Gå til innhold
Hundesonen.no

Overta 2 voksne hunder samtidig. Noen som har erfaring med det?


Guest Yellow
 Share

Recommended Posts

Bare noen tanker fra meg her.

Hvis det en gang blir slik at man er hundeløs og har planer om å ha 2 hunder videre, begge skal være voksne og via omplassering.

Tror dere det da er lurt å anskaffe seg to hunder samtidig, eller en om gangen?

Om det skulle vært 2 tenker jeg da på hunder som har bodd sammen, evt. at de har funnet tonen på omplasserinssted/i fosterhjem og som går overens fra før av.

Pros and cons?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha gått for en om gangen. Hunder man tar over trenger ofte litt tid i nytt hjem før de blir såpass husvarme at de viser sitt "sanne jeg", og først etter den tiden ser man hva man må jobbe med. Hunder i flokk vil ofte plukke opp hverandres unoter, og det kan være vanskelig å få trent disse av siden de opprettholdes av annen i flokken. (Og man må ofte trene en og en uansett for å komme noen veg). Med to voksne hunder man ikke kjenner som man tar inn samtidig kan man lett ta seg vann over hodet, tror jeg, ift hvilke nisser man får med på lasset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med to enkle sjeler så har de jo støtte og trygghet i hverandre da, men oppstår det noen adferdsproblemer så blir jo alt mye verre med to som egler opp hverandre. Det kan jo også ta mer tid/arbeid og knytte bånd med hundene å få kontroll og lydighet på plass når de er to, men det kommer jo litt an på hva man orker, hvordan man bor, hvilket hundehold man har og hvilke hunder man overtar. Og det er ikke alltid at det hjelper å hilse på eller ha de på prøve en liten stund for å finne ut at de er enkle og greie for det kan ta litt tid før de viser sitt sanne jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med at det tar tid før en hund er helt trygg i nytt hjem gjelder jo uansett om man skal ha en om gangen, og det med at de er to som er godt kjent med hverandre fra før av, vil jo være god støtte og trygghet for hundene selv.

Men at det kan bli ekstra utfordring å trene på evt. unoter med to samtidig er jo absolutt en sannhet, samtidig som jeg kan se for meg at det kan ta lenger tid å bli ordentlig kjent og knyttet til hver hund.

Skulle gjerne ha hørt fra noen som har gjort dette før og har erfaring med det. :) For om det noen gang skulle blitt slik, synes jeg det fortsatt høres veldig greit ut å overta to samtidig, så lenge man er innstilt på at det kan bli jobb, og ser også at flere omplasseres i par.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel an på hvilke hunder det er. Ei veninne av meg overtok to salukier som bodde sammen. Det var ikke noe mer arbeid med to enn en, og de hadde hverandre når de løp løs sammen på tur. Tror det hadde vært vanskeligere med bare en, faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk to hunder samtidig, ene to år gammel, og den lille var ca syv mnd gammel. De hadde levd i en perrera hvor ca 80 hunder løp løse sammen, og noen var selvsagt i mindre grupper, noen alene også. En ukes prøve. Det gikk fint så det er hva man trenger, og hvordan hundene er. Men jeg har alltid syntes alt er enklere med to hunder, enn en.

Problemene en eventuelt kan støte på, og det en må være obs vil en også få om en anskaffer hundene til ulike tidspunkt. Så bedre få overgangen overstått både for vår og hundenes del. Slik tenkte jeg. De får bli vant med tilværelsen sammen, og større sjans for at de finner utav det, når de ankommer samme dag. Skulle jeg gjort det om igjen ville jeg gjort det likt, hentet begge samtidig, og slapp de inn sammen. Men er vel kanskje en "kort prosess" type. Å få ny hund i huset er en omstilling for hele familien.

Så har alle voksne hunder overraskelser på lur, men det har de en får som valper også. Vår kremhann viste seg å ikke like situasjonen hvis hele familien reiste på ferie, samtidig. Så det gjorde vi aldri, i hans levetid. Men vi hadde bare besluttet at han skulle ha det som plommen i egget, resten av livet. Og var så god på alle mulige måter, at den bagatellen tok vi med godt humør. Tanken var jo at de to kunne være på kennel en uke, sammen. Men det skjønte jeg fort ikke gikk, for jeg tok han med for å titte på eneste kennel vi fikk anbefalt. Trygge, stolte hunden ble redd, skalv, og krøp sammen. Hadde aldri sett han slik før så det ble uaktuelt. Han hadde vært omplassert mange ganger. Og var overhodet ikke sånn da han kom til oss. Så jeg fikk så vondt i sjelen at det orket jeg ikke.

Det går selvsagt fint å få de til ulike tid også, hvis en syns det passer bedre. Så er det ikke alltid en finner de to en vil ha, på samme tid. For hunden imidlertid, er det kanskje best jo færre skiftinger, det er. Det kommer an på hunden. For egen del må jeg ha hunder som tåler det. Det viktigste er å ha prøvetid for hunden(e) og stol på magefølelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
    • Bruk kode "alrute15" for å få 15% rabatt på ruta, rutebånd, blindspots og targets hos Drammen Hundepark. Gyldig til 15. oktober 2024 https://www.nettbutikk.drammenhundepark.no/categories/rute
    • Hei, er det noen som vet hva reglene er for å stille kirurgisk kastrert hannhund i utlandet er, eller hvor man kan finne slik informasjon? Jeg vet at NKK tillater å stille kastrert hannhund dersom det er gjort av medisinske årsaker og hvis man kan fremvise attest for at hunden hadde to normale testikler før kastrering. Men gjelder dette også hvis man ønsker å stille hunden for eksempel i Sverige, Finland, Frankrike etc? Eller har alle land ulike regler? Noen som eventuelt vet hvilke land som godkjenner det eller land som ikke tillater å stille kastrert hund (uansett om det er gjort av medisinske årsaker?😊
    • Hvis hun fortsatt bruker samme metodene er det jo "bare" å anmelde igjen. Ellers ville jeg sendt formelle henvendelser til klubben og NKK.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...