Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulver drepte hund rett ved huset


Guest Christine
 Share

Recommended Posts

Det er litt morsomt da, disse ulvene som er så skrekkelige, hvor mange er det av dem nå? 20-30? For et sinnsykt antall.

Jeg lurer virkelig på hvordan menneskene på Svalbard overlever, der de befolkes av isbjørner som overstiger de fastboende i antall. Nei vent, de overlever jo helt fint, og ikke trenger de å drepe isbjørner støtt og stadig heller. Jeg vet iallefall hva jeg hadde sett på som mest truende av en isbjørn og en ulv.

Isbjørner som trekker ned til bebyggelsen blir skutt, du vet det?

Jeg er for rovdyr, men man gjør rovdyrene en bjørnetjeneste ( no pun intended) ved å kreve at andre skal finne seg i å ha de på tunet...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isbjørner som trekker ned til bebyggelsen blir skutt, du vet det?

Jeg er for rovdyr, men man gjør rovdyrene en bjørnetjeneste ( no pun intended) ved å kreve at andre skal finne seg i å ha de på tunet...

Nei, det er pålagt å ha med våpen om man ferdes utenfor visse grenser, men det er ikke gitt at dyr drepes med mindre det er snakk om en akutt trusselsituasjon. I de fleste tilfellene så bedøves dem og flyttes ved hjelp av sysselmannens folk. I tillegg så er nå isbjørnen av et helt annet kaliber enn ulven, og de teller nå langt over 2000 bare på Svalbardområdene. Forskjellen der er uansett at folk er glad i isbjørnene.

Bygg gjerder, kjøp varselsbluss og brummende fugleskremsler, fantasien setter ingen grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe er ikke rett når ulven gnir seg innpå befolket området. Da er det på tide at man gjør noe. For alt dere bekjempere veit så kan folket ha bodd på gården i tiår før ulven kom tilbake, og da er det rett og slett feil å forlange at dem skal flytte. Det må faktisk kunne gå begge veier dersom ulven skal ha håp om å komme seg, og retningen det går nå fungerer iallefall ikke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Stella det må et monstergjerde til for å holde ville dyr ute..

Men det holder i alle fall egne dyr inne? Og vil nok også hjelpe til en viss grad andre veien, selv om det bare er et lite gjerde.

Jeg hadde i alle fall sikret min egen hage om jeg bodde i rovdyrområde... om det så måtte et "monstergjerde" til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du misforstår meg hva jeg mener når jeg sier sutrer, jeg sier: Jeg går ikke til avisa og sutrer. Det er en stor forskjell på å sitte innen sin egen familie og si man ble litt skremt og at man må tenke mer på ulvens tilstedeværelse utenfor huset - versus å gå til større aviser og fortelle at man bare skulle og sende med det mest hjerteskjærende puppy-eyes-bildet av hunden sin man kan finne. Da føler jeg rett og slett man har en agenda, nemlig å få folk til å tenke på den store stygge ulven som kaldblodig har myrdet det lille uskyldige vesenet med trillrunde svarte øyne, bilde tatt litt ovenfra.

I all øvrighet skjønner jeg dette ikke fører noe veg da du faktisk skriver "dette er ikke ulvens revir, det er folks eiendom". Vi er grunnleggende uenig i dette verdenssynet, da naturen eier naturen. Om det er noen som helst som *EIER* dette området av jorden hvor hunden ble tatt av ulv så er det naturen selv. Mennesker er i stand til å skape betraktninger av naturen rundt seg, og i stand til å legge sammen årsakssammenhenger. Allikevel sitter man og "gisper" av at husdyrene blir tatt av ulv når man har valg å bosette seg midt i et rovdyr-territorium. Trasige greier, er det rart vi står ovenfor masseutryddelse av dyr når slike holdninger faktisk enda finnes i den vestlige verden :(

where-did-you-come-from.jpg

Har ikke så mye å tilføye, men vil bare si at jeg er veldig enig i dette.

Det er trist at mange mennesker har et så vanvittig eierskap ovenfor naturen. Og når man møter en hindring er første løsning å skulle kvitte seg med "problemet", fremfor å finne en løsning som fungerer for alle parter.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isbjørner som trekker ned til bebyggelsen blir skutt, du vet det?

Jeg er for rovdyr, men man gjør rovdyrene en bjørnetjeneste ( no pun intended) ved å kreve at andre skal finne seg i å ha de på tunet...

Du vet at isbjørner som trekker ned til bebyggelsen IKKE blir skutt?

Siden fredningen av isbjørn i 1963 har det ALDRI blitt tatt isbjørn utelukkende på basis "isbjørn er i nærheten av bebyggelsen". Siden fredningen har gjennomsnittlig 3 isbjørner blitt avlivet på Svalbard hvert år, 90% av tilfellene er folk som er ute på fangsthytter eller forskningsstasjoner og blir møtt av isbjørn som tar seg inn i hytter eller telt og er en direkte fare for liv. De skytes altså i selvforsvar. Og da snakker vi ikke "oi det er en isbjørn i nærheten av oss, den må vi skyte". Det skal være FARE FOR LIV. Det foreligger sak fra 90tallet (mener jeg det var) hvor en kvinne møtte en isbjørn på en åpen slette. Avstanden til hytta var så kort at hun enkelt kunne tatt seg inn i sikkerhet, men i stedet skjøt hun isbjørnen på lang avstand. Hun ble idømt bot for å ha opptrådt feilaktig ifht loven.

Resterende 10% blir tatt fordi de f.eks har drept mennesker (som da er ute og farter, ta f.eks Nina som i 95 kom opp til svalbard og la ut på skitur uten bevæpning med sin venninne. De møtte isbjørn og hun ble spist). De blir derimot ALDRI avlivet på bakgrunn av at "de bare er der", da skremmer man de vekk. At isbjørn dreper hund er heller ikke skjellig grunn til å ta livet av de, ved et tilfelle ble en løsgående hund på Bjørnøya tatt av bjørn og vakthavende skjøt bjørnen. Vakthavende fikk bot på 10,000kr for å ha tatt et utrydningstruet dyr uten at det var fare for hans liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Helt enig. Jeg har stor sympati med hundeeier.

 

Samtidig så synes jeg det er bekymringsverdig at ulven har blitt så "tam" at den tusler rundt hushjørnene. Ulven skal være sky, men det virker det som om den har "glemt". Samme med ulven som er observert her ute. 100 meter fra barneskolen?

Jeg synes også det er merkelig

Lurer på om de har testet noen av disse for å se om de kan være hybrider i linjene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg synes også det er merkelig

Lurer på om de har testet noen av disse for å se om de kan være hybrider i linjene

Tror de har god oversikt over linjene for tida og at viforlengst var ferdig med myten om hybrider?

Disse er i revir. De lusker ikke rundt hushjørnene. De gikk inn på eiendom og tok en hund. To forskjellige ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...