Gå til innhold
Hundesonen.no

Overta 2 voksne hunder samtidig. Noen som har erfaring med det?


Recommended Posts

Skrevet

Bare noen tanker fra meg her.

Hvis det en gang blir slik at man er hundeløs og har planer om å ha 2 hunder videre, begge skal være voksne og via omplassering.

Tror dere det da er lurt å anskaffe seg to hunder samtidig, eller en om gangen?

Om det skulle vært 2 tenker jeg da på hunder som har bodd sammen, evt. at de har funnet tonen på omplasserinssted/i fosterhjem og som går overens fra før av.

Pros and cons?

Skrevet

Jeg ville ha gått for en om gangen. Hunder man tar over trenger ofte litt tid i nytt hjem før de blir såpass husvarme at de viser sitt "sanne jeg", og først etter den tiden ser man hva man må jobbe med. Hunder i flokk vil ofte plukke opp hverandres unoter, og det kan være vanskelig å få trent disse av siden de opprettholdes av annen i flokken. (Og man må ofte trene en og en uansett for å komme noen veg). Med to voksne hunder man ikke kjenner som man tar inn samtidig kan man lett ta seg vann over hodet, tror jeg, ift hvilke nisser man får med på lasset.

Skrevet

Med to enkle sjeler så har de jo støtte og trygghet i hverandre da, men oppstår det noen adferdsproblemer så blir jo alt mye verre med to som egler opp hverandre. Det kan jo også ta mer tid/arbeid og knytte bånd med hundene å få kontroll og lydighet på plass når de er to, men det kommer jo litt an på hva man orker, hvordan man bor, hvilket hundehold man har og hvilke hunder man overtar. Og det er ikke alltid at det hjelper å hilse på eller ha de på prøve en liten stund for å finne ut at de er enkle og greie for det kan ta litt tid før de viser sitt sanne jeg.

Skrevet

Det med at det tar tid før en hund er helt trygg i nytt hjem gjelder jo uansett om man skal ha en om gangen, og det med at de er to som er godt kjent med hverandre fra før av, vil jo være god støtte og trygghet for hundene selv.

Men at det kan bli ekstra utfordring å trene på evt. unoter med to samtidig er jo absolutt en sannhet, samtidig som jeg kan se for meg at det kan ta lenger tid å bli ordentlig kjent og knyttet til hver hund.

Skulle gjerne ha hørt fra noen som har gjort dette før og har erfaring med det. :) For om det noen gang skulle blitt slik, synes jeg det fortsatt høres veldig greit ut å overta to samtidig, så lenge man er innstilt på at det kan bli jobb, og ser også at flere omplasseres i par.

Skrevet

Det kommer vel an på hvilke hunder det er. Ei veninne av meg overtok to salukier som bodde sammen. Det var ikke noe mer arbeid med to enn en, og de hadde hverandre når de løp løs sammen på tur. Tror det hadde vært vanskeligere med bare en, faktisk.

Skrevet

Jeg fikk to hunder samtidig, ene to år gammel, og den lille var ca syv mnd gammel. De hadde levd i en perrera hvor ca 80 hunder løp løse sammen, og noen var selvsagt i mindre grupper, noen alene også. En ukes prøve. Det gikk fint så det er hva man trenger, og hvordan hundene er. Men jeg har alltid syntes alt er enklere med to hunder, enn en.

Problemene en eventuelt kan støte på, og det en må være obs vil en også få om en anskaffer hundene til ulike tidspunkt. Så bedre få overgangen overstått både for vår og hundenes del. Slik tenkte jeg. De får bli vant med tilværelsen sammen, og større sjans for at de finner utav det, når de ankommer samme dag. Skulle jeg gjort det om igjen ville jeg gjort det likt, hentet begge samtidig, og slapp de inn sammen. Men er vel kanskje en "kort prosess" type. Å få ny hund i huset er en omstilling for hele familien.

Så har alle voksne hunder overraskelser på lur, men det har de en får som valper også. Vår kremhann viste seg å ikke like situasjonen hvis hele familien reiste på ferie, samtidig. Så det gjorde vi aldri, i hans levetid. Men vi hadde bare besluttet at han skulle ha det som plommen i egget, resten av livet. Og var så god på alle mulige måter, at den bagatellen tok vi med godt humør. Tanken var jo at de to kunne være på kennel en uke, sammen. Men det skjønte jeg fort ikke gikk, for jeg tok han med for å titte på eneste kennel vi fikk anbefalt. Trygge, stolte hunden ble redd, skalv, og krøp sammen. Hadde aldri sett han slik før så det ble uaktuelt. Han hadde vært omplassert mange ganger. Og var overhodet ikke sånn da han kom til oss. Så jeg fikk så vondt i sjelen at det orket jeg ikke.

Det går selvsagt fint å få de til ulike tid også, hvis en syns det passer bedre. Så er det ikke alltid en finner de to en vil ha, på samme tid. For hunden imidlertid, er det kanskje best jo færre skiftinger, det er. Det kommer an på hunden. For egen del må jeg ha hunder som tåler det. Det viktigste er å ha prøvetid for hunden(e) og stol på magefølelsen.

Skrevet

Er vel forskjell om dette er to hunder som i utgangspunktet kjenner hverandre fra før eller om det er to hunder som er fremmende for hverandre..

Det første tenker jeg er null stress. Det siste tror jeg er optimistisk..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...