Gå til innhold
Hundesonen.no

Få hunden til å takle konkurranser (agility)


Petra
 Share

Recommended Posts

Jeg har konkurrert agility med flere hunder, og stort sett aldri hatt problemer med dem i en konkurransesituasjon. Spesielt den ene jeg har nå går på med dødsforakt uansett.

Men den yngste, derimot... Han er rundt fire år nå. Normalt trygg og glad i alle andre situasjoner. Finnes ikke redd for hverken lyder, underlag, miljøer eller noe. Men på konkurranse faller han fullstendig sammen for den minste småting. Er jeg nervøs eller stressa faller han sammen. Om jeg fører litt feil eller han misforstår slik at han går utenom et hinder merker han det selv om jeg forsøker så godt jeg kan å late som ingenting, og faller sammen. Er en annen hund litt ekkel mens vi venter på tur faller han sammen. Da bare løper han rundt på måfå enten inne i ringen eller ut av den.

Jeg innbiller meg at det ikke er så vanlig å ha dette problemet i agility som i lydighet. Agility er liksom så fullt av fart og spenning, og ikke minst ferdig på noen få sekunder, at de fleste hunder lærer å koble ut alt annet ganske kjapt. Innbiller jeg meg, i hvert fall.

Men ikke denne karen...

Nå begynner jeg å gå tom for ideer. Jeg trener alltid positivt, med masse fokus på korte økter og belønning. Prøver å bare fortsette videre om det blir feil på et hinder (i agility er det nesten alltid førerens feil at hunden går utenom et hinder eller tar feil hinder, og hundene kan oppleve det som en slags "straff" å bli stoppet når de faktisk har gjort som de har fått beskjed om. Altså unngår jeg det). Prøver så godt jeg kan å gå inn på konkurransebanen med en god følelse, og stenge stress, nerver og "huff, nå stikker han sikkert igjen"-tankegang ute. Men det er ikke alltid så lett...

Noen ganger har vi løp hvor alt klaffer og vi går et helt supert løp. Hva som er forskjellen vet jeg ikke - om det er jeg som har tenkt og følt og gjort alt rett, eller om det er planetene som står i riktig posisjon i forhold til et eller annet ( :P) - tja, hvem vet. Åkke som, verden er ikke perfekt, og han bør jo snart lære å takle en helt vanlig konkurransebane selv om ikke alt er heeelt som han skulle ønske, synes jeg.

Er det noen som har noen tips? Noe jeg ikke har tenkt på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fulle baner går vi ganske ofte, folk i banen er det også ganske ofte. Men ellers er det ytterst sjelden vi går treningskonkurranser eller gjør noe annet som får treningene til å ligne mer på konkurranser enn på vanlige treninger. Men det er det dessverre lite jeg får gjort noe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med deg at det hadde vært til stor hjelp med flere treningskonkurranser, altså. Men problemet er at vi allerede er på konkurransegruppa sammen med en haug erfarne utøvere som allerede konkurrerer så ofte som mulig. Dermed vil de andre helst bruke tiden til å terpe på sine ting. Jeg er jo uansett på den gruppa med den andre hunden min, og det fungerer best for meg å trene med begge hundene samtidig. De har nesten ikke konkurranselignende treninger på de lavere gruppene heller, så det er liksom ikke så lett å få løst det den veien.

Men takk for rådene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med deg at det hadde vært til stor hjelp med flere treningskonkurranser, altså. Men problemet er at vi allerede er på konkurransegruppa sammen med en haug erfarne utøvere som allerede konkurrerer så ofte som mulig. Dermed vil de andre helst bruke tiden til å terpe på sine ting. Jeg er jo uansett på den gruppa med den andre hunden min, og det fungerer best for meg å trene med begge hundene samtidig. De har nesten ikke konkurranselignende treninger på de lavere gruppene heller, så det er liksom ikke så lett å få løst det den veien.

Men takk for rådene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Nå er ikke jeg så dreven, bare så det er sagt, men det virker jo som om det er selve konkurransesettingen som er problemet, ikke at hunden "plutselig" må løpe full bane med folk i. Har du noen rutiner ved konkurranse, eller er det f.eks noe du gjør på trening men ikke gjør på konkurranse og motsatt? (Tenker ikke belønning osv, men vi oppfører jo oss gjerne litt annerledes på konk. enn på trening.) Under en stevnehelg i sommer så falt hunden min helt ut og ville ikke jobbe. Fikk tips om å lage min egen bane i hodet under banevandringen, og å lage den banen enkel for hunden. Tvert han begynte å jobbe så skulle vi løpe raskeste vei ut av banen hvor det skulle være 17.mai og julaften på samme tidspunkt(masse belønning). Gjorde det flere ganger i løpet av stevnehelga, og jeg merket at bikkja fikk mer forventninger, økte farta og jobbet bedre for hvert løp. Det blir jo planlagte disk, men for mitt vedkommende vil jeg heller ha slike disk enn å løpe med en hund som egentlig ikke vil. Nå vet jeg jo ikke om dette er noe du har prøvd, eller om det vil fungere for dere, men tenkte bare å dele tipset som har hjulpet oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Detter han ut så fort dere entrer stedet der agilitykonkurranse foregår eller er det først når dere passerer ringbåndet? I det første tilfellet kan det jo tyde på at det er settingen med masse hunder, lyder og "uoversiktelighet" som er problemet. I det andre tilfellet er det mer sannsynlig at han reagerer på deg og din nervøsitet (med mindre han har en dårlig opplevelse bak seg som har gitt han "traume").

Men uansett må han på noe vis utsettes for belastningen slik at han etter hvert blir fortrolig med at dette er OK. Din mentale innstilling er også viktig. Hvis han er miljøberørt, må ikke du forsterke det ved å bli irritert og oppgitt fordi miljøet ikke er så godt tilrettelagt som du gjerne skulle ønske. Da må du anse ethvert litt vanskelig miljø som en positiv anledning til at dere kan få trene på problemet og du må oppsøke slike miljøer.

Hvis det er din nervøsitet som er problemet, er det også noe du må løse i kombinasjonen mellom din mentale innstilling og at han venner seg til å jobbe selv om fører virker litt skremmende på han.

Flere klubber arrangerer uoffisielle treningskonkurranser der det er mulig å delta også om man tilhører andre klubber og til en grei pris. På FB-sia for agility kan du jo spørre deg litt for etter uoffisielle konkurranser. Og finner du ikke konkurranser, kan du kanskje få delta som gjest på noen treninger i en annen klubb. Det at hunden er vant til at agility er agility uansett hvor det foregår, er en stor fordel.

Selv har jeg en svært forsiktig hund som er var for alt som skjer rundt henne. Jeg lagde derfor et "desensitivitesprogram" for henne. Det innebærer at vi oppsøker det som forstyrrer henne (f eks hunder som bjeffer og hopper) og trener med masse belønning i nærheten av disse. Mens jeg før ble irritert og oppgitt over bråkete hunder (fordi de ødela for min hund), blir jeg nå glad og positiv: det gir oss jo en fin anledning til å trene. Jeg er ikke sikker på hva som har hatt størst betydning for framgangen vår: Min endrede mentale innstilling eller selve treninga. Uansett har vi hatt en fin framgang og hun tåler veldig mye mer i miljøet nå. I tillegg har jeg meldt meg på kurs og treningskonkurranser andre steder enn i "hjemmeklubben". Det har også vært svært nyttig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...