Gå til innhold
Hundesonen.no

Parson russell terrier vs jack russell terrier


Recommended Posts

Skrevet

Ikke jack da, men her er en annen rase som er avlet for å være drapsmaskin i stall og stue (og kjeller):

DSC_0234.jpg

Han kommer fra minst to generasjoner stallhund, så det er mulig linjene er godt avla mot skadedyrbekjempelse.

Skrevet

Det er godt mulig JRT har MINDRE jaktlyst enn PRT, manglende nekter jeg å gå med på at den er.

Kverke rotter og andre småtterier greier vel de fleste JRT, som de fleste andre bikkjer. Med jaktlyst/egenskaper i forhold til terriere, mener jeg rovviltskjepe/hiegenskaper. Det er det generelt svært dårlig med hos Jacken ;)

Skrevet

Kverke rotter og andre småtterier greier vel de fleste JRT, som de fleste andre bikkjer. Med jaktlyst/egenskaper i forhold til terriere, mener jeg rovviltskjepe/hiegenskaper. Det er det generelt svært dårlig med hos Jacken ;)

Pulien min knerter også lemen liksom, men det kan allikevel ikke sammenlignes...

Like lite som belgerene mine har vist noen jakteegenskaper når de har løpt etter rådyr.

Jacken er systematisk, leter opp rottene og knerter de lynkjapt en etter en.

Igjen : det er DET de skal, de skal ikke løpe rundt etter jaktrofėer eller familiens søndagsmiddag.

Derfor blir det helt håpløst å diskutere jaktegenskapene på det grunnlaget.

Det blir som å sammenligne en jaktegenskapene på en elghund og en stående fuglehund..

Skrevet

Pulien min knerter også lemen liksom, men det kan allikevel ikke sammenlignes...

Like lite som belgerene mine har vist noen jakteegenskaper når de har løpt etter rådyr.

Jacken er systematisk, leter opp rottene og knerter de lynkjapt en etter en.

Igjen : det er DET de skal, de skal ikke løpe rundt etter jaktrofėer eller familiens søndagsmiddag.

Derfor blir det helt håpløst å diskutere jaktegenskapene på det grunnlaget.

Det blir som å sammenligne en jaktegenskapene på en elghund og en stående fuglehund..

Ehhh... En god Jack er fortsatt en bra hihund, avlsretningen har bare gjort at det er uhyre få av dem i forhold til hos PRT ;) (og nei, ingen av de britiske terrierrasene skal løpe rundt etter noe som helst, med unntak av border som til nød kan fungere som kortdrivere...)

Skrevet

Ehhh... En god Jack er fortsatt en bra hihund, avlsretningen har bare gjort at det er uhyre få av dem i forhold til hos PRT ;) (og nei, ingen av de britiske terrierrasene skal løpe rundt etter noe som helst, med unntak av border som til nød kan fungere som kortdrivere...)

For deg er sikkert en god jrt en god hihund, men det har altså ikke vært rasens primærbruk :) De kunne brukes som hihunder og de ble avlet fra hihunder, men de jackene vi har i dag nedstammer stort sett fra stall og gårdshunder som skulle ta skadedyr :)

Skrevet

For deg er sikkert en god jrt en god hihund, men det har altså ikke vært rasens primærbruk :) De kunne brukes som hihunder og de ble avlet fra hihunder, men de jackene vi har i dag nedstammer stort sett fra stall og gårdshunder som skulle ta skadedyr :)

Ja..... Og derav de varierende egenskapene ;)

Skrevet

Ja.... Og derav de varierende egenskapene ;)

Ok. Så det du mener er at det ikke er jakt med mindre de brukes i hi, siden du mener de ikke har jaktlyst?

Vel, jeg er i såfall uenig. Det finnes flere former for jakt og flere bruksområder for hunder :) Det blir urettferdig å sammenligne en rase som er spesialisert på en type jakt mot en rase som er spesialisert på noe annet :)

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Sassy hadde HØY jaktlyst, men var svært førbar og var grei å kontrollere med lydighet. Veldig samarbeidsvillig hund, treningsvillig og veldig morsom å holde på med. Dog var hverken katter eller mus og rotter trygge for terrieren.

Jeg opplever vel egentlig at PRT er mer førerorientert og opptatt av samarbeid enn jackene.

Skrevet

Sassy hadde HØY jaktlyst, men var svært førbar og var grei å kontrollere med lydighet. Veldig samarbeidsvillig hund, treningsvillig og veldig morsom å holde på med. Dog var hverken katter eller mus og rotter trygge for terrieren.

Jeg opplever vel egentlig at PRT er mer førerorientert og opptatt av samarbeid enn jackene.

Ot: Og det er Sassy sin skyld at jeg er helt opphengt i ideen om å ha en JRT :wub:

Skrevet

Ot: Og det er Sassy sin skyld at jeg er helt opphengt i ideen om å ha en JRT :wub:

Skulle jeg hatt JRT i dag ville jeg vært særdeles nøye med valg av oppdretter og linjer. Jrt er himmel eller *******..

Problemet er at altfor mange ( de fleste ) oppdretterne ikke vet hva en god jrt er.

En god jrt fyrer seg ikke opp hver gang den ser en annen hund, den glefser ikke etter ankler etc.

Et helt absurd antall jrt eiere og oppdrettere unnskylder drittatferd med at rasen skal være fryktløs når bikkja faktisk er redd.

De misforstår fryktaggresjon med mot.

De siste par årene har jeg faktisk møtt en håndfull trivelige jrt, så noe er i ferd med å snu, men det var en lang periode hvor jeg frarådet alle å kjøpe rasen.

Men selv ikke trivelige stabile jrt er "hundejordet-hunder". De leker og omgåes fint 1-2 ukjente hunder, men blir det mange ukjente begynner de å leke politi og lage sur stemning.

De tar gjerne på seg en beskytterolle ovenfor en svakere eller yngre hund og gjør utfall mot alle hunder som nærmer seg den hunden.

I en kjent flokk går det som oftest greit.

Den største feilen vi har gjort med Jonas er for mye lek og for lite rotrening.

Selv i en alder av snart 17 blir han manisk hver gang noen ser på en pinne eller tenker på en ball...

Ellers er jeg fryktelig fornøyd med hvordan bikkja har blitt i voksen alder ( valpetiden var h.e.l.l ) og hvis jeg bare skulle basert rasebeskrivelsen på han så hadde jeg anbefalt rasen varmt.

Førerorientert , letttrent, morsom, selvsikker, hendig størrelse, lite lyd , INGEN frykt, utholdende og frisk.

Også ligger han krøllet sammen under dyna om natta :wub:

Edit: damn, nå tenkte jeg plutselig at det hadde vært koselig med en jrt igjen, jeg har tydeligvis glemt valpetiden *grøsse*

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...