Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da måtte vi si farvel til familiens gladeste medlem, altfor tidlig.

Bobsen var en gladgutt, en "typisk" Golden på så mange måter. Alle var bestevenner fra første gang han møtte dem, alt var gøy og han kunne leke og løpe tulling med hvem som helst, når som helst. Som den ene veterinæren sa "Han har liksom et ekstra gir han der". Samtidig var han like lykkelig om han kunne få ligge oppå et fang og kose i timesvis. Han ville bare være sammen med oss han, så var alt greit. Så trofast og så tillitsfull. Selv med alle allergiplagene og behandlingene som var både smertefulle og ubehagelige har vi aldri sett en tann i protest, selv om det hadde vært så veldig forståelig.

Verdens snilleste gutt som aldri ble voksen, entusiasmen og gleden boblet over like mye hele livet og folk ble alltid like overrasket over at han ikke lenger var valp/unghund. Kanskje var det for å rekke å gi alt på de 5 årene han fikk? Vi sitter hvertfall igjen med minner om en hund som elsket alt og alle. Da spesielt oss og det lille mennesket som har vært en del av flokken hans det siste året. Det er noe eget med barn og hunder, det har han virkelig vist oss dette året. Han har passet på henne siden vi kom hjem med henne. Sovet med vogna/krybba, delt leker og latt henne kose og utforske pelsen. Hennes "Boi" kan ingen erstatte.

post-7912-0-26934800-1420801296_thumb.jp

post-7912-0-55032700-1420801261_thumb.jp

Han har gitt oss så mye latter, kos, tillit og betingelsesløs kjærlighet, det vil bli fryktelig tomt her uten ham.

  • Like 6
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...