Gå til innhold
Hundesonen.no

Adventskalender-ideer


Helianthus
 Share

Recommended Posts

Adventskalender som ikke er typisk pakkekalender eller sjokoladekalender, men som ungene (eller voksne) liker allikevel?

Jeg har laget en selv som var en stor suksess da eldstejenta var 3 år:

Bildecollager av hele slekten, og ekstra mange av henne og oss i ulike situasjoner, med litt tekst til hvert bilde. To collager ble skrevet ut i A5-format, laminert og laget hull i. Sammen med førstesiden fulgte to ringer som bandt sammen alle sidene. En side hver dag. Utrolig mye jobb, men veldig koselig :)

I fjor hadde vi rett og slett sjokoladekalender, men i år er det visst ønskelig med noe annet, og jeg har lyst til å lage noe enkelt men annerledes. Kanskje noe med hobbyartikler så de får være litt kreative? Er det noen som har gjort noe sånt, kanskje? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen får adventskalender i år. Et Lego byggesett delt i 24 biter, så får han bygge litt og litt fram mot julaften :ahappy:

Er det en ferdig kalender? Eller har du delt den opp selv? En av ungene kunne sikkert syntes det vært artig, men kalenderen som har vært tidligere har vært bare sånne enkelt-søppelsett :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en ferdig kalender? Eller har du delt den opp selv? En av ungene kunne sikkert syntes det vært artig, men kalenderen som har vært tidligere har vært bare sånne enkelt-søppelsett :hmm:

Samboeren til mamma pleide å kjøpe et større legosett, og selv dele opp i 24 deler. Han gav delene sånn at guttungen ikke fant ut hva det tilslutt ble før langt uti desember. Var vist en stor hit for store og små :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma laget en utrolig kul adventskalender til oss et år. Vi fikk billetter til Hair som gikk på Det Norske Teatret, tror det var rundt den 20. desember. Hver dag fikk vi små hint som f.eks. sangstrofer, og måtte gjette oss frem til hva vi skulle. Det var litt synd, for jeg skjønte det på hint nr. 2, mens det var gøy med søsteren min som ikke tok den før rundt 15. Broren min skjønte ikke før vi sto utenfor teateret hva vi skulle. Tantene mine hadde gjort det samme for kusinene og fetrene mine, så det var en hel familiebegivenhet.

Ellers har hun pleid å lage koselige pakkekalendere med småting til oss helt frem til i forfjor (da var jeg 30...). Ingen store, dyre ting, men småting som tannbørste, tannkrem, strømpebukser på julaften (det har det vært i julekalenderen helt siden jeg var liten. Veldig praktisk, for man kommer alltid på at man mangler strømpebukse når man egentlig ikke har tid til å dra og kjøpe...), en liten sjokolade, eller en koselig håndskrevet oppskrift fra mormors oppskriftsamling (f.eks. sjokolade- eller karamellpuddingen hennes).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer kanskje litt ann på hvor gamle barna er, men: hva med å finne ideer til enkel julepynt, eller annen pynt. Gi materiale for det hver dag; enten alt materiale for en gjenstand hver dag, eller litt hver dag som man f.eks i helga kan lage. Vet ikke om det var forståelig?

Eller en "aktivitetskalender", hvor man finner på ulike aktiviteter hver dag. F.eks en dag bake julekaker, en annen dag lage julekort, hogge juletre osv?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg likte godt den gangen mamma kjøpte Julemysteriet av Jostein Gaarder. Da satt vi oss ned hver kveld med masse telys, pepperkaker og gøgg, mamma leste og det var magisk :ahappy:

Sånt fungerer veldig bra på papiret her .. men når vi skal til å gjøre det så er stemningen alt annet enn magisk ;) Det er alltid en som skal på do, eller to som krangler om pepperkakene, eller som synes det er kjedelig, osv :ahappy: Men i teorien digger jeg ideen!

@laikamor .. jeg tenker en kombinasjon av det du foreslår. Får håpe hun på 7 slipper lekser i desember slik at vi har ettermiddagene fri til å gjøre juleting :) Den yngste er 3,5 så kan være med på det meste hvis det ikke er for komplisert, men er ikke like fingernem som storesøsteren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her opplevde jeg at pakkekalender ikke ble satt pris på. Det var mye "den bilen var ikke kul, jeg ville heller har en annen" og slikt. For ikke å snakke om oppstusset dersom det dukket opp et par sokker i kalenderen. Derfor sluttet jeg med det, og gikk over til aktivitetskalender. Det har vært en stor suksess her. Og i år er andre året vi skal ha det Hele adventstiden og guttungen gleder seg.

Jeg bruker mye aktiviteter som uansett er naturlige å gjøre når man har barn. Og jeg bestemmer aktiviteten dagen før, eller om morgenen før jeg vekker gutten. Dermed kan jeg tilpasse aktiviteten etter dagsformen og etter hvor travel dagen er.

Aktiviteter er f.eks

Henge opp julelys ute

Sette opp fuglenek

Male på julekuler med gullmaling/glitterlim

Lage papirlenke

Klippe ut snøstjerner i papir

Skrive julekort

Dra på posten og sende julekort

Lage pepperkakedeig

Lage pepperkaker (inkl deler til pepperkakehus)

Pynte pepperkaker med melisglasur

Pynte pepperkakehus

Lage hvite kakemenn

Male på hvite kakemenn med konditorfarge

Sette nelikkspiker i klementiner

Ta frem julepynt

Pynte juletre

Dra til byen og se på julegatene om kvelden

Gå på kino og se en julefilm

Gå i skogen og plukke kogler

Male konglene med gullmaling og feste bånd i dem så de kan brukes til julepynt.

Osv

Det er bare noen av de vi har brukt. Har ikke hatt problemer med å få til 24 aktiviteter. Og flere av tingene, som å lage julestjerner eller sette i nelikkspiker, tar bare minutter.

I tillegg deler jeg ofte opp aktiviteter, f.eks blir pepperkaker totalt 4 aktiviteter. Dette er både fordi pepperkakedeig skal være kald når den kjevles ut, og kakene må være kalde før de dekoreres. Men også fordi jeg merker at da blir aktivitetene passe lange. De blir ikke stress, og han mister ikke konsentrasjonen.

I tillegg får han NRKs kalender, Donald-kalender (fordi vi kjøper bladet hver uke), og en sjokoladekalender til 10kr...så jeg synes absolutt ikke synd på ham for at han ikke får 24 smågaver.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...