Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Var ute å gikk med min 11 uker gammel valp i dag. Plutselig dukker det opp en jobber bak oss som spurter forbi i full fart. Dette resulterte i at valpen ble skikkelig skremt. Hun skvatt og hylte til, samtidig som hun tisset på seg :( Spm. er: Hva gjør jeg nå? Vil ikke at hun skal være redd joggere for alltid. :no:

Skrevet

I første omgang trenger du ikke gjøre noe, det kan være at hun bare ble skremt i øyeblikket og at hun ikke er redd andre joggere.

Men viser hun tegn til å ha blitt redd joggere ved andre anledninger, så ville jeg anbefalt kindereggmetoden.

http://www.canis.no/gensider.php?gid=102

Denne kan være lurt å gjennomføre på passerende folk (og hunder) uansett, så får du en hund som har fokus på deg når dere møter både to- og firbeinte. :)

Skrevet

Takk, skal avtale med noen om å jogge forbi henne på avstand så finner vi ut om hun bare ble skremt eller ble redd for joggere.

Når vi er ute, har jeg bestandig med meg klikkeren og prøver å bruke den. Problemet er at hun nesten aldri vil ha godbiter når vi er ute. Det er så mye annet å se på, er det belønningen som er for dårlig?

Skrevet

Kanskje jeg kan vente litt med å be noen om å være jogger, og heller starte med å øve på kindereggøvelsen :) Har sett at mange her bruker pølser til godbit, men er det ikke mye salt i dem, og spesielt til en valp?

Skrevet

Jeg hadde ikke tenkt så mye på det og heller bare sett det an til neste gang dere ser en jogger, når en valp reagerer så kan det høres ekstremt ut, men det er ofte ikke så ille som det høres ut som.

Dersom du begynner å surre for mye med hendelser som dette, så kan du skape utrygghet istedenfor trygghet som var intensjonen, jeg har erfaring med at om man ikke gjør så mye ut av det så går det også ofte over også ;)

Skrevet

Slutt å tenk å lat som det aldri har skjedd før du lager et problem av noe som ikke er det. Valper blir skremt noen ganger, da later man dom ingen ting, får de "på bena" igjen og går videre.

Skrevet

Jeg er enig med de andre her at jeg ikke ville gjort noe nummer ut av det med mindre det viser seg å bli et problem. Det som skjedde her var vel mer det at hun skvatt enn det at joggeren i seg selv var så skummel.

:)

Skrevet

Var ute å gikk med min 11 uker gammel valp i dag. Plutselig dukker det opp en jobber bak oss som spurter forbi i full fart. Dette resulterte i at valpen ble skikkelig skremt. Hun skvatt og hylte til, samtidig som hun tisset på seg :( Spm. er: Hva gjør jeg nå? Vil ikke at hun skal være redd joggere for alltid. :no:

Når det skjer slike ting så må du prøve å se for deg utviklingen til et menneskebarn; barn blir redde, barn slår seg, barn utforsker og barn lærer. Det er forskjeller mellom de to, men likevel mange likheter. Det er ikke farlig å bli skremt og slike ting må en hund lære seg å takle. Oppsøk mange steder med mye lyder, mange mennesker, stress og jag. Det er veldig viktig å gjøre hunden trygg i ulike omgivelser mens den er liten, og det største vinduet for sosialisering varer vel frem til de er 15-16 uker? (Noen får si i mot om jeg tar feil). Men man skal fortsette med dette jevnlig gjennom hele valpeperioden. Sitt på bussplasser, togstasjoner, kjøpesenter osv. Ta alt av forskjellige transportmidler og gå på forskjellige type gulv og underlag.

Og ingen hendelser "ødelegger" en hund; det er det settet med egenskaper hunden kommer med (hvor mye/lite den "tåler" som er avgjørende).

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ikke gjør noe som helst :) Om du begynner å reagere blir det sikkert en sak. Hun ble skremt og skvatt. Det er ikke farlig å bli litt skremt :)

Skrevet

Takk for betryggende ord :) har en tendens til å tenke at nå er hunden "ødelagt" for resten av livet :P Men etter å ha lest det dere har å komme med, er jeg blitt rolig og tenker ikke noe særlig på det :ahappy:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...