Gå til innhold
Hundesonen.no

Heime aleine, bruk av adaptil halsband


Vippao
 Share

Recommended Posts

Hei alle saman! :)

Lurte litt på kva erfaringar de har med bruk av Adaptil halsband? Frøkna vår klarar fint å vere aleine, og er då i buret sitt. I buret syns ho det er trygt, og legg seg til å sove. (Ynskjer ikkje diskusjon om burbruk, kan forsåvidt ta med at me byrja aleinetreninga med ho laus, men oppdaga at ho tek det fullstendig med ro i buret- har aldri vore ein lyd). Har dog lyst til at ho skal kunne vere laus i leilegheita når ho er aleine, men foreløpig stressar ho litt med det (trur til dels det er fordi det blir litt mykje å passe på før ho). Me har sidan ho var lita vore påpasseleg med at ho ikkje får fylgje med overalt me går, så ho har ingen problem med å vere aleine i eit rom medan me er på eit anna rom i ein lengre periode. Diverre har me ikkje all verda med plass å boltre oss på, så ho merkar det når me ikkje er i leilegheita lenger.

Så folkens- kan det vere ein idè med Adaptil-halsbandet ei stund? Grunnen til at eg spør spesifikt om halsbandet er på grunn av at eg har inntrykk av at mange har betre erfaring med det enn med spray/diffuser...?

Vil halsbandet kunne verke som eit hjelpemiddel for å lære ho å slappe av, slik at ein deretter kan slutte med det, eller vil ein evt. måtte fortsette bruken 'for alltid'?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte halsbånd til frøkna sist vi flytta. Det viste seg at hun ikke taklet å være hjemme alene spesielt godt, mye stressing og lyd, i perioder utover dagen.

Satt på halsbåndet, så gikk det tre dager, og hun var med ett mye roligere. Slappet godt av, og sov gjennom dagene.

Jeg hadde på det halsbåndet i tre uker omtrent (tok det av litt før effekten egentlig skulle gå ut), og de gode vanene hun opparbeidet seg med båndet fortsatte uten.

Noen måneder senere spurte en nabo om jeg hadde kvittet meg med hunden, for han hadde hørt henne så mye i den første tida, og så var det helt stille :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte også adaptil halsbånd på den forrige hunden min i hjemme alene trening etter at vi flyttet til nytt sted. Fungerte veldig godt, roligere hund som ikke stresset med alle slags nye lyder. Har også brukt det når vi har flydd med hund og til nyttårshelga og synes det fungerer utmerket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om dere har tenkt på det, men kanskje det kan være en idé å begrense området hun er på med kompostgrinder? Altså at dere går fra bur som er relativt lite å "holde styr på", til å gjøre området hennes litt større med kompostgrinder, også øke gradvis? Vet det ikke er det du spør om, men jeg håper jeg får lov til å skrive det likevel :P Adaptil har jeg ikke erfaring med, men er ikke fremmed for å skaffe det neste gang vi flytter da bikkja fungerer godt som makulator.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er absolutt lov, tek gjerne i mot tips og råd :lol: Har tenkt tanken, men det var dette med plass då.. enten må me kvitte oss med møblar eller så må me sette opp kompostgrinder midt på stovegolvet; ingen av delane føler eg er vidare ideelt :P Må vel kanskje prøve å finne ei løysing på det om ikkje noko anna fungerar, men enn så lenge så håpar eg at me kan klare å få det til utan :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er absolutt lov, tek gjerne i mot tips og råd :lol: Har tenkt tanken, men det var dette med plass då.. enten må me kvitte oss med møblar eller så må me sette opp kompostgrinder midt på stovegolvet; ingen av delane føler eg er vidare ideelt :P Må vel kanskje prøve å finne ei løysing på det om ikkje noko anna fungerar, men enn så lenge så håpar eg at me kan klare å få det til utan :)

Haha, jeg forstår plassmangelen godt :lol: Håper tilvenningen går fint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snedig at det fungerar godt på nokre, medan andre har null effekt av det. Må jo i grunnen berre prøve, og sjå kva som skjer. Eg er litt nysgjerrig på dykk som eventuelt har opplevd liten eller ingen effekt av adaptil: har de funne noko anna som har fungert betre?

jeg tester ut Thundershirt nå(er bare redd fyrverkeri), men for tidlig å si om det har noen effekt, da det ikke har vært fyrverkeri endå(er veldig rolig til vanlig).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...