Hjemmehjelp/eldreomsorg

[Pringlen]

Det må være lov til å påpeke svakheter, selv om tjenestene jevnt over er bra. Og jeg vet at dyktige ansatte også irriterer seg over de som slurver. Hvordan man skal kvalitetssikre arbeidet, har jeg dog ingen formening om..

[Tabris]

Dette er en vond tråd å lese. Min bestemor ble dement og havnet på sykehjem, mot sin vilje. Det er ikke alltid man kan følge brukerns vilje, når de ikke er i stand til å ta vare på seg selv lenger, men ikke ser det selv. Når hennes datter kom på besøk, så reiste bestemor seg opp, pekte på henne og sa anklagende: "Det var DU som fikk meg inn her!" Det var forferdelig vondt, for alle involverte. Da vi kom på besøk så forsvant bestmor inn på badet fordi hun skulle "sette på kaffe". Og noen år senere, etter to-tre beinbrudd og den tredje influensaen på rad, så sa sykehjemmet at hun ikke ble sendt til sykehuset mer. Passiv dødshjelp - og jeg var helt enig med avgjørelsen.

[Mardina]

Når jeg jobbet i hjemmesykepleien for noen år siden, så gikk jeg rundt med mye dårlig samvittighet. Jeg ville så gjerne være litt lenger hos enkelte, om så bare for å prate. Men man har faktisk et veldig tett tidsskjema og mange man skal innom. Så selv om man har så lyst å gjøre det lille ekstra, så blir det ikke alltid tid. På en vanlig arb.dag så hadde jeg gjerne 2 A4 sider med brukere som jeg skulle innom. For utenforstående kan det gjerne høres lite ut, men brukerne har også forskjellige behov. Noen trenger mer hjelp enn andre.

Likevel elsket jeg jobben, selv om det kanskje høres rart ut. Det er noe spesielt å jobbe med eldre mennesker, enten de bor for seg selv eller på sykehjem

Og skal man klage, så nytter det ikke å klage til den pleieren som kommer, som mange andre her har påpekt. Klagen må i så fall til ledelsen og så må vel de se på evt endringer i vedtaket.

[Gjest]

Jeg tviler ikke på at de aller fleste i helsetjenesten gjør en flott jobb innenfor tidvis svært vanskelige rammer. Blant andre min svigermor som jobber på sykehjem og de ansatte på aldershjemmet hvor min mormor bor. All ære til disse som gjør livet bedre for både de eldre og oss pårørende

Det jeg synes er "feil" er det økonomiske sparefokuset som ofte gjør det vanskelig for de ansatte å gjøre en god/bedre jobb. Nedskjæringer i bemanning, ekstremt tidspress m.m. Både for de ansatte og for brukerne sin del.

Det sosiale synes jeg det er en selvfølge at vi som pårørende tar oss av. Skulle bare mangle at vi besøker våre foreldre/besteforeldre der de bor! Også en del vask, rydding osv. Men er det vedtak på at ting skal gjøres så skal det gjøres. Hvis ikke er det klagegrunnlag og da må de pårørende som oftest tre inn og følge opp dette.

Dette med tvang har vi vært borti med min mormor, uten at jeg skal gå alt for detaljert inn på dette her. Det er en svært vanskelig balansegang for både helsearbeidere og pårørende å vite/gjøre hva som er rett i mange tilfeller. Når den eldre ikke evner å innse sitt eget sykdomsbilde, sammenhengen mellom sykdom, behandling og bedring, eller i det hele tatt huske at hun har vært syk tidligere (og dermed ikke innser/kjenner igjen egne symptomer eller husker behandlingen) kan det bli vanskelig når pasienten må gi sitt samtykke. Særlig når behandlingen er livreddende og helt nødvendig. Men det er klart det er bra at vi har strenge regler ang tvang i helsevesenet, ingen tvil om det. Som sagt, vanskelig. Men dette ble kanskje litt på siden..

I henhold til pasient og bruker-rettighetsloven paragarf 4.3:

• Tillitsskapende tiltak må ha vært forsøkt. Husk likevel på grensen mellom tillitsskapende tiltak og overtalelser på den ene siden og tvang på den andre siden

• Fare for vesentlig helseskade for pasienten

• Helsehjelpen ansees nødvendig

• Forholdsmessighet mellom tiltak og behovet

• Tiltaket må etter en helhetsvurdering fremstå som den klart beste løsningen for pasienten

Vedtaket om tvang må gjøres skriftlig og igangsetter en rekke med kontroll-tiltak for å sikre pasientens/brukerens rettigheter.

@Pringlen - det er i aller høyeste grad greit å påpeke svakheter og feil og mangler. Det er eneste måten å få forbedringer på. Derfor skisserte jeg bla den formelle klagevegen. Det er hvordan enkelte leser innleggene mine jeg syns går over stokk og stein. Og ikke myntet på noen spesielt: så syns jeg det er viktig å ta inn over seg at det offentlige ikke kan ta seg av alt. En del må faktisk pårørende, der de finnes, belage seg på å gjøre. Så greit å tenke gjennom hvilke forventninger man har, om de stemmer med hva som er faktisk virkelighet ift vedtak, lovverk og muligheter.

[Krelise]

I henhold til pasient og bruker-rettighetsloven paragarf 4.3:

• Tillitsskapende tiltak må ha vært forsøkt. Husk likevel på grensen mellom tillitsskapende tiltak og overtalelser på den ene siden og tvang på den andre siden

• Fare for vesentlig helseskade for pasienten

• Helsehjelpen ansees nødvendig

• Forholdsmessighet mellom tiltak og behovet

• Tiltaket må etter en helhetsvurdering fremstå som den klart beste løsningen for pasienten

Vedtaket om tvang må gjøres skriftlig og igangsetter en rekke med kontroll-tiltak for å sikre pasientens/brukerens rettigheter.

@Pringlen - det er i aller høyeste grad greit å påpeke svakheter og feil og mangler. Det er eneste måten å få forbedringer på. Derfor skisserte jeg bla den formelle klagevegen. Det er hvordan enkelte leser innleggene mine jeg syns går over stokk og stein. Og ikke myntet på noen spesielt: så syns jeg det er viktig å ta inn over seg at det offentlige ikke kan ta seg av alt. En del må faktisk pårørende, der de finnes, belage seg på å gjøre. Så greit å tenke gjennom hvilke forventninger man har, om de stemmer med hva som er faktisk virkelighet ift vedtak, lovverk og muligheter.

Ja er kjent med paragrafen For oss er de fire nederste punktene greie (oppfyllt og vel så det), det er det øverste som er utfordringen. Balansen mellom overtalelse og tvang. Men regelverket er nødvendig, helt klart.

[Gjest]

Derfor skisserte jeg bla den formelle klagevegen. Det er hvordan enkelte leser innleggene mine jeg syns går over stokk og stein. Og ikke myntet på noen spesielt: så syns jeg det er viktig å ta inn over seg at det offentlige ikke kan ta seg av alt.

Hvor? Hva? Hvilket innlegg mener du er lest over stokk og stein? Det er du som kom med en rekke ikke-relaterte greier først, men det er alltid kjekt å skylde på andre...

Du, det er kanskje ikke vits i å gå no så innmari i forsvar vel? Det er vel lov for alle å diskutere og komme med synspunkter, både for og i mot, i denne tråden også uansett hvilket "ståsted man har?"

Når det er en trend på hundesonen om å vri og vende på ting vekk fra det man som trådstarter - i dette tilfellet meg - mener, og heller legge fram en slags vondbroten vridning hvor det virker som om trådstarter har fremmet en rekke KRAV og holdninger som overhodet ikke har blitt framstilt. To be quite honest irriterer det meg, og det mener jeg jeg har all rett i verden til å bli I enda større grad når dette er en sak som følelsesmessig ligger innmari nært hjertet mitt, jeg har ikke tid til "småfjatring" om ting som ikke har noe med min originale sak å gjøre.

IMO er det forskjell på å ha synspunkter for og i mot noe - versus å framlegge fullstendig ubegrunnede påstander, og nesten anklager, som mest av alt minner om de er hentet ut av lufta eller ens egen fantasi.

[Martine]

Hvor? Hva? Hvilket innlegg mener du er lest over stokk og stein? Det er du som kom med en rekke ikke-relaterte greier først, men det er alltid kjekt å skylde på andre...

Når det er en trend på hundesonen om å vri og vende på ting vekk fra det man som trådstarter - i dette tilfellet meg - mener, og heller legge fram en slags vondbroten vridning hvor det virker som om trådstarter har fremmet en rekke KRAV og holdninger som overhodet ikke har blitt framstilt. To be quite honest irriterer det meg, og det mener jeg jeg har all rett i verden til å bli I enda større grad når dette er en sak som følelsesmessig ligger innmari nært hjertet mitt, jeg har ikke tid til "småfjatring" om ting som ikke har noe med min originale sak å gjøre.

IMO er det forskjell på å ha synspunkter for og i mot noe - versus å framlegge fullstendig ubegrunnede påstander, og nesten anklager, som mest av alt minner om de er hentet ut av lufta eller ens egen fantasi.

Har du tenkt over at bestemoren din faktisk kan ha sagt helt andre ting til dere enn det hun sier til hjemmetjenesten? Det er VELDIG ofte tilfelle. Pårørende synes det er helt forferdelig at "vi" ikke hjelper deres kjære besteforeldre/foreldre med stell, vask av leilighet etc, når sannheten er at brukeren nekter oss så mye som å nærme oss med en klut. Sier ikke at det er tilfellet hos dere, men det er vanskelig når man ikke vet hva brukeren forteller til den andre parten.

[Gjest]

Hvor? Hva? Hvilket innlegg mener du er lest over stokk og stein? Det er du som kom med en rekke ikke-relaterte greier først, men det er alltid kjekt å skylde på andre...

Når det er en trend på hundesonen om å vri og vende på ting vekk fra det man som trådstarter - i dette tilfellet meg - mener, og heller legge fram en slags vondbroten vridning hvor det virker som om trådstarter har fremmet en rekke KRAV og holdninger som overhodet ikke har blitt framstilt. To be quite honest irriterer det meg, og det mener jeg jeg har all rett i verden til å bli I enda større grad når dette er en sak som følelsesmessig ligger innmari nært hjertet mitt, jeg har ikke tid til "småfjatring" om ting som ikke har noe med min originale sak å gjøre.

IMO er det forskjell på å ha synspunkter for og i mot noe - versus å framlegge fullstendig ubegrunnede påstander, og nesten anklager, som mest av alt minner om de er hentet ut av lufta eller ens egen fantasi.

Du ilegger andres innlegg mer enn der skrives. Fordi du er emosjonelt oppkava, sannsynligvis.

Tråder som legges offentlig lever sitt eget liv, og jeg for min del syns det er viktig å informere om saksganger, lover, rettigheter, hva som ligger bak vedtak osv. Slik at så mange som mulig kan få noe utav det.

Og jeg tror du kan ha nytte av å ta et skritt tilbake, trekke pusten, og lese innleggene om igjen, uten at det er situasjonen til bestemor som illegges bak de ulike innleggene. Jeg håper hun har det bra, får god hjelp, og har en god alderdom. Og jeg håper at du og familien din finner en måte å føle dere trygge på at hun faktisk ivaretas. Selv om det ev betyr at du klager. For om vedtakene ikke utføres, bør du klage. Men formelt, via formelle kanaler. For da oppnår du mest. Både på bestemors vegne, og på hjemmetjenestens vegne.

Så mine innlegg er ikke ment som en harselering ift dine følelser. Jeg forstår og syns det er bra at du engasjerer deg på din bestemors vegne.

[Teserere]

Misnøye med eldreomsorg fører sjelden til klager.

[Guest lijenta]

Balansegangen mellom frivillighet og tvang er faktisk en vanskelig sak.

Og ja jeg syntes det hadde vært fint at det kom fram sakelige klager for da kunne hjemmetjenesten bli enda bedre og utvikle seg. Hjemmetjenester er ikke for å sykeliggjøre men for at brukeren skal kunen bo hjemme lengere.

Drømmen er jo å kunne gi omsorg men omsorg og trygghet er ikke lett å tidfeste. For den ene i hjemmetjenesten kan ha bedre kontakt med den ene brukeren enn en anne i hejjemtjenesten med samme bruker og da vil den som er først bruke mest tid.