Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene i bur


Tempus
 Share

Recommended Posts

Ja, som ei som la ut innlegg på en hundegruppe jeg er på på Facebook, noe ala "hei får valp neste uke, har kjøpt bur, hva annet enn det og mat trenger jeg?"

:no:

Bur er jo noe som er veldig greit for folk flest da - til transport foreksempel. Så er jo inne nødvendigvis slik at buret blir brukt hele tida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er litt synd at valper ikke engang får sjansen til å vise at de kan være alene/sove om natta uten bur, jeg. Det er liksom den der "valpen skal være i bur fra dag en"-konseptet jeg sliter

Så synd at du ikke vil snakke om andre alternativer. Tipper at ganske mange her inne har både mer erfaring og mer dyrevennlige alternativer.

Nei, jeg kan aldri godta at noen putter hunden sin i bur hele natten og ofte hele arbeidsdagen, når man får besøk, når man skal på kino, når man vil ha litt fred og vips så er hunden flere timer i bur

Posted Images

Bur er jo noe som er veldig greit for folk flest da - til transport foreksempel. Så er jo inne nødvendigvis slik at buret blir brukt hele tida.

Nei, det sto innebur, men uansett, det var ikke poenget at det ikke kan være kjekt, poenget er prioriteringa på ting, jeg syns det er trist at det første innkjøpet mange gjør når de skal ha valp for tida er et _bur_. Et bur kan være et treningsredskap som når det er brukt riktig er kjempelurt og effektivt, men folk flest bruker det jo som oppbevaring. NKK har i sine etiske retningslinjer at bur ikke skal være primært oppholdssted for en hund, men skrekkelig mange hunder i helt normale familier (nå tenker jeg utenfor hundesonen, og utenfor alle spesielle tilfeller), er flere timer i buret enn utenfor. Da er det ikke treningsredskap lengre, men oppbevaring. Jeg ser jo for meg at folk hadde reagert om det hadde stått: "får valp neste uke, har kjøpt antibjeffehalsbånd, hva mer trenger jeg?", ikke sant? Det er jo også et treningsredskap, men kanskje ikke det man prøver før man vet hvor man har bikkja og kanskje tilogmed har prøvd andre ting?

Vi ble også fortalt overalt når vi skulle ha valp (3,5 år sida) at hundebur, det trenger vi, valpen må lære seg å bli rolig, kjapt husrein blir den og. Så vi tok da noen runder i dyrebutikker, europris etc for å se på bur. Men takk og lov, fornuften slo inn med at vi heller ville se an valpen før vi kjøpte inneburet. Hadde vi kjøpt bur og brukt det fra dag 1 slik vi fikk beskjed om hadde vi sikkert prisgitt det fantastiske buret for at vi hadde en slik fin valpetid med en valp som var såååå flink valp som ble husrein med en gang og hadde bra avknapp og slappet av så fint mellom raptusene, men vi dreit i buret og ga oss heller en sjans til å bli kjent med valpen, og det er jeg så sjeleglad vi gjorde. Og jeg nekter å tro at valpen vi fikk i hus var noe unikum :) Det var poenget mitt.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fint om dere nå slutter å diskutere burbruk. Det hjelper meg veldig lite at tråden min sporer av til å gjelde burbruk generelt og at mange hunder er der mer enn de er løs. Dette er IKKE tilfellet for valpen min.

Foreslår å heller opprette en egen tråd om dere vil diskutere videre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte ha min i bur på natta og de få gangene han måtte være alene hjemme som valp. (Vi pakket vekk buret for en mnd siden nå) Han fikk jeg på en onsdag og 2 uker etter fikk jeg buret i hus, han er min første hund så ikke absolutt alle kjøper bur først. Jeg kjøpte rosa tauknute først :)

Han fikk sjansen og han viste seg som en liten terrorist, jeg leier, så jeg kan liksom ikke bare flire når valpen har makulert en del av veggen å sånn som det virker som mange mener at man skal gjøre, kan ikke skjønne annet enn at slike folk driter ut penger hver gang de er på do. :s

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han fikk sjansen og han viste seg som en liten terrorist, jeg leier, så jeg kan liksom ikke bare flire når valpen har makulert en del av veggen å sånn som det virker som mange mener at man skal gjøre, kan ikke skjønne annet enn at slike folk driter ut penger hver gang de er på do. :s

Svært få mener det ;) Som Aslan skriver og mange andre har prøvd å si: Først må man gi valpen en sjanse, og funker det ikke å ha den løs så må man prøve å finne den best mulige løsningen for både hund og eier. Men man kan jo så klart lese ting som fanden leser bibelen, og da kan man jo få morsommere svar..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer også om vi burde skaffe bur. Vi fikk valpen for tre uker siden, men han er 18 uker. Nå skal han liksom sove i en hundeseng ved siden av vår seng. Planen var at den gradvis skulle flyttes lenger og lenger fra vår til han kan sove i stua alene. Men han ender opp med å hoppe opp i senga vår når vi har sovnet.

Det hadde forssåvidt ikke vært et problem, hvis det ikke var for at det virker som om han har store problemer med å finne roen alene. Han ligger nesten aldri i hundesengen, men vil ligge slik at han har fysisk kontakt med en av oss. Fortrinnsvis meg. I natt har han (og jeg) sovet dårlig fordi jeg sendte ham ned i hundesengen igjen hver gang jeg merket at han hoppet opp. Prøvde å sove med en hånd ned til ham, men det tok han som oppfordring til lek, og begynte å gnage på fingrene mine. Nå tar han igjen den tapte søvnen, ved å ligge oppå tærne mine. Hvis jeg reiser meg, kommer han til å våkne, og dilte etter meg, for så å legge seg på tærne mine igjen, der jeg stanser. F.eks foran kaffetrakteren... Og når jeg flytter meg igjen, dilter han etter, igjen... Og slik går dagene...jeg føler at han får veldig dårlig kvalitet på søvnen. Det hadde vært bedre for ham, om han klarte å ligge alene og sove. Da kunne han sovet skikkelig ut.

Han sov i bur hos oppdretter, men ikke alene. Men likevel, kanskje han hadde funnet roen bedre i et bur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller så kan du bare gi opp, og ta valpen opp i senga. Den havner sikkert der uansett :P Alle sover godt, problem løst :)

Hadde absolutt ikke vært fremmed for tanken dersom den OGSÅ kunne sove alene. Men det kan den tilsynelatende ikke... Er den alene hjemme, sitter han ved ytterdøra og venter på at vi skal komme hjem. Og er stuptrøtt og sovner på fanget/tærne til en av oss etterpå. Er ikke ofte han har trengt å være alene altså. Ikke bare jobber jeg deltid, men siste måneden har jeg vært sykemeldt også. Men en gang i blandt dukker det jo opp situasjoner hvor man ikke kan ha med en hund.... Er vanligvis ikke snakk om mere enn 2-3timer 1-2 ganger i uka, men likevel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger heller ikke bur for å begrense plassen. Sett heller opp en grind slik TS har gjort og legg sengen dens inni der.

Med grind, da øver man på bruken, som ved bur?

Har forresten prøvd å ha kompostbinge, for å skille av mellom rom, men han klarte å komme over. Jeg vet ikke hvordan...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå får jeg sikkert kjeft, men jeg hadde nok satt et lite bur ved senga, hatt så mye mykt inni som hunden liker å sove på og et teppe over hele buret minus den ene siden, og fått den til å ligge der om natta. Rett ved siden av senga. Griner den, stikker du inn fingrene til den. Hundesenga funker sikkert like fint det også. Men av og til må man bare ta kampen. Han får grine seg ferdig, du er der hele tiden og kan tilby en finger eller to, hunden må ha god nok plass til å kunne bevege seg fritt, strekke seg ut slippe å ligge i samme stilling hele tida. Men fælt har den det ikke. Den er i nærheten, men må lære seg å sove uten kroppskontakt HELE tida.

Det funker på vår valp. Han grein litt første kvelden, da fikk han fingrene mine, og nå sover han natta gjennom (en tissetur. ut i løpet av natta). Men han legger seg fint til raskt nå, utengå grining.

Hvis unger lager ståk og nekter å legge seg som toddlers, følger man dem jo bestemt, men vennlig i seng hver gang også. De vil sikkert sove i mamma og pappas seng, men for mor og fars søvns skyld får de ikke det for alltid heller...

Jeg skal i hvertfall ikke ha en voksen belger liggende i senga mi, det er både uhygienisk og ødelegger søvnen min.

Sånn, ferdig med å være ot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men @Enirtak - er han blitt påvent å være alene? Om den bare brått og plutselig blir etterlatt alene i noen timer så er det muligens årsaken.

Edit:

Nå får jeg sikkert kjeft, men jeg hadde nok satt et lite bur ved senga, hatt så mye mykt inni som hunden liker å sove på og et teppe over hele buret minus den ene siden, og fått den til å ligge der om natta. Rett ved siden av senga. Griner den, stikker du inn fingrene til den. Hundesenga funker sikkert like fint det også. Men av og til må man bare ta kampen. Han får grine seg ferdig, du er der hele tiden og kan tilby en finger eller to, hunden må ha god nok plass til å kunne bevege seg fritt, strekke seg ut slippe å ligge i samme stilling hele tida. Men fælt har den det ikke. Den er i nærheten, men må lære seg å sove uten kroppskontakt HELE tida.

Det funker på vår valp. Han grein litt første kvelden, da fikk han fingrene mine, og nå sover han natta gjennom (en tissetur. ut i løpet av natta). Men han legger seg fint til raskt nå, utengå grining.

Hvis unger lager ståk og nekter å legge seg som toddlers, følger man dem jo bestemt, men vennlig i seng hver gang også. De vil sikkert sove i mamma og pappas seng, men for mor og fars søvns skyld får de ikke det for alltid heller...

Jeg skal i hvertfall ikke ha en voksen belger liggende i senga mi, det er både uhygienisk og ødelegger søvnen min.

Sånn, ferdig med å være ot.

Det er da ikke OT, men imidlertid et utmerket eksempel på hvordan mange hundeeiere ikke gir valpen en sjanse men bare stapper den i buret for sånn skal det være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde absolutt ikke vært fremmed for tanken dersom den OGSÅ kunne sove alene. Men det kan den tilsynelatende ikke... Er den alene hjemme, sitter han ved ytterdøra og venter på at vi skal komme hjem. Og er stuptrøtt og sovner på fanget/tærne til en av oss etterpå. Er ikke ofte han har trengt å være alene altså. Ikke bare jobber jeg deltid, men siste måneden har jeg vært sykemeldt også. Men en gang i blandt dukker det jo opp situasjoner hvor man ikke kan ha med en hund.... Er vanligvis ikke snakk om mere enn 2-3timer 1-2 ganger i uka, men likevel...

Men det er jo ikke gamle kroppen, så det går seg til :) Bare ta det gradvis. Jo tryggere valpen er hos dere, jo bedre takler den alenetreninga ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

...men må lære seg å sove uten kroppskontakt HELE tida.

Er det jeg tenker også...

I dag er jeg og han alene hjemme, han er stuptrøtt, været er kjipt, og han har tydelig ikke villet gå noe lengre tur, eller trene. Så det har bare blitt små tisseturer. Utenom disse har han sovet på tærne mine, fanget mitt, eller som nå: i sofaen ved siden av meg, slik at han kjenner at jeg er der. Reiser jeg meg opp, kommer han etter. Legger seg på tærne mine, hvis jeg prøver å gjøre noe. Når jeg er på do, sitter han utfor døra og venter på meg. Hadde jo vært kjekkere for han å sove skikkelig...

Er forøvrig slik du beskrev, jeg kommer til å gå frem, dersom jeg går for bur-løsning i en periode. (Vil jo tro at når han lærer å sove uten kroppskontakt, så vil han etterhvert kunne ha åpent bur, eller hundeseng.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men @EnirtakDet er da ikke OT, men imidlertid et utmerket eksempel på hvordan mange hundeeiere ikke gir valpen en sjanse men bare stapper den i buret for sånn skal det være.

Og hvordan skiller det seg fra å måtte ligge i hundesenga, for sånn skal det være? På dagtid ligger han og sover nøyaktig hvor han vil i huset, og ikke på en bestemt plass. Mange gir hunden beskjed om å gå og legge seg på plassen sin, og der må den ligge for det er bestemt, og da ser jeg ikke helt hva forskjellen er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvordan skiller det seg fra å måtte ligge i hundesenga, for sånn skal det være? På dagtid ligger han og aover nøyaktig hvor han vil i huset, og ikke på en bestemt plass. Mange gir hunden beskjed om å gå og legge seg på plassen sin, og der må den ligge for det er bestemt, og da ser jeg ikke helt hva forskjellen er.

Du ser ikke forskjellen på at en valp blir fysisk stengt inne i et bur og på at den kan strekke på seg, skifte liggeunderlag, og flytte seg unna avføring om den er uheldig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du ser ikke forskjellen på at en valp blir fysisk stengt inne i et bur og på at den kan strekke på seg, skifte liggeunderlag, og flytte seg unna avføring om den er uheldig?

Tror du må lese innlegget mitt en gang til. Stort nok til å strekke seg, snu seg, stå og ikke ligge i samme stilling.

Om hunden har en fast plass han må ligge kan den vel heller ikke skifte liggeunderlag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du må lese innlegget mitt en gang til. Stort nok til å strekke seg, snu seg, stå og ikke ligge i samme stilling.

Om hunden har en fast plass han må ligge kan den vel heller ikke skifte liggeunderlag?

Hunder regulerer kroppstemperatur blant annet ved å skifte underlag. Den muligheten fjerner du ved å stenge den inne. At den lærer seg hva som er plassen sin fratar den ikke muligheten til å endre den dersom det er behov fysisk sett. Du fratar den som sagt også muligheten til å flytte seg om den skulle bli dårlig, men det er jo såklart enklere å vaske spy og drit ut av et bur enn fra et teppe eller annet i huset dersom uhellet skulle være ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir det at valper trenger kroppskontakt for å sove virkelig oppfattet som et problem? Det er valper, de er sosiale og de finner trygghet i eieren... Noen mer enn andre. Vanligvis går dette behover sakte men sikkert over, og de blir mer og mer selvstendige. Noen liker å ligge inntil/oppå som voksne også, men da er det kos, ikke et behov.

Før i tiden skulle man jo ikke ta opp gråtende babyer heller. For de ble bortskjemte av det... snakk om å lage et problem av noe som er en naturlig adferd, som vil forsvinne med alderen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder regulerer kroppstemperatur blant annet ved å skifte underlag. Den muligheten fjerner du ved å stenge den inne. At den lærer seg hva som er plassen sin fratar den ikke muligheten til å endre den dersom det er behov fysisk sett. Du fratar den som sagt også muligheten til å flytte seg om den skulle bli dårlig, men det er jo såklart enklere å vaske spy og drit ut av et bur enn fra et teppe eller annet i huset dersom uhellet skulle være ute.

Du vet, jeg er enig med deg, stort sett. Jeg har ikke tenkt å ha den liggende i bur om natta for alltid. Men det er noe med tilvenninga, mener jeg. Det kommer flere situasjoner senere i livet hvor det er greit å ha lært seg å sove i bur, at dette er et sovested. Jeg har ikke dårlig samvittighet for dét, vil ha ikke sove på tepper inni der, sparker han det bare bort. Som regel er halve gulvet dekka med teppe, andre halvdelen ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet, jeg er enig med deg, stort sett. Jeg har ikke tenkt å ha den liggende i bur om natta for alltid. Men det er noe med tilvenninga, mener jeg. Det kommer flere situasjoner senere i livet hvor det er greit å ha lært seg å sove i bur, at dette er et sovested. Jeg har ikke dårlig samvittighet for dét, vil ha ikke sove på tepper inni der, sparker han det bare bort. Som regel er halve gulvet dekka med teppe, andre halvdelen ikke.

Burtilvenning kommer av seg selv i bil. Man trenger ikke øve på det om man har en normalt sammenskrudd hund stort sett :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men noen hunder trenger gjerne å øve på å være i bur.

Jeg tenkte at vi ikke trengte å tilvenne hunden til å være i bur, for han skulle jo uansett være i bur i bil og bli tilvendt sånn sett. (Forøvrig er det da ikke alle som har bil...) Og alle hunder takler jo bur sant, det hadde Sonen lært meg, at så lenge bikkja er normalt skrudd sammen så takler den både det ene og det andre uten noen tilvenning. Nå har jeg en snart voksen hund som jeg kan legge i buret på utstillinger, han ligger og piper men han ligger nå i ro og kikker på alt som skjer rundt. Setter jeg han i bur hjemme blir han panisk, biter, uler, peser, stresser og hele pakka. Og det er ****** kjipt, for istedet for å være på et avgrenset område når han er alene (kompostgrinder fungerer ikke), kommer jeg hjem etter hver vakt på jobb uten å vite om jeg må plukke opp deler av møbler eller vegger i dag også, eller om han bare har ligget i ro og sløvet og kost seg.

Så neste valp/hund skal vennes til å være i bur fra dag 1. Og da er natten en fin tid, for da skjer det ikke annet uansett. Og jeg kommer aldri til å la en valp ha ubegrenset med plass igjen, frem til den verste tyggealderen er over skal mine fremtidige valper sperres inne i bur og kompostgrinder når vi ikke er hjemme. For jeg orker ikke ta sjansen på så mye ødeleggelser som vi har opplevd med hunden vi har nå, igjen.

At man ønsker å venne sin valp til å være i bur er ikke ensbetydende med at hunden skal tilbringe halve livet sitt innestengt i et bur. Jeg er også så "kald" at jeg mener en hund ikke tar skade av å bli sperret inne på et begrenset område i visse perioder eller sammenhenger. Noen bruker buret som oppbevaring (bra beskrivelse) og det er veldig synd. Men selv om noen gjør det, betyr ikke det at man skal stemple alle som bruker bur som slemme og dårlige hundeeiere, eller fordømme burbruk. Det finnes en fin middelvei og middelveier er faktisk helt greie å være på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det jeg tenker også...

I dag er jeg og han alene hjemme, han er stuptrøtt, været er kjipt, og han har tydelig ikke villet gå noe lengre tur, eller trene. Så det har bare blitt små tisseturer. Utenom disse har han sovet på tærne mine, fanget mitt, eller som nå: i sofaen ved siden av meg, slik at han kjenner at jeg er der. Reiser jeg meg opp, kommer han etter. Legger seg på tærne mine, hvis jeg prøver å gjøre noe. Når jeg er på do, sitter han utfor døra og venter på meg. Hadde jo vært kjekkere for han å sove skikkelig...

Er forøvrig slik du beskrev, jeg kommer til å gå frem, dersom jeg går for bur-løsning i en periode. (Vil jo tro at når han lærer å sove uten kroppskontakt, så vil han etterhvert kunne ha åpent bur, eller hundeseng.)

Men du kan jo starte med denne treningen uten bur, på dagtid mens du er våken og tilstede. Og da også i kortere strekker om gangen enn det gjerne blir med en hel natt i bur(eller grind for den del). Start der med at den ikke trenger å følge etter deg over alt, ikke trenger å ligge oppå deg over alt osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det jeg tenker også...

I dag er jeg og han alene hjemme, han er stuptrøtt, været er kjipt, og han har tydelig ikke villet gå noe lengre tur, eller trene. Så det har bare blitt små tisseturer. Utenom disse har han sovet på tærne mine, fanget mitt, eller som nå: i sofaen ved siden av meg, slik at han kjenner at jeg er der. Reiser jeg meg opp, kommer han etter. Legger seg på tærne mine, hvis jeg prøver å gjøre noe. Når jeg er på do, sitter han utfor døra og venter på meg. Hadde jo vært kjekkere for han å sove skikkelig...

Sånn er vår og. Han får ikke sove ordentlig med mindre vi sitter helt stille.. Følger etter oss over alt. Akkurat nå for eksempel hadde han et tisseuhell inne. Han fulgte etter samboeren min samtidig som han tisset bortover gulvet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kompost grinder og respekten for dem. Jeg ahr erfart at er kompostgrindene satt for godt fast når dem skal markere et skille mellom ting så har hunden ikke respekt for grinden. Men er den satt opp så den lett lager en lyd når hnden er på kompostgrinden så er det lett å respektere skillet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...