Gå til innhold
Hundesonen.no

Finsk lapphund og pelsmengde/kvalitet


Mariss
 Share

Recommended Posts

Hei!

Det er bare et tidsspørsmål for når jeg skal skaffe meg hund. Finsk lapphund har lenge vært høyt oppe på lista. Men jeg er noe forvirret ift hva som er ønsket pelsmengde på en finsk lapphund. Har sett bilder av finske lapphunder som har hatt ekstremt mye pels og andre som har lite pels. Har forstått det slik at pelsmassen vil øke de første årene, kan dette være årsaken til at det er såpass stor forskjell utfra bildene jeg finner på nettet? Har kjønn noe å si i dette tilfellet? Vinterpels vs. sommerpels er vell også av betydning?

Jeg har også lagt merke til at noen hunder har mer grov og "ull- lignende" pels, mens andre hunder har en mer glatt pels.

Jeg vil tro det er individuelle forskjeller, men syntes det er rart at det er så utrolig stor forskjell fra individ til individ.

Noen som har en forklaring på hvorfor? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finske lapphuner som bor ute får gjerne ekstreme mengder pels. Min er mye ute og får nok en del pels, men ikke sånn som de som bor ute. Han er ikke to år enda heller så det kan bli mer. Så ja, det kan være alder på hunden som gjør at det er stor forskjell på bildene du har sett. Alder altså.

Ellers kan det være årstidsbetinget. De ser gjerne nokså lurvete ut i røytesesongen.

Pelskvalitet varierer vel litt fra linje til linje men det er satt standarder på hva som er ønskelig. Dette kan sikkert @Aslan masse om.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Det er bare et tidsspørsmål for når jeg skal skaffe meg hund. Finsk lapphund har lenge vært høyt oppe på lista. Men jeg er noe forvirret ift hva som er ønsket pelsmengde på en finsk lapphund. Har sett bilder av finske lapphunder som har hatt ekstremt mye pels og andre som har lite pels. Har forstått det slik at pelsmassen vil øke de første årene, kan dette være årsaken til at det er såpass stor forskjell utfra bildene jeg finner på nettet? Har kjønn noe å si i dette tilfellet? Vinterpels vs. sommerpels er vell også av betydning?

Jeg har også lagt merke til at noen hunder har mer grov og "ull- lignende" pels, mens andre hunder har en mer glatt pels.

Jeg vil tro det er individuelle forskjeller, men syntes det er rart at det er så utrolig stor forskjell fra individ til individ.

Noen som har en forklaring på hvorfor? :)

Lykke til med rasevalg :D

Ja, det er store forskjeller både på pelsmengde, pelstype og pelskvalitet på rasen.

Først og fremst alder, det er stort sett mindre pels på yngre, mer pels på voksne. Når voksenpelsen setter seg varierer, noen er mer eller mindre ferdige når de er rundt 2 år, på noen kan det ta 4-5 år før pelsen er helt full.

Tisper har generelt mindre pels enn hanner, men igjen kommer linjer inn, det finnes tisper av noen linjer som er mer pelsa enn hanner på andre linjer :P

Vinterpels og sommerpels er også hos endel stor forskjell. Hos noen ekstremt stor.

Her er min lapphund, øverst april 2014, nederst juli 2014

10606409_10154538113505341_4933349083583

(og tro det eller ei, slik han er på øverste bildet får jeg alltid spørsmål om han ikke er litt tjukk, men han veier 1-2 kg MER på nederste bilde enn øverste)

Finsk lapphund er en gammel og ny hund på en gang, hundetypen er veldig gammel, men befestingen av rase startet ikke før på 60-tallet. Derfor er det store variasjoner. Det som i dag er tre lapphundraser ble jo brukt til veldig ulike arbeidsoppgaver hos samene, og det forklarer nok endel av linjeforskjellene, blant annet på pels. For endel hunder var det viktig med tykk, isolerende pels, siden de skulle bo utendørs i gjerne ekstrem kulde, andre hunder arbeidet mer i skogen og trengte kortere pels. Finsk lapphund er nok av de hundene som bodde ute, og rett pels hos de er grov, tykk og isolerende, men det finnes jo lapphunder med ganske annen pels.

Her er beskrivelsen av pels fra dommerguiden: "Pelsen skal være tykk og fyldig. Dekkpelsen er rett og må absolutt være stri slik at den ikke samler snø. Videre blir ikke en stri pels våt på samme måte som en myk fordi den er vannavstøtende. Dekkpelsen er ikke blank. Den skal være matt. Det er rikelig med underull, og den er myk og tett, slik at dekkpelsen står ut. Dommere bør forsikre seg om at det er rikelig med underull. Dekkpelsen kan iblant ha litt bølger (spesielt på unge hunder), noe som ikke er en feil så lenge den fortsatt er stri. Krøller og myk pels forekommer ikke alltid sammen, til og med en rett pels kan være myk. En stri og bølgete pels er mye bedre enn en rett og myk. Dekkpelsen skal ikke være så lang at den ”henger”.En flat pels er feil. Pelsen på hodet og framsiden av beina er tydelig kortere. Særlig hannhundene har en utpreget man, og beina skal ha godt med hår på baksiden. Videre er hår på labbene (mellom tærne) ønskelig, og bør aldri klippes. Også ørene skal være tydelig behåret." Kan leses her http://www.norsklapphundklubb.no/Filer/skjemaer/20141206230204_skjema.pdf først rasestandarden, også en forklaring på de ulike punktene :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar begge to! Ble litt klokere nå, ja. Var stor forskjell fra bilde nr. 1 til bilde nr. 2. Var dog utrolig skjønn på begge! :) Men er det mulig å se på en liten valp hvilken type/mengde pels han vil få i voksen alder, eller kan en bare ta utgangspunkt i hundens forfedre?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar begge to! Ble litt klokere nå, ja. Var stor forskjell fra bilde nr. 1 til bilde nr. 2. Var dog utrolig skjønn på begge! :) Men er det mulig å se på en liten valp hvilken type/mengde pels han vil få i voksen alder, eller kan en bare ta utgangspunkt i hundens forfedre?

Hm, jeg tror det er litt både og. Endel gode oppdrettere kan nok se det, uten at jeg vet helt hvordan. Men du vil nok få en god pekepinn ved å se på foreldre, samt stamtavla både bakover og "utover", dog vil det jo være forskjeller innad i kull også. Rasekjennere ser det nok fra valpestadiet av ihvertfall, jeg kan ikke :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men møter på en tispe innimellom på tur som jeg vet hvertfall må være rundt året nå, og hun er veldig liten, typ ikke mye høyere enn min Havanais altså. Vanskelig å si under all pelsen, men tipper denne ikke kan veie mer enn max 12 kg.

Ser ellers rasetypisk ut, men hender det at tisper kan være så små, eller er denne et sjeldent unnta utenfor rasestandard? For den er slettes ingen medium stor hund, men en liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men møter på en tispe innimellom på tur som jeg vet hvertfall må være rundt året nå, og hun er veldig liten, typ ikke mye høyere enn min Havanais altså. Vanskelig å si under all pelsen, men tipper denne ikke kan veie mer enn max 12 kg.

Ser ellers rasetypisk ut, men hender det at tisper kan være så små, eller er denne et sjeldent unnta utenfor rasestandard? For den er slettes ingen medium stor hund, men en liten.

Ja, som Enits skriver er de fleste tisper mellom 41-47 cm, men finnes endel som er mye mindre (og høyere). Halvsøstern til Thorvald er under 40 cm høy (vet ikke hvor høy hun er), veier 10 kg, og vet av noen tisper til på samme størrelsen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt at de varierer så mye, og at det da faktisk burde stå at de er små-medium store hunder og. Vet om en hann som er fryktelig mye større, men de virker jo større enn de egentlig er grunnet all pelsen og. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt at de varierer så mye, og at det da faktisk burde stå at de er små-medium store hunder og. Vet om en hann som er fryktelig mye større, men de virker jo større enn de egentlig er grunnet all pelsen og. :)

Ja, vet om hanner som er 55-60 cm i mankehøyde og nesten 30 kg også :P så variasjonen er stor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt at de varierer så mye, og at det da faktisk burde stå at de er små-medium store hunder og. Vet om en hann som er fryktelig mye større, men de virker jo større enn de egentlig er grunnet all pelsen og. :)

Mezzi var 54 cm høy og svær! :P men ble brått mye mindre idet han ble dusjet og pelsen ikke var fluffy lengre :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...