Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemmehjelp/eldreomsorg


Gjest
 Share

Recommended Posts

Nei gud, jeg beklager så ydmykst at DU frk nesevis har sett så mange som gjør en bra jobb, og at jeg observerte dårlig jobb som jeg ønsker å reagere på. Det skal aldri skje igjen, tenk så slemt.

Eller så kan man kanskje la være å ta seg så ****** nær av det, og heller tenke at "det er synd at det finnes dårlige strå når det finnes mange som gjør en bra jobb, er helt enig i at man bør ta dette opp med vedkommende".

For å være ærlig er det meg revnende likegyldig om det finnes bedre steder andre steder i landet, og at det finnes andre som gjør en bedre jobb - for for oss og meg er BESTEMOR DER og for henne er det bare DE SOM ER RUNDT HENNE som vises.

Utrolig at man skal drasse inn en masse ikke-relaterte greier og snu en tråd til at "den er slem". Bare på hundesonen?! :icon_confused:

Les hva jeg har skrevet tidligere om bla klageveg, istedtfor å bli nebbete og barnslig. Og prøv å se hva jeg skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har selv gått gjennom "papirmølla" med Mormor, men hun fikk heldigvis innvilget sykehjemsplass i sommer, og er nå på en demensavdeling der hun blir tatt godt vare på. Hun fikk et slag for mange år

Det må være lov til å påpeke svakheter, selv om tjenestene jevnt over er bra. Og jeg vet at dyktige ansatte også irriterer seg over de som slurver. Hvordan man skal kvalitetssikre arbeidet, har jeg do

@Kangerlussuaq Plutselig ble jeg satt noen år tilbake i tid og jeg føler med deg. Jeg opplevde "hjemmetjenesten" på nært hold i ett år. Kvaliteten på arbeidet som ble gjort varierte ettersom hvem som

Jeg tviler ikke på at de aller fleste i helsetjenesten gjør en flott jobb innenfor tidvis svært vanskelige rammer. Blant andre min svigermor som jobber på sykehjem og de ansatte på aldershjemmet hvor min mormor bor. All ære til disse som gjør livet bedre for både de eldre og oss pårørende :flowers:

Det jeg synes er "feil" er det økonomiske sparefokuset som ofte gjør det vanskelig for de ansatte å gjøre en god/bedre jobb. Nedskjæringer i bemanning, ekstremt tidspress m.m. Både for de ansatte og for brukerne sin del.

Det sosiale synes jeg det er en selvfølge at vi som pårørende tar oss av. Skulle bare mangle at vi besøker våre foreldre/besteforeldre der de bor! Også en del vask, rydding osv. Men er det vedtak på at ting skal gjøres så skal det gjøres. Hvis ikke er det klagegrunnlag og da må de pårørende som oftest tre inn og følge opp dette.

Dette med tvang har vi vært borti med min mormor, uten at jeg skal gå alt for detaljert inn på dette her. Det er en svært vanskelig balansegang for både helsearbeidere og pårørende å vite/gjøre hva som er rett i mange tilfeller. Når den eldre ikke evner å innse sitt eget sykdomsbilde, sammenhengen mellom sykdom, behandling og bedring, eller i det hele tatt huske at hun har vært syk tidligere (og dermed ikke innser/kjenner igjen egne symptomer eller husker behandlingen) kan det bli vanskelig når pasienten må gi sitt samtykke. Særlig når behandlingen er livreddende og helt nødvendig. Men det er klart det er bra at vi har strenge regler ang tvang i helsevesenet, ingen tvil om det. Som sagt, vanskelig. Men dette ble kanskje litt på siden..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en vond tråd å lese. Min bestemor ble dement og havnet på sykehjem, mot sin vilje. Det er ikke alltid man kan følge brukerns vilje, når de ikke er i stand til å ta vare på seg selv lenger, men ikke ser det selv. Når hennes datter kom på besøk, så reiste bestemor seg opp, pekte på henne og sa anklagende: "Det var DU som fikk meg inn her!" Det var forferdelig vondt, for alle involverte. Da vi kom på besøk så forsvant bestmor inn på badet fordi hun skulle "sette på kaffe". Og noen år senere, etter to-tre beinbrudd og den tredje influensaen på rad, så sa sykehjemmet at hun ikke ble sendt til sykehuset mer. Passiv dødshjelp - og jeg var helt enig med avgjørelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg jobbet i hjemmesykepleien for noen år siden, så gikk jeg rundt med mye dårlig samvittighet. Jeg ville så gjerne være litt lenger hos enkelte, om så bare for å prate. Men man har faktisk et veldig tett tidsskjema og mange man skal innom. Så selv om man har så lyst å gjøre det lille ekstra, så blir det ikke alltid tid. På en vanlig arb.dag så hadde jeg gjerne 2 A4 sider med brukere som jeg skulle innom. For utenforstående kan det gjerne høres lite ut, men brukerne har også forskjellige behov. Noen trenger mer hjelp enn andre.

Likevel elsket jeg jobben, selv om det kanskje høres rart ut. Det er noe spesielt å jobbe med eldre mennesker, enten de bor for seg selv eller på sykehjem :heart:

Og skal man klage, så nytter det ikke å klage til den pleieren som kommer, som mange andre her har påpekt. Klagen må i så fall til ledelsen og så må vel de se på evt endringer i vedtaket.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tviler ikke på at de aller fleste i helsetjenesten gjør en flott jobb innenfor tidvis svært vanskelige rammer. Blant andre min svigermor som jobber på sykehjem og de ansatte på aldershjemmet hvor min mormor bor. All ære til disse som gjør livet bedre for både de eldre og oss pårørende :flowers:

Det jeg synes er "feil" er det økonomiske sparefokuset som ofte gjør det vanskelig for de ansatte å gjøre en god/bedre jobb. Nedskjæringer i bemanning, ekstremt tidspress m.m. Både for de ansatte og for brukerne sin del.

Det sosiale synes jeg det er en selvfølge at vi som pårørende tar oss av. Skulle bare mangle at vi besøker våre foreldre/besteforeldre der de bor! Også en del vask, rydding osv. Men er det vedtak på at ting skal gjøres så skal det gjøres. Hvis ikke er det klagegrunnlag og da må de pårørende som oftest tre inn og følge opp dette.

Dette med tvang har vi vært borti med min mormor, uten at jeg skal gå alt for detaljert inn på dette her. Det er en svært vanskelig balansegang for både helsearbeidere og pårørende å vite/gjøre hva som er rett i mange tilfeller. Når den eldre ikke evner å innse sitt eget sykdomsbilde, sammenhengen mellom sykdom, behandling og bedring, eller i det hele tatt huske at hun har vært syk tidligere (og dermed ikke innser/kjenner igjen egne symptomer eller husker behandlingen) kan det bli vanskelig når pasienten må gi sitt samtykke. Særlig når behandlingen er livreddende og helt nødvendig. Men det er klart det er bra at vi har strenge regler ang tvang i helsevesenet, ingen tvil om det. Som sagt, vanskelig. Men dette ble kanskje litt på siden..

I henhold til pasient og bruker-rettighetsloven paragarf 4.3:

  • Tillitsskapende tiltak må ha vært forsøkt. Husk likevel på grensen mellom tillitsskapende tiltak og overtalelser på den ene siden og tvang på den andre siden

  • Fare for vesentlig helseskade for pasienten

  • Helsehjelpen ansees nødvendig

  • Forholdsmessighet mellom tiltak og behovet

  • Tiltaket må etter en helhetsvurdering fremstå som den klart beste løsningen for pasienten

Vedtaket om tvang må gjøres skriftlig og igangsetter en rekke med kontroll-tiltak for å sikre pasientens/brukerens rettigheter.

@Pringlen - det er i aller høyeste grad greit å påpeke svakheter og feil og mangler. Det er eneste måten å få forbedringer på. Derfor skisserte jeg bla den formelle klagevegen. Det er hvordan enkelte leser innleggene mine jeg syns går over stokk og stein. Og ikke myntet på noen spesielt: så syns jeg det er viktig å ta inn over seg at det offentlige ikke kan ta seg av alt. En del må faktisk pårørende, der de finnes, belage seg på å gjøre. Så greit å tenke gjennom hvilke forventninger man har, om de stemmer med hva som er faktisk virkelighet ift vedtak, lovverk og muligheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I henhold til pasient og bruker-rettighetsloven paragarf 4.3:

  • Tillitsskapende tiltak må ha vært forsøkt. Husk likevel på grensen mellom tillitsskapende tiltak og overtalelser på den ene siden og tvang på den andre siden

  • Fare for vesentlig helseskade for pasienten

  • Helsehjelpen ansees nødvendig

  • Forholdsmessighet mellom tiltak og behovet

  • Tiltaket må etter en helhetsvurdering fremstå som den klart beste løsningen for pasienten

Vedtaket om tvang må gjøres skriftlig og igangsetter en rekke med kontroll-tiltak for å sikre pasientens/brukerens rettigheter.

@Pringlen - det er i aller høyeste grad greit å påpeke svakheter og feil og mangler. Det er eneste måten å få forbedringer på. Derfor skisserte jeg bla den formelle klagevegen. Det er hvordan enkelte leser innleggene mine jeg syns går over stokk og stein. Og ikke myntet på noen spesielt: så syns jeg det er viktig å ta inn over seg at det offentlige ikke kan ta seg av alt. En del må faktisk pårørende, der de finnes, belage seg på å gjøre. Så greit å tenke gjennom hvilke forventninger man har, om de stemmer med hva som er faktisk virkelighet ift vedtak, lovverk og muligheter.

Ja er kjent med paragrafen :) For oss er de fire nederste punktene greie (oppfyllt og vel så det), det er det øverste som er utfordringen. Balansen mellom overtalelse og tvang. Men regelverket er nødvendig, helt klart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei gud, jeg beklager så ydmykst at DU frk nesevis har sett så mange som gjør en bra jobb, og at jeg observerte dårlig jobb som jeg ønsker å reagere på. Det skal aldri skje igjen, tenk så slemt.

Eller så kan man kanskje la være å ta seg så ****** nær av det, og heller tenke at "det er synd at det finnes dårlige strå når det finnes mange som gjør en bra jobb, er helt enig i at man bør ta dette opp med vedkommende".

For å være ærlig er det meg revnende likegyldig om det finnes bedre steder andre steder i landet, og at det finnes andre som gjør en bedre jobb - for for oss og meg er BESTEMOR DER og for henne er det bare DE SOM ER RUNDT HENNE som vises.

Utrolig at man skal drasse inn en masse ikke-relaterte greier og snu en tråd til at "den er slem". Bare på hundesonen?! :icon_confused:

Du, det er kanskje ikke vits i å gå no så innmari i forsvar vel? Det er vel lov for alle å diskutere og komme med synspunkter, både for og i mot, i denne tråden også uansett hvilket "ståsted man har?" :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor skisserte jeg bla den formelle klagevegen. Det er hvordan enkelte leser innleggene mine jeg syns går over stokk og stein. Og ikke myntet på noen spesielt: så syns jeg det er viktig å ta inn over seg at det offentlige ikke kan ta seg av alt.

Hvor? Hva? Hvilket innlegg mener du er lest over stokk og stein? Det er du som kom med en rekke ikke-relaterte greier først, men det er alltid kjekt å skylde på andre...

Du, det er kanskje ikke vits i å gå no så innmari i forsvar vel? Det er vel lov for alle å diskutere og komme med synspunkter, både for og i mot, i denne tråden også uansett hvilket "ståsted man har?" :)

Når det er en trend på hundesonen om å vri og vende på ting vekk fra det man som trådstarter - i dette tilfellet meg - mener, og heller legge fram en slags vondbroten vridning hvor det virker som om trådstarter har fremmet en rekke KRAV og holdninger som overhodet ikke har blitt framstilt. To be quite honest irriterer det meg, og det mener jeg jeg har all rett i verden til å bli :) I enda større grad når dette er en sak som følelsesmessig ligger innmari nært hjertet mitt, jeg har ikke tid til "småfjatring" om ting som ikke har noe med min originale sak å gjøre.

IMO er det forskjell på å ha synspunkter for og i mot noe - versus å framlegge fullstendig ubegrunnede påstander, og nesten anklager, som mest av alt minner om de er hentet ut av lufta eller ens egen fantasi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor? Hva? Hvilket innlegg mener du er lest over stokk og stein? Det er du som kom med en rekke ikke-relaterte greier først, men det er alltid kjekt å skylde på andre...

Når det er en trend på hundesonen om å vri og vende på ting vekk fra det man som trådstarter - i dette tilfellet meg - mener, og heller legge fram en slags vondbroten vridning hvor det virker som om trådstarter har fremmet en rekke KRAV og holdninger som overhodet ikke har blitt framstilt. To be quite honest irriterer det meg, og det mener jeg jeg har all rett i verden til å bli :) I enda større grad når dette er en sak som følelsesmessig ligger innmari nært hjertet mitt, jeg har ikke tid til "småfjatring" om ting som ikke har noe med min originale sak å gjøre.

IMO er det forskjell på å ha synspunkter for og i mot noe - versus å framlegge fullstendig ubegrunnede påstander, og nesten anklager, som mest av alt minner om de er hentet ut av lufta eller ens egen fantasi.

Har du tenkt over at bestemoren din faktisk kan ha sagt helt andre ting til dere enn det hun sier til hjemmetjenesten? Det er VELDIG ofte tilfelle. Pårørende synes det er helt forferdelig at "vi" ikke hjelper deres kjære besteforeldre/foreldre med stell, vask av leilighet etc, når sannheten er at brukeren nekter oss så mye som å nærme oss med en klut. Sier ikke at det er tilfellet hos dere, men det er vanskelig når man ikke vet hva brukeren forteller til den andre parten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor? Hva? Hvilket innlegg mener du er lest over stokk og stein? Det er du som kom med en rekke ikke-relaterte greier først, men det er alltid kjekt å skylde på andre...

Når det er en trend på hundesonen om å vri og vende på ting vekk fra det man som trådstarter - i dette tilfellet meg - mener, og heller legge fram en slags vondbroten vridning hvor det virker som om trådstarter har fremmet en rekke KRAV og holdninger som overhodet ikke har blitt framstilt. To be quite honest irriterer det meg, og det mener jeg jeg har all rett i verden til å bli :) I enda større grad når dette er en sak som følelsesmessig ligger innmari nært hjertet mitt, jeg har ikke tid til "småfjatring" om ting som ikke har noe med min originale sak å gjøre.

IMO er det forskjell på å ha synspunkter for og i mot noe - versus å framlegge fullstendig ubegrunnede påstander, og nesten anklager, som mest av alt minner om de er hentet ut av lufta eller ens egen fantasi.

Du ilegger andres innlegg mer enn der skrives. Fordi du er emosjonelt oppkava, sannsynligvis.

Tråder som legges offentlig lever sitt eget liv, og jeg for min del syns det er viktig å informere om saksganger, lover, rettigheter, hva som ligger bak vedtak osv. Slik at så mange som mulig kan få noe utav det.

Og jeg tror du kan ha nytte av å ta et skritt tilbake, trekke pusten, og lese innleggene om igjen, uten at det er situasjonen til bestemor som illegges bak de ulike innleggene. Jeg håper hun har det bra, får god hjelp, og har en god alderdom. Og jeg håper at du og familien din finner en måte å føle dere trygge på at hun faktisk ivaretas. Selv om det ev betyr at du klager. For om vedtakene ikke utføres, bør du klage. Men formelt, via formelle kanaler. For da oppnår du mest. Både på bestemors vegne, og på hjemmetjenestens vegne.

Så mine innlegg er ikke ment som en harselering ift dine følelser. Jeg forstår og syns det er bra at du engasjerer deg på din bestemors vegne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest lijenta

Balansegangen mellom frivillighet og tvang er faktisk en vanskelig sak.

Og ja jeg syntes det hadde vært fint at det kom fram sakelige klager for da kunne hjemmetjenesten bli enda bedre og utvikle seg. Hjemmetjenester er ikke for å sykeliggjøre men for at brukeren skal kunen bo hjemme lengere.

Drømmen er jo å kunne gi omsorg men omsorg og trygghet er ikke lett å tidfeste. For den ene i hjemmetjenesten kan ha bedre kontakt med den ene brukeren enn en anne i hejjemtjenesten med samme bruker og da vil den som er først bruke mest tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...