Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke fullt så hyggelige løsbikkjer...


jma
 Share

Recommended Posts

Det er forskjell på settere og andre hunder, ja. Vi har møtt en utagerende vorsteh (i bånd), men utover det så sveiper setterene bare innom og fyker videre. Irriterende nok for meg om hundene hisser seg opp (og da er det spesielt Kovu som blir gira pga farten), men det er de andre rasene som kommer bort, enten de vil hilse eller lage bråk.

Settere er de eneste hundene vi har opplevd å bli angrepet av på tur, så jeg får faktisk skikkelig støkk i meg dersom vi møter løse settere... Spesielt også siden eier som regel er laaaaangt unna, og ikke kan hjelpe til om noe skjer.

Opplevde at BCen vår ble angrepet gjentatte ganger mens vi gikk skitur (vår i bånd). Hadde ikke sjans til å stoppe det, hunden var raskt inne, beit hull, og så sirket rundt oss, og gjentok... Ingen eier.

Andre gangen var det nok ikke like ille ment fra setterenes side, men det ble like ille fordi jeg hadde bitte liten dvergpinschervalp. De fløy på henne, la seg med all vekten oppå mens de brumlet som en gal. Setterne var ekstremt bøllete, de var løse, og de lot oss ikke være i fred. Eier så jeg aldri noe til, vi hadde vel hundene rundt oss i 20 min kan jeg tenke meg. Da jeg fikk tak i min valp beskyttet jeg den med kroppen, og sparket vekk setterne flere ganger, men de var like pågående.

Faktisk måttet jobbe med meg selv en del på dette, for jeg hater virkelig å møte løse settere på tur...

Nå som Asti har blitt aggressiv mot andre hannhunder igjen, så har jeg fortsatt ikke dette problemet :P De jeg møter med løse hunder som det ikke finnes kontroll på har en evne til å storme mot, bråstoppe og løpe i full fart inn i skogen med denne minen runforhills.gif Jeg får oppsøke østkanten tror jeg, der jaktbikkjene er fraværende og bikkjene er aggressive :P Neida, er ikke meningen å bagatalisere dette for dere, helt sikkert ille for dere.

Bor på østkanten, og møter lite utrivelige hunder her ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kan virkelig ikke fordra løse hunder uten kontroll, eller som er så stokk teit i huet sitt at de ikke klarer lese andre hunders tydelige tegn på at de er uønsket rett i fleisen. Å slippe løs tre s

Nå som jeg bor i Oslo, møter vi sikkert rundt 10 løse hunder hver dag, båndtvang eller ei. De fleste er det heldigvis lett å husje vekk, de ombestemmer seg, eller bare går forbi - men det har smellt f

Det som irriterer meg er at folk ikke kan akseptere at jeg IKKE vil ha hundene deres bort til oss når jeg sier i fra, da kan jeg bli skikkelig sur og med alle piggene ute, tar de ikke tak i hunden sin

Har blitt ganske god på å lese hunder opp gjennom, men stor og altfor ivrig (glad og leken) hund er heller ikke noe hyggelig når str.forskjellen blir for stor heller altså.

Pleier å ha med meg et ekstra, lite bånd i lomma som har blitt brukt i møte med løshunder og, men forleden møtte vi en overivrig Schnauzer som skulle rett på min, så løp jeg mot denne og holdt hardt tak i halsbåndet og geleidet tilbake til eier. Samme har jeg gjort med en Staff en gang, tar ikke unødvendige sjanser dersom hunden ikke tydelig virker helt rolig i møte med egen hund, da jeg jo har gått på noen smeller også gjennom årene som hundeeier.

Har de ikke halsbånd man lett kan ta tak i og man ikke bare kan slippe egen hund er det ikke like greit alltid, en gang ropte jeg strengt "Nei!" og sparket etter en, bare for å skremme og uten å treffe hunden, og jeg måtte gjenta en del ganger da hunden var ivrig på å komme til min hund da jeg ikke likte overivrigheten, men denne var neppe klar for kamp heller, men tok da tilslutt hintet og holdte seg bakom. Eier kom løpende og hentet hunden etter en stund forøvrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som irriterer meg er at folk ikke kan akseptere at jeg IKKE vil ha hundene deres bort til oss når jeg sier i fra, da kan jeg bli skikkelig sur og med alle piggene ute, tar de ikke tak i hunden sin så dytter jeg den bort fra oss og bruker skikkelig utestemme, da skjønner som regel hunden mer tegninga enn eieren.

Jeg syntes bare det er så frekt å ikke ta signalene fra andre eiere, for to år siden så var jeg i STOR sorg, jeg orket bare ikke å prate med ukjente folk (det blir ofte sånn at man må prate med eirene når hundene møtes), i noen situasjoner hvor eierne ikke hørte etter hva jeg så så begynte jeg faktisk å gråte og fortalte de rett ut hvorfor jeg hadde lyst til å gå alene, da ble de litt lange i maska og unnskyldet seg.

Det jeg skal frem til er at det kan være andre grunner til at man ikke har lyst på så mye kontakt, ikke bare det at hunden er teit med andre hunder eller at man trener, og når folk sier i fra så burde det aksepteres, det gjelder bare å justere litt på de sosiale antennene sine litt :)

Chicka er ikke verdens snilleste mot mange hunder, noen går hun sammen med, andre ikke.

Når jeg sier i fra at hun ikke er grei med andre hunder og den andre eieren bryr seg katta, så hender det jeg lar Chicka (som er i bånd) bare få lov til å utaggere så eieren skjønner tegninga, kanskje h*n ikke gjør det igjen med neste menneske de møter som sier i fra.

Det var for et par uker siden hvor jeg hadde vært innom en kiosk og kjøpt en pølse til oss hver, vi hadde gått ned til vannet og jeg satt på en stein og skulle til å begynne spisingen.

Så ser jeg tre damer kommer med tre små hunder, prøver å gjøre et signal til dem og vise pølsene, men de reagerer ikke, men hundene dems hadde selvfølgelig luktet pølsene så de kom i 120 mot oss.

Jeg måtte holde tak i Chicka og to pølser, to av de små hundene begynte å sloss og den ene lille puddelen var bare søt og satt bamse foran meg med forlabbene opp og ned hele tiden.

Det var et kaos ute av like og ingen av damene kom og hentet hundene sine, selv om to av dem sloss...til slutt så måtte jeg rope til dem at jeg snart ikke klarte å holde hunden min (det var ikke sant, men jeg måtte jo si noe) og hun kom til å spise opp hundene deres, først da kom de og virket nesten sur på meg fordi jeg sa i fra at de måtte hente hundene sine.

Joda, for jeg har skikkelig lyst til å sitte og dele pølser med hele den gjengen, hadde de oppført så skulle de sikkert få smakt, men de var jo helt koko, unntatt puddelbamsen da :)

Og jeg hadde satt meg på et sted som var skjermet, er ikke snakk om at vi satt rett ved en sti eller et sted folk går mye, og man kunne ikke unngå å se at jeg hadde mat i hendene og at vi skulle kose oss.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, de er som regel to om det, om jeg har min (tiltenkte)ustabile hund i bånd så har den andre mulighet til å gå vekk, holde stand, men ikke komme bort eller svare opp, svarer de opp er de like mye skyld i det og om de holder avstand så blir det heller ikke slossing så lenge den ene er i bånd, ustabil eller ei. Og slossing blir det med munnkurv også. Jeg kommer ihvertfall aldri til å ha munnkurv på min hund for at andre skal føle at det er fritt frem til å slippe sine hunder hemningsløst, med mindre jeg har en hund som dreper andre om de kommer bort.

Men nå var vell denne tråden i utgangspunktet ikke om løse hunder generelt, men om utrivelige løse hunder. Vi møter mange hunder på vår vei og de fleste er hyggelige. Jeg slipper gjerne hunden, evt slipper ut båndet om det kommer normale løshunder bort, ikke fordi jeg er veldig happy for det, men når det først skjer så ja vell. Men jeg slipper ikke hunden min når det kommer dustehunder med ufint språk/ufine hensikter bort, ihvertfall ikke for å hilse. Jeg kan derimot slippe min for å ta den andre.

Edit: Og ikke for det, jeg har avverget ganske mange slosskamper ved nettopp ikke å slippe hunden, og da snakker jeg ikke bare om at min hund ikke har fått mulighet til å hoppe på andre, men også avverget andre løshunder fra å begynne å bråke med min. Nettopp fordi de ikke får hilse, ihvertfall ikke på vanlig vis jeg fortsetter å gå slik at de ikke får tid til å bråke eller stå ansikt til ansikt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...