Gå til innhold
Hundesonen.no

Hoftebrudd (gammelt, grodd) og trening.


Busann
 Share

Recommended Posts

Vi overtok en JS tispe nå i vår, vi la fort merke til at hun haltet og var stiv/øm i hoftene.

Når vi rønket henne for HD/AD i høst, fikk vi vite av vet. at hun hadde brukket hoften tidligere (men den var skrudd pent sammen, og grodd bra), men hun har vondt i beinene/hoftene, mulig det er HD der, men pga bruddet fikk vi ikke avlest resultatene der. Men dyrlegen så så vidt på de før de sendte bildene, og sa det så ikke pent ut, mulig noe forkalkninger. (Søsteren har HD-D)

Vi fikk ikke vite dette når vi overtok henne, så planen vår å trene agility med henne (for moroskyld, men også får å få noe annet en tur), kanskje noe Lydinghet/sporkurs også bare for moroskyld.

Spørsmålet er bare hva kan vi faktisk gjøre med henne av akriviteter. Hva tåler hun. Agility er jo ute, men hva med spor (id spor) og sånne ting, er det også ting vi bør holde henne unna?

Noen som har noen erfaring med dette?
Vil jo ikke gjøre noe som skader henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden hunden er stiv uten at dere driver med agility, ville eg ha latt det være. Men turer i ulendt terreng, også spor er bra. Gode muskler hjelper å holde leddene stabile. Ville også ha snakket med dyrlege angående smertestillende.

Prøv også å unngå harde underlag når dere går tur, asfalt er ikke bra i lengden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville fått en dyrlege eller fysioterapeut til å se på hun og la h*n vurdere hvilke aktiviteter hun kan være med på og visa versa , det er ikke lett for oss å si hva hunden kan og kan ikke gjøre, vi har ikke sett eller kjent på hun.

Litt ot, men sa de ikke i fra til dere at hun hadde knekt hoften?

Var det noe dere bare plutselig oppdaget når dere tok røntgenbildet?

For et sjokk for dere og kjempe dårlig gjort av de som hadde hun før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Agility er belastende, og hvis hunden viser tegn på ubehag idag ville jeg kanskje la det være. Men lydighet/spor annen trening er nok greit. Dere kjenner hunden best og kan lære og lese dagsformen også ift aktivitetsnivå :) Jeg trener aktivt lydighet og går mye i skog og fjell med min hund som har forkalkninger, men justerer aktivitetsnivå på de dagene jeg ser symptomer på smerte. Har også smertestillende liggende som kan gis ved behov.

Jeg tror på å holde hunden i god fysisk form med god muskelmasse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi driver selvfølgelig ikke agility med henne, det sluttet vi med (var ikke mye, bare ett par hindere i hagen 2-3 ganger) når vi la merke til haltingen og fant ut på dogweb at søsteren hadde D hofter.
Vi har også smertestillende til henne.

Litt ot, men sa de ikke i fra til dere at hun hadde knekt hoften?

Var det noe dere bare plutselig oppdaget når dere tok røntgenbildet?

For et sjokk for dere og kjempe dårlig gjort av de som hadde hun før.

Nei de sa ingenting, så det ble oppdaget når hun ble røntget.
Så det var ett sjokk, for noe sånt hadde jeg regnet med at de oppga, så synes det var dårlig gjort.

Det blir jo en helt annen hverdag enn det vi hadde sett for oss, og sånt kan jo skje om du har hunden fra den er valp, men alikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig kjedelig, er jo akkurat slike ting man kanskje håper å unngå ved å overta voksen hund :hmm:

Akkurat hva hun kan være med på er nok ikke lett å si uten å ha sett hunden, men på generell basis, så vil spor være bra, kanskje noe lydighet/rallyldighet. Agility blir nok vanskelig :hmm: Unngå lange asfaltturer, gå heller rolig i ulendt terreng (pass på å bygge opp muskulatur gradvis), og oppsøk gjerne fysioterapeut etc til hund. Og husk at god muskulatur er beskyttende mot smerter/ytterligere forkalkninger, så i samråd med fysio/vet er det bare bra å bruke henne litt fysisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi driver selvfølgelig ikke agility med henne, det sluttet vi med (var ikke mye, bare ett par hindere i hagen 2-3 ganger) når vi la merke til haltingen og fant ut på dogweb at søsteren hadde D hofter.

Vi har også smertestillende til henne.

Nei de sa ingenting, så det ble oppdaget når hun ble røntget.

Så det var ett sjokk, for noe sånt hadde jeg regnet med at de oppga, så synes det var dårlig gjort.

Det blir jo en helt annen hverdag enn det vi hadde sett for oss, og sånt kan jo skje om du har hunden fra den er valp, men alikevel.

Sånt er så dårlig gjort :( Skjønner ikke at de har samvittighet til å gjøre sånt :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...

Fant igjen denne tråden plutsselig så da tenkte jeg at jeg fikk oppdatere den litt da, siden vi nå har levd med dette noen år.
I desember i fjor tok vi nytt bilde av hoftene i forbindelse med tannrens, så om noen er interessert i å se hvordan hoftene henne er så ser de sånn ut.
25323489_10155778380851271_2044953673_n.thumb.jpg.4cd82b2cf4e14f6cb55d6c0089bd4d30.jpg
Veterinæren lurer på om hun kan ha hatt ett brudd i den andre hoften også, som har grodd av seg selv, men det får vi aldri vite.

Etter å ha snakket med veterinæren så har vi faktisk drevet litt agility, men da stort sett på valpenivå (eneste unntaket er at hun får ta bommen, for den elsker hun). Vi har også trent en del rally og lp (dog frøken blond/den blonde som hun har blitt hetende i hundeklubben, bruker litt tid på ting, de små grå ble nok ikke stimulert så mye når hun var ung). Prøvd oss på smeller, men der var lyset på med ingen hjemme, tenke selv er ett helt ukjent konsept, og jeg klarer ikke å finne bryteren.

Ellers har hun gått fast hos kiropraktor de siste årene, pluss at vi har jobbet endel balanse og styrketrening, etter råd fra kiro.

Endret av busann
2018 nå, ikke 2017
  • Confused 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, busann skrev:

*klipp*

Grøss og gru for noen hofter!!! På en måte synes jeg det er litt rart at bildene ikke kunne leses av selv om det har vært et brudd der - for det er jo liksom ikke så vanskelig å se at både hoftekule og hofteskåler er helt på bærtur... Stakkars liten :( 

Fungerer hun helt fint nå? Går hun på smertestillende? Jeg spør bare fordi jeg er nysgjerrig altså :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Siri said:

Grøss og gru for noen hofter!!! På en måte synes jeg det er litt rart at bildene ikke kunne leses av selv om det har vært et brudd der - for det er jo liksom ikke så vanskelig å se at både hoftekule og hofteskåler er helt på bærtur... Stakkars liten :( 

Fungerer hun helt fint nå? Går hun på smertestillende? Jeg spør bare fordi jeg er nysgjerrig altså :ahappy: 

Hun kan fysisk ikke strekkes ut i riktig stilling for HD bilder, så er nok derfor.

Hun har fungert fint frem til de siste mnd, litt stiv men ikke ille. Sto på smertestillende i perioder. Nå denne vinteren har hun blitt merkbart stivere, så nå går hun på metacam fast. Veldig stiv og øm men også veldig leken og livsglad. Merker ikke så mye når hun er aktiv, men når hun er i ro husker hun at hun har vondt. Begynt å få vansker med å hoppe opp i sofa og senger nå, men det går. 

Men hun har dessverre fått belastningsskader foran, siden hun har avlastet en del der, så nå har hun vondt både foran og bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, busann skrev:

Hun kan fysisk ikke strekkes ut i riktig stilling for HD bilder, så er nok derfor.

Ja, det er nok forklaringen ja. 

1 time siden, busann skrev:

Hun har fungert fint frem til de siste mnd, litt stiv men ikke ille. Sto på smertestillende i perioder. Nå denne vinteren har hun blitt merkbart stivere, så nå går hun på metacam fast. Veldig stiv og øm men også veldig leken og livsglad. Merker ikke så mye når hun er aktiv, men når hun er i ro husker hun at hun har vondt. Begynt å få vansker med å hoppe opp i sofa og senger nå, men det går. 

Det har vel ikke vært så bra med tanke på den kalde vinteren nå heller vil jeg tro... De blir jo ofte verre når det er kaldt. 

1 time siden, busann skrev:

Men hun har dessverre fått belastningsskader foran, siden hun har avlastet en del der, så nå har hun vondt både foran og bak.

Det er vel ikke helt uvanlig nei :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
On 3/16/2018 at 7:22 PM, Midas said:

Stakkar liten :( Godt at du aktiviserer henne ut fra forutsetningene hennes da, så hun får nyte livet så lenge hun kan leve med smertene :) 

Ja kjenner meg egentlig veldig glad hun kom hit, tror hun har fått det bra her. 
Nå skal lille frøken blond til og med prøve seg på bronsemerket i LP, tviler på at vi klarer det, men er bare for moroskyld, så hun får være med hun også. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...