Gå til innhold
Hundesonen.no

Hoftebrudd (gammelt, grodd) og trening.


Busann
 Share

Recommended Posts

Vi overtok en JS tispe nå i vår, vi la fort merke til at hun haltet og var stiv/øm i hoftene.

Når vi rønket henne for HD/AD i høst, fikk vi vite av vet. at hun hadde brukket hoften tidligere (men den var skrudd pent sammen, og grodd bra), men hun har vondt i beinene/hoftene, mulig det er HD der, men pga bruddet fikk vi ikke avlest resultatene der. Men dyrlegen så så vidt på de før de sendte bildene, og sa det så ikke pent ut, mulig noe forkalkninger. (Søsteren har HD-D)

Vi fikk ikke vite dette når vi overtok henne, så planen vår å trene agility med henne (for moroskyld, men også får å få noe annet en tur), kanskje noe Lydinghet/sporkurs også bare for moroskyld.

Spørsmålet er bare hva kan vi faktisk gjøre med henne av akriviteter. Hva tåler hun. Agility er jo ute, men hva med spor (id spor) og sånne ting, er det også ting vi bør holde henne unna?

Noen som har noen erfaring med dette?
Vil jo ikke gjøre noe som skader henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden hunden er stiv uten at dere driver med agility, ville eg ha latt det være. Men turer i ulendt terreng, også spor er bra. Gode muskler hjelper å holde leddene stabile. Ville også ha snakket med dyrlege angående smertestillende.

Prøv også å unngå harde underlag når dere går tur, asfalt er ikke bra i lengden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville fått en dyrlege eller fysioterapeut til å se på hun og la h*n vurdere hvilke aktiviteter hun kan være med på og visa versa , det er ikke lett for oss å si hva hunden kan og kan ikke gjøre, vi har ikke sett eller kjent på hun.

Litt ot, men sa de ikke i fra til dere at hun hadde knekt hoften?

Var det noe dere bare plutselig oppdaget når dere tok røntgenbildet?

For et sjokk for dere og kjempe dårlig gjort av de som hadde hun før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Agility er belastende, og hvis hunden viser tegn på ubehag idag ville jeg kanskje la det være. Men lydighet/spor annen trening er nok greit. Dere kjenner hunden best og kan lære og lese dagsformen også ift aktivitetsnivå :) Jeg trener aktivt lydighet og går mye i skog og fjell med min hund som har forkalkninger, men justerer aktivitetsnivå på de dagene jeg ser symptomer på smerte. Har også smertestillende liggende som kan gis ved behov.

Jeg tror på å holde hunden i god fysisk form med god muskelmasse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi driver selvfølgelig ikke agility med henne, det sluttet vi med (var ikke mye, bare ett par hindere i hagen 2-3 ganger) når vi la merke til haltingen og fant ut på dogweb at søsteren hadde D hofter.
Vi har også smertestillende til henne.

Litt ot, men sa de ikke i fra til dere at hun hadde knekt hoften?

Var det noe dere bare plutselig oppdaget når dere tok røntgenbildet?

For et sjokk for dere og kjempe dårlig gjort av de som hadde hun før.

Nei de sa ingenting, så det ble oppdaget når hun ble røntget.
Så det var ett sjokk, for noe sånt hadde jeg regnet med at de oppga, så synes det var dårlig gjort.

Det blir jo en helt annen hverdag enn det vi hadde sett for oss, og sånt kan jo skje om du har hunden fra den er valp, men alikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig kjedelig, er jo akkurat slike ting man kanskje håper å unngå ved å overta voksen hund :hmm:

Akkurat hva hun kan være med på er nok ikke lett å si uten å ha sett hunden, men på generell basis, så vil spor være bra, kanskje noe lydighet/rallyldighet. Agility blir nok vanskelig :hmm: Unngå lange asfaltturer, gå heller rolig i ulendt terreng (pass på å bygge opp muskulatur gradvis), og oppsøk gjerne fysioterapeut etc til hund. Og husk at god muskulatur er beskyttende mot smerter/ytterligere forkalkninger, så i samråd med fysio/vet er det bare bra å bruke henne litt fysisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi driver selvfølgelig ikke agility med henne, det sluttet vi med (var ikke mye, bare ett par hindere i hagen 2-3 ganger) når vi la merke til haltingen og fant ut på dogweb at søsteren hadde D hofter.

Vi har også smertestillende til henne.

Nei de sa ingenting, så det ble oppdaget når hun ble røntget.

Så det var ett sjokk, for noe sånt hadde jeg regnet med at de oppga, så synes det var dårlig gjort.

Det blir jo en helt annen hverdag enn det vi hadde sett for oss, og sånt kan jo skje om du har hunden fra den er valp, men alikevel.

Sånt er så dårlig gjort :( Skjønner ikke at de har samvittighet til å gjøre sånt :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...

Fant igjen denne tråden plutsselig så da tenkte jeg at jeg fikk oppdatere den litt da, siden vi nå har levd med dette noen år.
I desember i fjor tok vi nytt bilde av hoftene i forbindelse med tannrens, så om noen er interessert i å se hvordan hoftene henne er så ser de sånn ut.
25323489_10155778380851271_2044953673_n.thumb.jpg.4cd82b2cf4e14f6cb55d6c0089bd4d30.jpg
Veterinæren lurer på om hun kan ha hatt ett brudd i den andre hoften også, som har grodd av seg selv, men det får vi aldri vite.

Etter å ha snakket med veterinæren så har vi faktisk drevet litt agility, men da stort sett på valpenivå (eneste unntaket er at hun får ta bommen, for den elsker hun). Vi har også trent en del rally og lp (dog frøken blond/den blonde som hun har blitt hetende i hundeklubben, bruker litt tid på ting, de små grå ble nok ikke stimulert så mye når hun var ung). Prøvd oss på smeller, men der var lyset på med ingen hjemme, tenke selv er ett helt ukjent konsept, og jeg klarer ikke å finne bryteren.

Ellers har hun gått fast hos kiropraktor de siste årene, pluss at vi har jobbet endel balanse og styrketrening, etter råd fra kiro.

Endret av busann
2018 nå, ikke 2017
  • Confused 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, busann skrev:

*klipp*

Grøss og gru for noen hofter!!! På en måte synes jeg det er litt rart at bildene ikke kunne leses av selv om det har vært et brudd der - for det er jo liksom ikke så vanskelig å se at både hoftekule og hofteskåler er helt på bærtur... Stakkars liten :( 

Fungerer hun helt fint nå? Går hun på smertestillende? Jeg spør bare fordi jeg er nysgjerrig altså :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Siri said:

Grøss og gru for noen hofter!!! På en måte synes jeg det er litt rart at bildene ikke kunne leses av selv om det har vært et brudd der - for det er jo liksom ikke så vanskelig å se at både hoftekule og hofteskåler er helt på bærtur... Stakkars liten :( 

Fungerer hun helt fint nå? Går hun på smertestillende? Jeg spør bare fordi jeg er nysgjerrig altså :ahappy: 

Hun kan fysisk ikke strekkes ut i riktig stilling for HD bilder, så er nok derfor.

Hun har fungert fint frem til de siste mnd, litt stiv men ikke ille. Sto på smertestillende i perioder. Nå denne vinteren har hun blitt merkbart stivere, så nå går hun på metacam fast. Veldig stiv og øm men også veldig leken og livsglad. Merker ikke så mye når hun er aktiv, men når hun er i ro husker hun at hun har vondt. Begynt å få vansker med å hoppe opp i sofa og senger nå, men det går. 

Men hun har dessverre fått belastningsskader foran, siden hun har avlastet en del der, så nå har hun vondt både foran og bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, busann skrev:

Hun kan fysisk ikke strekkes ut i riktig stilling for HD bilder, så er nok derfor.

Ja, det er nok forklaringen ja. 

1 time siden, busann skrev:

Hun har fungert fint frem til de siste mnd, litt stiv men ikke ille. Sto på smertestillende i perioder. Nå denne vinteren har hun blitt merkbart stivere, så nå går hun på metacam fast. Veldig stiv og øm men også veldig leken og livsglad. Merker ikke så mye når hun er aktiv, men når hun er i ro husker hun at hun har vondt. Begynt å få vansker med å hoppe opp i sofa og senger nå, men det går. 

Det har vel ikke vært så bra med tanke på den kalde vinteren nå heller vil jeg tro... De blir jo ofte verre når det er kaldt. 

1 time siden, busann skrev:

Men hun har dessverre fått belastningsskader foran, siden hun har avlastet en del der, så nå har hun vondt både foran og bak.

Det er vel ikke helt uvanlig nei :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
On 3/16/2018 at 7:22 PM, Midas said:

Stakkar liten :( Godt at du aktiviserer henne ut fra forutsetningene hennes da, så hun får nyte livet så lenge hun kan leve med smertene :) 

Ja kjenner meg egentlig veldig glad hun kom hit, tror hun har fått det bra her. 
Nå skal lille frøken blond til og med prøve seg på bronsemerket i LP, tviler på at vi klarer det, men er bare for moroskyld, så hun får være med hun også. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...