Gå til innhold
Hundesonen.no

Införa maxantal av registrerade avkommor.


TrasselTrollet
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass
Nei, i en lek hvor folk postet bilder av kjente BC'er og folk gjettet, var det en dame som gav info om hundene etterhvert som folk gjettet. Det var ikke rent få hannhunder som hadde over 1000 avkom, 700-900 virker å være svært normalt på hannhunder som "know their stuff" Så at en hadde 1150 avkom etter seg. Da jeg spurte hvordan det er forsvarlig avl å ha så mange avkom etter en hannhund fikk jeg vite at jeg var en noob som ikke visste noe om BC avl... Men ja, jeg tviler jo på at når man ikke en gang gidder å vite HD statistikken på denne rasen så hvorfor skulle de gjøre dette liksom.
Den hunden du refererer til er Winston cap som er den moderne border colliens far. Han hadde 1130 avkom ca. I Storbritannia over en periode på nesten 15 år. Det ER litt historieløst å sammenligne dette med dagens avl. Det er IKKE normalt å ha 700-900 avkom. Hva gjelder hd røntgen så handler det ikke om å ikke gidde, men det er en helt annen diskusjon.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter 5% regelen kan en hannhund i min rase ha ca 100 valper etter seg, jeg synes det er altfor mange!

Ellers synes jeg at restriksjoner for å unngå matador avl er av det gode. Hvor restriksjonene skal ligge i antall bør rasetilpasses. Det bør også være mulig å søke dispensasjon om noen ekstra kull for en hund med viktig genetisk materiale. F.eks. at den er frisk fra noe rasen sliter med i stor skala, eller at den er å regne som en utkrysning i en rase som sliter med innavl. Slike individer bør fortsatt begrenses, men man kan kanskje tillate seg 1-2 kull mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den hunden du refererer til er Winston cap som er den moderne border colliens far. Han hadde 1130 avkom ca. I Storbritannia over en periode på nesten 15 år. Det ER litt historieløst å sammenligne dette med dagens avl. Det er IKKE normalt å ha 700-900 avkom. Hva gjelder hd røntgen så handler det ikke om å ikke gidde, men det er en helt annen diskusjon.

Noen av hundene var jo faktisk fra ikke så veldig langt tilbake, og at det skrytes av, om det var lenge siden eller nå syns ikke jeg spiller noen rolle, det er ikke bra uansett. Jeg ser ikke hvordan å ha hundrevis av avkom er å bevare egenskaper, hvis en hannhund er eksepsjonelt bra virker det som det avles over en lav sko, heller enn å finne rette tisper for å sikre best mulig avkom. Jeg tviler sterkt på at det er gjort om en hannhund har veldig mange avkom.

Angående HD så er det mye om hvem som gidder å ikke gidder, når kravet ikke er der, vil det være de som lar være. Jeg kunne jo kanskje lagt det fram bedre, men er ikke så ord flink, ting kommer dessverre rett fra levra. Beklager det.

Og om det i dag ikke er vanlig med hundrevis av avkom så er det bra, men jeg er nesten sikker på at akkurat det kan jeg sikkert finne om jeg gidder å lete litt :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig synes jeg 2-3 middelstore kull bør holde lenge på de fleste raser.

Det vil også "tvinge" frem flere avlsdyr tenker jeg.

I min rase opererer flere med maks 1 kull per tispe , til nød 2.

Det er jo bruken av hannhunder det her er snakk om, tisper er egentlig ganske uvesentlig, der begrenser det seg selv, mens hannhunder strengt tatt kan ha ubegrenset med valper. Det hjelper jo rasen din lite dersom det ene kullet den tispa har, er med den hannhunden alle andre også bruker :).

For min rases del, så vil ikke en slik begrensning egentlig bety at folk dermed benytter en hannhund som ikke er mye benyttet - da reiser man heller utenlands og bruker den hannhunden som er i vinden på kontinentet i stedet. Det hjelper jo ikke rasen så mye det heller iom at "alle" har hunder med de samme linjene stort sett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min rases del, så vil ikke en slik begrensning egentlig bety at folk dermed benytter en hannhund som ikke er mye benyttet - da reiser man heller utenlands og bruker den hannhunden som er i vinden på kontinentet i stedet. Det hjelper jo ikke rasen så mye det heller iom at "alle" har hunder med de samme linjene stort sett.

Det er et veldig vesentlig poeng. Verden har blitt mindre - det er lettere å reise med hund, man kan importere sperm, og man har bedre oversikt over det som skjer i utlendighet. Dersom det kun er her det er restriksjoner så kan det jo like gjerne føre til at enkeltindivider i Europa får enda større utbredelse enn de har pr i dag. Å innføre maksantall må gjøres med omhu.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter 5% regelen kan en hannhund i min rase ha ca 100 valper etter seg, jeg synes det er altfor mange!

Ellers synes jeg at restriksjoner for å unngå matador avl er av det gode. Hvor restriksjonene skal ligge i antall bør rasetilpasses. Det bør også være mulig å søke dispensasjon om noen ekstra kull for en hund med viktig genetisk materiale. F.eks. at den er frisk fra noe rasen sliter med i stor skala, eller at den er å regne som en utkrysning i en rase som sliter med innavl. Slike individer bør fortsatt begrenses, men man kan kanskje tillate seg 1-2 kull mer.

Enig. 5%-regelen er jo MAKS antall valper en enkelthund bør ha i sin rase, det betyr ikke at det bør være et mål at en og samme hannhund skal så nær maksantallet som mulig. Prinsippet er jo at jo flere hannhunder som ligger bak hver generasjon, jo bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et veldig vesentlig poeng. Verden har blitt mindre - det er lettere å reise med hund, man kan importere sperm, og man har bedre oversikt over det som skjer i utlendighet. Dersom det kun er her det er restriksjoner så kan det jo like gjerne føre til at enkeltindivider i Europa får enda større utbredelse enn de har pr i dag. Å innføre maksantall må gjøres med omhu.

Nettopp: Skal man innføre flere restriksjoner/absolutte krav på sin rase så må det gjøres med omhu og ikke med hastverk; man må være i stand til å se framover; hvilke (utilsiktede) negative konsekvenser kan det medføre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men som Easy sier; på tallmessig små raser skal man nok være litt forsiktig med for mye forbud. På DC for bare noen få år siden, ville 5% regelen tilsvare at en hanhund kunne ha knapt et kull etter seg. Og når det samtidig fantes ca to frirøntgede hanner i Norden, og kanskje en av dem var halvveis god i hodet, så sier det seg selv at det blir vanskelig :P

På store raser vil det være naturlig, men for raser der det registreres så få avkom per år at ett kull vil bidra til at hannhunden har over 5%-regelen, så vil det jo ikke være naturlig å bruke den begrensningen.

Hvorfor? Jeg er litt tvert om jeg, det er jo nettopp på små raser at det har de største konsekvensene at noen hunder går igjen ofte. Så for meg er det mer naturlig og ha en slik begrensning (så langt det er mulig) på små raser enn store. På store raser så kan jo halvparten være i slekt, men fortsatt så vil jo den andre halvparten være str enn mange andre raser tilsammen og da har man mye å velge i for å avle seg bort fra avlsmatadorer og tett beslektskap. Selv om man ikke nødvendigvis bør avle på alt som kan krype å gå så bør man ikke avle for mye på noen få gode heller, så da vil jeg tro det er bedre å sette detaljer på vent og heller ha fokus på det som er grunnleggende viktig for å bevare rasen(genmangfold), også kan man ha detaljfokus igjen når rasen er mer bærekraftig. Detaljer som å perfeksjonere bruksegenskaper, farge, str, ørestilling eller hva man nå måtte se litt mellom fingrene med en periode. Mulig tallet ikke trenger eller bør være 5%, men alikevell er poenget det samme, kommer vi opp i 10% da, som kanskje ikke er en stor økning fra 5% i antall valper/kull i en liten rase så er det plutselig en betydelig andel av stammen som er tett beslektet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. 5%-regelen er jo MAKS antall valper en enkelthund bør ha i sin rase, det betyr ikke at det bør være et mål at en og samme hannhund skal så nær maksantallet som mulig. Prinsippet er jo at jo flere hannhunder som ligger bak hver generasjon, jo bedre.

Enig. Man må jo også huske på at det kan være flere fra samme kull som går i avl også, og siden disse deler gener, selv om de er forskjellige individer så kan tallene plutselig bli ganske mye verre også. Jeg vet av kull i relativt små raser hvor 3-4 tisper og et par hanner er avlshunder, tispene med en 3-4 kull HVER og gud vet hvor mange hannhundene har etter seg, også går flere av hundene etter dem igjen i avl (de er jo hos forskjellige oppdrettere og alle vil beholde valper så de kan fortsette sitt oppdrett), det blir plutselig veldig mange som er i nær slekt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...