Gå til innhold
Hundesonen.no

Katter med blod i urinen


Recommended Posts

Skrevet

Venter på prøvesvar, men er fryktelig nysgjerrig, og litt bekymra, for hva det kan være.

Vi så blod i en tissedam fra en av kattene for en tid tilbake, kom oss til vet. i dag med begge pusejentene siden vi ikke ante hvem av dem det var. Det viste seg å være veldig lurt, for den katten (Kodak) jeg trodde det kunne være fordi hun ømmer når vi tar på et punkt på magen, hun ømmet enda mer over ryggen og har rett og slett vondt i ryggen. I urinen var det blod, men ikke store mengder. Derimot var det MYE blod i blæra til den andre (Ziva). Slo også ut på lycosytter (?) Så prøven ble sendt til dyrking. Vet. sjekket Kodak sin urin i mikroskopet da vi var der uten å finne urinsteiner, og jeg fikk sms da hun hadde sett på Ziva sin, der fant hun bare røde blodlegemer. Så vi må vente på blodprøvene.

Kan dette være en helt uskyldig UVI som har gått langt? På begge to? Ryggen til Kodak blir utredet etterhvert forresten, må bare finne ut hvorfor hun har blod i urinen først.

Det ble også tatt røntgen av Kodak, i hovedsak ryggen men dekket ganske mye av katten så regner med de hadde sett om det var noen åpenbare svulster - det ville jo også være rart om begge to har samme type svulst som lager samme type problemer?

Forøvrig virker kattene friske og raske, går ut og inn som de vil, spiser bra, drikker dårlig (vi gjør noen tiltak der) og ellers kosete og søte.

Skrevet

Katter, spesielt tørrfôrede, er veldig kjent for å få problemer med nyrene.

Håper dere finner ut av det og at det får fint!

Skrevet

Katter, spesielt tørrfôrede, er veldig kjent for å få problemer med nyrene.

Håper dere finner ut av det og at det får fint!

Ååh ikke si sånt da... Er det noe man kan gjøre med det og slår det ut med blod i urinen? De fores hovedsaklig tørt, men får V&H om vi har det, og kaninkjøtt innimellom. Den ene elsker også barnegrøt så hun spiser endel av det :lol:. Samt at begge tar mus og spiser dem (noe som fører til hyppige ormekurer).

Skrevet

Her er forresten prøvene som ble tatt

15224392164_2ec87a7226.jpg

Ble gjort det samme med begge kattene. Væskebehandling fordi de var dehydrerte og de liker ikke dope dehydrerte katter uten det.

Skrevet

Kan være så enkelt som UVI som har gått til nyrene, isåfall kan en antibiotikakur alene være nok, men sett fokus på nyrene i utredningen. :)

Lite væske og få doturer kan jo rett og slett være skylden i det og, så ingen grunn til å ta noen store sorger på forskudd.

Selv hatt nyrebekkenbetennelse og merket det som smerter i ryggen, spesielt korsryggen. Ble satt på sterk antibiotikakur (og beskjed om å drikke godt med vann) og kom meg da veldig raskt.

Skrevet

Kan være så enkelt som UVI som har gått til nyrene, isåfall kan en antibiotikakur alene være nok, men sett fokus på nyrene i utredningen. :)

Lite væske og få doturer kan jo rett og slett være skylden i det og, så ingen grunn til å ta noen store sorger på forskudd.

Selv hatt nyrebekkenbetennelse og merket det som smerter i ryggen, spesielt korsryggen. Ble satt på sterk antibiotikakur (og beskjed om å drikke godt med vann) og kom meg da veldig raskt.

Leste litt om idiopatisk blærebetendelse, som ikke er bakteriell men muligens stressrelatert, det kan være så "enkelt" vi har flyttet, og har en aktiv 1åring som spesielt Ziva, syns er fryktelig slitsom.

Drikkingen var veldig bra før, da hadde de et digert akvarie uten dekkplate de gikk å drakk av flere ganger i døgnet, det akvariet har vi ikke her, men de skal få tilgang på det igjen når vi flytter opp igjen. Så da løser nok drikkingen seg. Frem til det så blir det flere vannskåler og hyppigere bytting samt tilby vann direkte fra krana.

Hååper det bare er teit uvi som har gått for langt, da bør de bli bra igjen fort som fy. De virker jo som sagt ikke syke, annet enn at Kodak har vondt i ryggen. Men kiropraktoren kjente på henne og hun er lett dårligere muskulert i ene bakfoten også, så det er nok en skade.

Skrevet

Jeg kom på nå at jeg hadde en katt som hadde blod i urinen, mener jeg. Han hadde fått urinsten og måtte ha kateter..

Det var et forferdelig styr vistnok. Jeg liten nok til å ha fullstendig krise med verden som falt i bras over ei katte, katta som var dårlig og måtte spise spesialfor han ikke ville ha, dyrlegeregninger og i tillegg måtte katta ligge på ei slik oppblåst seng pga kateteret..

Kan vel si at pappa var lei hele katta etterpå :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Var heldigvis ikke urinsteiner i urinprøvene, urinsteiner er noe skikkelig dritt ja. Vet om flere katter som har blitt avlivet pga det. :\

Skrevet

MIn gamle pus fikk blod i urinen en gang. Hun tisset masse småflekker inne, og det var blod og krystall i urinen. Ble da også diagnostisert med krystallisert urin antagelig grunnet dårlig tørrfor (fikk billigste Rema-mat fordi jeg ikke visste bedre den gangen). Etter det ga jeg bare tørrfor hvor det var spesifisert at det var balanserte mineraler av hensyn til nyrene, og hun fikk det da heller aldri igjen.

  • Like 1
Skrevet

Vi har også hatt katten blod i urinen. Og da var det så lett som at katten var feit. Katter får lett problemer med nyrene ved overvekt, sa dyrlegen den gangen. Katten gikk over på lett-for, mista bilringene, og fikk aldri problemet igjen. Han ble 17 år.

  • Like 1
Skrevet

Gammelkatta vår (14) år har også tidvis problemer med UVI/nyrene og får blod i urinen om hun klarer å stjele guttepusene sin mat. Så lenge hun kun får spesialfor mot nyreproblemer (tror det er I/D til Hillls hun får) er hun frisk og rask :) Men som sagt, får hun noe annet så blir hun dårlig igjen. 1 kur med Synolux (10 dager) fikser det.

  • Like 1
Skrevet

De skulle visst bare skremme oss, disse pusene. Prøvene sa at alt, absolutt alt, var normalt. Ikke krystaller, ikke bakterier, ikke noe som helst. Så da slår vi oss til ro med godartede polypper som blør og er ufarlig. :ahappy:

  • Like 2
Skrevet

De hadde sikkert mensen :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

:lol: bortsett fra at de mangler vitale deler for reproduksjon så...

Kodak skal på smertestillende for ryggen da, men nå er det trygt å gi når vi vet at nyrer og sånt er ok.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...