Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke fullt så hyggelige løsbikkjer...


jma
 Share

Recommended Posts

Det er forskjell på settere og andre hunder, ja. Vi har møtt en utagerende vorsteh (i bånd), men utover det så sveiper setterene bare innom og fyker videre. Irriterende nok for meg om hundene hisser seg opp (og da er det spesielt Kovu som blir gira pga farten), men det er de andre rasene som kommer bort, enten de vil hilse eller lage bråk.

Settere er de eneste hundene vi har opplevd å bli angrepet av på tur, så jeg får faktisk skikkelig støkk i meg dersom vi møter løse settere... Spesielt også siden eier som regel er laaaaangt unna, og ikke kan hjelpe til om noe skjer.

Opplevde at BCen vår ble angrepet gjentatte ganger mens vi gikk skitur (vår i bånd). Hadde ikke sjans til å stoppe det, hunden var raskt inne, beit hull, og så sirket rundt oss, og gjentok... Ingen eier.

Andre gangen var det nok ikke like ille ment fra setterenes side, men det ble like ille fordi jeg hadde bitte liten dvergpinschervalp. De fløy på henne, la seg med all vekten oppå mens de brumlet som en gal. Setterne var ekstremt bøllete, de var løse, og de lot oss ikke være i fred. Eier så jeg aldri noe til, vi hadde vel hundene rundt oss i 20 min kan jeg tenke meg. Da jeg fikk tak i min valp beskyttet jeg den med kroppen, og sparket vekk setterne flere ganger, men de var like pågående.

Faktisk måttet jobbe med meg selv en del på dette, for jeg hater virkelig å møte løse settere på tur...

Nå som Asti har blitt aggressiv mot andre hannhunder igjen, så har jeg fortsatt ikke dette problemet :P De jeg møter med løse hunder som det ikke finnes kontroll på har en evne til å storme mot, bråstoppe og løpe i full fart inn i skogen med denne minen runforhills.gif Jeg får oppsøke østkanten tror jeg, der jaktbikkjene er fraværende og bikkjene er aggressive :P Neida, er ikke meningen å bagatalisere dette for dere, helt sikkert ille for dere.

Bor på østkanten, og møter lite utrivelige hunder her ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kan virkelig ikke fordra løse hunder uten kontroll, eller som er så stokk teit i huet sitt at de ikke klarer lese andre hunders tydelige tegn på at de er uønsket rett i fleisen. Å slippe løs tre s

Nå som jeg bor i Oslo, møter vi sikkert rundt 10 løse hunder hver dag, båndtvang eller ei. De fleste er det heldigvis lett å husje vekk, de ombestemmer seg, eller bare går forbi - men det har smellt f

Det som irriterer meg er at folk ikke kan akseptere at jeg IKKE vil ha hundene deres bort til oss når jeg sier i fra, da kan jeg bli skikkelig sur og med alle piggene ute, tar de ikke tak i hunden sin

Har blitt ganske god på å lese hunder opp gjennom, men stor og altfor ivrig (glad og leken) hund er heller ikke noe hyggelig når str.forskjellen blir for stor heller altså.

Pleier å ha med meg et ekstra, lite bånd i lomma som har blitt brukt i møte med løshunder og, men forleden møtte vi en overivrig Schnauzer som skulle rett på min, så løp jeg mot denne og holdt hardt tak i halsbåndet og geleidet tilbake til eier. Samme har jeg gjort med en Staff en gang, tar ikke unødvendige sjanser dersom hunden ikke tydelig virker helt rolig i møte med egen hund, da jeg jo har gått på noen smeller også gjennom årene som hundeeier.

Har de ikke halsbånd man lett kan ta tak i og man ikke bare kan slippe egen hund er det ikke like greit alltid, en gang ropte jeg strengt "Nei!" og sparket etter en, bare for å skremme og uten å treffe hunden, og jeg måtte gjenta en del ganger da hunden var ivrig på å komme til min hund da jeg ikke likte overivrigheten, men denne var neppe klar for kamp heller, men tok da tilslutt hintet og holdte seg bakom. Eier kom løpende og hentet hunden etter en stund forøvrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som irriterer meg er at folk ikke kan akseptere at jeg IKKE vil ha hundene deres bort til oss når jeg sier i fra, da kan jeg bli skikkelig sur og med alle piggene ute, tar de ikke tak i hunden sin så dytter jeg den bort fra oss og bruker skikkelig utestemme, da skjønner som regel hunden mer tegninga enn eieren.

Jeg syntes bare det er så frekt å ikke ta signalene fra andre eiere, for to år siden så var jeg i STOR sorg, jeg orket bare ikke å prate med ukjente folk (det blir ofte sånn at man må prate med eirene når hundene møtes), i noen situasjoner hvor eierne ikke hørte etter hva jeg så så begynte jeg faktisk å gråte og fortalte de rett ut hvorfor jeg hadde lyst til å gå alene, da ble de litt lange i maska og unnskyldet seg.

Det jeg skal frem til er at det kan være andre grunner til at man ikke har lyst på så mye kontakt, ikke bare det at hunden er teit med andre hunder eller at man trener, og når folk sier i fra så burde det aksepteres, det gjelder bare å justere litt på de sosiale antennene sine litt :)

Chicka er ikke verdens snilleste mot mange hunder, noen går hun sammen med, andre ikke.

Når jeg sier i fra at hun ikke er grei med andre hunder og den andre eieren bryr seg katta, så hender det jeg lar Chicka (som er i bånd) bare få lov til å utaggere så eieren skjønner tegninga, kanskje h*n ikke gjør det igjen med neste menneske de møter som sier i fra.

Det var for et par uker siden hvor jeg hadde vært innom en kiosk og kjøpt en pølse til oss hver, vi hadde gått ned til vannet og jeg satt på en stein og skulle til å begynne spisingen.

Så ser jeg tre damer kommer med tre små hunder, prøver å gjøre et signal til dem og vise pølsene, men de reagerer ikke, men hundene dems hadde selvfølgelig luktet pølsene så de kom i 120 mot oss.

Jeg måtte holde tak i Chicka og to pølser, to av de små hundene begynte å sloss og den ene lille puddelen var bare søt og satt bamse foran meg med forlabbene opp og ned hele tiden.

Det var et kaos ute av like og ingen av damene kom og hentet hundene sine, selv om to av dem sloss...til slutt så måtte jeg rope til dem at jeg snart ikke klarte å holde hunden min (det var ikke sant, men jeg måtte jo si noe) og hun kom til å spise opp hundene deres, først da kom de og virket nesten sur på meg fordi jeg sa i fra at de måtte hente hundene sine.

Joda, for jeg har skikkelig lyst til å sitte og dele pølser med hele den gjengen, hadde de oppført så skulle de sikkert få smakt, men de var jo helt koko, unntatt puddelbamsen da :)

Og jeg hadde satt meg på et sted som var skjermet, er ikke snakk om at vi satt rett ved en sti eller et sted folk går mye, og man kunne ikke unngå å se at jeg hadde mat i hendene og at vi skulle kose oss.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, de er som regel to om det, om jeg har min (tiltenkte)ustabile hund i bånd så har den andre mulighet til å gå vekk, holde stand, men ikke komme bort eller svare opp, svarer de opp er de like mye skyld i det og om de holder avstand så blir det heller ikke slossing så lenge den ene er i bånd, ustabil eller ei. Og slossing blir det med munnkurv også. Jeg kommer ihvertfall aldri til å ha munnkurv på min hund for at andre skal føle at det er fritt frem til å slippe sine hunder hemningsløst, med mindre jeg har en hund som dreper andre om de kommer bort.

Men nå var vell denne tråden i utgangspunktet ikke om løse hunder generelt, men om utrivelige løse hunder. Vi møter mange hunder på vår vei og de fleste er hyggelige. Jeg slipper gjerne hunden, evt slipper ut båndet om det kommer normale løshunder bort, ikke fordi jeg er veldig happy for det, men når det først skjer så ja vell. Men jeg slipper ikke hunden min når det kommer dustehunder med ufint språk/ufine hensikter bort, ihvertfall ikke for å hilse. Jeg kan derimot slippe min for å ta den andre.

Edit: Og ikke for det, jeg har avverget ganske mange slosskamper ved nettopp ikke å slippe hunden, og da snakker jeg ikke bare om at min hund ikke har fått mulighet til å hoppe på andre, men også avverget andre løshunder fra å begynne å bråke med min. Nettopp fordi de ikke får hilse, ihvertfall ikke på vanlig vis jeg fortsetter å gå slik at de ikke får tid til å bråke eller stå ansikt til ansikt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...