Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydredd/skuddredd(?) hund til ettersøk - test?


Recommended Posts

Skrevet

Okey, først av alt - beklager den vanvittig dårlig formulerte overskriften. Jeg skal forklare litt nærmere. Jeg har en blandingstispe, tre år, BC/lapphund. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å trene henne til å bli ettersøkshund på skadeskutt vilt, både av egen interesse og fordi vi trenger flere ettersøkshunder i området. Hun ELSKER å gå blodspor og treningen har gått veldig bra. Jeg sluttet å trene blodspor i vår fordi det viste seg at hun er rimelig lydberørt. Hun er redd for blant annet torden og brannvarsler (ikke at det siste er noe man skal "blame" henne - det er jeg og :P). Jeg har bare lagt fra meg hele treningsbiten, fordi hun så tydelig blir redd ved sånne lyder. Hun har også opplevd skudd på avstand innimellom, men det har ikke vært i en setting hvor jeg egentlig har fått observert hvordan hun har reagert - hun har stoppet opp og kikket, trukket seg litt vekk - men det har ikke vært noe initiativ fra meg for å f.eks. få henne opptatt med noe annet heller.

Det jeg lurer litt på er ... Er det ekstremt dårlig gjort av meg å teste henne litt rundt skudd for å se hvor berørt hun faktisk er? Hvis hun egentlig ikke er mer berørt enn at hun raskt tar opp igjen en aktivitet eller avreagerer kjapt så er det noe annet enn om hun er livredd og bare vil vekk liksom. Samtidig er det jo en hund jeg vet er lydberørt, og det er kanskje ikke så veldig greit å utsette henne for mer lyd enn nødvendig. Men jeg kjenner at jeg gjerne skulle visst hvordan hun faktisk reagerer på dette i en reell situasjon før jeg faktisk legger hele ettersøksprosjektet på hylla for alltid.

Så hva tenker dere? Bare å begrave tanken om ettersøk og skjerme henne fra slikt? Eller prøve å sette opp et realistisk scenario for å se hvor redd hun faktisk er i praksis? Og hvordan ville dere i så fall gjort det?

Skrevet

Men har bikkja nok jaktlyst til å fullføre reelle ettersøk? Blodspor gir desværre ingen god pekepinn på det. Spor vilt over tid/avstander og se om bikkja holder mål... Skuddet i seg selv er ikke avgjørende. I jobb vil de fleste hunder ha mye høyere terskel for diller...

Skrevet

Men har bikkja nok jaktlyst til å fullføre reelle ettersøk? Blodspor gir desværre ingen god pekepinn på det. Spor vilt over tid/avstander og se om bikkja holder mål... Skuddet i seg selv er ikke avgjørende. I jobb vil de fleste hunder ha mye høyere terskel for diller...

Det vet vi jo ikke før vi har prøvd, men hun har stor viltinteresse og sporer både hjort, rådyr og elg (ferskspor). Hun har også vært med som "driver" på jakt med gps, og da følger hun tett og lenge. Dessuten så er det jo ikke egentlig nødvendig med jaktlyst for å trene ettersøk, det er nødvendig med en hund som sporer godt (hun skal ikke brukes som løshund selvsagt). Så lenge hun blir lært opp i hva slags spor hun skal følge ser jeg i grunn ingen forskjell mellom å gå menneskespor og viltspor. Jeg tror nok absolutt hun kunne blitt en god sporhund/ettersøkshund, men jeg er skeptisk til skuddbiten altså.

Skrevet

At hunden reagerer på raketter og torden betyr ikke automatisk at den reagerer på skudd, eller omvent :)

Jeg ville ikke "testet" på skudd, hunden forstår fort at det skjer noe når vi skal teste og sjekke alt mulig. Gå tur ved skytebanen og bare gå som vanlig :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde ikke hatt noen betenkeligheter med å prøve, er du usikker på hvor ille det er så starter du jo bare langt unna slik at du slipper å utsette henne for noe voldsomt stress, skulle det vise seg at hun er veldig berørt. Så tar du det derfra, gradvis nærmere om det går bra eller la det være om det ikke går bra :)

  • Like 1
Skrevet

Det vet vi jo ikke før vi har prøvd, men hun har stor viltinteresse og sporer både hjort, rådyr og elg (ferskspor). Hun har også vært med som "driver" på jakt med gps, og da følger hun tett og lenge. Dessuten så er det jo ikke egentlig nødvendig med jaktlyst for å trene ettersøk, det er nødvendig med en hund som sporer godt (hun skal ikke brukes som løshund selvsagt). Så lenge hun blir lært opp i hva slags spor hun skal følge ser jeg i grunn ingen forskjell mellom å gå menneskespor og viltspor. Jeg tror nok absolutt hun kunne blitt en god sporhund/ettersøkshund, men jeg er skeptisk til skuddbiten altså.

Hvis du mener hun vil ha nok vilje til å henge på lenge nok ved reellt ettersøk, så bør du ikke la det stoppe ved skuddbiten. Når smellet kommer i en reell situasjon, er hunden i et helt annet modus enn ved tilfeldige skudd og raketter i hverdagen. Tren til ettersøk, og la det stå til ;)

  • Like 1
Skrevet

Min skuddberørte hund reagerer ikke på skudd når hun sporer, da er hun alt for opptatt av jobben hun skal utføre. Så jeg ville helt klart forsøkt med skudd i forbindelse med spor, for det kan godt hende at motivasjonen hennes for å spore trumfer redselen for skuddet. Kan jo godt begynne med litt avstand mellom hund og skytter i begynnelsen, men hun vil ganske fort forbinde skuddet med sporslutt/belønning, i alle fall så lenge hun ikke er ekstremt redd skudd i alle fall :)

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Hvis du trener og tester henne er sannsynligheten langt større for at hun får reaksjoner på skuddet, enn om hun opplever det i en jakt setting.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...