Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

Jeg kjøpte hos Babyshop, Emmaljunga City Cross. 10.000,- kom det på med sportsvogn, babybag og stelleveske så ingen billig affære, men jeg falt sånn for Emmaljunga og ville ikke kjøpe brukt (ja jeg er sær :P)

Vurderte sterkt å dra til Sverige, men er så redd for at dersom det skjer en feil så må jeg reise helt til Sverige for å reklamere istedenfor en liten 20min kjøretur til Slependen for å klage og kreve lånevogn :P

Grunnen til at jeg valgte denne vognen er at det er den minste av de store stødige (og etter hva jeg har forstått veldig gode å trille) vognene til Emmaljunga, babybagen er noe mindre, men med vår/sommerbaby er ikke det noe problem for innen jeg trenger mye varmt som voksipose og slikt så er man over på sportsdel.

Alternativt finner man nok masse fint og lite brukt på Finn, eller på FB.

City cross er en fantastisk vogn så det tror jeg ikke dere kommer til å angre på. :) For vår del sto det mellom den og babyjogger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Da sønn var liten og jeg fjernet goder når han ikke oppførte seg virket det som det ikke gikk inn. Men seinere i livet så ser ejg at det alikevell har gått inn hos han

Jeg må bare spørre hvordan du ser at det har gått inn hos han allikevel?

***

Nå glemte jeg å sitere deg, @ida , men neste gang drar vi til Furuset, for et opphold hos deg høres helt fantastisk ut! Kanskje jeg blir igjen selv også :teehe:

Seriøst så ble jeg veldig glad da jeg leste innlegget ditt. Det står i stor kontrast til alle innleggene om hvor viktig det er å sette på plass ungene for at de ikke hopper når vi sier hopp. For det er det inntrykket jeg ofte sitter igjen med; at foreldre har en holdning som går på at unger har å oppføre seg på en viss måte, og gjør de ikke det så er det ungene som er problemet. Fra ungene ble født har jeg hatt innstillingen at barn er barn og oppfører seg som barn. (Da jeg var 23 var jeg mer der at unger var som hunder - bare man var konsekvent så gikk alt bra. Nå vet jeg at det verken stemmer for hunder eller unger ;) )

Når vi har hatt perioder hvor ungene har vært "vanskelige" så har vi sett på helheten .. hva foregår hjemme, i barnehage/skole, er det noe vi voksne gjør som skaper problemer, bruker vi nok tid til ungene, osv.. Og vi har alltid funnet svar og løsninger som ikke innebærer at vi trenger å legge skylden på ungene. Min erfaring er at det jeg sier og gjør har ufattelig stor innvirkning på ungene - jeg kan skape en konfliktsituasjon og jeg kan styre unna den. Det kan selvsagt ungene også til en viss grad, men nå er det jeg som er voksen og ansvarlig, ikke barna, og da blir det helt feil å skyve ansvaret over på dem.

Nå snakker jeg meg helt bort, men jeg fikk en skikkelig god følelse av innlegget ditt. Jeg skulle ønske jeg var mer pedagogisk anlagt, for jeg skulle gjerne kunne ha de samtalene du beskrev. Jeg får jobbe med saken! :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte hos Babyshop, Emmaljunga City Cross. 10.000,- kom det på med sportsvogn, babybag og stelleveske så ingen billig affære, men jeg falt sånn for Emmaljunga og ville ikke kjøpe brukt (ja jeg er sær :P)

Vurderte sterkt å dra til Sverige, men er så redd for at dersom det skjer en feil så må jeg reise helt til Sverige for å reklamere istedenfor en liten 20min kjøretur til Slependen for å klage og kreve lånevogn :P

Grunnen til at jeg valgte denne vognen er at det er den minste av de store stødige (og etter hva jeg har forstått veldig gode å trille) vognene til Emmaljunga, babybagen er noe mindre, men med vår/sommerbaby er ikke det noe problem for innen jeg trenger mye varmt som voksipose og slikt så er man over på sportsdel.

Alternativt finner man nok masse fint og lite brukt på Finn, eller på FB.

Foreldrene mine har tomt i Sverige, så vi er der mye i helger og ferier uansett :) Hadde ikke orket det dersom vi måtte ha tatt en dagstur dit kun pga vognen :P
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

en s

Etter hvert så skjønte han

Jeg må bare spørre hvordan du ser at det har gått inn hos han allikevel?

***

Han skjønte at hans handlinger får følger.

Men samtidig er jeg for at en ser på va skjer rundt barn/barna for der er det også noen ganger ting som gjør barn/a urolige hissige også videre. Løser en disse problemene så løser en jo grunnen til at det blir san. Og ja han fikk da lov il å protestere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre hvordan du ser at det har gått inn hos han allikevel?

***

Nå glemte jeg å sitere deg, @ida , men neste gang drar vi til Furuset, for et opphold hos deg høres helt fantastisk ut! Kanskje jeg blir igjen selv også :teehe:

Seriøst så ble jeg veldig glad da jeg leste innlegget ditt. Det står i stor kontrast til alle innleggene om hvor viktig det er å sette på plass ungene for at de ikke hopper når vi sier hopp. For det er det inntrykket jeg ofte sitter igjen med; at foreldre har en holdning som går på at unger har å oppføre seg på en viss måte, og gjør de ikke det så er det ungene som er problemet. Fra ungene ble født har jeg hatt innstillingen at barn er barn og oppfører seg som barn. (Da jeg var 23 var jeg mer der at unger var som hunder - bare man var konsekvent så gikk alt bra. Nå vet jeg at det verken stemmer for hunder eller unger ;) )

Når vi har hatt perioder hvor ungene har vært "vanskelige" så har vi sett på helheten .. hva foregår hjemme, i barnehage/skole, er det noe vi voksne gjør som skaper problemer, bruker vi nok tid til ungene, osv.. Og vi har alltid funnet svar og løsninger som ikke innebærer at vi trenger å legge skylden på ungene. Min erfaring er at det jeg sier og gjør har ufattelig stor innvirkning på ungene - jeg kan skape en konfliktsituasjon og jeg kan styre unna den. Det kan selvsagt ungene også til en viss grad, men nå er det jeg som er voksen og ansvarlig, ikke barna, og da blir det helt feil å skyve ansvaret over på dem.

Nå snakker jeg meg helt bort, men jeg fikk en skikkelig god følelse av innlegget ditt. Jeg skulle ønske jeg var mer pedagogisk anlagt, for jeg skulle gjerne kunne ha de samtalene du beskrev. Jeg får jobbe med saken! :)

Ikke overraskende så blir diskusjoner om barneoppdragelse like sort/hvit som diskusjoner om hundeoppdragelse/trening. Til setningen jeg har uthevet, så er jeg forholdsvis sikker på at de aller fleste som ikke har svart helt etter din mal, mener akkurat det samme, at barn er barn og bør behandles deretter. Problemet er at barn blir voksne, og voksne må tilpasse seg det samfunnet de lever i, og det samfunnet forventer at man oppfører seg etter visse regler, hvis ikke så får det faktisk konsekvenser.

Det enkleste er å forebygge konflikter, men jeg er forholdsvis sikker på at i løpet av barnets oppvekst, så kommer det konflikter du ikke kan unngå, og å fremstille det å lære barn at handling har konsekvenser, som at man mer eller mindre mishandler de (ref bruk av positiv straff - hvilket er ulovlig, og noe ingen her har nevnt som et alternativ), provoserer meg, kjenner jeg.

Det jeg har hatt mest igjen for med mine veldig straks voksne barn, er å samtale med dem, og vi snakker om alt - også konsekvenser av valg vi gjør. Det har jeg gjort siden de var store nok til å forstå hva en konsekvens var. Siden de har visst at handlinger har konsekvenser, har vi stort sett ikke hatt noen store krangler om gjennomføring av konsekvensen OM det har vært nødvendig. Som f.eks at kommer du for seint hjem i henhold til hva vi avtalte, så må du komme hjem en time før resten av uka. Rydder du ikke rommet ditt før barnetv på lørdag, får du ikke lørdagsgodteriet. Osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[..]

Det enkleste er å forebygge konflikter, men jeg er forholdsvis sikker på at i løpet av barnets oppvekst, så kommer det konflikter du ikke kan unngå, og å fremstille det å lære barn at handling har konsekvenser, som at man mer eller mindre mishandler de (ref bruk av positiv straff - hvilket er ulovlig, og noe ingen her har nevnt som et alternativ), provoserer meg, kjenner jeg.

Det er tilsvarende provoserende når det automatisk antas at man lar ungene gjøre som de vil fordi man ikke vil bruke virkemidler som "konsekvenser" (dvs trusler og straff når truslene ikke virker).

Positiv straff kan være, men trenger ikke nødvendigvis være, fysisk mishandling - det er rett og slett noe man påfører OG som gjør en atferd mindre sannsynlig. Jeg ser dog ikke noe poeng i å diskutere læringsteoretiske definisjoner her, fordi det ikke er relevant for diskusjonen.

Det trekkes mange slutninger om at bruk av "konsekvenser" virker akkurat som tiltenkt, men jeg tror det er mange andre faktorer som spiller inn også. Jeg er mao ikke overbevist om virkningen, og jeg liker ikke virkemiddelet. Derfor søker jeg etter andre måter å gjøre ting på - jeg forstår at det provoserer, men sånn er det altså :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tilsvarende provoserende når det automatisk antas at man lar ungene gjøre som de vil fordi man ikke vil bruke virkemidler som "konsekvenser" (dvs trusler og straff når truslene ikke virker).

Positiv straff kan være, men trenger ikke nødvendigvis være, fysisk mishandling - det er rett og slett noe man påfører OG som gjør en atferd mindre sannsynlig. Jeg ser dog ikke noe poeng i å diskutere læringsteoretiske definisjoner her, fordi det ikke er relevant for diskusjonen.

Det trekkes mange slutninger om at bruk av "konsekvenser" virker akkurat som tiltenkt, men jeg tror det er mange andre faktorer som spiller inn også. Jeg er mao ikke overbevist om virkningen, og jeg liker ikke virkemiddelet. Derfor søker jeg etter andre måter å gjøre ting på - jeg forstår at det provoserer, men sånn er det altså :)

Så vidt jeg husker fra mine kurs der vi har hatt om læringsteori, så er positiv straff tilførsel av et ubehag som gjør at en atferd stopper. Tilførsel av et ubehag. En konsekvens som at "om du ikke rydder rommet ditt, får du ikke sjokolade", er ikke å tilføre et ubehag, det er å fjerne et gode, dvs negativ straff. Og jeg syns det er rimelig relevant for diskusjonen å presisere at en konsekvens ikke må være å tilføre et ubehag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg husker fra mine kurs der vi har hatt om læringsteori, så er positiv straff tilførsel av et ubehag som gjør at en atferd stopper. Tilførsel av et ubehag. En konsekvens som at "om du ikke rydder rommet ditt, får du ikke sjokolade", er ikke å tilføre et ubehag, det er å fjerne et gode, dvs negativ straff. Og jeg syns det er rimelig relevant for diskusjonen å presisere at en konsekvens ikke må være å tilføre et ubehag.

Definisjonen sier stimulus, ikke nødvendigvis et (fysisk) ubehag.

Når det gjelder hva som er ubehag og hva som er fravær av goder så kan det sikkert diskuteres hvordan det føles feks i eksempelet til @Marie , hvor barn måtte sitte i gangen mens de andre feiret bursdag, eller husarrest i flere måneder. Som konsekvenser vil jeg tro at de to føles temmelig ubehagelige...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definisjonen sier stimulus, ikke nødvendigvis et (fysisk) ubehag.

Når det gjelder hva som er ubehag og hva som er fravær av goder så kan det sikkert diskuteres hvordan det føles feks i eksempelet til @Marie , hvor barn måtte sitte i gangen mens de andre feiret bursdag, eller husarrest i flere måneder. Som konsekvenser vil jeg tro at de to føles temmelig ubehagelige...

Jeg antar det ikke var en sonis som har sagt noe om handlinger og konsekvenser som utførte den straffen mot barna?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er tilsvarende provoserende når det automatisk antas at man lar ungene gjøre som de vil fordi man ikke vil bruke virkemidler som "konsekvenser" (dvs trusler og straff når truslene ikke virker).

Positiv straff kan være, men trenger ikke nødvendigvis være, fysisk mishandling - det er rett og slett noe man påfører OG som gjør en atferd mindre sannsynlig. Jeg ser dog ikke noe poeng i å diskutere læringsteoretiske definisjoner her, fordi det ikke er relevant for diskusjonen.

Det trekkes mange slutninger om at bruk av "konsekvenser" virker akkurat som tiltenkt, men jeg tror det er mange andre faktorer som spiller inn også. Jeg er mao ikke overbevist om virkningen, og jeg liker ikke virkemiddelet. Derfor søker jeg etter andre måter å gjøre ting på - jeg forstår at det provoserer, men sånn er det altså :)

Jeg har ikke skrevet et eneste ord om hverken straff eller trusler jeg.

Vi har som jeg skrev brukt ignorering som konsekvens sammen med dialog. Kan ikke forstå hvordan det har blitt tilført straff..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare å glede seg, blir ikke noe bedre :P den siste mnd nå har jeg kanskje fått sove i snitt 4 timer om natta :P skikkelig oppstykket og dårlig søvn også :P

Blir ikke bedre etter at de kommer ut heller :sleep:

Mvh Mamma'n til Mr "natta er en fin tid å være våken på, sove gjør vi på dagtid :baby: Kanskje."

Brodern og jeg hadde en grinete beagle mellom oss på bilturer vi, han avslutta potensielle krangler med blotting av tenner og knurring. Vi tok han langt mer alvorlig enn mamma og pappa :P

:Laugh::Laugh:

Og folk sier at man ikke kan bruke bikkjeoppdragelse på unger? :teehe::teehe:

Den følelsen når du nettopp har stappa en skje grøt i ungen, og han sier "brrrrrrrrrr" så grøten skvetter veggimellom :ike:

Grøt på meg, på han, på veggen, på gulvet og på begge hundene :ike:

Jaja, hundene ble glade i allefall :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke skrevet et eneste ord om hverken straff eller trusler jeg.

Vi har som jeg skrev brukt ignorering som konsekvens sammen med dialog. Kan ikke forstå hvordan det har blitt tilført straff..

Du må nesten lese det jeg skrev sammen med innlegget jeg svarte på. Jeg beskylder ingen for å straffe ungene og ingen for barnemishandling.

Jeg har stor tro på å ignorere uønsket atferd, og å prate med ungene :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tilsvarende provoserende når det automatisk antas at man lar ungene gjøre som de vil fordi man ikke vil bruke virkemidler som "konsekvenser" (dvs trusler og straff når truslene ikke virker).

Positiv straff kan være, men trenger ikke nødvendigvis være, fysisk mishandling - det er rett og slett noe man påfører OG som gjør en atferd mindre sannsynlig. Jeg ser dog ikke noe poeng i å diskutere læringsteoretiske definisjoner her, fordi det ikke er relevant for diskusjonen.

Det trekkes mange slutninger om at bruk av "konsekvenser" virker akkurat som tiltenkt, men jeg tror det er mange andre faktorer som spiller inn også. Jeg er mao ikke overbevist om virkningen, og jeg liker ikke virkemiddelet. Derfor søker jeg etter andre måter å gjøre ting på - jeg forstår at det provoserer, men sånn er det altså :)

Det som provoserer meg er at du bruker betegnelser som hevngjerrighet når det kommer til konsekvenser.

Det er faktisk ikke slik at vi som mener at atferd noen ganger må få konsekvenser er mindre glad i barna våres eller ønsker de noe vondt. Faktisk er det å gi konsekvenser det absolutt kjipeste jeg gjør som mor og jeg prøver alltid andre utveier. Jeg kommer ikke med konsekvenser i affekt ( det er i så fall svært sjelden, jeg kommer ikke på noen) , men kjører full ignorering til jeg har kontroll på meg selv og jeg vet hvordan jeg eventuelt skal gripe det ann.

Det er ikke sånn som du åpenbart tror ( du hentyder i hvertfall mer enn kraftig) at barn ikke får være barn og at man driver et nazi-regime fordi om man noen ganger kommer til at man må sette foten ned og faktisk mene det.

Jeg gjør det fordi at jeg vet med hele meg at jeg ville gjort mitt barn en bjørnetjeneste ved å la være.

Jeg trenger ikke lese en haug med bøker for å vite hvordan jeg skal oppdra ungen min, jeg kjenner han bedre enn noen andre og jeg vet hva han trenger.

Han krever respekt, han krever å føle at han er viktig , han krever bunnløs kjærlighet og han krever grensesetting.

Kusina hans krever ikke noe særlig grensesetting, fetteren hans krever mye.

Barn er forskjellige og det er foreldrenes oppgave å gi barna verktøyet de trenger for å bli velfungerende voksne i det virkelige liv.

Du mener åpenbart at jeg ødelegger ungen og forholdet oss i mellom ( du har vel skrivd det rett ut), jeg vet at du tar fullstendig feil og at det hadde vært ødeleggende for han og vårt forhold hvis jeg løp maktesløs rundt og kjeftet eller bare lot han styre på...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir ikke bedre etter at de kommer ut heller :sleep:

Mvh Mamma'n til Mr "natta er en fin tid å være våken på, sove gjør vi på dagtid :baby: Kanskje."

:

Jeg er overbevist om at det er kroppen som forbereder seg på tida som kommer :aww: heldigvis er samboer sånn nattdyr som aldri legger seg, så planen er at han tar en del av natta så jeg får sovet. Om det blir sånn vet vi jo ikke da :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som foreldre sitter man med all makt. Man bestemmer lovene, straffen (eller konsekvensen om dere vil) om lovene ikke blir fulgt og man har den utøvende myndighet. Dette er en makt man skal ta seg i akt for å bruke. Dette er min mening og den kommer jeg til å fortsette å ha. Selvfølgelig er straff hevn. Du gjør noe jeg har bestemt at jeg ikke liker at du gjør og jeg hevner meg på deg ved å ta fra deg noe du er glad i for kortere eller lengre tid, et gode, en hverdagsrutine, friheten din eller noe annet jeg vet vil smerte deg å miste. Det er ikke greit. Ikke i det hele tatt. Det er litt mindre ugreit når barnet blir advart på forhånd, men hvordan i all verden skal et barn klare å forholde seg til dagens regler og konsekvenser når de ikke evner å se livet med et framtidsperspektiv? Små barn er rimelig her og nå. Hva når du brøler, banner, har glemt å ta ut søpla så hunden har revet utover alt innholdet eller gjør andre ting i barnets nærvær som ikke er greit. Hva er konsekvensen da? Får du ikke kaffekoppen etter middag? Blir det ikke noen tur på kino med kjæresten? Nei, kunne tenke meg det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som provoserer meg er at du bruker betegnelser som hevngjerrighet når det kommer til konsekvenser.

Det er faktisk ikke slik at vi som mener at atferd noen ganger må få konsekvenser er mindre glad i barna våres eller ønsker de noe vondt. Faktisk er det å gi konsekvenser det absolutt kjipeste jeg gjør som mor og jeg prøver alltid andre utveier. Jeg kommer ikke med konsekvenser i affekt ( det er i så fall svært sjelden, jeg kommer ikke på noen) , men kjører full ignorering til jeg har kontroll på meg selv og jeg vet hvordan jeg eventuelt skal gripe det ann.

Det er ikke sånn som du åpenbart tror ( du hentyder i hvertfall mer enn kraftig) at barn ikke får være barn og at man driver et nazi-regime fordi om man noen ganger kommer til at man må sette foten ned og faktisk mene det.

Jeg gjør det fordi at jeg vet med hele meg at jeg ville gjort mitt barn en bjørnetjeneste ved å la være.

Jeg trenger ikke lese en haug med bøker for å vite hvordan jeg skal oppdra ungen min, jeg kjenner han bedre enn noen andre og jeg vet hva han trenger.

Han krever respekt, han krever å føle at han er viktig , han krever bunnløs kjærlighet og han krever grensesetting.

Kusina hans krever ikke noe særlig grensesetting, fetteren hans krever mye.

Barn er forskjellige og det er foreldrenes oppgave å gi barna verktøyet de trenger for å bli velfungerende voksne i det virkelige liv.

Du mener åpenbart at jeg ødelegger ungen og forholdet oss i mellom ( du har vel skrivd det rett ut), jeg vet at du tar fullstendig feil og at det hadde vært ødeleggende for han og vårt forhold hvis jeg løp maktesløs rundt og kjeftet eller bare lot han styre på...

Jeg brukte hevngjerrig i to forbindelser hvor jeg beskriv hva jeg ville eller ikke ville gjøre med mine barn. I eksempelet med Tusenfryd så mener jeg at det ville være hevngjerrig av oss som foreldre å si "siden dere ikke klarte å oppføre dere så snur vi istedet for å dra på Tusenfryd". Jeg beklager at du blir provosert, men sånn føler jeg det altså.

Jeg får ikke sagt det noe klarere enn jeg har sagt at jeg ikke ønsker å gjøre ting akkurat på samme måte som deg og andre. Du får trøste deg med at du er blant majoriteten her, og at du tross alt ikke løper maktesløst rundt og kjefter og lar ungene holde på akkurat som de vil (sånn som jeg åpenbart gjør). Det må være deilig å ha alle svarene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer egentlig litt på hva slags råd du vil ha Heliantus? Og vil du ha råd eller klapp på ryggen og en forsikring om at det går sikkert over?

For det finnes like mange løsninger på barneoppdragelse som det finnes foreldre og barn.

Samtidig så synes jeg det er ganske ufint, hvis du har meg unnskyldt, å først be om innspill, for så å kalle innspillene alt fra hevngjerrige til konflikt og avstandsskapende.

Du har fått innspill fra foreldre, fagfolk og foreldre som har barn med særlige behov for grensesetting.

Jeg har vært fostermor til 3 barn med særlige behov og jeg har jobbet med barn i 13 år.

Ignorering fungerer kanskje for deg (men tydeligvis ikke SÅ godt siden du ber om råd), men jeg kan forsikre deg om at det ikke er eneste veien til Rom.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som foreldre sitter man med all makt. Man bestemmer lovene, straffen (eller konsekvensen om dere vil) om lovene ikke blir fulgt og man har den utøvende myndighet. Dette er en makt man skal ta seg i akt for å bruke. Dette er min mening og den kommer jeg til å fortsette å ha. Selvfølgelig er straff hevn. Du gjør noe jeg har bestemt at jeg ikke liker at du gjør og jeg hevner meg på deg ved å ta fra deg noe du er glad i for kortere eller lengre tid, et gode, en hverdagsrutine, friheten din eller noe annet jeg vet vil smerte deg å miste. Det er ikke greit. Ikke i det hele tatt. Det er litt mindre ugreit når barnet blir advart på forhånd, men hvordan i all verden skal et barn klare å forholde seg til dagens regler og konsekvenser når de ikke evner å se livet med et framtidsperspektiv? Små barn er rimelig her og nå. Hva når du brøler, banner, har glemt å ta ut søpla så hunden har revet utover alt innholdet eller gjør andre ting i barnets nærvær som ikke er greit. Hva er konsekvensen da? Får du ikke kaffekoppen etter middag? Blir det ikke noen tur på kino med kjæresten? Nei, kunne tenke meg det.

En litt "artig" historie fra arbeidslivet:

Jeg lånte kaffetrakteren fra arbeidsgiveren (jeg var eneste som drakk kaffe), og fikk streng beskjed om å ta ut det brukte filteret etter bruk. Dette glemte jeg et par ganger. Da jeg kom på jobb en morgen var kaffetrakteren tatt vekk fra kjøkkenet. Da jeg spurte fikk jeg svaret: Det var straffen for at jeg ikke hadde kastet filteret rett etter bruk og jeg kom ikke til å få den tilbake på en stund.

Needless to say, jeg syntes sjefen var en skikkelig dust og jeg kjenner jeg blir like irritert når jeg tenker på det nå som jeg ble for over ti år siden.

Det var mer enn å fjerne et gode som skjedde der, gitt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnepsykiaterne jeg har snakket med gjennom årene har sagt rett ut flere ganger at en av grunnene til at så mange barn sliter er mangel på grensesetting, og manglende evne hos foreldre til å sette ned foten og effektuere ubehagelige konsekvenser av dårlige valg ungene tar (feks -konfiskere alle spill med høy aldergrense som ungene har fått tak i via venner, og kaste demi søppla). Alt flyter ut, vi skal forstå ihjel ungene ("stakkars - du kjeder deg sikkert - klart du vil spille slike spennende spill) og de lærer lite fordi de aldri får gjort seg erfaringer (som at de eldre barna i miljøet slutter å låne dem spill med høy aldergrense fordi spillene ender i søppla). Det er som når ungene skal opp og lære å gå - de kommer garantert til å falle og slå seg noen ganger undervegs. Og hvis vi skal passe så godt på dem at de aldri slår seg, så blir de heller aldri motorisk "gode".

Og med gutter av mine gutters kaliber må grensene være veldig tydelige og konskevnsene klare. Og man MÅ effektuere konskevensene når grensene overskrides. Alternativet er hormonbomber uten fornuft og uten styring. Ved å gjennomføre alle slike tiltak vi ble instruert om å gjennomføre gjennom årene kom vi ut på andre siden med velfungerende kjekke gutter, godt likt av omgivelsene, som tar hensyn til andre og som det går an å leve i hus med. Uten en slik "streng" oppdragelse hadde nok mye vært annerledes i dag.
Jeg mistenker ofte at det er ubehaget foreldre føler ved å sette grenser, som gjør at de ikke orker. Med andre ord - man tar mer hensyn til egne følelser enn til konsekvensen på sikt for ungene om man lar alt flyte. Det krever mye tid og krefter å sette egne følelser til side og ha fokus på hva man vil oppnå på sikt, når det stormer rundt ørene som verst.

Og jeg tror ingen har alle svarene. Men enkelte av oss har lært på den harde måten gjennom 20 år, med av ymse grunner krevende barn, og under tett veiledning av fagfolk. Og vi har sett at rådene vi fikk, virker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer egentlig litt på hva slags råd du vil ha Heliantus? Og vil du ha råd eller klapp på ryggen og en forsikring om at det går sikkert over?

For det finnes like mange løsninger på barneoppdragelse som det finnes foreldre og barn.

Samtidig så synes jeg det er ganske ufint, hvis du har meg unnskyldt, å først be om innspill, for så å kalle innspillene alt fra hevngjerrige til konflikt og avstandsskapende.

Du har fått innspill fra foreldre, fagfolk og foreldre som har barn med særlige behov for grensesetting.

Jeg har vært fostermor til 3 barn med særlige behov og jeg har jobbet med barn i 13 år.

Ignorering fungerer kanskje for deg (men tydeligvis ikke SÅ godt siden du ber om råd), men jeg kan forsikre deg om at det ikke er eneste veien til Rom.

Jeg la ganske klare føringer på hva slags løsninger eller forslag jeg var ute etter i det første innlegget:

"De situasjonene jeg tenker på er typisk der man har lyst til å true med at "hvis du ikke hører nå, så får du ikke sånn og sånn". Jeg vil ikke true med straff, jeg vil ikke bestikke med klistremerker for å kunne spille på lag med ungene mine. Og jeg tenker at jeg må komme i forkant av truslene hvis jeg skal lykkes, slik at vi ikke kommer så langt at jeg føler den maktesløsheten som får meg til å sprekke og bli sint og lei.

Jeg vet at det er flere som tenker på samme måte her, så kanskje dere har noen innspill eller tips til lektyre. Kanskje trenger en Jesper Juul bok.. ?"

Da er det enklere å la være å kommentere enn å komme med akkurat de forslagene som jeg eksplisitt har sagt at jeg ikke ønsker å bruke. Så hvem som er ufin er tydeligvis en definisjonssak.

Jeg setter en strek her nå. Jeg har fått noen gode innspill både her og privat. Dette er noe jeg ønsker å lære mer om, men jeg skjønner at dette ikke er stedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke svare på vegne av andre enn meg selv. Men her i huset har det aldri vært tvil om forskjellen på rett og galt. Å oppfordre barna til å bryte loven er forkastelig på alle nivå. Barna mine lukket munnen når de tygget (smatting er ekkelt) fra de var tre. Spiste pent med gaffel uten albuen på bordet, takket for maten og ventet med å gå fra bordet til alle var forsynt. Jeg har også båret en hylende treåring ut fra butikken fordi hun ikke klarte å forholde seg til forhåndsavtalen om at vi ikke skulle ha noe annet enn det som sto på handlelisten. Det holdt med èn gang. Jeg har også truet med å legge meg ned på gulvet i butikken og brøle: "Jeg vil ha øl" og da begynte trassigpetrine å le og glemte hva hun var sur for. Det holdt med èn gang av den metoden, også. Vel, mine barn er også rimelig greie og fornuftige og har alltid vært hyggelig for de fleste å være sammen med. Inkludert meg. De har vel kanskje aldri hatt det store behovet for å gjøre livet surt for andre, hva vet jeg.

Så ikke streken før nå og svarte vel mest til @Frk.Nesevis

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også båret en hylende treåring ut fra butikken fordi hun ikke klarte å forholde seg til forhåndsavtalen om at vi ikke skulle ha noe annet enn det som sto på handlelisten

Hva kaller du det om det ikke er en konsekvens eller en straff, ida?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med all denne diskusjonen om oppdragelse er jeg ihvertfall sikker på en ting, uansett hvordan jeg velger å gjøre ting når det er min tur kommer det til å være feil i noens øyne. Derfor konkluderer jeg med at man må prøve så godt man kan å finne sin egen vei med alle sine rundkjøringer og kryss og satse på at man kommer trygt og godt i mål en dag :)

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har dere kjøpt vogn? Forrige gang fikk vi en brukt av svigermor, som hun hadde kjøpt på finn. Jeg syntes den var helt ok, pen og se på, men bremsene var helt håpløse. Orker ikke bruke den igjen, og siden vi har økonomi til det nå så skal vi kjøpe ny. Har tenkt på å dra til Sverige (vi er der uansett ganske ofte), men finnes det enda billigere noe annet sted? På nettet?

Vi tenkte på å kjøpe i Sverige, skal ha Emmaljunga City cross. Men prisene var ikke så innmari forskjellige og man har vist lenger garanti i Norge så da valgte vi her. Vi kjøper hos en lokal forretning i ene byen her, da kunne vi trikse sportsdel og underdel som vi ville. Det er egentlig fastsatte modeller fra Emmaljunga.

Også har vi kjøpt en ekstra Quinny Zapp, 3-hjuling. Greit å ha en liten og nett vi kan klikke bilsete på når vi skal små ærender :) den koster ingen ting siden vi brukte Trunf bonusen hos Flust :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tenkte på å kjøpe i Sverige, skal ha Emmaljunga City cross. Men prisene var ikke så innmari forskjellige og man har vist lenger garanti i Norge så da valgte vi her. Vi kjøper hos en lokal forretning i ene byen her, da kunne vi trikse sportsdel og underdel som vi ville. Det er egentlig fastsatte modeller fra Emmaljunga.

Også har vi kjøpt en ekstra Quinny Zapp, 3-hjuling. Greit å ha en liten og nett vi kan klikke bilsete på når vi skal små ærender :) den koster ingen ting siden vi brukte Trunf bonusen hos Flust :D

Der har du litt av det jeg skulle tilføye, og ikke var det noe å tjene på kursen i desember akkurat.

Det andre var @Martine ikke reiseveien for å kjøpe vogna, men hva hvis hjulet blir ødelagt (garantisak) og du må reise helt til Sverige kun for å reklamere, litt krisemaksimering, men det gjorde at jeg ikke brøy meg om en minimal prisforskjell.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...