Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du opplevd å måtte avlive hunden din? Eller går du gjennom dette nå?


Kristinm
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg er en journaliststudent som skal skrive en reportasje om forholdet mellom kjæledyr og mennesker. Fokuset skal ligge på hvor tøft det kan være når hunden er syk eller skadet, og hvordan det er når det beste for hunden er avliving. Jeg ønsker å snakke med noen som har vært gjennom dette, eller med noen som går gjennom dette nå.


Saken skal ikke bare handle om tapet av en hund, men om hva hunden har betydd mens den levde. Alle som har mistet et kjæledyr vet jo at det “ikke bare var en hund”.


Om du eller noen du kjenner går igjennom denne prosessen, hadde jeg satt stor pris på å kunne snakke med dere. Jeg vet at det er en personlig og vond sak, men det kan også bli til en fin historie om kjærligheten til dyrene.


Det er en fordel om du holder til i nærheten av Oslo.

Om du kunne tenke deg å ta en prat med meg så send en e-post til [email protected]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg er en journaliststudent som skal skrive en reportasje om forholdet mellom kjæledyr og mennesker. Fokuset skal ligge på hvor tøft det kan være når hunden er syk eller skadet, og hvordan det er når det beste for hunden er avliving. Jeg ønsker å snakke med noen som har vært gjennom dette, eller med noen som går gjennom dette nå.

Saken skal ikke bare handle om tapet av en hund, men om hva hunden har betydd mens den levde. Alle som har mistet et kjæledyr vet jo at det “ikke bare var en hund”.

Om du eller noen du kjenner går igjennom denne prosessen, hadde jeg satt stor pris på å kunne snakke med dere. Jeg vet at det er en personlig og vond sak, men det kan også bli til en fin historie om kjærligheten til dyrene.

Det er en fordel om du holder til i nærheten av Oslo.

Om du kunne tenke deg å ta en prat med meg så send en e-post til [email protected]

Tror jeg må qoute for å klare og lese..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

For oss så var dette et tap av et familiemedlem, og en sorg lik det. Det å måtte avlive hunden påvirket oss hver dag i et år etterpå både fysisk og psykisk, og nå to år etter, så er det tidvis. To år etterpå så er er det fortsatt vanskelig å snakke om, særlig fordi det var VI som måtte ta beslutning om avlivelse.

Jeg bor ikke i nærheten av Oslo, men du kan ta kontakt med meg på pm her for videre prat i første omgang om du vil. Jeg sender ikke mail, i og med at den gir ut mitt fulle navn, og det er jeg ikke interessert i foreløpig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avlivet hund for snart 2år siden. Ikke pga helse sånnsett, men pga atferd. Om det er av interesse så send gjerne en PM. Fremdeles fryktelig sårt, og jeg tenker på henne hver dag. Blir nok ekstra vanskelig når jeg vet at hun kunne levd enda, om vi hadde orket å leve med all utageringa og redslene hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært nødt å ta to hunder med relativt kort mellomrom (rundt 1 år). Ene pga helse og den andre pga mentalitet og helse.

Det går ikke en dag uten at jeg tenker på sistnevnte, og det er ennå vanvittig sårt... Til tross for at det er snart 2 år siden.

Ta gjerne kontakt over pm ved interesse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Etter 3 ganske intensive dager (pga at jeg har hatt tannlegetimer og diverse surr så jeg vil han skal være sliten) hvor han har fått sine 11-12 km hver dag så skal han ha hviledag i dag, dvs vi går en tur over jordet og lar ham løpe litt fritt (som han pleier å gjøre, men når jeg går ved siden av så pleier han å løpe litt i skogen her borte) også kaster vi litt ball og trener litt på kommandoer + biltur som han ivertfall før satte veldig stor pris på men nå tar som en selvfølge, men det er ivertfall et avbrekk. Lengre løpetur på grus må vente litt til da grusveien i skogen er klissvåt. Så det er kanskje 5 km grus, og 7 km asfalt, korter vi ned blir det kanskje 5 km grus og 3 km asfalt eller bare 5 km bare grus men det blir veldig kort for ham. Det er vanskelig å finne så mye andre steder her for ham å løpe. Har hatt ham hos dyrlegen til sjekk for sikkerhets skyld og alt er tipp topp. Han hopper høyt i været av glede når han skal på tur, så det feiler ham ikke noe men av en eller annen grunn bekymrer belastningsskader meg veldig for jeg vet hvor viktig turene er for ham og han er bare 3 år.
    • Det regner stadig, men oppunder taket energi inne, det tillater ikke Ede's forplan å holde orientert mot noe konstruktivt hele dagen, så tur må vi gå, tenkte Maskot. På med regndekken og potesokker for å holde ham så komfortabel som mulig. Etter 10 minutter forkastet vi planer om å gå i 30, og tok bussen resten av veien til posten istedenfor, for å hente flere par sturdy Fjällräven bukser til å berge muttern gjennom Ede's pågående wannabe a mondio star fase.  Det bebreidende blikket forteller alt.  ..og våtere skulle han bli, for det var et stykke å gå mellom bussen og posten også, og det begynte bøtte ned. Ede tråkket i en dyp dam og fikk vann i tre av sokkene, hvilket han ble så kald av at han skalv da bussen tilbake endelig kom etter 15 min venting på holdeplasen. Helt ok å gå tom for Nom Moms minuttet før bussen kom, for no reward var nødvendig for å bekrefte Edes kjærlighet til den deilig tørre og varme bussen. Ede var allerede så glad i å reise med buss at han trekker mot bussholdeplasser og ser forventingsfullt på bussene når de kommer, og er skuffet når de passerer. I dag skled 'liker buss' over i 'elsker buss'.  ..og mutteren elsker sine nye, solide bukser som tåler wannabe ringsportstjerne valp. 
    • Takk for svar! Ja så klart miniatyrrase! 🙈😂 Mor fikk løpetid når hun var 8 mnd og var eneste tispe i kullet, halvsøsken som jeg vet om har hatt vanlig løpetid. Har vært på årskontroll, alt var normalt da ☺️
    • 6 kg er en miniatyrrase. Manglende løpetid kan skyldes alt fra genetikk, stress, sykdom eller andre ting. Hvordan var moren? Evt. søsken? Hvis det var melketann hun mistet så kan hun jo bare være sent utviklet, men du kan jo ta en tur til dyrlegen å få sjekket det ut og snakke med dem, det er jo uansett tid for årskontroll og helsesjekker.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...