den med seg og satser på at problemet går over av seg selv. Jeg er ihvertfall ganske bevisst på dette selv med min elleville glade unghund som så gjerne skulle hilst på alt og alle - veien over til frustrasjon er kort, derfor prøver jeg så langt jeg kan å skape nok avstand til at hun forblir trenbar og ikke "eksploderer av glede".

Det er helt greit om du ønsker det, og det er ikke feil det heller, men det er ikke sånn at man må løpe gjennom ild og vann for å skape nok avstand til at hunden ikke leer på et øre for å får grei læring, og det var poenget mitt i sitatet av Tabris sitt innlegg, at det var ganske unyansert. Og nei, du får hverken en mindre glad, frustrert eller aggressiv hund for å minske forventninger til hilsing å lek i bånd, da gjør man noe annet galt eller hunden har andre problemer.

[Helianthus]

Det er helt greit om du ønsker det, og det er ikke feil det heller, men det er ikke sånn at man må løpe gjennom ild og vann for å skape nok avstand til at hunden ikke leer på et øre for å får grei læring, og det var poenget mitt i sitatet av Tabris sitt innlegg, at det var ganske unyansert. Og nei, du får hverken en mindre glad, frustrert eller aggressiv hund for å minske forventninger til hilsing å lek i bånd, da gjør man noe annet galt eller hunden har andre problemer.

Nei, det er i og for seg greit om det funker å bare gå forbi og så ordner det seg av seg selv. Problemet er bare at det gjerne ikke foregår helt på den måten. Jeg har sett mange unghunder hvor dette har eskalert (ikke nødvendigvis til aggresjon) nettopp fordi hunden ikke får mulighet til å lære at det går an å passere andre hunder uten å stresse seg opp. Og det er dette jeg er opptatt av - at hunden må holdes på et visst stressnivå for å lære at det er mulig å passere hunder på et rolig vis. Det blir en litt sånn høna eller egget-diskusjon: hundens atferd bidrar til å gjøre den mer stresset, og stresset bidrar til ellevill/eksplosiv atferd. Derfor må stressnivået ned for å endre hundens atferd, og først da blir det mulig å unngå at stressnivå stiger, og man unngår en stressreaksjon.

[Siljesen]

Først å jeg si: tusen takk for alle svar!
Jeg skal lese nøye gjennom og sjekke ut tipsene deres og bruke det videre i treningen. Det er først og fremst når det er en hund som kommer mot oss det er vanskelig, i byen når det er mer åpne rom og på offentlige steder som flyplass osv bryr han seg ikke (heldigvis)

@Helianthus Vi har vært på passeringskurs, desverre var han stjernehunden på hele kurset og ingen skjønte hvorfor vi var der. Takk for tips til ulike metoder, skal se på det.

@Krelise @Malamuten ja, han er absolutt i alderen for litt tull, så håper veldig det blir bedre både med trening og med alder. Han har aødri fått lov til å hilse på andre hunder i bånd, så jeg forstår ikke helt hvor denne forventningen kommer fra.

@Tabris Det er få situasjoner der han blokkerer helt, men på denne turen jeg beskrev gjorde han det. Når vi trener i byen takler han det bedre, så tror jeg skal øve i byen før jeg prøver meg å en typisk søndagstur-sti i skogen.

Vi skal fortsette å trene på dette, har avtalt med noen i neste uke at vi kan trene litt ekstra. Jeg har og hørt at det er llurt med å trene på parallellgåing, å gå tur med andre hunder sammen i bånd. Prøvde det på fredag og det gikk periodevis og andre ganger så ville han så mye leke at han dro meg ned i grøfta. Vet ikke om jeg skal fortsette å trene på det, eller om jeg kun skal fokusere på passering?

Vi gikk en runde i byen i dag og da gikk det MYE bedre. men jeg jobber nok litt for mye med kontakt, og vet ikke om han klarer å gå pent forbu de andre hundene uten kontakt.

[Malamuten]

@Siljesen Forventninger kan komme bare fordi hos slike små jyplinger, eller lyst blir kanskje mer rett enn forventning. Men ved at du hindrer han i å få til det han prøver på og helst ikke går videre før han sitter/er rolig og tar kontakt så vil det komme litt mer selvkontroll etter hvert som han erfarer at det ikke er noe vits i å prøve (og selvsagt også blir litt eldre og mer behersket). Men det er jo tross alt labrador du har så du får nok jobbe litt for det

Bare pass på at du ikke blir sint og irritert, gå heller litt unna (eller styr helt unna visse situasjoner som du snakker om) og selv om hunden ikke sitter pent og tar kontakt så prøv å bare stå der rolig til hunden roer seg og når hunden tar er rolig og tar kontakt så roser du å går videre. Han vil nok ta hintet ganske kjapt og roe seg raskere og raskere og tilby kontakt tidligere og tidligere i passeringen. Så lenge du er rolig og trygg så kommer selvkontrollen til hunden sigende uten frustrasjon og stress.

[Siljesen]

@Siljesen Forventninger kan komme bare fordi hos slike små jyplinger, eller lyst blir kanskje mer rett enn forventning. Men ved at du hindrer han i å få til det han prøver på og helst ikke går videre før han sitter/er rolig og tar kontakt så vil det komme litt mer selvkontroll etter hvert som han erfarer at det ikke er noe vits i å prøve (og selvsagt også blir litt eldre og mer behersket). Men det er jo tross alt labrador du har så du får nok jobbe litt for det

Bare pass på at du ikke blir sint og irritert, gå heller litt unna (eller styr helt unna visse situasjoner som du snakker om) og selv om hunden ikke sitter pent og tar kontakt så prøv å bare stå der rolig til hunden roer seg og når hunden tar er rolig og tar kontakt så roser du å går videre. Han vil nok ta hintet ganske kjapt og roe seg raskere og raskere og tilby kontakt tidligere og tidligere i passeringen. Så lenge du er rolig og trygg så kommer selvkontrollen til hunden sigende uten frustrasjon og stress.

Takk jeg har håp om at det ordner seg tilslutt, godt å høre at jeg ikke har vært helt på jordet i det jeg har gjort frem til nå.

Vi er nettopp kommet fra kveldstur og da vi stoppet for å trene litt LP kom det en bitteliten gneldrebikkje av en hund løpende løs mot oss. Ingen eier i sikte. Jeg ble så stolt for hunden min var rolig ved siden av meg til eieren kom. Det viser meg at det er håp i sikte ihvertfall