Gå til innhold
Hundesonen.no

Katter med blod i urinen


Recommended Posts

Skrevet

Venter på prøvesvar, men er fryktelig nysgjerrig, og litt bekymra, for hva det kan være.

Vi så blod i en tissedam fra en av kattene for en tid tilbake, kom oss til vet. i dag med begge pusejentene siden vi ikke ante hvem av dem det var. Det viste seg å være veldig lurt, for den katten (Kodak) jeg trodde det kunne være fordi hun ømmer når vi tar på et punkt på magen, hun ømmet enda mer over ryggen og har rett og slett vondt i ryggen. I urinen var det blod, men ikke store mengder. Derimot var det MYE blod i blæra til den andre (Ziva). Slo også ut på lycosytter (?) Så prøven ble sendt til dyrking. Vet. sjekket Kodak sin urin i mikroskopet da vi var der uten å finne urinsteiner, og jeg fikk sms da hun hadde sett på Ziva sin, der fant hun bare røde blodlegemer. Så vi må vente på blodprøvene.

Kan dette være en helt uskyldig UVI som har gått langt? På begge to? Ryggen til Kodak blir utredet etterhvert forresten, må bare finne ut hvorfor hun har blod i urinen først.

Det ble også tatt røntgen av Kodak, i hovedsak ryggen men dekket ganske mye av katten så regner med de hadde sett om det var noen åpenbare svulster - det ville jo også være rart om begge to har samme type svulst som lager samme type problemer?

Forøvrig virker kattene friske og raske, går ut og inn som de vil, spiser bra, drikker dårlig (vi gjør noen tiltak der) og ellers kosete og søte.

Skrevet

Katter, spesielt tørrfôrede, er veldig kjent for å få problemer med nyrene.

Håper dere finner ut av det og at det får fint!

Skrevet

Katter, spesielt tørrfôrede, er veldig kjent for å få problemer med nyrene.

Håper dere finner ut av det og at det får fint!

Ååh ikke si sånt da... Er det noe man kan gjøre med det og slår det ut med blod i urinen? De fores hovedsaklig tørt, men får V&H om vi har det, og kaninkjøtt innimellom. Den ene elsker også barnegrøt så hun spiser endel av det :lol:. Samt at begge tar mus og spiser dem (noe som fører til hyppige ormekurer).

Skrevet

Her er forresten prøvene som ble tatt

15224392164_2ec87a7226.jpg

Ble gjort det samme med begge kattene. Væskebehandling fordi de var dehydrerte og de liker ikke dope dehydrerte katter uten det.

Skrevet

Kan være så enkelt som UVI som har gått til nyrene, isåfall kan en antibiotikakur alene være nok, men sett fokus på nyrene i utredningen. :)

Lite væske og få doturer kan jo rett og slett være skylden i det og, så ingen grunn til å ta noen store sorger på forskudd.

Selv hatt nyrebekkenbetennelse og merket det som smerter i ryggen, spesielt korsryggen. Ble satt på sterk antibiotikakur (og beskjed om å drikke godt med vann) og kom meg da veldig raskt.

Skrevet

Kan være så enkelt som UVI som har gått til nyrene, isåfall kan en antibiotikakur alene være nok, men sett fokus på nyrene i utredningen. :)

Lite væske og få doturer kan jo rett og slett være skylden i det og, så ingen grunn til å ta noen store sorger på forskudd.

Selv hatt nyrebekkenbetennelse og merket det som smerter i ryggen, spesielt korsryggen. Ble satt på sterk antibiotikakur (og beskjed om å drikke godt med vann) og kom meg da veldig raskt.

Leste litt om idiopatisk blærebetendelse, som ikke er bakteriell men muligens stressrelatert, det kan være så "enkelt" vi har flyttet, og har en aktiv 1åring som spesielt Ziva, syns er fryktelig slitsom.

Drikkingen var veldig bra før, da hadde de et digert akvarie uten dekkplate de gikk å drakk av flere ganger i døgnet, det akvariet har vi ikke her, men de skal få tilgang på det igjen når vi flytter opp igjen. Så da løser nok drikkingen seg. Frem til det så blir det flere vannskåler og hyppigere bytting samt tilby vann direkte fra krana.

Hååper det bare er teit uvi som har gått for langt, da bør de bli bra igjen fort som fy. De virker jo som sagt ikke syke, annet enn at Kodak har vondt i ryggen. Men kiropraktoren kjente på henne og hun er lett dårligere muskulert i ene bakfoten også, så det er nok en skade.

Skrevet

Jeg kom på nå at jeg hadde en katt som hadde blod i urinen, mener jeg. Han hadde fått urinsten og måtte ha kateter..

Det var et forferdelig styr vistnok. Jeg liten nok til å ha fullstendig krise med verden som falt i bras over ei katte, katta som var dårlig og måtte spise spesialfor han ikke ville ha, dyrlegeregninger og i tillegg måtte katta ligge på ei slik oppblåst seng pga kateteret..

Kan vel si at pappa var lei hele katta etterpå :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Var heldigvis ikke urinsteiner i urinprøvene, urinsteiner er noe skikkelig dritt ja. Vet om flere katter som har blitt avlivet pga det. :\

Skrevet

MIn gamle pus fikk blod i urinen en gang. Hun tisset masse småflekker inne, og det var blod og krystall i urinen. Ble da også diagnostisert med krystallisert urin antagelig grunnet dårlig tørrfor (fikk billigste Rema-mat fordi jeg ikke visste bedre den gangen). Etter det ga jeg bare tørrfor hvor det var spesifisert at det var balanserte mineraler av hensyn til nyrene, og hun fikk det da heller aldri igjen.

  • Like 1
Skrevet

Vi har også hatt katten blod i urinen. Og da var det så lett som at katten var feit. Katter får lett problemer med nyrene ved overvekt, sa dyrlegen den gangen. Katten gikk over på lett-for, mista bilringene, og fikk aldri problemet igjen. Han ble 17 år.

  • Like 1
Skrevet

Gammelkatta vår (14) år har også tidvis problemer med UVI/nyrene og får blod i urinen om hun klarer å stjele guttepusene sin mat. Så lenge hun kun får spesialfor mot nyreproblemer (tror det er I/D til Hillls hun får) er hun frisk og rask :) Men som sagt, får hun noe annet så blir hun dårlig igjen. 1 kur med Synolux (10 dager) fikser det.

  • Like 1
Skrevet

De skulle visst bare skremme oss, disse pusene. Prøvene sa at alt, absolutt alt, var normalt. Ikke krystaller, ikke bakterier, ikke noe som helst. Så da slår vi oss til ro med godartede polypper som blør og er ufarlig. :ahappy:

  • Like 2
Skrevet

De hadde sikkert mensen :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

:lol: bortsett fra at de mangler vitale deler for reproduksjon så...

Kodak skal på smertestillende for ryggen da, men nå er det trygt å gi når vi vet at nyrer og sånt er ok.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...