Gå til innhold
Hundesonen.no

En tråd om de ulike rasene fra eiers erfaring og synspunkt


Illiya
 Share

Recommended Posts

Vi har massevis av tråder der folk spør om erfaringer med ulike raser. Jeg tenkte det kunne være greit å ha en tråd der vi som eier ulike raser deler våre synspunkt og erfaringer på godt og vondt. Håper det er mange som vil bidra med egne erfaringer og beskrivelser av rasene på bakgrunn av det.

Labrador:

En "våken" hund, som gjerne byr opp til aktivitet. Den er stadig "på", VIL gjerne ha mye aktivitet, og liker ikke å kjede seg, selv om den gjør det når den må. Om den MÅ kjede seg en dag, fordi du er syk eller opptatt, stirrer den på deg for å få deg med på noe. Den er med på alt, og kan som regel omgås alt og alle uten problemer. Min erfaring er at den omtrent oppdrar seg selv (tilpasser seg lett, og gjør gjerne som eier vil), og en slipper å ta hensyn til så mange instinkter, den er lettlært og førerorientert. Men den krever altså mye aktivitet. Egner seg godt til lydighet, og kanskje bedre enn f.eks Kelpie, i og med at de klarer å beholde roen og er stødige i "bli"-øvelser. Mange taper litt på fart, men der har også treningsmetode og motivasjon mye å si. Den lærer også fort ulike momenter, og de sitter godt etterpå. Har kort radius, og kan godt være løs på tur, både i skogen og ellers (bare man lærer den at den heller skal komme til eier enn å gå bort til fremmede). En god hund som passer til mange, bare den får nok aktivitet. Det største minuset med Labradoren er at den røyter mye. Utover det er det ingen minuser for min del, kun fordeler. De er omgjengelige, overfor både folk og andre hunder, og det er sjelden jeg hører om problemer i forhold til barn.

Cane Corso: Den har MYE vakt, og det preger hundeholdet. Den har mindre aktivitetsbehov enn f.eks Rotweiler og Dobermann (middels), men MER vakt enn de har. De er ikke så førerorienterte, ettersom de MÅ ha oversikt over omgivelsene til enhver tid. De har også mindre "motor" enn belgere, maller og andre kjente brukshundraser, selv om rasen regnes for å være brukshund. De er ofte brukt til vakthold over eiendom i sitt hjemland. Om du møter noen på veien når du går tur, må du regne med at en Cane Corso vurderer om det er noe å reagere på. Canen tar oversikt, og vurderer selvstendig om dette er noe å reagere på eller ikke. Uavhengig av hva du mener om det. Er du "heldig" og har en miljøsterk og/eller lydig Cane Corso, så kan de aller fleste passeringer av andre skje i ro. Om du møter en annen hund, må du regne med reaksjon, ettersom rasen ofte er samkjønnsaggressiv. Likevel gidder ikke Canen å bry seg så mye, såfremt den andre hunden passerer greit. Den reagerer og varsler på alle lyder utenfor huset, og alltid når det kommer besøk. En god Cane Corso godtar fremmede, og endel er også omgjengelige. Men det finnes også mange som ikke godtar fremmede, og ikke kan omgås andre enn de de kjenner fra før. Jeg har hatt en i hver ende av den skalaen, og det var ikke enkelt å ha en hund som ikke kunne omgås andre enn oss i familien og de nærmeste vennene.

Canen har også jaktinstinkt, og det er faktisk mer plagsomt for meg enn vakt er. Hun reagerer på, og vil fyke ut etter katter, mus, kråker og andre dyr. Og det kommer som regel uten forvarsel, i og med at jeg oppdager en katt 100m lenger framme langt senere enn hun gjør.

Dermed er det også vanskelig å trene på.

Maja er snart 6 år, og vi har trent siden hun var valp. Sist uke holdt jeg på å gå på hodet i grøfta fordi hun hørte ei mus på jordet på andre sida, og heiv seg ut etter den.

Hun takler en rolig dag langt bedre enn Labradoren. Hun slapper av såfremt ingen byr på aktivitet, men hun er også "på" når hun får for lite. Hun krever også aktivitet, men langt mindre enn Labradoren. Sånn sett er hun enklere å ha når det er lite aktivitet, men hun krever mye mer av oppmerksomhet og trening ute for å fungere bra der og rundt andre.

Cane Corso er en flott hund å ha hvis en godtar alt som er "med i pakka". Det er ikke så lettvindt som å ha en Labrador, men en Cane Corso er en lojal hund, som gjør alt for sin eier, og godtar det aller meste fra sin familie. Men ikke fra andre.

Både Cane Corso og Labrador liker å være nær eier, og vil helst ikke være langt unna. Begge vil ha mye nærhet og kos. Begge er kroppsharde hunder som takler litt voldsom lek. De ligner hverandre på endel punkter, men er så ulike på f.eks dette med egenskaper.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shetland Sheepdog: Veldig førerorienterte hunder, med mye energi og livlighet. De er små, men hardføre og tøffe hunder. Ikke tøffe på terrier-vis, sheltiene er myke i gemytt og oppleves kanskje som litt forsiktige av enkelte (uten at det trenger å være negativt). Men de er tøffe på den måten at de er med på alt du ber dem om, og holder enkelt følge både på fjell- og skiturer i normalt tempo. De kommer seg fram steder du ikke hadde forventet at den lille kroppen skulle klare å komme seg. De er veldig lettlærte, som i at de er trenbare pga hvor fokusert de er på fører. De tar ting veldig raskt, og holder dessuten fokus lenge. Egner seg særlig godt til agility, hvor du finner sheltier i både liten, mellom og stor-klassene. Sheltiene varierer altså veldig i størrelse, også innenfor et og samme kull. Sheltier er veldig brukandes hunder, som i tillegg til agility også gjør det godt i LP og ellers egner seg for det aller meste.

Endel sheltier er reserverte i forhold til mennesker, noen er skikkelig skeptiske - det er en del dårlig gemytt på rasen og det er veldig viktig å velge fra en seriøs oppdretter. Det kan også være en ide å sette seg inn i forskjellene på britiske og amerikanske linjer og finne ut hva man foretrekker. I tillegg er sheltier gjennomgående ganske bråkete :P Hvis du ikke liker lyd, glem sheltien. Som med alt annet er det en treningssak og man kan dempe det i stor grad - men en sheltie blir nok aldri lydløs, for å si det på den måten. Sheltier har liten radius når de er løse, og holder seg alltid i nærheten. De er jo gjeterhunder, så de liker å ha kontroll på "flokken". Hos noen kan dette bikke over til at de vil gjete, ved å nappe etter beina, kanskje særlig til barn. Aldri opplevd dette selv, bare hørt om enkelte tilfeller. Dette er også en ting man trener vekk.

Med unntak av trekking og kløving passer sheltien til det aller meste. Det er en god allrounder som ikke krever så mye, men likevel er med på alt! Det er en hund som de aller fleste kan trives med, og som passer like godt for en førstegangseier som en som er inni gamet og er interessert i hundesport.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raseleksikon sier da bare generelle ting, som ikke så sjelden er feil eller misvisende heller. Jeg leter hvertfall ikke i raseleksikon etter informasjon om en rase jeg vurderer som neste hund. Da hører jeg mye heller om andres erfaring med rasen.

Ok, i tråden om shiba i raseleksikonet her er det jo nettopp de av oss som har shiba som skriver og deler info, så jeg antok at det var gjengs for de andre rasetrådene også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke dette vi har raseleksikonet for, da...? :icon_confused:

Hadde alle brukt raseleksikonet, og funnet alle svarene der, så hadde det vel heller ikke vært behov for et underforum som Rasevalg. I mitt hode, så er raseleksikonet en mer generell beskrivelse av rasene, og helst slik de bør være. Denne tråden var ment som en hjelpetråd for de som vil ha eiers erfaringer med de ulike rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Åhhh, okei. Og jeg som trodde at belger var "malle-malle" uansett hårlengde. For de har mange egenskaper som jeg virkelig liker godt og som jeg vet vil passe oss, så lenge den "galskapen", du nevner, er litt mer subtil og lettere å håndtere. Malle er nok over min kapasitet, men groendael kan nok være en god kandidat - fra riktig oppdretter selvfølgelig. Takk for forslaget! Har en del å lese på nå :)

Neida, de er kjappe og de er trenbare og alt det der, men de fleste langhårsbelgere er familiehunder og får sin vante tur daglig og kanskje litt trening innimellom. Brukbare til det meste og mange gode kvaliteter, er med på alt, men greier seg med normale mengder aktivitet. Og mindre alvor og skarphet osv enn mallen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...