Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäferen Tara


fridaeh
 Share

Recommended Posts

Jeg vil også skryte litt over min personlighetsfulle Tara. :D

Tara er ei langhåret schäfertispe fra Sjetnehagen kennel, hun ble født 18.10.13 og har 2 flotte

søstre og 3 kjekke brødre.

Hun elsker dentastix, pinner og å være med vennene sine.

Jeg plagdes en periode med depresjon, mangel på matlyst og søvn. Helt til min far tok meg med til Trondheim, for det var noe han ville vise meg. Den dagen kjøpte vi en ny, nusselig valp jeg aldri kunne trodd skulle bli min aller beste venn. Hun har hjelpet meg med mye, bare tilstedeværelsen hennes gir meg lyst og kraft til å komme meg opp og gjøre noe fornuftig! Hun ser meg når jeg er lei meg, da kommer hun og legger seg tett inntil meg og gråter med meg. Er jeg glad, hopper hun som en galing og vil leke drakamp. Hun er min fars hund, men jeg kaller henne min, for hun er en så god venn, og er noe jeg alltid gleder meg til å komme hjem til. Jeg flyttet hjemmefra for noen måneder siden, og hver gang jeg besøker møter jeg henne i døra. Da legger hun begge labbene sine på skuldrene mine og gir meg en skikkelig vask i ansiktet. (så mye for å ordne seg når man skal på besøk, hihi.) Hun løper mellom fotene, uler og hyler i tegn om at hun er glad for at jeg besøker. Det varmer så mye å ha en sååå god venn som henne :D:wub: Med tanke på hvor mye hun har hjulpet meg uten å si et eneste ord, så har hun vært min aller beste venn. Siden vi kjøpte henne, har jeg fått det mye bedre med meg selv og med andre personer.

Må si at jeg har en samboer, som hun var veldig skeptisk på i begynnelsen. Knurring og bjeffing, og ville aller helst unngå han(hihi). Men nå er det nesten som om hun er mer glad i han enn meg :teehe:

Her kommer bildespam :D

Her er fra da vi nylig hadde fått henne i hus :) ca 9-17 uker, usikker. :blink:

post-14002-0-92188500-1417213719_thumb.j

post-14002-0-35575300-1417213487_thumb.j

Hun pleier å passe tantebarna mine med meg og er nesten som ei tante selv! hihi :D

post-14002-0-57326900-1417213546.jpg

Her er jeg og Tara på påsketur :)

post-14002-0-03488900-1417213592_thumb.jpost-14002-0-42510000-1417213622_thumb.j

Drømmer søtt, den lille fisen <3 Pinnen er en viktig del av leken hennes! Favorittbelønningen er lek med pinner :D

post-14002-0-31511600-1417213631.jpgpost-14002-0-35252300-1417213640_thumb.j

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...