Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det kommer helt an på hunden. Noen hunder kunne jeg hatt "for alltid", andre vil jeg absolutt ikke ha i hus av forskjellige grunner (hvordan de går sammen med Meesha, vokt, røyting, aktivitetsnivå etc.). For eksempel kunne jeg passet papillonen til @MegaMarie uten å nøle, mens kelpien hennes hverken ville trivdes her (Meesha plager henne) eller jeg med den (krever for mye aktivitet enn hva jeg gidder) over lengre tid.

Forventer at mat og eventuelle andre nødvendigheter som dekken, børster etc. følger med, at eier betaler forsikring, vaksine og slike nødvendige ting, og at jeg får lov til å gjøre "som jeg vil" med hunden (gå de turer jeg vil, trene litt med den om det funker og slike ting). Her kan jeg jo også nevne at jeg aldri hadde tatt på meg ansvaret å passe en hund med sykdommer eller spesielle "diller" som f.eks. gulvreddhet, separasjonsangst etc. over lengre tid. Når det kommer til uforutsette veterinærutgifter er det noe man må bli enig om på forhånd, tenker jeg. Hvem som står økonomisk ansvarlig dersom hunden angripes av en løs hund når den er i bånd og man ikke kommer noen vei med å få behandling dekket av den andre eieren.

Edit: Glemte litt, dette ble lengre enn jeg trodde :P Størrelse på hunden er også en faktor, jeg vil ikke ha gigant selv og vil heller ikke ha en i hus mtp både plass inne og i bilen. Hadde ikke forventet noen betaling, annet enn muligheten til å få pass selv en gang.

Skrevet

Jeg hadde kunnet passe hund over lengre tid så fremt jeg hadde hatt mulighet og det er mulig og gå tur med alle hundene sammen uten at det er noe stress (tenker ikke da bare på at de går over ens, men at de er oppdragene nok til at det går smertefritt med passeringer osv i bånd med flere hunder) og at jeg får plass til alle i bilen osv sånn at det ikke blir dobbelt opp av alt eller at ting blir vanskelig. Det sagt så passer jeg ikke andres hunder for min egen hygge siden jeg har hund selv så enten hadde det vært en huge vennetjeneste for noen i knipe eller så hadde jeg sett for meg betaling, mer enn 1000 kr også. Akkurat hvor mye vet jeg ikke, men 3 mnd er en lang "ferie" og det er faktisk litt jobb med det, et kennelopphold på den lengden hadde nok kostet 15-18000 (for en hund) til sammenligning. Evt hadde det vært et alternativ og ha tilgode at de passer min(e) hund(er) gratis forutsatt at det var et plass jeg hadde følt for å sette igjen hunden min på og at de syntes det var greit.

Veldig enig i dette.

Det er en forutsetning såklart at hunden går overens med min hund, det kan ta et par dagers innkjøring, men jeg må ha mulighet til å levere tilbake hvis det ikke går. Derfor passer jeg egentlig bare hunder Aïda kjenner godt, hvis ikke blir det mye styr for min del. Og ofte hvis jeg ikke kjenner hundene godt kommer de med nykker jeg irriterer meg over. Så for en lengre periode for fremmede ville jeg hatt betalt, hvertfall 1000 kr pr mnd. En venninne passet en fremmed hund 1 mnd i sommer, hun fikk 4000 kr og sa etterpå at hadde hun visst hvor mye jobb det var hadde hun ikke gjort det igjen for "så lite penger".

Skrevet

Jeg kunne ha gjort det, men da har jeg visse krav.

Er det en hund jeg kjenner er det lettere å si ja, siden jeg allerede vet hva jeg går til.

Er den for ukjente skulle jeg hatt "prøvepass" noen dager, sett hvordan hunden er, og hvordan den fungerer med min. Skulle skrevet kontrakt for uventede ting, feks veterinærregninger. Hunden(e) skal være greie å ha med å gjøre, greie å gå tur med osv. Så klart må kjemien mellom meg og bikkja være der også, spesielt hvis den skal være der over flere måneder. Skulle gjerne hatt en backupplan om noe skulle skje mellom hundene, feks at de plutselig ikke går sammen i det hele tatt lenger, slik at jeg kunne levert hunden til noen andre.

Skrevet

Jeg hadde i utgangspunktet kunnet passe andres hund over en periode, men på mange premisser. Det måtte vært en hund som går bra overens med min egen, sånn at jeg ikke hadde trengt å måtte gjøre noen tiltak hjemme (som å skille dem osv.). Hunden måtte vært rolig, ikke varslet, ikke utagert. Den måtte kunne gå løs selv der hvor det ferdes folk og dyr, men også gå pent i bånd de gangene det er nødvendig. Den måtte ikke krevd mer enn hva min nåværende gjør. Jeg hadde forventet at alle utgifter ble dekket, og hvis det var en jeg ikke kjente hadde jeg forventet litt ekstra også - for bryderiet. Det høres nok veldig strengt ut, men for en så lang periode hadde jeg ikke villet at det skulle påvirke min nåværende rutine i hundeholdet. For kortere perioder hadde jeg dog kunnet fire på mange av kravene, men jeg ville ikke tatt til meg en hund uten at jeg visste at jeg kunne levere den tilbake omtrent på dagen om det skulle komme noe i veien/ikke skulle fungere.

Håper det løser seg for dere!

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg hadde kunnet passe hund over lengre tid så fremt jeg hadde hatt mulighet og det er mulig og gå tur med alle hundene sammen uten at det er noe stress (tenker ikke da bare på at de går over ens, men at de er oppdragene nok til at det går smertefritt med passeringer osv i bånd med flere hunder) og at jeg får plass til alle i bilen osv sånn at det ikke blir dobbelt opp av alt eller at ting blir vanskelig. Det sagt så passer jeg ikke andres hunder for min egen hygge siden jeg har hund selv så enten hadde det vært en huge vennetjeneste for noen i knipe eller så hadde jeg sett for meg betaling, mer enn 1000 kr også. Akkurat hvor mye vet jeg ikke, men 3 mnd er en lang "ferie" og det er faktisk litt jobb med det, et kennelopphold på den lengden hadde nok kostet 15-18000 (for en hund) til sammenligning. Evt hadde det vært et alternativ og ha tilgode at de passer min(e) hund(er) gratis forutsatt at det var et plass jeg hadde følt for å sette igjen hunden min på og at de syntes det var greit.

Samma her. Jeg skulle nok hatt ganske mye mer enn 1000 kr for å passe en hund så lenge. Det er ganske mye ekstra styr, uansett hvor lydig og grei hunden er og hvor godt den sklir inn med mine. Gode venner i spesielle situasjoner er noe annet. Hadde det blitt nødvendig kunne jeg gjort det gratis om det virkelig trengs, men det er fordi det i såfall er noe jeg brtr meg veldig om, som trenger hjelp.

Hehe nå sier jeg at jeg ville hatt mye mer betalt, men det er nå som jeg har egene hunder. Jeg passet en hund i hmm det var vel nesten 2 mnd? Det var sommeren etter hunden min hadde død. Hunden jeg passet var av samme rase (annen fargevariant) som jeg vurderte, så det var like mye egeninteresse som å gjøre noen en tjeneste :) Det blir noe litt annet.

Skrevet

Ikke en hvilken som helst hund, og ikke når som helst. Men om det var en hund jeg kjente fra før, og som jeg visste gikk overens med min(e) hadde jeg gjort det - dersom det ikke ble til veldig stor ulempe for meg. Altså - nå som jeg har to, og en samboer som nok helst skulle sett at to var ingen, så ville jeg ikke gjort det. Men hadde jeg bare hatt en og ville testet hvordan det var å ha to, eller hadde jeg ikke hatt noen og ville prøvd ut å ha hund, eller prøvd en ny rase - osv - så ville jeg gjort det. Men for så lang tid så måtte det ligget en eller annen form for motivasjon i det for min del som ikke bare gikk på å være en god venn.

Skrevet

1000kr for tre måneder syntes jeg også hørtes veldig lite ut.

Jeg hadde ikke funnet på å betale så lite for at andre var villige til å passe hunden min.

Kontra kennel så blir alltid privat pass både bedre og billigere :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg kunne nok fint gjort det, om jeg ikke hadde bodd der jeg gjør (blir alt for liten plass til to store hunder). Hadde ikke trengt betaling, så lenge alle utgifter ble betalt. Har gjort det før jeg, men da ble det nærmere 3 år istedenfor 3 måneder. Lærte mye om hund på den tiden, og jeg kan tenke meg at en slik prøveordning med hund kunne vært noe for mange foreldre som er lei av ungenes hundemas :P Ungdommen får ha sin egen hund i en periode, men blir ikke bundet, og har ingen utgifter.

Men skal man først betale, så er 1000 kr for lite. Bør iallefall være 1000kr i måneden isåfall...

Hadde hunden jeg skulle passet vært en greyhound, eller en annen litt "spesiell" rase jeg kunne tenkt meg å prøve ut så hadde det bare vært gøy synes jeg.

Også er det jo en selvfølge at hunden går overens med min da. Så for å være sikker måtte det nok ha vært en tispe, og da ferdig med løpetiden for den perioden/sterilisert. Evnt. en myk hannhund.

Fikk dere testet ut petal cleanse forresten?

  • Like 1
Skrevet

Passet endel andres hunder da jeg selv hadde hunder som gikk over ens med alt og alle. De hadde oppriktig glede av turkompiser og lekekomiser (hadde inngjerdet hage også da). Men fikk litt nok av å passe andres hunder da jeg hadde en skikkelig "dritthund" i pass ofte over flere år. Hundeagressiv liten sak med helseissues og i det heletatt. Det ble mer pes enn glede, så etter det ble slutt på å passe han har jeg vel kun hatt en hund inne til pass, og da var jeg ikke alene om det.

Men om jeg igjen får sosiale og enkle hunder selv, så er det vel ikke usansynlig at jeg kunne tenkt meg å passe andres hunder igjen, men må nødvendigvis være ganske kravstor med tanke på at de må passe inn i livet vårt. Er grenser for hvor mye jeg er villig til å tilrettelegge for andres hunder uten godt betalt. Passe to greys tror jeg hadde bare vært kos - men jeg liker slike hunder. Desverre helt uakutelt sammen med de hundene jeg har nå.

Skrevet

Takk for svar allesammen. :) interessant å lese. :) Jeg kategoriserer ikke en sonis for en fremmed, jeg kunne i mye større grad hjulpet folk herifra enn noen andre. Føler mange her er seriøse og flinke. Derfor ville jeg ha spurt her.

Får ikke quotet på mobilen, men tiltak vi Gjør er renhold, petal cleanse, ingen matter på gulv, ingen hund i møbler eller inn på soverom. Men han har hustøvmiddallergi og astma så det er en salig blanding og han kan ofte bli plaget pga jobben som elektriker da han må i støvete områder og de fleste har katt(og det er han veldig allergisk mot ) så han har litt å stri med stakkarn. Heldigvis har han en bra medisin som fungerer.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...