Gå til innhold
Hundesonen.no

Robotseler framfor besøkshunder(dyr)


Gjest
 Share

Recommended Posts

Levende dyr skal ikke være døgnet rundt på en institusjon. Det skal heller ikke være en tilfeldig ansatt som tar med seg Fido på jobb. For at det skal bli en god tjeneste, må de, som med alt annet, kvalitetssikres gjennom kurs og utdanninger, så er både hund og fører godt forberedt. Det er krevende for en hund å gå på besøk, de skal tåle mye, ikke bare søte, snille damer, som det sies her over.

Er enig med Kanger i at det blir galt om robotselene erstatter menneskelig kontakt og kontakt med dyr. Jeg tror og håper imidlertid at besøks -og terapihunder bare blir mer og mer vanlig og at flere får tilbudet. Så får selen være en del av mange verktøy.

Jeg har et familiemedlem som er dement og som jeg besøker mye. Hun har, som alle eldre, blitt flyttet x antall ganger og fellesnevneren kan sies å være at alle steder er forskjellige selv om det har vært i samme kommune, det virker mer å være opp til de ansatte på stedet enn generelle føringer. Hun merker i dag veldig liten forskjell på mastiffen og på en bamse (altså ikke en sel engang), men hun reagerer litt annerledes med labradoren som er mye mer "all over the place" og som gjør mye mer ut av seg (les; logring). Selv om jeg har to store hunder så har jeg aldri fått noe beskjed om at hundebesøk ikke er tillatt, men jeg har alltid tatt en samtale med de ansatte før jeg tok dem på besøk til henne og vi er bare på hennes rom. På vei ut og inn vil derimot de fleste hilse, også de ansatte, og jeg har aldri opplevd noe negativitet i forhold til at de er med.

Da nære familiemedlemmer var på sykehjem i sin tid var det både fugler og huskatter på stedet, og jeg mener de hadde akvarium også, dette er riktignok noen år siden, men det var en helt annen stemning på den tiden. I dag virker alt å være så firkantet, sterilt og institusjonalisert - og det synes jeg er trist. Hva betaler de gamle for å bo der, 75-80 % av pensjonen eller der omkring? At man skal bli nødt til å skape en bransje som kan tjene penger for å kunne ta med vanlige dyr inn til eldres hjem synes jeg er tullete og eldreomsorgen er en bransje som allerede er ekstremt utsatt når det kommer til økonomi, det trenger ikke å være så vanskelig som enkelte vil ha det til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Besøkshunder er der på frivillig basis @Bølla Terapihunder er jo der via jobben til eier og eier får da sin vanlige lønn, så sånn som det er nå, er det ikke vanlig å ta betalt for besøkene sine, det er frivillig arbeid. Vet dog om noen som tar betalt for besøkene sine, så det vil nok utvikle seg ulike tilbud. Ellers helt enig i at det er synd alt skal bli så sterilt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Besøkshunder er der på frivillig basis @Bølla Terapihunder er jo der via jobben til eier og eier får da sin vanlige lønn, så sånn som det er nå, er det ikke vanlig å ta betalt for besøkene sine, det er frivillig arbeid. Vet dog om noen som tar betalt for besøkene sine, så det vil nok utvikle seg ulike tilbud. Ellers helt enig i at det er synd alt skal bli så sterilt.

Vel. Kravet om autoriserte hunder er med på å jage opp dette med sterilitet og regelrytteri. Jeg er helt enig i at man skal ta forhåndsregler, men det er nå en gang fullt mulig å ha glede av veldig mange andre dyr enn hunder, også dyr som er lette å ta seg av. Jeg kan se hvorfor et menneske med tilhørighet i psykiatri o.l kanskje må ha en spesialtrent hund, men Olga på 95 er da ofte et normalt menneske som bare sover 20 timer i døgnet.

Å kreve at dette også skal bli institusjonalisert, regelbundet og ikke minst en stor økonomisk utgiftspost er bare leit, jeg skulle ønske man kunne gå tilbake til de dager da det så ut som de eldres leiligheter og ikke en eneste stor, hvit oppsamlingspost.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...