Gå til innhold
Hundesonen.no

Utagerende oppførsel mot andre hunder


Rypskyttarn
 Share

Recommended Posts

Hei

Vi har en jaktlabrador (hann) på 10 mnd ved navn Balder, som generelt er en herlig type. Han er lydig, snill og oppfører seg svært pent.

MEN: Det er selvfølgelig et men her. Vi har et stort problem. I møte med andre hunder blir han helt tullete. De første sekundene snuser han på dem, før han hopper på dem og jokker i vei. Han blir utrolig voldsom, men ikke agressiv. Jeg forstår at han er i puberteten, og at det er litt kaos i hodet hans, men dette begynner å bli forferdelig slitsomt. Jeg antar at dette bunner i at han prøver å dominerer dem?

Vi tar han unna straks dette skjer, og sier NEI, men ørene er lukket. Han smetter tilbake med en gang han får sjansen.

Vi bor langt unna folk med hund og føler kanskje at dårlig sosialisering er et av svarene her. Han leser andre hunder svært dårlig, eller ikke i det hele tatt.

Men, han oppfører seg når den andre hunden sier fra. I sommer tilbrakte vi fjorten dager på ferie sammen med en familie med to hunder. Den ene, en gammel vorster sa tydelig fra med en gang, og da var det greit. Han prøvde seg aldri mer på den. Den andre hunden, en setter på to år, var helt propell og lekte mye med vår. Det ble kanskje for mye..

Men, gjort er gjort. Nå trenger jeg litt input på hva som kan gjøres for å rydde opp i dette før det er for sent. For nå er det like før jeg ikke lar han hilse på flere hunder snart...

Dette er vår første hund, og som sikkert mange andre førstegangseiere så føler vi oss som verdens verste hundeeiere når dette står på. Balder skal brukes som jakthund, og har allerede prøvd han til det med svært godt resultat. Men det blir umulig i fremtidene ved eventuelle jaktprøver etc der det er andre hunder i samme område...

Hadde satt ekstremt stor pris på svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, gjort er gjort. Nå trenger jeg litt input på hva som kan gjøres for å rydde opp i dette før det er for sent. For nå er det like før jeg ikke lar han hilse på flere hunder snart...

Dette er vår første hund, og som sikkert mange andre førstegangseiere så føler vi oss som verdens verste hundeeiere når dette står på. Balder skal brukes som jakthund, og har allerede prøvd han til det med svært godt resultat. Men det blir umulig i fremtidene ved eventuelle jaktprøver etc der det er andre hunder i samme område...

Og det er vel der du egentlig har svaret ditt. IKKE la ham hilse på andre hunder. Hold ham i bånd dersom du ikke har kontroll på ham løs, og ikke oppfordre til lek med andre hunder eller annen hilsing. Dersom han skal brukes til retrieverjakt og jaktprøver, så må han jo lære seg at andre hunder er kjedelige og ikke skal kontaktes, så dette er det bare å begynne med nå.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

1. Ikke la han få hilse på andre hunder.

2. tren at han skal sitte med øyekontakt når dere ser andre hunder, start med lang avstand og gradvis kort ned etter hvert som han forstår at han ikke får hilse.

3. Meld dere inn i en lokal hundeklubb så dere får trent på punkt 1 og 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han oppfører seg når den andre hunden sier ifra så leser han jo ikke andre hunder dårlig :) Som du selv skriver, han er i puberteten. Mye vil forhåpentligvis rette seg med alderen, men det er fint å starte selektering allerede nå som @Siri skriver. La han ha gode møter med de hundene dere kjenner, og ikke bry dere med resten. Dere bestemmer hvem han kan hilse på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de andre svarene her :) Vil også legge til at det er slett ikke sikkert at han prøver å dominere. Det kan godt hende det er (forventnings)stress. Jukking er et svært vanlig utslag av stress, spesielt i kombinasjon med hormoner og han er jo som du sier i puberteten. Så følg rådene du har fått over her, ikke la han hilse, herje og styre med andre hunder, lær han å overse dem i stedet, Eventuelt heller la han ha noen få faste omgangsvenner om det fungerer. Om han starter å jukke så ta han vekk fra situasjonen og ro han ned. Aller helst avbryt før han bikker over i jukking.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott!

Takk for svar folkens.

Vi er medlem i den lokale hundeklubben, og vi trener jevnlig på at han skal være rolig ved andre hunder der. Der er han flink. Har øyekontakt, kan gå rolig ved fot med/uten bånd og trener innkalling forbi de andre hundene. Det er KUN når han får fysisk kontakt med andre hunder at han blokkerer ører og blir jokkmeister og svært ivrig/stresset.

Som Siri skriver, så er det vel et godt poeng (som jeg ikke har tenkt på selv) at andre hunder egentlig skal være uinteressante for han, grunnet jakt/jaktprøver.

Krelise, det kan også godt være stress/forventning. Vi skal jobbe mye (så godt vi klarer med begrenset tilgang til andre hunder) fremover.

igjen, takk for innspill.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å hindre at han får kommet seg bort til andre hunder når han er løs, f.eks. i skogen, kan dere bruke en langline. I bånd er jo saken enkel, da er det jo bare å ikke slippe han bort til andre / la andre komme bort til dere, mens løs kan være litt vanskeligere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hatt han løs med andre hunder sidentidlig i høst. I hundeklubben er det policy om å ikke la dem løpe løs.

Har prøvd å la han hilse på slakk line under treff i klubben, men som sagt så ender det slik som beskrevet lenger opp. Han er slik mot katta vår og. Ikke parring, men overivrig og moser henne omtrent. Har sagt klart og tydelig fra til han når det skjer, men med en gang vi har ryggen til så setter han etter henne. Han vil tydeligvis leke, for han er ikke brutal - men 25 kg hund mot 4 kilo katt er skjevt fordelt.. :P

Men for hest, som vi også har, så har han ENORM respekt. Setter seg rett ned og bare ser på. Merkelig type. Han er så rolig og avbalansert ellers, men problemet med andre hunder plager oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo komme litt med mine innspill, jeg har vokst opp med og har fortsatt labrador i hus som brukes til jakt, og vi har i 8/10 tilfeller holdt oss til hannhunder. Å ha en hannhund er på mange måter mer utfordrende, eller utfordrende på andre måter, enn å eie en tispe. Nå sverger jeg til den vanlige labradoren og ikke jaktmodellen, men prinsippene er de samme.

Sosialisering er selvfølgelig viktig, men det er ikke ensbetydende med å la hunden hilse på alt man møter. Når det gjelder hannhunder så ville jeg kun latt han leke med voksne, stabile hannhunder som har ballene på plass og som kommuniserer tydelig, samt godt voksne tisper. Jeg ville unngått valper, hunder på samme alder og generelt usikre hunder. Hunden trenger gode og trygge opplevelser med andre hunder, og da i fri, ikke i bånd. Jeg hilser konsekvent aldri på hunder når mine eller andres hunder er i bånd.

Slik jeg leser dine innlegg her tolker jeg ikke at hunden din er dårlig til å kommunisere, men han har nok kanskje utviklet et veldig høyt forventningspress når det gjelder å hilse på andre og det ender sikkert ofte med frustrasjon. I tillegg har han kanskje ikke lekt så mye med eldre, mer stabile dyr som gjør det eneste rette (overser maset), og da blir forventningen enda mer uttalt. Alt i alt en nokså typisk hannhund i sin verste alder som har fått gjøre litt for mye av det han selv ønsker.

Labradoren skal fungere med andre hunder og det er ikke en rase som skal sky kontakt (den sosiale adferden er en veldig stor del av rasekarakteristikken), men det er nå en gang ikke slik at en jakthund kommer "ferdig" trent hjem . Jakt innebærer store mengder lydighetstrening, trening rundt andre hunder og det viktigste jeg lærer mine hunder er at når vi er på jobb (jakt) så er det jobbing som gjelder. Er det frislipp og lek så skjønner de også det. Rotrening og det å dempe lysten til å hilse (det andre tolker som en slitsom og masete retriever) er også noe som det jobbes mest med.

Du har i tillegg kjønnsmodningen foran deg hvor denne adferden kan multipliseres ved 10, så jeg ville jobbet nokså konsekvent med dette fra og med nå. Å ha en hannhund er noe ganske annet å ha en tispe uansett, for meg passer hannhunder best, men det finnes nok av mennesker som mener at en hannhund i puberteten er helt udugelig ved for eksempel markering rundt løpetisper (noe jeg ikke rynker på nesen over).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo komme litt med mine innspill, jeg har vokst opp med og har fortsatt labrador i hus som brukes til jakt, og vi har i 8/10 tilfeller holdt oss til hannhunder. Å ha en hannhund er på mange måter mer utfordrende, eller utfordrende på andre måter, enn å eie en tispe. Nå sverger jeg til den vanlige labradoren og ikke jaktmodellen, men prinsippene er de samme.

Sosialisering er selvfølgelig viktig, men det er ikke ensbetydende med å la hunden hilse på alt man møter. Når det gjelder hannhunder så ville jeg kun latt han leke med voksne, stabile hannhunder som har ballene på plass og som kommuniserer tydelig, samt godt voksne tisper. Jeg ville unngått valper, hunder på samme alder og generelt usikre hunder. Hunden trenger gode og trygge opplevelser med andre hunder, og da i fri, ikke i bånd. Jeg hilser konsekvent aldri på hunder når mine eller andres hunder er i bånd.

Slik jeg leser dine innlegg her tolker jeg ikke at hunden din er dårlig til å kommunisere, men han har nok kanskje utviklet et veldig høyt forventningspress når det gjelder å hilse på andre og det ender sikkert ofte med frustrasjon. I tillegg har han kanskje ikke lekt så mye med eldre, mer stabile dyr som gjør det eneste rette (overser maset), og da blir forventningen enda mer uttalt. Alt i alt en nokså typisk hannhund i sin verste alder som har fått gjøre litt for mye av det han selv ønsker.

Labradoren skal fungere med andre hunder og det er ikke en rase som skal sky kontakt (den sosiale adferden er en veldig stor del av rasekarakteristikken), men det er nå en gang ikke slik at en jakthund kommer "ferdig" trent hjem . Jakt innebærer store mengder lydighetstrening, trening rundt andre hunder og det viktigste jeg lærer mine hunder er at når vi er på jobb (jakt) så er det jobbing som gjelder. Er det frislipp og lek så skjønner de også det. Rotrening og det å dempe lysten til å hilse (det andre tolker som en slitsom og masete retriever) er også noe som det jobbes mest med.

Du har i tillegg kjønnsmodningen foran deg hvor denne adferden kan multipliseres ved 10, så jeg ville jobbet nokså konsekvent med dette fra og med nå. Å ha en hannhund er noe ganske annet å ha en tispe uansett, for meg passer hannhunder best, men det finnes nok av mennesker som mener at en hannhund i puberteten er helt udugelig ved for eksempel markering rundt løpetisper (noe jeg ikke rynker på nesen over).

Tusen takk for et fyldig svar.

De gangene han har fått lekt, så har det vært med unghunder, da mye grunnet at det har vært de som har vært tilgjengelig for oss. En gang har han møtt en gammel hannhund med baller på plass, og da fikk han beskjed rimelig kjapt fra hunden om at hans oppførsel ikke var grei. Og da oppførte han seg.

Vi skal prøve å ordne noen treff med hunder som er godt voksne, og som står på krava og ikke lar seg overkjøre.

Jeg vet ikke om det skyldes forventningspress for hilsing, for vi har vært konsekvente med møte av andre hunder. Men det er mulig som du skriver.. Jeg synes generelt andre hundeeier er for slepphendte med å med en gang komme bort med deres hund på stram line, med de konsekvenser at Balder aner mulighet for hilsing/lek... Vi gjorde en tabbe da han var fersk valp, og lot han leke med ei gammel tispe i nærheten (golden). Hun var helt propell og tok imot alt av herjing, hun var like hyper selv. Dette skjedde to-tre ganger, før jeg innså at dette ikke var bra i det hele tatt. Fersk hundeeier-tabbe... Det er mulig det er dette som fremdeles henger igjen hos Balder.

Er fullt klar over at Balder ikke kom som ferdig trent jakthund, og vi trener mye. Innkalling, bli, stopp etc, dette begynner nå å sitte veldig bra, og han storkoser seg når han får jobbe med dette. Har hele tiden vært klar over at ingenting kommer av seg selv, og det er nå derfor jeg søker råd her og. Dette problemet kan ikke ignoreres.

Er også klar over at døvheten kan komme til øke fremover, da puberteten er i full anmarsj. Vi var klar over at hannhunder kunne være utfordrende i starten, men det var likevel ingenting som kunne fått oss til å ha ei tispe.

Og et tilleggsspørsmål til Bølla: Hvilken type jakt bedriver du med lab? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Rypskyttarn

Når han er "ferdig" vil dere ikke angre på å ha valgt en hannhund :ahappy: Veien dit er imidlertid endel mer kronglete enn med en tispe, men med en rase som er såpass lett å jobbe med er jo det bare ekstra gøyalt.

Når han leker med unghunder svarer de ofte med samme mynt og de får i overkant med oppmerksomhet som igjen forsterker forventningspresset til hunden. Gode, voksne hunder setter dem enten på plass og sier pell deg vekk (tisper) og hannhundene snur som regel bare ryggen til og er gode eksempler for den unge galningen. Det er ikke noe feil å ha hunden leke og herje med andre hunder, men slik situasjonen er i dag ville jeg ikke latt det skje for ofte. Men jeg lar unge hunder leke akkurat som små barn får (og skal få lov til) å leke, forskjellen er at det er på mine premisser og jeg velger hvem de får leke med.

Her i gården er det fuglejakt, grunnet rypebestanden har det ikke vært mest av det, men jeg synes due smaker bedre enn rype så jeg lider ingen nød :P Men det blir due, and og en sjelden gang rype. Har også hatt en hund på fasanjakt i utlandet, men det var en heller sørgelig opplevelse. Skyter dog ikke fugler unødig bare for å la hunden trene, og så mye kjøtt spiser man ikke, så jeg er ekstremt glad i å bruke dummylauncheren over store tjern og innsjøer og i vanskelig myrterreng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...