Gå til innhold
Hundesonen.no

Parson russell terrier vs jack russell terrier


Artemis
 Share

Recommended Posts

Det er godt mulig JRT har MINDRE jaktlyst enn PRT, manglende nekter jeg å gå med på at den er.

Kverke rotter og andre småtterier greier vel de fleste JRT, som de fleste andre bikkjer. Med jaktlyst/egenskaper i forhold til terriere, mener jeg rovviltskjepe/hiegenskaper. Det er det generelt svært dårlig med hos Jacken ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kverke rotter og andre småtterier greier vel de fleste JRT, som de fleste andre bikkjer. Med jaktlyst/egenskaper i forhold til terriere, mener jeg rovviltskjepe/hiegenskaper. Det er det generelt svært dårlig med hos Jacken ;)

Pulien min knerter også lemen liksom, men det kan allikevel ikke sammenlignes...

Like lite som belgerene mine har vist noen jakteegenskaper når de har løpt etter rådyr.

Jacken er systematisk, leter opp rottene og knerter de lynkjapt en etter en.

Igjen : det er DET de skal, de skal ikke løpe rundt etter jaktrofėer eller familiens søndagsmiddag.

Derfor blir det helt håpløst å diskutere jaktegenskapene på det grunnlaget.

Det blir som å sammenligne en jaktegenskapene på en elghund og en stående fuglehund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pulien min knerter også lemen liksom, men det kan allikevel ikke sammenlignes...

Like lite som belgerene mine har vist noen jakteegenskaper når de har løpt etter rådyr.

Jacken er systematisk, leter opp rottene og knerter de lynkjapt en etter en.

Igjen : det er DET de skal, de skal ikke løpe rundt etter jaktrofėer eller familiens søndagsmiddag.

Derfor blir det helt håpløst å diskutere jaktegenskapene på det grunnlaget.

Det blir som å sammenligne en jaktegenskapene på en elghund og en stående fuglehund..

Ehhh... En god Jack er fortsatt en bra hihund, avlsretningen har bare gjort at det er uhyre få av dem i forhold til hos PRT ;) (og nei, ingen av de britiske terrierrasene skal løpe rundt etter noe som helst, med unntak av border som til nød kan fungere som kortdrivere...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhh... En god Jack er fortsatt en bra hihund, avlsretningen har bare gjort at det er uhyre få av dem i forhold til hos PRT ;) (og nei, ingen av de britiske terrierrasene skal løpe rundt etter noe som helst, med unntak av border som til nød kan fungere som kortdrivere...)

For deg er sikkert en god jrt en god hihund, men det har altså ikke vært rasens primærbruk :) De kunne brukes som hihunder og de ble avlet fra hihunder, men de jackene vi har i dag nedstammer stort sett fra stall og gårdshunder som skulle ta skadedyr :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For deg er sikkert en god jrt en god hihund, men det har altså ikke vært rasens primærbruk :) De kunne brukes som hihunder og de ble avlet fra hihunder, men de jackene vi har i dag nedstammer stort sett fra stall og gårdshunder som skulle ta skadedyr :)

Ja..... Og derav de varierende egenskapene ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.... Og derav de varierende egenskapene ;)

Ok. Så det du mener er at det ikke er jakt med mindre de brukes i hi, siden du mener de ikke har jaktlyst?

Vel, jeg er i såfall uenig. Det finnes flere former for jakt og flere bruksområder for hunder :) Det blir urettferdig å sammenligne en rase som er spesialisert på en type jakt mot en rase som er spesialisert på noe annet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Sassy hadde HØY jaktlyst, men var svært førbar og var grei å kontrollere med lydighet. Veldig samarbeidsvillig hund, treningsvillig og veldig morsom å holde på med. Dog var hverken katter eller mus og rotter trygge for terrieren.

Jeg opplever vel egentlig at PRT er mer førerorientert og opptatt av samarbeid enn jackene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sassy hadde HØY jaktlyst, men var svært førbar og var grei å kontrollere med lydighet. Veldig samarbeidsvillig hund, treningsvillig og veldig morsom å holde på med. Dog var hverken katter eller mus og rotter trygge for terrieren.

Jeg opplever vel egentlig at PRT er mer førerorientert og opptatt av samarbeid enn jackene.

Ot: Og det er Sassy sin skyld at jeg er helt opphengt i ideen om å ha en JRT :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ot: Og det er Sassy sin skyld at jeg er helt opphengt i ideen om å ha en JRT :wub:

Skulle jeg hatt JRT i dag ville jeg vært særdeles nøye med valg av oppdretter og linjer. Jrt er himmel eller *******..

Problemet er at altfor mange ( de fleste ) oppdretterne ikke vet hva en god jrt er.

En god jrt fyrer seg ikke opp hver gang den ser en annen hund, den glefser ikke etter ankler etc.

Et helt absurd antall jrt eiere og oppdrettere unnskylder drittatferd med at rasen skal være fryktløs når bikkja faktisk er redd.

De misforstår fryktaggresjon med mot.

De siste par årene har jeg faktisk møtt en håndfull trivelige jrt, så noe er i ferd med å snu, men det var en lang periode hvor jeg frarådet alle å kjøpe rasen.

Men selv ikke trivelige stabile jrt er "hundejordet-hunder". De leker og omgåes fint 1-2 ukjente hunder, men blir det mange ukjente begynner de å leke politi og lage sur stemning.

De tar gjerne på seg en beskytterolle ovenfor en svakere eller yngre hund og gjør utfall mot alle hunder som nærmer seg den hunden.

I en kjent flokk går det som oftest greit.

Den største feilen vi har gjort med Jonas er for mye lek og for lite rotrening.

Selv i en alder av snart 17 blir han manisk hver gang noen ser på en pinne eller tenker på en ball...

Ellers er jeg fryktelig fornøyd med hvordan bikkja har blitt i voksen alder ( valpetiden var h.e.l.l ) og hvis jeg bare skulle basert rasebeskrivelsen på han så hadde jeg anbefalt rasen varmt.

Førerorientert , letttrent, morsom, selvsikker, hendig størrelse, lite lyd , INGEN frykt, utholdende og frisk.

Også ligger han krøllet sammen under dyna om natta :wub:

Edit: damn, nå tenkte jeg plutselig at det hadde vært koselig med en jrt igjen, jeg har tydeligvis glemt valpetiden *grøsse*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...