Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemmehjelp/eldreomsorg


Gjest
 Share

Recommended Posts

Nei gud, jeg beklager så ydmykst at DU frk nesevis har sett så mange som gjør en bra jobb, og at jeg observerte dårlig jobb som jeg ønsker å reagere på. Det skal aldri skje igjen, tenk så slemt.

Eller så kan man kanskje la være å ta seg så ****** nær av det, og heller tenke at "det er synd at det finnes dårlige strå når det finnes mange som gjør en bra jobb, er helt enig i at man bør ta dette opp med vedkommende".

For å være ærlig er det meg revnende likegyldig om det finnes bedre steder andre steder i landet, og at det finnes andre som gjør en bedre jobb - for for oss og meg er BESTEMOR DER og for henne er det bare DE SOM ER RUNDT HENNE som vises.

Utrolig at man skal drasse inn en masse ikke-relaterte greier og snu en tråd til at "den er slem". Bare på hundesonen?! :icon_confused:

Les hva jeg har skrevet tidligere om bla klageveg, istedtfor å bli nebbete og barnslig. Og prøv å se hva jeg skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har selv gått gjennom "papirmølla" med Mormor, men hun fikk heldigvis innvilget sykehjemsplass i sommer, og er nå på en demensavdeling der hun blir tatt godt vare på. Hun fikk et slag for mange år

Det må være lov til å påpeke svakheter, selv om tjenestene jevnt over er bra. Og jeg vet at dyktige ansatte også irriterer seg over de som slurver. Hvordan man skal kvalitetssikre arbeidet, har jeg do

@Kangerlussuaq Plutselig ble jeg satt noen år tilbake i tid og jeg føler med deg. Jeg opplevde "hjemmetjenesten" på nært hold i ett år. Kvaliteten på arbeidet som ble gjort varierte ettersom hvem som

Jeg tviler ikke på at de aller fleste i helsetjenesten gjør en flott jobb innenfor tidvis svært vanskelige rammer. Blant andre min svigermor som jobber på sykehjem og de ansatte på aldershjemmet hvor min mormor bor. All ære til disse som gjør livet bedre for både de eldre og oss pårørende :flowers:

Det jeg synes er "feil" er det økonomiske sparefokuset som ofte gjør det vanskelig for de ansatte å gjøre en god/bedre jobb. Nedskjæringer i bemanning, ekstremt tidspress m.m. Både for de ansatte og for brukerne sin del.

Det sosiale synes jeg det er en selvfølge at vi som pårørende tar oss av. Skulle bare mangle at vi besøker våre foreldre/besteforeldre der de bor! Også en del vask, rydding osv. Men er det vedtak på at ting skal gjøres så skal det gjøres. Hvis ikke er det klagegrunnlag og da må de pårørende som oftest tre inn og følge opp dette.

Dette med tvang har vi vært borti med min mormor, uten at jeg skal gå alt for detaljert inn på dette her. Det er en svært vanskelig balansegang for både helsearbeidere og pårørende å vite/gjøre hva som er rett i mange tilfeller. Når den eldre ikke evner å innse sitt eget sykdomsbilde, sammenhengen mellom sykdom, behandling og bedring, eller i det hele tatt huske at hun har vært syk tidligere (og dermed ikke innser/kjenner igjen egne symptomer eller husker behandlingen) kan det bli vanskelig når pasienten må gi sitt samtykke. Særlig når behandlingen er livreddende og helt nødvendig. Men det er klart det er bra at vi har strenge regler ang tvang i helsevesenet, ingen tvil om det. Som sagt, vanskelig. Men dette ble kanskje litt på siden..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en vond tråd å lese. Min bestemor ble dement og havnet på sykehjem, mot sin vilje. Det er ikke alltid man kan følge brukerns vilje, når de ikke er i stand til å ta vare på seg selv lenger, men ikke ser det selv. Når hennes datter kom på besøk, så reiste bestemor seg opp, pekte på henne og sa anklagende: "Det var DU som fikk meg inn her!" Det var forferdelig vondt, for alle involverte. Da vi kom på besøk så forsvant bestmor inn på badet fordi hun skulle "sette på kaffe". Og noen år senere, etter to-tre beinbrudd og den tredje influensaen på rad, så sa sykehjemmet at hun ikke ble sendt til sykehuset mer. Passiv dødshjelp - og jeg var helt enig med avgjørelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg jobbet i hjemmesykepleien for noen år siden, så gikk jeg rundt med mye dårlig samvittighet. Jeg ville så gjerne være litt lenger hos enkelte, om så bare for å prate. Men man har faktisk et veldig tett tidsskjema og mange man skal innom. Så selv om man har så lyst å gjøre det lille ekstra, så blir det ikke alltid tid. På en vanlig arb.dag så hadde jeg gjerne 2 A4 sider med brukere som jeg skulle innom. For utenforstående kan det gjerne høres lite ut, men brukerne har også forskjellige behov. Noen trenger mer hjelp enn andre.

Likevel elsket jeg jobben, selv om det kanskje høres rart ut. Det er noe spesielt å jobbe med eldre mennesker, enten de bor for seg selv eller på sykehjem :heart:

Og skal man klage, så nytter det ikke å klage til den pleieren som kommer, som mange andre her har påpekt. Klagen må i så fall til ledelsen og så må vel de se på evt endringer i vedtaket.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tviler ikke på at de aller fleste i helsetjenesten gjør en flott jobb innenfor tidvis svært vanskelige rammer. Blant andre min svigermor som jobber på sykehjem og de ansatte på aldershjemmet hvor min mormor bor. All ære til disse som gjør livet bedre for både de eldre og oss pårørende :flowers:

Det jeg synes er "feil" er det økonomiske sparefokuset som ofte gjør det vanskelig for de ansatte å gjøre en god/bedre jobb. Nedskjæringer i bemanning, ekstremt tidspress m.m. Både for de ansatte og for brukerne sin del.

Det sosiale synes jeg det er en selvfølge at vi som pårørende tar oss av. Skulle bare mangle at vi besøker våre foreldre/besteforeldre der de bor! Også en del vask, rydding osv. Men er det vedtak på at ting skal gjøres så skal det gjøres. Hvis ikke er det klagegrunnlag og da må de pårørende som oftest tre inn og følge opp dette.

Dette med tvang har vi vært borti med min mormor, uten at jeg skal gå alt for detaljert inn på dette her. Det er en svært vanskelig balansegang for både helsearbeidere og pårørende å vite/gjøre hva som er rett i mange tilfeller. Når den eldre ikke evner å innse sitt eget sykdomsbilde, sammenhengen mellom sykdom, behandling og bedring, eller i det hele tatt huske at hun har vært syk tidligere (og dermed ikke innser/kjenner igjen egne symptomer eller husker behandlingen) kan det bli vanskelig når pasienten må gi sitt samtykke. Særlig når behandlingen er livreddende og helt nødvendig. Men det er klart det er bra at vi har strenge regler ang tvang i helsevesenet, ingen tvil om det. Som sagt, vanskelig. Men dette ble kanskje litt på siden..

I henhold til pasient og bruker-rettighetsloven paragarf 4.3:

  • Tillitsskapende tiltak må ha vært forsøkt. Husk likevel på grensen mellom tillitsskapende tiltak og overtalelser på den ene siden og tvang på den andre siden

  • Fare for vesentlig helseskade for pasienten

  • Helsehjelpen ansees nødvendig

  • Forholdsmessighet mellom tiltak og behovet

  • Tiltaket må etter en helhetsvurdering fremstå som den klart beste løsningen for pasienten

Vedtaket om tvang må gjøres skriftlig og igangsetter en rekke med kontroll-tiltak for å sikre pasientens/brukerens rettigheter.

@Pringlen - det er i aller høyeste grad greit å påpeke svakheter og feil og mangler. Det er eneste måten å få forbedringer på. Derfor skisserte jeg bla den formelle klagevegen. Det er hvordan enkelte leser innleggene mine jeg syns går over stokk og stein. Og ikke myntet på noen spesielt: så syns jeg det er viktig å ta inn over seg at det offentlige ikke kan ta seg av alt. En del må faktisk pårørende, der de finnes, belage seg på å gjøre. Så greit å tenke gjennom hvilke forventninger man har, om de stemmer med hva som er faktisk virkelighet ift vedtak, lovverk og muligheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I henhold til pasient og bruker-rettighetsloven paragarf 4.3:

  • Tillitsskapende tiltak må ha vært forsøkt. Husk likevel på grensen mellom tillitsskapende tiltak og overtalelser på den ene siden og tvang på den andre siden

  • Fare for vesentlig helseskade for pasienten

  • Helsehjelpen ansees nødvendig

  • Forholdsmessighet mellom tiltak og behovet

  • Tiltaket må etter en helhetsvurdering fremstå som den klart beste løsningen for pasienten

Vedtaket om tvang må gjøres skriftlig og igangsetter en rekke med kontroll-tiltak for å sikre pasientens/brukerens rettigheter.

@Pringlen - det er i aller høyeste grad greit å påpeke svakheter og feil og mangler. Det er eneste måten å få forbedringer på. Derfor skisserte jeg bla den formelle klagevegen. Det er hvordan enkelte leser innleggene mine jeg syns går over stokk og stein. Og ikke myntet på noen spesielt: så syns jeg det er viktig å ta inn over seg at det offentlige ikke kan ta seg av alt. En del må faktisk pårørende, der de finnes, belage seg på å gjøre. Så greit å tenke gjennom hvilke forventninger man har, om de stemmer med hva som er faktisk virkelighet ift vedtak, lovverk og muligheter.

Ja er kjent med paragrafen :) For oss er de fire nederste punktene greie (oppfyllt og vel så det), det er det øverste som er utfordringen. Balansen mellom overtalelse og tvang. Men regelverket er nødvendig, helt klart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei gud, jeg beklager så ydmykst at DU frk nesevis har sett så mange som gjør en bra jobb, og at jeg observerte dårlig jobb som jeg ønsker å reagere på. Det skal aldri skje igjen, tenk så slemt.

Eller så kan man kanskje la være å ta seg så ****** nær av det, og heller tenke at "det er synd at det finnes dårlige strå når det finnes mange som gjør en bra jobb, er helt enig i at man bør ta dette opp med vedkommende".

For å være ærlig er det meg revnende likegyldig om det finnes bedre steder andre steder i landet, og at det finnes andre som gjør en bedre jobb - for for oss og meg er BESTEMOR DER og for henne er det bare DE SOM ER RUNDT HENNE som vises.

Utrolig at man skal drasse inn en masse ikke-relaterte greier og snu en tråd til at "den er slem". Bare på hundesonen?! :icon_confused:

Du, det er kanskje ikke vits i å gå no så innmari i forsvar vel? Det er vel lov for alle å diskutere og komme med synspunkter, både for og i mot, i denne tråden også uansett hvilket "ståsted man har?" :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor skisserte jeg bla den formelle klagevegen. Det er hvordan enkelte leser innleggene mine jeg syns går over stokk og stein. Og ikke myntet på noen spesielt: så syns jeg det er viktig å ta inn over seg at det offentlige ikke kan ta seg av alt.

Hvor? Hva? Hvilket innlegg mener du er lest over stokk og stein? Det er du som kom med en rekke ikke-relaterte greier først, men det er alltid kjekt å skylde på andre...

Du, det er kanskje ikke vits i å gå no så innmari i forsvar vel? Det er vel lov for alle å diskutere og komme med synspunkter, både for og i mot, i denne tråden også uansett hvilket "ståsted man har?" :)

Når det er en trend på hundesonen om å vri og vende på ting vekk fra det man som trådstarter - i dette tilfellet meg - mener, og heller legge fram en slags vondbroten vridning hvor det virker som om trådstarter har fremmet en rekke KRAV og holdninger som overhodet ikke har blitt framstilt. To be quite honest irriterer det meg, og det mener jeg jeg har all rett i verden til å bli :) I enda større grad når dette er en sak som følelsesmessig ligger innmari nært hjertet mitt, jeg har ikke tid til "småfjatring" om ting som ikke har noe med min originale sak å gjøre.

IMO er det forskjell på å ha synspunkter for og i mot noe - versus å framlegge fullstendig ubegrunnede påstander, og nesten anklager, som mest av alt minner om de er hentet ut av lufta eller ens egen fantasi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor? Hva? Hvilket innlegg mener du er lest over stokk og stein? Det er du som kom med en rekke ikke-relaterte greier først, men det er alltid kjekt å skylde på andre...

Når det er en trend på hundesonen om å vri og vende på ting vekk fra det man som trådstarter - i dette tilfellet meg - mener, og heller legge fram en slags vondbroten vridning hvor det virker som om trådstarter har fremmet en rekke KRAV og holdninger som overhodet ikke har blitt framstilt. To be quite honest irriterer det meg, og det mener jeg jeg har all rett i verden til å bli :) I enda større grad når dette er en sak som følelsesmessig ligger innmari nært hjertet mitt, jeg har ikke tid til "småfjatring" om ting som ikke har noe med min originale sak å gjøre.

IMO er det forskjell på å ha synspunkter for og i mot noe - versus å framlegge fullstendig ubegrunnede påstander, og nesten anklager, som mest av alt minner om de er hentet ut av lufta eller ens egen fantasi.

Har du tenkt over at bestemoren din faktisk kan ha sagt helt andre ting til dere enn det hun sier til hjemmetjenesten? Det er VELDIG ofte tilfelle. Pårørende synes det er helt forferdelig at "vi" ikke hjelper deres kjære besteforeldre/foreldre med stell, vask av leilighet etc, når sannheten er at brukeren nekter oss så mye som å nærme oss med en klut. Sier ikke at det er tilfellet hos dere, men det er vanskelig når man ikke vet hva brukeren forteller til den andre parten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor? Hva? Hvilket innlegg mener du er lest over stokk og stein? Det er du som kom med en rekke ikke-relaterte greier først, men det er alltid kjekt å skylde på andre...

Når det er en trend på hundesonen om å vri og vende på ting vekk fra det man som trådstarter - i dette tilfellet meg - mener, og heller legge fram en slags vondbroten vridning hvor det virker som om trådstarter har fremmet en rekke KRAV og holdninger som overhodet ikke har blitt framstilt. To be quite honest irriterer det meg, og det mener jeg jeg har all rett i verden til å bli :) I enda større grad når dette er en sak som følelsesmessig ligger innmari nært hjertet mitt, jeg har ikke tid til "småfjatring" om ting som ikke har noe med min originale sak å gjøre.

IMO er det forskjell på å ha synspunkter for og i mot noe - versus å framlegge fullstendig ubegrunnede påstander, og nesten anklager, som mest av alt minner om de er hentet ut av lufta eller ens egen fantasi.

Du ilegger andres innlegg mer enn der skrives. Fordi du er emosjonelt oppkava, sannsynligvis.

Tråder som legges offentlig lever sitt eget liv, og jeg for min del syns det er viktig å informere om saksganger, lover, rettigheter, hva som ligger bak vedtak osv. Slik at så mange som mulig kan få noe utav det.

Og jeg tror du kan ha nytte av å ta et skritt tilbake, trekke pusten, og lese innleggene om igjen, uten at det er situasjonen til bestemor som illegges bak de ulike innleggene. Jeg håper hun har det bra, får god hjelp, og har en god alderdom. Og jeg håper at du og familien din finner en måte å føle dere trygge på at hun faktisk ivaretas. Selv om det ev betyr at du klager. For om vedtakene ikke utføres, bør du klage. Men formelt, via formelle kanaler. For da oppnår du mest. Både på bestemors vegne, og på hjemmetjenestens vegne.

Så mine innlegg er ikke ment som en harselering ift dine følelser. Jeg forstår og syns det er bra at du engasjerer deg på din bestemors vegne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest lijenta

Balansegangen mellom frivillighet og tvang er faktisk en vanskelig sak.

Og ja jeg syntes det hadde vært fint at det kom fram sakelige klager for da kunne hjemmetjenesten bli enda bedre og utvikle seg. Hjemmetjenester er ikke for å sykeliggjøre men for at brukeren skal kunen bo hjemme lengere.

Drømmen er jo å kunne gi omsorg men omsorg og trygghet er ikke lett å tidfeste. For den ene i hjemmetjenesten kan ha bedre kontakt med den ene brukeren enn en anne i hejjemtjenesten med samme bruker og da vil den som er først bruke mest tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...