Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen på lavkarbo her inne?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg fant det :) .

Nå går jo dette spesifikt på et lavkarbokosthold da, det er ikke jeg noen ekspert på. Men sånn jeg leser det (og jeg er ikke så godt i svensk heller, haha) så står det at siden resultatene er uklare så bør man uansett være forsiktig med å peise på med mettet fett?

Jeg tror ikke vi er uenige egentlig. I de norske kostholdsrådene for folkehelsen viser jo forskningen at det sannsynlig senker risikoen. Så sånn totalt sett så velger jeg personlig å tro på at det er sunt å redusere på det mettede fettet. Hvertfall enn så lenge :D .

Litt vanskelig å finne andre som spiser så mye fett ;) Resultatene er like uklare på umettet fett, og da forstår i alle fall ikke jeg hvordan rettningslinjene ble til. Den første studien som virkelig slo fast at mettet fett var farlig (syvlandsstudien til Ancel Keys) har blitt motbevist som vrøvl, og det er denne studien som ligger til grunn for teorien at mettet fett er farlig. Andre studier finner heller ingen fordeler ved å kutte ut det mettede fettet, i alle fall ikke å bytte det ut med vegetabilske oljer.

Jeg er uenig med de norske kostholdsrådene på flere punkter altså :P Men jeg bryr meg ikke om hvor mange % av energien i kostholdet kommer fra fett, og jeg syns ikke mettet fett er noe å være redd for. Alle cellene i kroppen vår trenger fett - så hvorfor spise de fettsyrene som lettest oksiderer (for mye oksidasjon er skadelig)?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hopper litt sånn av og på lavkarbo nå, men har levd på 100% lavkarbo i flere måneder i strekk tidligere, og har funnet ut at det som fungerer best for min del er "steinalder"/paleo-tilnærmingen (s

Kan jeg spørre hva bakgrunnen for valget av diett er, hvorfor det er anbefalt for PCOS? Kun fra et helsemessig perspektiv, siden jeg studerer dette! Insulin? I tilfelle er det jo viktig å fokusere ve

Ja, er pga insulin. Mange som har PCOS er insulinresistente. http://www.lommelegen.no/legesvar/pcos-lavkarbokost-insulinresistens-og-metformin

Å si at andre studier ikke finner fordeler ved å kutte mettet fett er vel ikke riktig?

Fra de norske kostholdsanbefalingene 2011:

FAO/WHO 2009 (4) konkluderer følgende:

  • Overbevisende dokumentasjon for at utskifting av mettede fettsyrer med flerumettede

    fettsyrer reduserer risiko for koronar hjertesykdom

".....Studien fant imidlertid en trend mot lavere risiko for koronar hjertesykdom blant de i intervensjonsgruppen som hadde oppnådd lavest inntak av henholds- vis mettede fettsyrer og transfettsyrer, og høyest inntak av frukt, bær og grønnsaker. "

Altså yay til "litt av alt" :) .

Mekanismer:
Mettede fettsyrer (12:0, 14:0 og 16:0, men ikke 18:0) øker total-, LDL- og HDL-kolesterol i plasma. Laurinsyre (12:0) og myristinsyre (14:0) har større effekt på total kolesteroløkning enn palmitinsyre (16:0). Laurinsyre (12:0), men ikke myristinsyre (14:0) og palmitinsyre (16:0) reduserer forholdet total kolesterol/HDL-kolesterol. Det er også data som tyder på at mettede fettsyrer øker plasmakonsentra- sjonen av faktorer som fremmer trombose.

Transfettsyrer øker total- og LDL-kolesterol på samme måte som mettede fettsyrer, men vil i til- legg redusere HDL-kolesterol slik at forholdet total kolesterol/HDL-kolesterol blir enda mer ugunstig enn ved mettede fettsyrer. Transfettsyrer kan også fremme dannelse av proinflammatoriske faktorer og endotelial dysfunksjon. Mettede fettsyrer og transfettsyrer øker derfor risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer (14,15,16).

Som sagt så mener jeg ikke at man trenger å være redd for fett, eller gå på et lavfettkosthold. Man tar det som fungerer for seg, og som fremmer helsen. Fett har mange positive egenskaper.

Det jeg ikke forstår er hvorfor flere her mener (?) at man ikke trenger å vurdere engang om man bør prøve å kutte på mettet fett. Eller snakker vi om to forskjellige ting? Jeg tar utgangspunkt i anbefalingen om å redusere på det ( > 10 energiprosent), ikke fjerne det helt fra kostholdet, og videre derfra at om man skal gå på lavkarbo og spise MYE fett så er det kanskje noe man bør ha i bakhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å si at andre studier ikke finner fordeler ved å kutte mettet fett er vel ikke riktig?

Fra de norske kostholdsanbefalingene 2011:

Altså yay til "litt av alt" :) .

Som sagt så mener jeg ikke at man trenger å være redd for fett, eller gå på et lavfettkosthold. Man tar det som fungerer for seg, og som fremmer helsen. Fett har mange positive egenskaper.

Det jeg ikke forstår er hvorfor flere her mener (?) at man ikke trenger å vurdere engang om man bør prøve å kutte på mettet fett. Eller snakker vi om to forskjellige ting? Jeg tar utgangspunkt i anbefalingen om å redusere på det ( > 10 energiprosent), ikke fjerne det helt fra kostholdet, og videre derfra at om man skal gå på lavkarbo og spise MYE fett så er det kanskje noe man bør ha i bakhodet.

Jepp, men som du leste i SBU fant de ikke den "overbevisende dokumentasjon"en helsemyndighetene sier de har. Denne studien fra tidligere i år fant det samme (også en meta studie):

Our findings do not clearly support cardiovascular guidelines that promote high consumption of ω-6 polyunsaturated fatty acids and suggest reduced consumption of total saturated fatty acids.

At mettet fett øker kolesterol og dermed risikoen for hjerte og kar sykdommer hadde vært ok, om det ikke var for at kolesterol ikke nødvendigvis har noe med hjerte og kar lidelser å gjøre. Det er noen store studier med flere tusen deltagere han har brukt til kilder. De med høyest kolesterolnivå var ikke de som hadde størst sjanse for å dø av hjertetrøbbel, mens de som hadde lave kolesterolverdier derimot hadde høyere risiko for tidlig død. Da er det kanskje ikke kolesterolnivået som er avgjørende?

Derfor mener i hvert fall jeg at mettet fett er unødvendig å kutte ned på, det er rett og slett ikke noe overveiende bevismateriale for at det har en helseeffekt. Videre er jo en- og fler-umettede fettsyrer raske til å oksidere, og for meg gir det ingen mening å bytte ut heller stabile mettede fettsyrer med ustabile vegetabilske oljer når oksidativt stress er koblet til flere sykdommer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, kanskje vi var litt uenige allikevel da :lol: . Mange av de studiene han bruker som eksempler i artikkelen sin er jo gjort på f. eks eldre mennesker - kanskje ikke så relevant da de gjerne er mer utsatt for HKS? Syns at mange av kommentarene under artikkelen hadde gode poenger.

Får vel også ta med i beregningen at det er stor forskjell på "kolesterol" (totalkolesterol), og mengden man har av LDL og HDL. Totalkolesterolet kan jo øke uten at det nødvendigvis er negativt, om det er HDL som har økt.

Kjenner jeg savner ernæringsboka mi :P .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, kanskje vi var litt uenige allikevel da :lol: . Mange av de studiene han bruker som eksempler i artikkelen sin er jo gjort på f. eks eldre mennesker - kanskje ikke så relevant da de gjerne er mer utsatt for HKS? Syns at mange av kommentarene under artikkelen hadde gode poenger.

Får vel også ta med i beregningen at det er stor forskjell på "kolesterol" (totalkolesterol), og mengden man har av LDL og HDL. Totalkolesterolet kan jo øke uten at det nødvendigvis er negativt, om det er HDL som har økt.

Kjenner jeg savner ernæringsboka mi :P .

Joda, men like fullt var det de som hadde lavest kolesterol som døde ;) Og siden de er i den største risikogruppen er det jo faktisk viktig informasjon å ha når det gjelder behandling.

Videre har vi denne studien, sitat:

A wealth of epidemiologic studies have evaluated associations between dietary exposures and CHD. The general consensus from the evidence currently available is that a reduced consumption of saturated and trans–fatty acids and a higher intake of fruits and vegetables, polyunsaturated fatty acids including n-3 fatty acids, and whole grains are likely beneficial. This is reflected in the revised Dietary Guidelines for Americans 2005 (og det er jo ganske likt de nordiske kostholdsrådene på dette punktet) from the US Departments of Health and Human Services and Agriculture. However, little direct evidence from RCTs supports these recommendations.
In some cases, RCTs have not been conducted, and RCTs that have been conducted have generally not been adequately powered or have evaluated surrogate end points rather than clinical outcomes. Despite this lack of information, evidence-based recommendations derived from cohort studies have been advocated. This is cause for concern because dietary advice to limit the intake of a certain nutrient (ie, dietary fat) may result in increased consumption of another (ie, carbohydrates), which can have adverse effects on CHD risk factors.
We found strong evidence that trans–fatty acids are associated with CHD risk, but weak evidence implicating saturated and polyunsaturated fatty acids and total fat intake. Relatively few cohort studies have shown that a higher intake of polyunsaturated fatty acids or a lower intake of saturated fatty acids is related to a reduced risk of CHD.
More recently, the lack of benefit of diets of reduced total fat has been established, and the evidence supporting the adverse effect of trans–fatty acids on cholesterol levels and CHD30-34 has increased, which is reflected in our findings. Single-nutrient RCTs have yet to evaluate whether reducing saturated fatty acid intake lowers the risk of CHD events. For polyunsaturated fatty acid intake, most of the RCTs have not been adequately powered and did not find a significant reduction in CHD outcomes. On the other hand, mechanistic studies have demonstrated that diets low in total fat are associated with increased triglyceride and lower high-density lipoprotein cholesterol levels, whereas diets enriched with unsaturated fatty acids such as olive oil have positive effects on serum lipids.

Med andre ord: De har ikke sterke bevis for at rådene deres virker. Men, denne studien fant jo at risikoen for HKS var knyttet sammen med sukkerinntak. Da kan vi jo komme inn på insulinresistanse igjen :P Trans-fett er vel alle enige om ikke er bra. Nå har jo olivenolje (som også inneholder omega6-fettsyrer) vist seg å være bra for hjertet, men det betyr ikke at alle oljer med flerumettede fettsyrer er det. Olivenolje inneholder for eksempel flere antioksidanter og andre beskyttende faktorer som gjør den spesiell.

Og selv om de fant ut at lav-fett dietter økte nivået av triglycerider og LDL-kolesterol (ja, jeg er klar over HDL/LDL), betyr jo ikke det at man må ha 80% av energiinntaket sitt fra fett - bare at man ikke burde spise høykarbo (som jeg skreiv i starten, 100g karbo er enda "lavt" ift. det normale. Hvis vi tenker oss at du skal spise 2000kcal, og 60% av disse skal komme fra karbohydrater, blir jo det ~300g som er det anbefalte).

Jeg har Human Metabolism and Nutrition liggende her, kan ikke si jeg er enig i alt som står der heller :innocent:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Eska vi har tydeligvis lest mye av det samme, jeg er veldig enig i det du skriver, og du oppsummerer egentlig det jeg prøvde å skrive i mitt forrige innlegg. Det er dessverre sånn at tidligere studier har blitt veletablerte usannheter i samfunnet. Det er politikk og økonomi som gjør det vanskelig å skulle endre på dagens kostholdsråd, matproduksjon er jo big business. En annen problemstilling er at det som forsker krever mye guts og skulle motsi alle sine kolleger, at de har tatt feil. Hvis man er så heldig at studier blir publisert blir det dysset ned, media er ikke interessert osv. Sånn har det blitt her i verden.

Videre så kan man jo diskutere mesteparten av menneskets eksistens har hovedkilden til ernæring generelt kommet fra animalsk mat (45-65%), det er også i animalsk mat fettet hovedsakelig kom fra. Plantefett og animalsk fett har ikke samme sammensetning av fettsyrer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror mannen blir litt stresset om jeg har denne liggende fremme, men skal se om jeg får sjekket den ut på biblioteket og smugtittet litt. Hadde det vært opp til meg hadde det kommet en liten ei om 9 måneder eller kortere, men må nok finne meg i å vente til ihvertfall én av oss er ferdige å studere. Han har derimot ihvertfall 5 år igjen :bye: <--- *farvelgraviditetsønsker*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Eska vi har tydeligvis lest mye av det samme, jeg er veldig enig i det du skriver, og du oppsummerer egentlig det jeg prøvde å skrive i mitt forrige innlegg. Det er dessverre sånn at tidligere studier har blitt veletablerte usannheter i samfunnet. Det er politikk og økonomi som gjør det vanskelig å skulle endre på dagens kostholdsråd, matproduksjon er jo big business. En annen problemstilling er at det som forsker krever mye guts og skulle motsi alle sine kolleger, at de har tatt feil. Hvis man er så heldig at studier blir publisert blir det dysset ned, media er ikke interessert osv. Sånn har det blitt her i verden.

Videre så kan man jo diskutere mesteparten av menneskets eksistens har hovedkilden til ernæring generelt kommet fra animalsk mat (45-65%), det er også i animalsk mat fettet hovedsakelig kom fra. Plantefett og animalsk fett har ikke samme sammensetning av fettsyrer.

Jeg vil også legge til at medisinselskaper tjener ganske godt på ordningen i dag. Og som du sier, mye forskning når ikke frem om den har de "gale" konklusjonene.

Nettopp! Jeg tviler egentlig på at det var så mange barn med diabetes løpende rundt i menneskets historie som nå (og det er jo egentlig et ganske nytt fenomen, jeg har i alle fall vokst opp med at diabetes 2 kalles "gammelmannsdiabetes", det er jo ikke tilfellet nå). Så at mettet fett skulle være årsaken til det problemet har jeg ingen tro på, det gir rett og slett ikke mening når man tar med historien vår. Siden mennesket tilpasser seg miljøet det lever i og spiser maten som er tilgjengelig (dette virker jo litt mot oss nå, fordi biologisk er søtt, fett og salt smaker som trigger sult. De har jo akkompagnert matvarer med høyt nivå av næring. Det er ikke tilfellet i dag... og når næringen mangler får ikke hjernen signal om at den er mett alikevel. Magen kan bli full, ja, men "overvektig og underernært" er nå en gang blitt et kjent begrep), finnes det selvfølgelig tradisjonelle kosthold med høyt inntak av karbohydrat - men de har også vært aktive folk (og sør på kloden, eller som her at det er tilgjengelig i sesonger. Sesonger hvor det har vært behov for mer energi > mer aktivitet og høyere tålegrense for karbohydrat. Og om man ble fetere til vinteren var kanskje ikke det en ulempe heller, sånn egentlig).

I alle fall, ikke vær redd for det mettede fettet @Absolute Entertainer. Det er det ingen grunn til, og selv om egg er et symbol på fertilitet, er det også fullt av kolesterol og mettet fett, for ikke å snakke om all næringen som ellers finnes i eggeplommen. Kanskje en sammenheng? :innocent: Fett er i alle fall viktige for hormonene i kroppen, også kjønnshormonene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ganske klart at rådene er for FRISKE. Syns det blir rar argumentasjon å klage over at de er dårlig tilpasset syke, når de nettopp ikke er det. Skriver gjerne mer etterpå når jeg får nett igjen :P . Det en jo ingen som anbefaler høyt inntak av tilsatt sukker?!

Edir: og hva hjelper det om myndighetene bare forter seg å senke anbefalingene for feks sukker? Ingenting. Eksempelvis har vi jo lave anbefalinger for salt. Hva spiser befolkningen? Jo, nesten dobbelt så mye som anbefalt mengde. Myndighetene har en egen "saltstrategi", de håper å få oss ned til anbefalt mengde i 2025 (!). Det tar lang tid å endre vaner i en hel befolkning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobbelposter litt her, beklager.

Hvor mange tror dere klarer å leve etter de norske kostholdsanbefalingene? Jeg har lært meg dem, kun fordi de er pensum på skolen, ellers hadde jeg ikke hatt snøring på hva de er (kunne sikkert gjettet meg til noen av dem). Prøver å implementere noen i hverdagen, men det er en del jobb og mange vaner som må endres for å klare å få et gjennomført bedre kosthold (spesielt over tid).

"Nina ble lurt av Puls-Helenes diett":

Myndighetens kostholdsråd bygger blant annet på at vi får i oss for mye av det usunne fettet – og for mange raske karbohydrater. Boller, brus, kaker. Rett og slett sukker i alle varianter. Hver nordmann spiser 15 kg sukker i året.

– De færreste spiser slik Helsedirektoratet anbefaler. Hvis du legger om kostholdet og følger Helsedirektoratet, vil det nesten oppleves som å gå på diett. Forskjellen er at dette skal vare livet ut, sier ernæringsfysiolog Lise von Krogh i bramat.no.

Her er programmet for de som er interessert i å se det: http://tv.nrk.no/serie/puls/MDHP12003614/01-09-2014

Som jeg skrev på Facebook nettopp også; jeg tror rett og slett ikke på at hvis man følger de norske kostanbefalingene så får man fedme og diabetes. Akkurat som med salt så tror jeg de fleste spiser langt over det som er anbefalt mengde. Kostreform (selskapet til Hexeberg) tar f. eks ikke engang med salt i sine råd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ganske klart at rådene er for FRISKE. Syns det blir rar argumentasjon å klage over at de er dårlig tilpasset syke, når de nettopp ikke er det. Skriver gjerne mer etterpå når jeg får nett igjen :P . Det en jo ingen som anbefaler høyt inntak av tilsatt sukker?!

Edir: og hva hjelper det om myndighetene bare forter seg å senke anbefalingene for feks sukker? Ingenting. Eksempelvis har vi jo lave anbefalinger for salt. Hva spiser befolkningen? Jo, nesten dobbelt så mye som anbefalt mengde. Myndighetene har en egen "saltstrategi", de håper å få oss ned til anbefalt mengde i 2025 (!). Det tar lang tid å endre vaner i en hel befolkning.

Nei, det er det nok ingen som gjør.

Tviler ikke på at det tar tid, det er jo ikke så rart. Og når alle mulige slags eksperter drar i forskjellige retninger tar det bare mer tid.

Dobbelposter litt her, beklager.

Hvor mange tror dere klarer å leve etter de norske kostholdsanbefalingene? Jeg har lært meg dem, kun fordi de er pensum på skolen, ellers hadde jeg ikke hatt snøring på hva de er (kunne sikkert gjettet meg til noen av dem). Prøver å implementere noen i hverdagen, men det er en del jobb og mange vaner som må endres for å klare å få et gjennomført bedre kosthold (spesielt over tid).

"Nina ble lurt av Puls-Helenes diett":

Her er programmet for de som er interessert i å se det: http://tv.nrk.no/serie/puls/MDHP12003614/01-09-2014

Som jeg skrev på Facebook nettopp også; jeg tror rett og slett ikke på at hvis man følger de norske kostanbefalingene så får man fedme og diabetes. Akkurat som med salt så tror jeg de fleste spiser langt over det som er anbefalt mengde. Kostreform (selskapet til Hexeberg) tar f. eks ikke engang med salt i sine råd.

Jeg tror heller ikke folk flest kan de norske rådene by heart, og selvfølgelig må man endre vaner. Ingen har sagt noe annet? Det gjelder jo uansett hvordan man vil endre kostholdet. Noen endrer en og en ting og tar det sakte, andre trenger å gjøre kort prosess.

Om vi skal bruke enkeltpersoner kan jeg godt lete frem flere suksesshistorier jeg med, om du vil? Som disse rådene ikke har fungert på. Dessuten har de jo ikke nevnt noe om f.eks. hjerte-kar risiko. Her er en studie som viste at kvinnene som fulgte Storbritanias kostholdsråd visst senket BMIen, men markører for hjerte-og-kar sykdommer økte. Økt inntak av grønnsaker er bra for de aller fleste (med visse modifikasjoner ved f.eks. FODMAPs intoleranser).

Jeg har lagt ved studier som viser at kostholdsrådene ikke er basert på forskning, men du har kanskje noen langtidsstudier jeg ikke har sett som viser at helserådene faktisk fremmer god helse?

Her er en studie som viser hvordan inntak av (full)korn øker betennelse i kroppen hos utsatte individer, og den lista kan være lang (sett i lys av gluten-autoimmune sykdommer sammenhengen som begynner å komme frem).

Her er litt om omega6/omega3.

Så har vi denne:

Increases in the ratio of n-6 : n-3 PUFA, characteristic of the Western diet, could potentiate inflammatory processes and consequently predispose to or exacerbate many inflammatory diseases. The change in ratio and increase in n-6 PUFA consumption change the production of important mediators and regulators of inflammation and immune responses towards a proinflammatory profile. Chronic conditions such as CVD, diabetes, obesity, rheumatoid arthritis, and IBD are all associated with increased production of PGE2, LTB4, TXA2, IL-1β, IL-6, and TNF-α, whereby the production of these factors increases with increased dietary intake of n-6 PUFA and decreased dietary intake of n-3 PUFA. In conclusion, the unbalanced dietary consumption of n-6 : n-3 PUFA is detrimental to human health, and so the impact of dietary supplementation with n-3 PUFA upon the alleviation of inflammatory diseases, more specifically, NAFLD needs to be more thoroughly investigated.

På norsk: Høyt inntak av omega6 oljer (og skjevt forhold mellom omega6 og omega3) er forbundet med betennelsesreaksjoner i kroppen som igjen fører til sykdom.

Når det gjelder salt: Lager du mat fra bunnen av er ikke akkurat høyt saltinntak noe å bekymre seg for. Det er vel en medvirkende årsak til at Hexeberg ikke skriver noe om det (men jeg aner ikke, jeg vet ikke hvilke råd Hexeberg gir og ikke gir).

Avsluttningsvis, jeg spiser normal mat. Masse grønnsaker, fisk, supper (kokt på kraft som inneholder masse næring og som alle burde fått i seg mer av, om man skulle komme med anbefalninger), kjøtt. Stort sett det jeg har lyst på, men jeg spiser ikke brød og drikker ikke melk fordi det gjør meg syk. Og det er jeg ikke alene om (og nei, det er ikke noe vi "tror" heller, det er forsket på dette). :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ganske klart at rådene er for FRISKE. Syns det blir rar argumentasjon å klage over at de er dårlig tilpasset syke, når de nettopp ikke er det. Skriver gjerne mer etterpå når jeg får nett igjen :P . Det en jo ingen som anbefaler høyt inntak av tilsatt sukker?!

Men hvorfor blir så mange syke da? Hvis man hadde spist riktig ville man ikke fått disse livstilssykdommene. Påstår du at ingen følger rådene? De er da overkommelige de. Og ingen har sagt at noen anbefaler høyt inntak av sukker?

I grove trekk, her er hva Helsedirektoratet anbefaler:

Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.

Spis grove kornprodukter hver dag.

Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.

Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.

La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.

Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.

Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlagning og på maten.
Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.
Velg vann som tørstedrikk.

De punktene jeg reagerer på er: at vi anbefales og spise kornprodukter hver dag, at vi anbefales og spisemagert kjøtt og begrense rødt kjøtt, at vi anbefales magre meieriprodukter, og at vi anbefales flytende margarin fremfor smør. Dette er fordi nyere forskning har tilbakevist gammel forskning som var grunnlaget for disse rådene. Se linkene @Eska har lagt ut.

Kostholdsråd for diabetikere:

spis langsomme karbohydrater og fiber, derav grovt brød, havregryn, grove kornblandinger samt frukt og grønt

unngå raske karbohydrater som hvetebakst, ris og pasta, søte matvarer

om fett står det:

Mettet fett har ugunstig virkning på flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom (kolesterol, triglyserider, blodets evne til å lage blodpropp), mens det umettede fettet har tilsvarende positiv virkning på de samme risikofaktorene.

Det er "alt" som står. Mesteparten av energiinntaket ser ut til å skulle komme ifra (langsomme) karbohydrater. Og høyt inntak av karbohydrater kan føre til insulinresistens.

Det er relativt nytt historisk sett at sykdommer som diabetes, alzheimers, hjerte- og karsykdommer, og hypertensjon er så vanlige som de er i dag. De forekom før, men ikke i så høy grad som idag. Det er mye forskning som støtter opp om at dette er kostholdsrelatert. Det var for eksempel ikke forekomst av diabetes hos aboriginerne før, med sitt naturlige kosthold spiste de ca 65% animalsk føde. Ettersom de ble mer vestlige og endret kostholdet sitt fikk de like høy forekomst som resten av befolkningen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er relativt nytt historisk sett at sykdommer som diabetes, alzheimers, hjerte- og karsykdommer, og hypertensjon er så vanlige som de er i dag. De forekom før, men ikke i så høy grad som idag. Det er mye forskning som støtter opp om at dette er kostholdsrelatert. Det var for eksempel ikke forekomst av diabetes hos aboriginerne før, med sitt naturlige kosthold spiste de ca 65% animalsk føde. Ettersom de ble mer vestlige og endret kostholdet sitt fikk de like høy forekomst som resten av befolkningen.

Jeg kan lite om ernæring, og sitter litt på gjerdet når det gjelder diskusjonen ang. mettet fett osv. Men ofte synes jeg at historiske og antropologiske eksempler blir brukt litt... merkelig i slike debatter (don't get me started on "paleo", du finner neppe en eneste steinalderarkeolog som er enig i at dette har mye å gjøre med steinalderen. :P ).

For eksempel synes jeg eksempelet med aboriginere tar litt lite hensyn til andre faktorer. Nå kjenner jeg kun til et bestemt område (Ramingining i Arnhem land), og mitt perspektiv er riktignok antropologien, ikke ernæring. Men gjennomgående er det vel snakk om folkegrupper som har gått fra å være nomadiske/ halvnomadiske, spesialiserte jegere/ sankere/ fiskere som brukte store deler av energien på å gå/ jakte/ grave etter røtter, til å (overforenkla og overdrevet for å få fram poenget, men ikke så grovt som man kunne tro) være stillesittende arbeidsledige alkoholikere med et kosthold basert på loff og prosessert sukker, og en sjelden gang importert frukt og grønnsaker som de færreste har råd til i tilstrekkelige mengder. Da er kanskje ikke dette helt sammenlignbart med norske myndigheters kostholdsråd? Vi snakker i grove trekk om en hel generasjon som har vokst opp på loff, sirup, cola, sprit, sigaretter og fast-food foran tven. Og det er selvsagt en tragedie, men jeg ser ikke helt at relevansen er så stor.

(har dessverre ikke nettkilder å lenke til, og pensum befinner seg ca 2000 km unna)

Beklager off-topic og flisespikkeri, men det er en ting jeg ofte tenker på når jeg leser slike debatter.

Endret av Vims
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Vims det er omdiskutert hvor mye energi de faktisk brukte på matjakt. Man kan fortsatt se at de som holder seg til den tradisjonelle aboriginermaten holder seg friskere.

Kan ta et annet eksempel:

Innbyggerne på øya Kitava i Papa Ny-Guinea ble studert i 1990 av Staffan Lindeberg. Kostholdet deres bestod i hovedsak av kokosnøtter (mettet fett), fisk, frukt og rotgrønnsaker. De hadde overflod av mat, inntaket av mettet fett var like høyt som i Vesten. De var ikke spesielt fysisk aktive. Innbyggerne var opp til 95 år gamle, man fant ingen tegn på hjerte- og kar sykdommer, demens eller overvekt.

Lindeberg S: food and western disease: health and nutrition from an evelutionary perspective. Chichester: Wiley-Blackwell; 2010.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Vims det er omdiskutert hvor mye energi de faktisk brukte på matjakt. Man kan fortsatt se at de som holder seg til den tradisjonelle aboriginermaten holder seg friskere.

Kan ta et annet eksempel:

Innbyggerne på øya Kitava i Papa Ny-Guinea ble studert i 1990 av Staffan Lindeberg. Kostholdet deres bestod i hovedsak av kokosnøtter (mettet fett), fisk, frukt og rotgrønnsaker. De hadde overflod av mat, inntaket av mettet fett var like høyt som i Vesten. De var ikke spesielt fysisk aktive. Innbyggerne var opp til 95 år gamle, man fant ingen tegn på hjerte- og kar sykdommer, demens eller overvekt.

Lindeberg S: food and western disease: health and nutrition from an evelutionary perspective. Chichester: Wiley-Blackwell; 2010.

Det er jeg klar over, og det har nok også variert i tid og rom. "Aboriginsk kultur" er ikke noen ensartet størrelse, vi snakker om et helt kontinent, med en rekke, ulike måter å leve og livnære seg på. :)

Jeg tviler heller ikke et sekund på at alt du skriver over er riktig.

Men det er vel heller ingen som har hevdet at hvitt mel, sukker og McDonalds er bedre enn et balansert kosthold basert på ferske, rene råvarer? Det tror jeg vi alle er enige om.

Hva et "tradisjonelt" kosthold består av har variert, og varierer alt etter hvor og når på jorda du leter, og der finnes hele spekteret, fra lavkarbo til høykarbo, høyt innhold av mettet fett, til nokså magert. Alt etter hva som finnes/fantes i omgivelsene.

I samfunn av den typen som ofte trekkes fram som eksempel er det stort sett snakk om en overgang til en "fast food- diett" med store mengder sukker, og en samtidig "import" av en rekke andre, vestlige livsstilsuvaner. Og ikke noe som ligner på norske myndigheters kostholdsråd (som jeg forøvrig ikke har noe behov for å forsvare, de kan nok være modne for revidering). Derfor mener jeg fremdeles at de ikke er så relevante for akkurat den diskusjonen.

Mange synes sikkert jeg driver med flisespikkeri nå, men jeg synes det er et viktig skille. Jeg tror ikke det er slik at lavkarbo og mettet fett er "det eneste rette", mens alt annet bare er skit. I hvert fall ikke hvis argumentet skal være "hva som er naturlig", med tilhørende etnografiske eksempler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan lite om ernæring, og sitter litt på gjerdet når det gjelder diskusjonen ang. mettet fett osv. Men ofte synes jeg at historiske og antropologiske eksempler blir brukt litt... merkelig i slike debatter (don't get me started on "paleo", du finner neppe en eneste steinalderarkeolog som er enig i at dette har mye å gjøre med steinalderen. :P ).

For eksempel synes jeg eksempelet med aboriginere tar litt lite hensyn til andre faktorer. Nå kjenner jeg kun til et bestemt område (Ramingining i Arnhem land), og mitt perspektiv er riktignok antropologien, ikke ernæring. Men gjennomgående er det vel snakk om folkegrupper som har gått fra å være nomadiske/ halvnomadiske, spesialiserte jegere/ sankere/ fiskere som brukte store deler av energien på å gå/ jakte/ grave etter røtter, til å (overforenkla og overdrevet for å få fram poenget, men ikke så grovt som man kunne tro) være stillesittende arbeidsledige alkoholikere med et kosthold basert på loff og prosessert sukker, og en sjelden gang importert frukt og grønnsaker som de færreste har råd til i tilstrekkelige mengder. Da er kanskje ikke dette helt sammenlignbart med norske myndigheters kostholdsråd? Vi snakker i grove trekk om en hel generasjon som har vokst opp på loff, sirup, cola, sprit, sigaretter og fast-food foran tven. Og det er selvsagt en tragedie, men jeg ser ikke helt at relevansen er så stor.

(har dessverre ikke nettkilder å lenke til, og pensum befinner seg ca 2000 km unna)

Beklager off-topic og flisespikkeri, men det er en ting jeg ofte tenker på når jeg leser slike debatter.

Nei, altså, jeg kjenner ingen som spiser paleo som tror de er steinaldermennesker. Ei heller at steinaldermennesker spiste akkurat sånn eller slik (de fleste er veldig klar over at det varierte stort), men kostholdet ble nå kalt det, og jeg legger i alle fall ikke så mye i det i grunn. Annet enn når noen spørr om jeg ikke vet vi lever i nåtiden (og at steinalderfolk døde unge. Det hadde forøvrig neppe hadde så mye med kostholdet å gjøre, men heller ulykker, infeksjoner og barnedødelighet for å nevne noe).

Denne studien fra kostholdet og levesettet i Storbritanias arbeiderklasse i viktoriatiden er også interessant. Spis mye grønnsaker, hele dyret (inkludert innmaten!), fermenterte grønnsaker og vær i mye aktivitet (men aktivitetsnivå kommer jo også an på helsestatus, det er gjerne en årsak til at folk blir sløve og late). Ja de spiste korn, men mye av problemet med korn blir mindre relevant jo bedre helse man har (eller hvor høyt stressnivå man har som påvirker tarmsystemet), og kanskje særlig viktig er tarmbakteriene (igjen, de spiste fermentert mat og fiberrike grønnsaker, tarmbakteriene deres hadde det nok supert!). Tarmbakterier spiller nok også en rolle ved overvekt (og et hav av andre tilstander).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, altså, jeg kjenner ingen som spiser paleo som tror de er steinaldermennesker. Ei heller at steinaldermennesker spiste akkurat sånn eller slik (de fleste er veldig klar over at det varierte stort), men kostholdet ble nå kalt det, og jeg legger i alle fall ikke så mye i det i grunn. Annet enn når noen spørr om jeg ikke vet vi lever i nåtiden (og at steinalderfolk døde unge. Det hadde forøvrig neppe hadde så mye med kostholdet å gjøre, men heller ulykker, infeksjoner og barnedødelighet for å nevne noe).

Denne studien fra kostholdet og levesettet i Storbritanias arbeiderklasse i viktoriatiden er også interessant. Spis mye grønnsaker, hele dyret (inkludert innmaten!), fermenterte grønnsaker og vær i mye aktivitet (men aktivitetsnivå kommer jo også an på helsestatus, det er gjerne en årsak til at folk blir sløve og late). Ja de spiste korn, men mye av problemet med korn blir mindre relevant jo bedre helse man har (eller hvor høyt stressnivå man har som påvirker tarmsystemet), og kanskje særlig viktig er tarmbakteriene (igjen, de spiste fermentert mat og fiberrike grønnsaker, tarmbakteriene deres hadde det nok supert!). Tarmbakterier spiller nok også en rolle ved overvekt (og et hav av andre tilstander).

Jeg kjenner og har kjent flere, både av familie, venner, bekjente, kolleger, naboer og kollektivsamboere, som argumenterer med at "det er slik man bør spise fordi det var slik de spiste i steinalderen, derfor er det naturlig, og mennesket er nøyaktig det samme da som nå. Og det burde i hvert fall sånne som deg (dvs arkeologer) være klar over." Så det er mulig vi har litt ulik omgangskrets. :) Eller at folk synes det er et naturlig samtaleemne siden utdanninga mi bl.a. er rettet mot denslags, det er jeg ikke sikker på.

Det kommer sikkert ganske dårlig fram i innleggene mine over, men jeg har altså ingenting imot paleo- kosthold i seg selv. Faktisk spiser jeg ganske likt det som kom fram i den studien fra midten av viktoriatiden (med fiskehoder og alt), og har gjort det hele oppveksten. Det er først og fremst koblingen til steinalderen jeg ikke liker, samt det at en bestemt type kosthold for mange blir en slags "fasit" for hva som er sunt, kun fordi en konkret folkegruppe på et bestemt punkt i tid og rom (reelt eller ut fra gjetninger) skal ha spist slik.

Det er sikkert en yrkesskade. :P

Endret av Vims
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg klar over, og det har nok også variert i tid og rom. "Aboriginsk kultur" er ikke noen ensartet størrelse, vi snakker om et helt kontinent, med en rekke, ulike måter å leve og livnære seg på. :)

Jeg tviler heller ikke et sekund på at alt du skriver over er riktig.

Men det er vel heller ingen som har hevdet at hvitt mel, sukker og McDonalds er bedre enn et balansert kosthold basert på ferske, rene råvarer? Det tror jeg vi alle er enige om.

Hva et "tradisjonelt" kosthold består av har variert, og varierer alt etter hvor og når på jorda du leter, og der finnes hele spekteret, fra lavkarbo til høykarbo, høyt innhold av mettet fett, til nokså magert. Alt etter hva som finnes/fantes i omgivelsene.

I samfunn av den typen som ofte trekkes fram som eksempel er det stort sett snakk om en overgang til en "fast food- diett" med store mengder sukker, og en samtidig "import" av en rekke andre, vestlige livsstilsuvaner. Og ikke noe som ligner på norske myndigheters kostholdsråd (som jeg forøvrig ikke har noe behov for å forsvare, de kan nok være modne for revidering). Derfor mener jeg fremdeles at de ikke er så relevante for akkurat den diskusjonen.

Mange synes sikkert jeg driver med flisespikkeri nå, men jeg synes det er et viktig skille. Jeg tror ikke det er slik at lavkarbo og mettet fett er "det eneste rette", mens alt annet bare er skit. I hvert fall ikke hvis argumentet skal være "hva som er naturlig", med tilhørende etnografiske eksempler.

Nå begynte vel egentlig diskusjonen rundt fett. Vi er nok ganske enige når det gjelder sukker og junkfood. Og fordi jeg mener at man ikke skal frykte fett betyr ikke det at jeg mener at vi skal velte oss i det heller. Poenget mitt er at jeg tror mye av maten mange spiser idag er det som gjør oss syke, og forskning støtter dette. Det er bevist at korn kan øke betennelse i kroppen. Det er bevist at voksne har mindre laktase til å bryte ned laktose enn spedbarn. Jeg tror at mange problemer kommer fra kostholdet, uten at folk relaterer det til det i det hele tatt.

Jeg kjenner og har kjent flere, både av familie, venner, bekjente, kolleger, naboer og kollektivsamboere, som argumenterer med at "det er slik man bør spise fordi det var slik de spiste i steinalderen, derfor er det naturlig, og mennesket er nøyaktig det samme da som nå. Og det burde i hvert fall sånne som deg (dvs arkeologer) være klar over." Så det er mulig vi har litt ulik omgangskrets. :) Eller at folk synes det er et naturlig samtaleemne siden utdanninga mi bl.a. er rettet mot denslags, det er jeg ikke sikker på.

Det kommer sikkert ganske dårlig fram i innleggene mine over, men jeg har altså ingenting imot paleo- kosthold i seg selv. Faktisk spiser jeg ganske likt det som kom fram i den studien fra midten av viktoriatiden (med fiskehoder og alt), og har gjort det hele oppveksten. Det er først og fremst koblingen til steinalderen jeg ikke liker, samt det at en bestemt type kosthold for mange blir en slags "fasit" for hva som er sunt, kun fordi en konkret folkegruppe på et bestemt punkt i tid og rom (reelt eller ut fra gjetninger) skal ha spist slik.

Det er sikkert en yrkesskade. :P

Jeg er enig i at det er teit å kalle det et steinalderkosthold, men nå er det nå engang slik at de fleste kosthold/dietter får navn. Så kan man legge i det hva man selv vil.

Sunt kan være flere ting, folk må gjerne spise hvordan de vil for meg. Men når man har bevis på hva som ikke er sunt, hvorfor vil man ikke da prøve å endre vanene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå begynte vel egentlig diskusjonen rundt fett. Vi er nok ganske enige når det gjelder sukker og junkfood. Og fordi jeg mener at man ikke skal frykte fett betyr ikke det at jeg mener at vi skal velte oss i det heller. Poenget mitt er at jeg tror mye av maten mange spiser idag er det som gjør oss syke, og forskning støtter dette. Det er bevist at korn kan øke betennelse i kroppen. Det er bevist at voksne har mindre laktase til å bryte ned laktose enn spedbarn. Jeg tror at mange problemer kommer fra kostholdet, uten at folk relaterer det til det i det hele tatt.

Jeg er enig i at det er teit å kalle det et steinalderkosthold, men nå er det nå engang slik at de fleste kosthold/dietter får navn. Så kan man legge i det hva man selv vil.

Sunt kan være flere ting, folk må gjerne spise hvordan de vil for meg. Men når man har bevis på hva som ikke er sunt, hvorfor vil man ikke da prøve å endre vanene?

Jeg tror egentlig vi er enige i det sentrale. Og så skal jeg slutte å diskutere på nettet når jeg er kranglete og ikke har sovet på over et døgn, tror jeg... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå begynte vel egentlig diskusjonen rundt fett. Vi er nok ganske enige når det gjelder sukker og junkfood. Og fordi jeg mener at man ikke skal frykte fett betyr ikke det at jeg mener at vi skal velte oss i det heller. Poenget mitt er at jeg tror mye av maten mange spiser idag er det som gjør oss syke, og forskning støtter dette. Det er bevist at korn kan øke betennelse i kroppen. Det er bevist at voksne har mindre laktase til å bryte ned laktose enn spedbarn. Jeg tror at mange problemer kommer fra kostholdet, uten at folk relaterer det til det i det hele tatt.

Jeg har en autoimmun sykdom, og er anbefalt av endokrinologen å være forsiktig med korn og gjær. Kan spise litt grovt, men ikke bearbeidet og raffinert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner og har kjent flere, både av familie, venner, bekjente, kolleger, naboer og kollektivsamboere, som argumenterer med at "det er slik man bør spise fordi det var slik de spiste i steinalderen, derfor er det naturlig, og mennesket er nøyaktig det samme da som nå. Og det burde i hvert fall sånne som deg (dvs arkeologer) være klar over." Så det er mulig vi har litt ulik omgangskrets. :) Eller at folk synes det er et naturlig samtaleemne siden utdanninga mi bl.a. er rettet mot denslags, det er jeg ikke sikker på.

Det kommer sikkert ganske dårlig fram i innleggene mine over, men jeg har altså ingenting imot paleo- kosthold i seg selv. Faktisk spiser jeg ganske likt det som kom fram i den studien fra midten av viktoriatiden (med fiskehoder og alt), og har gjort det hele oppveksten. Det er først og fremst koblingen til steinalderen jeg ikke liker, samt det at en bestemt type kosthold for mange blir en slags "fasit" for hva som er sunt, kun fordi en konkret folkegruppe på et bestemt punkt i tid og rom (reelt eller ut fra gjetninger) skal ha spist slik.

Det er sikkert en yrkesskade. :P

Det som irriterer meg er de som fikk med seg at det ble funnet rester av korn i en eller annen bolle etter en utgraving. "Men de spiste jo korn!" :P Var det tilgjengelig gjorde de nok det, ja. Selvfølgelig. Men slik som prolaminer og agglutininer (proteiner som finnes i blandt annet korn) er bygget opp, vil i alle fall ikke jeg spise det. I tillegg er ikke korn særlig næringsrikt, grønnsaker inneholder mer av nesten alt, så man taper ingenting på å ikke spise korn. "Glutenfri" er et håpløst varemerke fordi der byttes næringsfattige korn med enda mer næringsfattig møl...

Jeg foretrekker forskningen framfor hva noen spiste for lenge siden, men jeg tror vi kan lære av historien vår også. Som for eksempel dette med mettet fett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...