Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund som slår seg vrang på tur


Guest Liquorice
 Share

Recommended Posts

Guest Liquorice
Hei!
Jeg har et lite problem med hunden min når vi er ute på tur- Han begynner å bite på båndet sitt, bjeffer og hopper på meg/samboer/den som går tur med han. (Noen ganger har det eskalert til at han spinner rundt oss, bjeffer, knurrer og er helt vill-og-gal, men det har ikke skjedd på ganske lenge nå, så tror det har roet seg litt.) Disse "raptusene" inntreffer som regel på begynnelsen eller slutten av turen, når energinivået er ganske høyt. Det kan skje når han er løs også, bare at han da hopper og napper etter klærne og hendene våre i stedet for båndet.
Tidligere holdt det å si strengt nei, så gav han seg- Nå "kjefter" han tilbake og blir enda værre, så det hjelper ihvertfall ikke. Det vi har prøvd å gjøre er å få han i sitt, evt holde han i sela/halsbåndet til han er rolig. Noen ganger hjelper det, men ofte begynner han bare på igjen med en gang vi beveger oss videre (-kanskje vi ikke venter lenge nok?)
Han er en ung hannhund (11 mnd) av en aktiv rase. Utenom dette problemet på tur, så er han en veldig harmonisk og grei hund å ha med å gjøre, så jeg kjenner han liksom ikke helt igjen når han klikker på denne måten :blink: Håper dette bare er puberteten som har slått til (det har vel stått på i et par-tre mnd, minst) og at det ikke blir et varig problem...?
Er det er noen som har gode tips til hvordan vi kan håndtere/roe han ned når han slår seg vrang? (evt forebygge at det skjer i det hele tatt?)
Alle innspill mottas med takk! :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typisk stress/overtrøtt/giret oppførsel. Noen hunder lar seg lettere stresse opp enn andre, har man en slik er det bare en ting som gjelder og det er å hjelpe hunden å roe ned. Flere måter å gjøre det på, blant annet som du nevner med å holde fast, eller man kan binde hunden, avlede med godbit eller hva som nå måtte fungere. Å vente lenge nok er viktig, altså ikke bare til hunden står stille, men til man ser at den "senker skuldrene" og endrer kroppsholdning og virkelig slapper av igjen, da går man videre, helst uten å si versågod eller noe slikt, da det gjerne bare er å hive bensin på bålet til ivrige hunder. Har dere en lettstresset hund, evt en som er påvirket av pubertet eller noe midlertidig så må dere nok regne med og gjenta dette ganske mange ganger, men det blir bedre og etter en stund så har man igjen for tålmodigheten man legger ned. Og nei, hunden kommer nok ikke til å være sånn for resten av livet, det er en unghundgreie som går over av seg selv eller med trening, alt ettersom. :) Og kjefte eller slikt virker ofte mot sin hensikt i slike situasjoner, som dere har erfart så bedre og ikke si noe og utstråle ro selv så det forhåpentligvis smitter over på hunden :)

Edit: Ang forebygging så kan dere jo forsøke å se etter mønster på når det skjer og dermed prøve å unngå de situasjonene, eller dere kan forsøke å skape en lyd eller komando som hunden har stor forventning til, slik at når dere ser at han begynner å stresse så er dere på med en gang, feks "se her" (med litt spennende stemme) og drar frem en godbit eller tre. Det kan være nok til å holde han opptatt til hodet roer seg, ihvertfall om dere rekker å være tidlig nok ute, og dere kan gå videre uten tull.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Liquorice

Takk for svar! Det bekreftet egentlig mye av det vi har tenkt :)

Edit: Ang forebygging så kan dere jo forsøke å se etter mønster på når det skjer og dermed prøve å unngå de situasjonene, eller dere kan forsøke å skape en lyd eller komando som hunden har stor forventning til, slik at når dere ser at han begynner å stresse så er dere på med en gang, feks "se her" (med litt spennende stemme) og drar frem en godbit eller tre. Det kan være nok til å holde han opptatt til hodet roer seg, ihvertfall om dere rekker å være tidlig nok ute, og dere kan gå videre uten tull.

Så lurt! Det skal vi prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min 6mnd gamle hannhund får også slike raptuser noen ganger på tur. Han biter ikke eller hopper på oss, men løper rundt og drar som en gal mens han knurrer. Jeg pleier bare å stoppe og korte båndet helt slik at han ikke får løpt rundt og holder han fast helt til han har roet seg helt. Om han begynner å løpe igjen når jeg begynner å gå igjen stopper jeg opp igjen og venter. Når han har roet seg og går fint igjen går vi videre og han får godbit!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min BC på 17mnd har også lett for å komme høyt i stress, han gjør ikke sånn som din, men han låser seg helt. Svaret her har vært å trappe veldig ned på trening og ikke forlange så mye. Han har mer enn nok med å tenke på seg selv akkurat nå. Vi fokuserer på ro og så trener vi i små doser uten store forventninger, ellers går vi turer som normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
    • Ikke ta ting personlig. Opplysning om gjeldende lovverk er ikke et angrep på deg. Det er mange gæmliser her som har hatt hund før det var lover mot å la hundene løpe løse. Jeg (vi) kan relatere og forstår deg. Tror ikke du er et dårlig menneske. De lovene er forholdsvis nye, de er i konflikt med tradisjonelt hundehold på bygda og de står ikke på forsiden av avisene hver dag, en må søke etter dem eller få informasjon fra andre. Det er langt mellom lovverket og gjengs oppfatning av hva som er ok blant folk flest, utenfor typiske hundemiljøer. Folk flest bare har hund og gjør som alle andre rundt som også bare har hund. Slipper dem løse overalt fordi de synes de trenger å få løpe fra seg, helt uvitende om at det ikke er lov. ..men det er altså forbudt ved lov og kan medføre bøter ved overtredelse, selv om hunden ikke lager problemer for noen. Får dere til å sette opp en god løpestreng med retractable line som reduserer faren for at hunden vikler seg inn? Om det er folk hjemme som kan høre om hunden bjeffer, i tilfelle noe skjer, så kunne en sånn kanskje vært en løsning på morgenen, om ingen har tid til å lufte hunden godt nok. (Tror jeg. Den er ikke under FULL kontroll for den KAN vikle seg ut av selen eller noe kan løsne, men.. 🤷🏼‍♀️ Bedre enn å bare slippe den løs da) Så lenge opplegget holder hunden er den under kontroll.   
    • Nå har han hundegård da, men det er litt for lite for ham, så han får gå løs når vi har oversikt. Dit vi flytter om et år er det 4 mål tomt som vi planlegger å gjerde inn, det blir noe annet. Men dette synes jeg begynner blir tåpelig. Skal jeg fortelle hele livshistorien min mens vi holder på eller skrive en roman om livet og hunden min? Høres ut som mange her ville kjøpt den boken.
    • "Det gjelder ikke min hund" er dessverre en alt for vanlig unnskyldning. Helt til den dagen det gjør det. Gjerde inn tomta, problemet løst. Selv kunne jeg aldri tenkt meg å bo uten trygg inngjerding for hund rundt boligen.
    • Dette vet jeg og hadde det vært tilfelle så hadde det vært noe helt annet, men for å repetere: det som er greia her er at et familiemedlem som ikke altid er helt enkelt å forholde seg til slipper ut bikkja om morgenen - uten tilsyn - mens jeg og et annet familiemedlem har sagt ifra om akuratt dette her flere ganger, men det går inn ene øret og ut det andre.  Og bikkja jager ikke vilt, han går og snuser i veikanten fordi andre hunder har gått der, dette begynte han med seint i vinter, det var ikke noe problem før da.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...