Utagerende oppførsel mot andre hunder

[Rypskyttarn]

Hei

Vi har en jaktlabrador (hann) på 10 mnd ved navn Balder, som generelt er en herlig type. Han er lydig, snill og oppfører seg svært pent.

MEN: Det er selvfølgelig et men her. Vi har et stort problem. I møte med andre hunder blir han helt tullete. De første sekundene snuser han på dem, før han hopper på dem og jokker i vei. Han blir utrolig voldsom, men ikke agressiv. Jeg forstår at han er i puberteten, og at det er litt kaos i hodet hans, men dette begynner å bli forferdelig slitsomt. Jeg antar at dette bunner i at han prøver å dominerer dem?

Vi tar han unna straks dette skjer, og sier NEI, men ørene er lukket. Han smetter tilbake med en gang han får sjansen.

Vi bor langt unna folk med hund og føler kanskje at dårlig sosialisering er et av svarene her. Han leser andre hunder svært dårlig, eller ikke i det hele tatt.

Men, han oppfører seg når den andre hunden sier fra. I sommer tilbrakte vi fjorten dager på ferie sammen med en familie med to hunder. Den ene, en gammel vorster sa tydelig fra med en gang, og da var det greit. Han prøvde seg aldri mer på den. Den andre hunden, en setter på to år, var helt propell og lekte mye med vår. Det ble kanskje for mye..

Men, gjort er gjort. Nå trenger jeg litt input på hva som kan gjøres for å rydde opp i dette før det er for sent. For nå er det like før jeg ikke lar han hilse på flere hunder snart...

Dette er vår første hund, og som sikkert mange andre førstegangseiere så føler vi oss som verdens verste hundeeiere når dette står på. Balder skal brukes som jakthund, og har allerede prøvd han til det med svært godt resultat. Men det blir umulig i fremtidene ved eventuelle jaktprøver etc der det er andre hunder i samme område...

Hadde satt ekstremt stor pris på svar.

[Siri]

Men, gjort er gjort. Nå trenger jeg litt input på hva som kan gjøres for å rydde opp i dette før det er for sent. For nå er det like før jeg ikke lar han hilse på flere hunder snart...

Dette er vår første hund, og som sikkert mange andre førstegangseiere så føler vi oss som verdens verste hundeeiere når dette står på. Balder skal brukes som jakthund, og har allerede prøvd han til det med svært godt resultat. Men det blir umulig i fremtidene ved eventuelle jaktprøver etc der det er andre hunder i samme område...

Og det er vel der du egentlig har svaret ditt. IKKE la ham hilse på andre hunder. Hold ham i bånd dersom du ikke har kontroll på ham løs, og ikke oppfordre til lek med andre hunder eller annen hilsing. Dersom han skal brukes til retrieverjakt og jaktprøver, så må han jo lære seg at andre hunder er kjedelige og ikke skal kontaktes, så dette er det bare å begynne med nå.

[Guest Gråtass]

1. Ikke la han få hilse på andre hunder.

2. tren at han skal sitte med øyekontakt når dere ser andre hunder, start med lang avstand og gradvis kort ned etter hvert som han forstår at han ikke får hilse.

3. Meld dere inn i en lokal hundeklubb så dere får trent på punkt 1 og 2.

[Teserere]

Hvis han oppfører seg når den andre hunden sier ifra så leser han jo ikke andre hunder dårlig Som du selv skriver, han er i puberteten. Mye vil forhåpentligvis rette seg med alderen, men det er fint å starte selektering allerede nå som @Siri skriver. La han ha gode møter med de hundene dere kjenner, og ikke bry dere med resten. Dere bestemmer hvem han kan hilse på.

[Krelise]

Enig med de andre svarene her Vil også legge til at det er slett ikke sikkert at han prøver å dominere. Det kan godt hende det er (forventnings)stress. Jukking er et svært vanlig utslag av stress, spesielt i kombinasjon med hormoner og han er jo som du sier i puberteten. Så følg rådene du har fått over her, ikke la han hilse, herje og styre med andre hunder, lær han å overse dem i stedet, Eventuelt heller la han ha noen få faste omgangsvenner om det fungerer. Om han starter å jukke så ta han vekk fra situasjonen og ro han ned. Aller helst avbryt før han bikker over i jukking.

[Rypskyttarn]

Flott!

Takk for svar folkens.

Vi er medlem i den lokale hundeklubben, og vi trener jevnlig på at han skal være rolig ved andre hunder der. Der er han flink. Har øyekontakt, kan gå rolig ved fot med/uten bånd og trener innkalling forbi de andre hundene. Det er KUN når han får fysisk kontakt med andre hunder at han blokkerer ører og blir jokkmeister og svært ivrig/stresset.

Som Siri skriver, så er det vel et godt poeng (som jeg ikke har tenkt på selv) at andre hunder egentlig skal være uinteressante for han, grunnet jakt/jaktprøver.

Krelise, det kan også godt være stress/forventning. Vi skal jobbe mye (så godt vi klarer med begrenset tilgang til andre hunder) fremover.

igjen, takk for innspill.

[ingvildoline]

For å hindre at han får kommet seg bort til andre hunder når han er løs, f.eks. i skogen, kan dere bruke en langline. I bånd er jo saken enkel, da er det jo bare å ikke slippe han bort til andre / la andre komme bort til dere, mens løs kan være litt vanskeligere

[Rypskyttarn]

Har ikke hatt han løs med andre hunder sidentidlig i høst. I hundeklubben er det policy om å ikke la dem løpe løs.

Har prøvd å la han hilse på slakk line under treff i klubben, men som sagt så ender det slik som beskrevet lenger opp. Han er slik mot katta vår og. Ikke parring, men overivrig og moser henne omtrent. Har sagt klart og tydelig fra til han når det skjer, men med en gang vi har ryggen til så setter han etter henne. Han vil tydeligvis leke, for han er ikke brutal - men 25 kg hund mot 4 kilo katt er skjevt fordelt..

Men for hest, som vi også har, så har han ENORM respekt. Setter seg rett ned og bare ser på. Merkelig type. Han er så rolig og avbalansert ellers, men problemet med andre hunder plager oss.

[Tabris]

Jeg ville unngått all hilsing i bånd.

[Guest Bølla]

Jeg kan jo komme litt med mine innspill, jeg har vokst opp med og har fortsatt labrador i hus som brukes til jakt, og vi har i 8/10 tilfeller holdt oss til hannhunder. Å ha en hannhund er på mange måter mer utfordrende, eller utfordrende på andre måter, enn å eie en tispe. Nå sverger jeg til den vanlige labradoren og ikke jaktmodellen, men prinsippene er de samme.

Sosialisering er selvfølgelig viktig, men det er ikke ensbetydende med å la hunden hilse på alt man møter. Når det gjelder hannhunder så ville jeg kun latt han leke med voksne, stabile hannhunder som har ballene på plass og som kommuniserer tydelig, samt godt voksne tisper. Jeg ville unngått valper, hunder på samme alder og generelt usikre hunder. Hunden trenger gode og trygge opplevelser med andre hunder, og da i fri, ikke i bånd. Jeg hilser konsekvent aldri på hunder når mine eller andres hunder er i bånd.

Slik jeg leser dine innlegg her tolker jeg ikke at hunden din er dårlig til å kommunisere, men han har nok kanskje utviklet et veldig høyt forventningspress når det gjelder å hilse på andre og det ender sikkert ofte med frustrasjon. I tillegg har han kanskje ikke lekt så mye med eldre, mer stabile dyr som gjør det eneste rette (overser maset), og da blir forventningen enda mer uttalt. Alt i alt en nokså typisk hannhund i sin verste alder som har fått gjøre litt for mye av det han selv ønsker.

Labradoren skal fungere med andre hunder og det er ikke en rase som skal sky kontakt (den sosiale adferden er en veldig stor del av rasekarakteristikken), men det er nå en gang ikke slik at en jakthund kommer "ferdig" trent hjem . Jakt innebærer store mengder lydighetstrening, trening rundt andre hunder og det viktigste jeg lærer mine hunder er at når vi er på jobb (jakt) så er det jobbing som gjelder. Er det frislipp og lek så skjønner de også det. Rotrening og det å dempe lysten til å hilse (det andre tolker som en slitsom og masete retriever) er også noe som det jobbes mest med.

Du har i tillegg kjønnsmodningen foran deg hvor denne adferden kan multipliseres ved 10, så jeg ville jobbet nokså konsekvent med dette fra og med nå. Å ha en hannhund er noe ganske annet å ha en tispe uansett, for meg passer hannhunder best, men det finnes nok av mennesker som mener at en hannhund i puberteten er helt udugelig ved for eksempel markering rundt løpetisper (noe jeg ikke rynker på nesen over).

[Rypskyttarn]

Jeg kan jo komme litt med mine innspill, jeg har vokst opp med og har fortsatt labrador i hus som brukes til jakt, og vi har i 8/10 tilfeller holdt oss til hannhunder. Å ha en hannhund er på mange måter mer utfordrende, eller utfordrende på andre måter, enn å eie en tispe. Nå sverger jeg til den vanlige labradoren og ikke jaktmodellen, men prinsippene er de samme.

Sosialisering er selvfølgelig viktig, men det er ikke ensbetydende med å la hunden hilse på alt man møter. Når det gjelder hannhunder så ville jeg kun latt han leke med voksne, stabile hannhunder som har ballene på plass og som kommuniserer tydelig, samt godt voksne tisper. Jeg ville unngått valper, hunder på samme alder og generelt usikre hunder. Hunden trenger gode og trygge opplevelser med andre hunder, og da i fri, ikke i bånd. Jeg hilser konsekvent aldri på hunder når mine eller andres hunder er i bånd.

Slik jeg leser dine innlegg her tolker jeg ikke at hunden din er dårlig til å kommunisere, men han har nok kanskje utviklet et veldig høyt forventningspress når det gjelder å hilse på andre og det ender sikkert ofte med frustrasjon. I tillegg har han kanskje ikke lekt så mye med eldre, mer stabile dyr som gjør det eneste rette (overser maset), og da blir forventningen enda mer uttalt. Alt i alt en nokså typisk hannhund i sin verste alder som har fått gjøre litt for mye av det han selv ønsker.

Labradoren skal fungere med andre hunder og det er ikke en rase som skal sky kontakt (den sosiale adferden er en veldig stor del av rasekarakteristikken), men det er nå en gang ikke slik at en jakthund kommer "ferdig" trent hjem . Jakt innebærer store mengder lydighetstrening, trening rundt andre hunder og det viktigste jeg lærer mine hunder er at når vi er på jobb (jakt) så er det jobbing som gjelder. Er det frislipp og lek så skjønner de også det. Rotrening og det å dempe lysten til å hilse (det andre tolker som en slitsom og masete retriever) er også noe som det jobbes mest med.

Du har i tillegg kjønnsmodningen foran deg hvor denne adferden kan multipliseres ved 10, så jeg ville jobbet nokså konsekvent med dette fra og med nå. Å ha en hannhund er noe ganske annet å ha en tispe uansett, for meg passer hannhunder best, men det finnes nok av mennesker som mener at en hannhund i puberteten er helt udugelig ved for eksempel markering rundt løpetisper (noe jeg ikke rynker på nesen over).

Tusen takk for et fyldig svar.

De gangene han har fått lekt, så har det vært med unghunder, da mye grunnet at det har vært de som har vært tilgjengelig for oss. En gang har han møtt en gammel hannhund med baller på plass, og da fikk han beskjed rimelig kjapt fra hunden om at hans oppførsel ikke var grei. Og da oppførte han seg.

Vi skal prøve å ordne noen treff med hunder som er godt voksne, og som står på krava og ikke lar seg overkjøre.

Jeg vet ikke om det skyldes forventningspress for hilsing, for vi har vært konsekvente med møte av andre hunder. Men det er mulig som du skriver.. Jeg synes generelt andre hundeeier er for slepphendte med å med en gang komme bort med deres hund på stram line, med de konsekvenser at Balder aner mulighet for hilsing/lek... Vi gjorde en tabbe da han var fersk valp, og lot han leke med ei gammel tispe i nærheten (golden). Hun var helt propell og tok imot alt av herjing, hun var like hyper selv. Dette skjedde to-tre ganger, før jeg innså at dette ikke var bra i det hele tatt. Fersk hundeeier-tabbe... Det er mulig det er dette som fremdeles henger igjen hos Balder.

Er fullt klar over at Balder ikke kom som ferdig trent jakthund, og vi trener mye. Innkalling, bli, stopp etc, dette begynner nå å sitte veldig bra, og han storkoser seg når han får jobbe med dette. Har hele tiden vært klar over at ingenting kommer av seg selv, og det er nå derfor jeg søker råd her og. Dette problemet kan ikke ignoreres.

Er også klar over at døvheten kan komme til øke fremover, da puberteten er i full anmarsj. Vi var klar over at hannhunder kunne være utfordrende i starten, men det var likevel ingenting som kunne fått oss til å ha ei tispe.

Og et tilleggsspørsmål til Bølla: Hvilken type jakt bedriver du med lab?

[Guest Bølla]

@Rypskyttarn

Når han er "ferdig" vil dere ikke angre på å ha valgt en hannhund Veien dit er imidlertid endel mer kronglete enn med en tispe, men med en rase som er såpass lett å jobbe med er jo det bare ekstra gøyalt.

Når han leker med unghunder svarer de ofte med samme mynt og de får i overkant med oppmerksomhet som igjen forsterker forventningspresset til hunden. Gode, voksne hunder setter dem enten på plass og sier pell deg vekk (tisper) og hannhundene snur som regel bare ryggen til og er gode eksempler for den unge galningen. Det er ikke noe feil å ha hunden leke og herje med andre hunder, men slik situasjonen er i dag ville jeg ikke latt det skje for ofte. Men jeg lar unge hunder leke akkurat som små barn får (og skal få lov til) å leke, forskjellen er at det er på mine premisser og jeg velger hvem de får leke med.

Her i gården er det fuglejakt, grunnet rypebestanden har det ikke vært mest av det, men jeg synes due smaker bedre enn rype så jeg lider ingen nød Men det blir due, and og en sjelden gang rype. Har også hatt en hund på fasanjakt i utlandet, men det var en heller sørgelig opplevelse. Skyter dog ikke fugler unødig bare for å la hunden trene, og så mye kjøtt spiser man ikke, så jeg er ekstremt glad i å bruke dummylauncheren over store tjern og innsjøer og i vanskelig myrterreng.