Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen på lavkarbo her inne?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Beklager dobbel!

Jeg har en autoimmun sykdom, og er anbefalt av endokrinologen å være forsiktig med korn og gjær. Kan spise litt grovt, men ikke bearbeidet og raffinert.

Syns det er flott av endokrinologen å ha kunnskap om dette (ingen av de jeg har møtt har hatt noe å si om kostholdet), men problemene med korn og autoimmunitet sitter da mest i skallet (lektiner som påvirker immunforsvaret, som prolaminer og agglutininer), så jeg ville ikke spist grovt i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hopper litt sånn av og på lavkarbo nå, men har levd på 100% lavkarbo i flere måneder i strekk tidligere, og har funnet ut at det som fungerer best for min del er "steinalder"/paleo-tilnærmingen (s

Kan jeg spørre hva bakgrunnen for valget av diett er, hvorfor det er anbefalt for PCOS? Kun fra et helsemessig perspektiv, siden jeg studerer dette! Insulin? I tilfelle er det jo viktig å fokusere ve

Ja, er pga insulin. Mange som har PCOS er insulinresistente. http://www.lommelegen.no/legesvar/pcos-lavkarbokost-insulinresistens-og-metformin

Beklager dobbel!

Syns det er flott av endokrinologen å ha kunnskap om dette (ingen av de jeg har møtt har hatt noe å si om kostholdet), men problemene med korn og autoimmunitet sitter da mest i skallet (lektiner som påvirker immunforsvaret, som prolaminer og agglutininer), så jeg ville ikke spist grovt i alle fall.

Jeg responderer veldig dårlig på gjær, så det jeg spiser av kornprodukter er 1-2 knekkebrød til lunsj. Hvis jeg spiser fine så må jeg spise mye mer, derav grovt.

Ellers så fungerer i alle fall jeg best når jeg kutter ut de store karbohydratkildene som poteter, ris, pasta, brød, og sukker. Jeg spiser karbohydrater i form av grønnsaker, i tillegg til de nevnte knekkebrødene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fin artikkel som oppsummerer mye av det jeg tenker, men med mye bedre ord :P.

@Teserere her står det også litt om hvor mange (få) som spiser etter rådene.

http://www.dagbladet.no/2015/01/09/kultur/meninger/kronikk/debatt/kosthold/37079284/

Er på siste dag av ferien her så blir litt korte svar innimellom fra min side.

Eska: jeg mente ikke å bruke den artikkelen med en enkeltperson som "bevis" for at det fungerer, det var kanskje litt dumt av meg å bare legge den der ute å skrive mer konkret hva jeg tenkte. Har en venninne som lever på møkk og det fungerer for henne, så jeg er helt enig i at det er poengløst å dra frem enkelte.

Det jeg ville var egentlig bare å vise frem at det å leve etter kostrådene overraskende nok kan føles som en diett for ganske mange (uten tanke for blodverdier m.m.).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg responderer veldig dårlig på gjær, så det jeg spiser av kornprodukter er 1-2 knekkebrød til lunsj. Hvis jeg spiser fine så må jeg spise mye mer, derav grovt.

Ellers så fungerer i alle fall jeg best når jeg kutter ut de store karbohydratkildene som poteter, ris, pasta, brød, og sukker. Jeg spiser karbohydrater i form av grønnsaker, i tillegg til de nevnte knekkebrødene.

Ja, næringsmessig er jo grove bedre enn fine (men for eksempel magnesium, jern, kalsium og sink er bundet til fytinsyren i skallet, og er dermed ikke tilgjengelig for oss som næring, i alle fall ikke om kornet ikke er spiret), men når lavkarbo anbefales for autoimmunitet er det vel siden det er anti-inflammatorisk. Og en av grunnene til det (annet enn bedre insulinnivåer og blodsukkerkontroll) er jo mangelen på kornvarer som påvirker immunforsvaret, og det gjør de jo uavhengig om de er grove eller ei forsåvidt.

Har du hørt om lekk-tarm teorien mtp autoimmun sykdom? Ikke for å krangle om kostholdet ditt, er bare veldig interessert i temaet. :P Selv tåler jeg ikke korn overhodet uten å få symptomer på min(e) sykdom(mer). :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh - hæ? :lol:

Lekk tarm og autoimmun sykdom.

Kort fortalt har de funnet ut at immunforsvaret og tarmen henger sterkt sammen, og at en ubalansert tarmflora (funnet ved alle autoimmune sykdommer) og at tarmen til mennesker med autoimmun sykdom er mer "lekk" enn hos friske mennesker. Altså, tarmen skal ha en viss evne til å åpne seg og slippe gjennom større molekyler fra mat, men hos personer med autoimmun sykdom har denne evnen gått litt av skaftet. Litt for mye grums fra tarmen (som bakterier og ufordøyde proteiner) kommer inn i kroppen og stimulerer immunforsvaret. Studier viser også at proteiner fra korn (gliadin "gluten" og agglutinin (WGA)) også åpner opp tarmen og kan forverre autoimmune tilstander og føre til kroniske betennelsestilstander i kroppen (kilde linken på forrige side. Kan finne flere, men ikke alle er like leservennlige).

Livsstil og forskjellige sykdommer er et veldig spennende forskningsfelt med mye nytt for tiden (selv om gluten immunforsvar koblingen ble funnet for flere tiår siden). Det er ikke bare kostholdet, men også søvnhelse, aktivitetsnivå, sosialt miljø mm. som er viktig for menneskets helse :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg er ikke korn særlig næringsrikt, grønnsaker inneholder mer av nesten alt, så man taper ingenting på å ikke spise korn.

Det er vel dette som er omstridt, for korn i seg selv er næringsrikt, det var vel derfor misforståelsen kom at det var sunt for oss. Problemet ligger heller i at vi ikke kan nytte de næringsstoffene som ligger i korn, da det også inneholder et stoff som deaktiverer enzymene i kroppen vår som kan bryte ned kornet og nytte næringsstoffene.

Fin artikkel som oppsummerer mye av det jeg tenker, men med mye bedre ord :P.

@Teserere her står det også litt om hvor mange (få) som spiser etter rådene.

http://www.dagbladet.no/2015/01/09/kultur/meninger/kronikk/debatt/kosthold/37079284/

Er på siste dag av ferien her så blir litt korte svar innimellom fra min side.

Eska: jeg mente ikke å bruke den artikkelen med en enkeltperson som "bevis" for at det fungerer, det var kanskje litt dumt av meg å bare legge den der ute å skrive mer konkret hva jeg tenkte. Har en venninne som lever på møkk og det fungerer for henne, så jeg er helt enig i at det er poengløst å dra frem enkelte.

Det jeg ville var egentlig bare å vise frem at det å leve etter kostrådene overraskende nok kan føles som en diett for ganske mange (uten tanke for blodverdier m.m.).

Fettfobien ligger ikke hos myndighetene, men hos folket. Og det produseres fortsatt drøssevis av matvarer som er fettfrie eller som er svært magre. Hvis tallene stemmer, og under 1% av befolkningen følger rådene, er jo det bare tragisk. Men generelt har vi fått prentet inn fra barneskolen at vi skal spise grovbrød med ost og melk til frokost, lunsj og kvelds, og *settinnnoe* med kokt potet til middag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel dette som er omstridt, for korn i seg selv er næringsrikt, det var vel derfor misforståelsen kom at det var sunt for oss. Problemet ligger heller i at vi ikke kan nytte de næringsstoffene som ligger i korn, da det også inneholder et stoff som deaktiverer enzymene i kroppen vår som kan bryte ned kornet og nytte næringsstoffene.

Jepp. Fytinsyre f.eks., binder seg til magnesium, jern, kalsium og sink og gjør at vi ikke kan ta det opp som næring (men kan til en viss grad deaktiveres ved spiring, men det hjelper ikke på de andre problemene med korn...). Samtidig inneholder korn proteasehemmere (proteaser er enzymet som bryter ned proteiner så vi kan fordøye dem) som gjør dem enda mindre verdt som mat.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja :) .

Skulle ikke tro det var så vanskelig å få inn de rådene, men. Jeg tror til og med bare rådet om mengde fisk og rådet om grønt alene kan felle de fleste.. Synd!

Jeg har spekulert litt i et prosjekt hvor jeg skal prøve å "innføre" ett punkt over en uke, eksempelvis prøve masse nye grønnsaker og så beholde de jeg trivdes med osv, små ting som går an å fortsette med videre.

"Norsk kost" består jo gjerne av de samme tingene, bare i forskjellige varianter. Hvor mange av oss spiser vel ikke det samme til frokost og lunsj?

Her i Thailand har jeg fått øynene opp for litt alternative måltider. De spiser jo grønnsaker og varm mat gjerne hele dagen, men da er det ikke snakk om pølser og lasagne.. :D

Angående dette med fett igjen så anbefaler heller ikke jeg alle jeg kjenner å kun bruke lettprodukter osv. Kjøper feks helmelk. Tenker at naturlig er ålreit. I fettdiskusjonen tenker jeg litt større; ikke peise på ukritisk med mettet fett i alt man spiser og å si til andre at det ikke finnes farlig i det hele tatt (hvertfall balansere det til vi vet sikkert, hvis vi noen gang vet).

Rådet om magrere produkter kommer ikke bare fra mettet/umettet, men pga det står i sammenheng med rådet om å være i energibalanse. Kan være enklere å være i balanse om man spiser magrere her og der (og selvfølgelig en hel rekke andre faktorer, dette er en av dråpene i havet).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voksne i norden mister forresten ikke laktase når vi blir eldre, i motsetning til f. eks Asia :) . Derfor bør foreldre som adopterer fra andre verdensdeler være obs på at det kan være det som er problemet hvis barnet etterhvert begynner å få litt rare problemer. Foreleseren min fortalte om en liten gutt på 3-4 år som de trodde hadde diverse plager og til og med kanskje mentale problemer, så viste det seg at han "bare" var laktoseintolerant (adoptert fra Asia). En i klassen min er adoptert fra sør-Amerika og fikk også samme problem, men i litt senere alder.

Litt rart, men også kult (!) at vi har beholdt laktase som voksne selv om vi ikke er avhengige av melk og ost fra kua lengre :D . (ja, det finnes såklart tilfeller av laktoseintoleranse og melkeallergi, men det er ikke normen her).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja :) .

Skulle ikke tro det var så vanskelig å få inn de rådene, men. Jeg tror til og med bare rådet om mengde fisk og rådet om grønt alene kan felle de fleste.. Synd!

Jeg har spekulert litt i et prosjekt hvor jeg skal prøve å "innføre" ett punkt over en uke, eksempelvis prøve masse nye grønnsaker og så beholde de jeg trivdes med osv, små ting som går an å fortsette med videre.

"Norsk kost" består jo gjerne av de samme tingene, bare i forskjellige varianter. Hvor mange av oss spiser vel ikke det samme til frokost og lunsj?

Her i Thailand har jeg fått øynene opp for litt alternative måltider. De spiser jo grønnsaker og varm mat gjerne hele dagen, men da er det ikke snakk om pølser og lasagne.. :D

Angående dette med fett igjen så anbefaler heller ikke jeg alle jeg kjenner å kun bruke lettprodukter osv. Kjøper feks helmelk. Tenker at naturlig er ålreit. I fettdiskusjonen tenker jeg litt større; ikke peise på ukritisk med mettet fett i alt man spiser og å si til andre at det ikke finnes farlig i det hele tatt (hvertfall balansere det til vi vet sikkert, hvis vi noen gang vet).

Rådet om magrere produkter kommer ikke bare fra mettet/umettet, men pga det står i sammenheng med rådet om å være i energibalanse. Kan være enklere å være i balanse om man spiser magrere her og der (og selvfølgelig en hel rekke andre faktorer, dette er en av dråpene i havet).

Ja, mer grønnsaker er vel et punkt "alle" er enige om (men som jeg nevnte kan FODMAPs være et problem, søtviefamilien er også blitt knytt opp mot autoimmune sykdommer, når vi nå først var inne på det). Fisk er også digg. Nå er det snart tid for skrei med rogn! :D Lever fra fisk er godt men jeg bekymrer meg for tungmetallene (dette har også med diagnosen min å gjøre, da vi visstnok lettere lagrer tungmetall).

Jeg spiser for det meste varm mat, enten baker jeg grønnsaker og protein i ovnen, eller hiver alt i panna. Veldig enkelt :P Liker også å lage større porsjoner (eksempelvis kjøpte jeg en hel torsk i går, den ble bakt i ovnen og nå har jeg masse protein i kjøleskapet jeg bare trenger å varme opp. Eller har en stor steik/hel kylling og gjør det samme. Mange måltider, lite arbeid (ikke at jeg har noe imot arbeid på kjøkkenet, har stortkost meg jul og nyttår med å lage mat til familien, men når man er syk er det ganske digg å få gjort unna mye på en gang så energien kan brukes på det som er viktig). Bakte rødbeter holder seg også i kjøleskap noen dager, og man kan tilberede grønnkål/bladbete/brokkoli og lignende i større mengder og alltid ha tilgjengelig.

Helmelk er bedre en skummet melk, helt klart. Melkefett har jo masse positive egenskaper. Men for noen blir de negative sidene ved melk for store (individuelle forskjeller på hvor mye man tåler). Dog, helserådene spesifiserer magre meierivarer ;) Når det kommer til fett, igjen, er det greit at myndighetene sier vi vet at flerumettet fett er "sunt"? Når studiene som sier dette har fått mye kritikk for måten de har blitt utført på (noen ganger for å trekke konklusjoner "ut av løse lufta"? Når det kommer til energibalanse er jo dette en smakssak, vil man spise et større volum med magre produkter, eller heller bruke mer fett (man blir jo mett av fett, man spiser ikke nødvendigvis mer, man er også nødt til å se på næringstettheten i maten, ikke bare kaloriene. Som jeg nevnte tidligere "overvektig og underernært"). Og da kommer vi også inn på dette med hva man bytter ut fettet med (eller om man jevnt over spiser for lite, det er ikke bra det heller. Selv om faste også kan ha sine fordeler, men da føler jeg vi begynner å få veldig mange tema i en og samme tråd. Vi er vel allerede ganske off-topic) og hvordan dette påvirker både blodsukkernivå og hormoner.

Voksne i norden mister forresten ikke laktase når vi blir eldre, i motsetning til f. eks Asia :) . Derfor bør foreldre som adopterer fra andre verdensdeler være obs på at det kan være det som er problemet hvis barnet etterhvert begynner å få litt rare problemer. Foreleseren min fortalte om en liten gutt på 3-4 år som de trodde hadde diverse plager og til og med kanskje mentale problemer, så viste det seg at han "bare" var laktoseintolerant (adoptert fra Asia). En i klassen min er adoptert fra sør-Amerika og fikk også samme problem, men i litt senere alder.

Litt rart, men også kult (!) at vi har beholdt laktase som voksne selv om vi ikke er avhengige av melk og ost fra kua lengre :D . (ja, det finnes såklart tilfeller av laktoseintoleranse og melkeallergi, men det er ikke normen her).

Det mentale og maten, et tema jeg kan mye mer om enn fedme og diabetes. :innocent: Vi kan jo begynne med at under krigen var det noen forskere som oppdaget at det var færre personer som ble innlagt med schizofreni. De merket også at dette tallet hang sammen med inntak av hvete (og selvfølgelig en masse andre faktorer, men skal jeg gå inn på alt ender det med en bok), så i 1969 ble det utført en studie hvor en gruppe schizofrene på lukket avdeling gikk på en korn-og-melkefri diett, disse pasientene kom ut av lukket avdeling raskere enn de som ikke gikk på diett. Sånn ble linken mellom schizofreni og gluten funnet (senere er det også koblet opp mot bipolar lidelse, denne studien ble utgitt tidligere i år, men det er langt mer som er viktig her enn bare antistoffer mot gluten og kasein). Videre er mangel på vitamin B (flere typer) en gjenganger. Sink, magnesium, ubalanse mellom sink/kobber osv. Det er mye som skjer i kroppen ved "mentale problemer" som beklageligvis ikke alltid blir tatt hensyn til i behandling.

Schizofreniforskningen. Jeg har mange innvendinger på mye av det som er skrevet, blant annet syns jeg de er elendige på å se helheten (hvordan flere av disse tilstandene påvirker og blir påvirket av hverandre, og andre faktorer). Sånn blir det når man skal fokusere på en komponent i kostholdet, men alikevel. Mangel på glutation (sterk antioksidant kroppen danner selv, så lenge den har de rette amniosyrene, vitaminene og sporstoffene tilgjengelig) er vanlig hos (undergrupper av) schizofrene, bipolare, suicidale, autister og sikkert noen jeg glemmer nå. Glutationmangel kan også kobles til lekk tarm pga. måten tarmen påvirker immunforsvaret, som påvirker syntetiseringen av nettopp glutation (nå er dette veldig forenklet).

Autister har ofte matallergier og trøbbel med magen (ofte er det gluten og melkeallergi som ligger i bunn), og dette påvirker hjernen gjennom the-gut-brain-axis. Som også er avhengig av at tarmfloraen fungerer (gjentatte studier har vist at psykisk syke har en dårlig sammensetning av bakteriene i tarmen).

Moving on... tror vi legger det temaet dødt, men det er som sagt det jeg kan mest om når det gjelder ernæring. Hjerte/kar, diabetes osv. har jeg bare lest om overfladisk fordi det er tilstander som ofte er komorbide hos pasienter med alvorlig psykiske sykdommer (og det er mange sammenhenger her). :)

Problemet med melk er ikke bare laktosen, men også at proteinet kasein kan oppfattes som gluten av kroppens immunforsvar (eksempelvis er det vanlig at cøliakikere også har/kan få problemer med meierivarer). At melk som nevnt inneholder proteasehemmere ("jobben" til melken er jo å tilføre næring til den nyfødte så fort som mulig, også viktige bestanddeler til immunforsvar og andre funksjoner i kroppen, disse må beskyttes), melk øker insulinnivået som på sikt kan bli en vond sirkel. Alt dette er ikke nødvendigvis farlig for en som har en tarm som fungerer, men om man er utsatt (og spiser korn) er sjansen stor for at tarmen har problemer og melk kan da gjøre vondt verre. Noen tåler melk helt fint, men mange kunne sikkert hatt nytte av å prøve en periode uten melk og se hvordan det går (særlig om man plages av diverse sykdommer).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...