Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund som slår seg vrang på tur


Guest Liquorice
 Share

Recommended Posts

Guest Liquorice
Hei!
Jeg har et lite problem med hunden min når vi er ute på tur- Han begynner å bite på båndet sitt, bjeffer og hopper på meg/samboer/den som går tur med han. (Noen ganger har det eskalert til at han spinner rundt oss, bjeffer, knurrer og er helt vill-og-gal, men det har ikke skjedd på ganske lenge nå, så tror det har roet seg litt.) Disse "raptusene" inntreffer som regel på begynnelsen eller slutten av turen, når energinivået er ganske høyt. Det kan skje når han er løs også, bare at han da hopper og napper etter klærne og hendene våre i stedet for båndet.
Tidligere holdt det å si strengt nei, så gav han seg- Nå "kjefter" han tilbake og blir enda værre, så det hjelper ihvertfall ikke. Det vi har prøvd å gjøre er å få han i sitt, evt holde han i sela/halsbåndet til han er rolig. Noen ganger hjelper det, men ofte begynner han bare på igjen med en gang vi beveger oss videre (-kanskje vi ikke venter lenge nok?)
Han er en ung hannhund (11 mnd) av en aktiv rase. Utenom dette problemet på tur, så er han en veldig harmonisk og grei hund å ha med å gjøre, så jeg kjenner han liksom ikke helt igjen når han klikker på denne måten :blink: Håper dette bare er puberteten som har slått til (det har vel stått på i et par-tre mnd, minst) og at det ikke blir et varig problem...?
Er det er noen som har gode tips til hvordan vi kan håndtere/roe han ned når han slår seg vrang? (evt forebygge at det skjer i det hele tatt?)
Alle innspill mottas med takk! :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typisk stress/overtrøtt/giret oppførsel. Noen hunder lar seg lettere stresse opp enn andre, har man en slik er det bare en ting som gjelder og det er å hjelpe hunden å roe ned. Flere måter å gjøre det på, blant annet som du nevner med å holde fast, eller man kan binde hunden, avlede med godbit eller hva som nå måtte fungere. Å vente lenge nok er viktig, altså ikke bare til hunden står stille, men til man ser at den "senker skuldrene" og endrer kroppsholdning og virkelig slapper av igjen, da går man videre, helst uten å si versågod eller noe slikt, da det gjerne bare er å hive bensin på bålet til ivrige hunder. Har dere en lettstresset hund, evt en som er påvirket av pubertet eller noe midlertidig så må dere nok regne med og gjenta dette ganske mange ganger, men det blir bedre og etter en stund så har man igjen for tålmodigheten man legger ned. Og nei, hunden kommer nok ikke til å være sånn for resten av livet, det er en unghundgreie som går over av seg selv eller med trening, alt ettersom. :) Og kjefte eller slikt virker ofte mot sin hensikt i slike situasjoner, som dere har erfart så bedre og ikke si noe og utstråle ro selv så det forhåpentligvis smitter over på hunden :)

Edit: Ang forebygging så kan dere jo forsøke å se etter mønster på når det skjer og dermed prøve å unngå de situasjonene, eller dere kan forsøke å skape en lyd eller komando som hunden har stor forventning til, slik at når dere ser at han begynner å stresse så er dere på med en gang, feks "se her" (med litt spennende stemme) og drar frem en godbit eller tre. Det kan være nok til å holde han opptatt til hodet roer seg, ihvertfall om dere rekker å være tidlig nok ute, og dere kan gå videre uten tull.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Liquorice

Takk for svar! Det bekreftet egentlig mye av det vi har tenkt :)

Edit: Ang forebygging så kan dere jo forsøke å se etter mønster på når det skjer og dermed prøve å unngå de situasjonene, eller dere kan forsøke å skape en lyd eller komando som hunden har stor forventning til, slik at når dere ser at han begynner å stresse så er dere på med en gang, feks "se her" (med litt spennende stemme) og drar frem en godbit eller tre. Det kan være nok til å holde han opptatt til hodet roer seg, ihvertfall om dere rekker å være tidlig nok ute, og dere kan gå videre uten tull.

Så lurt! Det skal vi prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min 6mnd gamle hannhund får også slike raptuser noen ganger på tur. Han biter ikke eller hopper på oss, men løper rundt og drar som en gal mens han knurrer. Jeg pleier bare å stoppe og korte båndet helt slik at han ikke får løpt rundt og holder han fast helt til han har roet seg helt. Om han begynner å løpe igjen når jeg begynner å gå igjen stopper jeg opp igjen og venter. Når han har roet seg og går fint igjen går vi videre og han får godbit!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min BC på 17mnd har også lett for å komme høyt i stress, han gjør ikke sånn som din, men han låser seg helt. Svaret her har vært å trappe veldig ned på trening og ikke forlange så mye. Han har mer enn nok med å tenke på seg selv akkurat nå. Vi fokuserer på ro og så trener vi i små doser uten store forventninger, ellers går vi turer som normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...