Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bur er jo noe som er veldig greit for folk flest da - til transport foreksempel. Så er jo inne nødvendigvis slik at buret blir brukt hele tida.

Nei, det sto innebur, men uansett, det var ikke poenget at det ikke kan være kjekt, poenget er prioriteringa på ting, jeg syns det er trist at det første innkjøpet mange gjør når de skal ha valp for tida er et _bur_. Et bur kan være et treningsredskap som når det er brukt riktig er kjempelurt og effektivt, men folk flest bruker det jo som oppbevaring. NKK har i sine etiske retningslinjer at bur ikke skal være primært oppholdssted for en hund, men skrekkelig mange hunder i helt normale familier (nå tenker jeg utenfor hundesonen, og utenfor alle spesielle tilfeller), er flere timer i buret enn utenfor. Da er det ikke treningsredskap lengre, men oppbevaring. Jeg ser jo for meg at folk hadde reagert om det hadde stått: "får valp neste uke, har kjøpt antibjeffehalsbånd, hva mer trenger jeg?", ikke sant? Det er jo også et treningsredskap, men kanskje ikke det man prøver før man vet hvor man har bikkja og kanskje tilogmed har prøvd andre ting?

Vi ble også fortalt overalt når vi skulle ha valp (3,5 år sida) at hundebur, det trenger vi, valpen må lære seg å bli rolig, kjapt husrein blir den og. Så vi tok da noen runder i dyrebutikker, europris etc for å se på bur. Men takk og lov, fornuften slo inn med at vi heller ville se an valpen før vi kjøpte inneburet. Hadde vi kjøpt bur og brukt det fra dag 1 slik vi fikk beskjed om hadde vi sikkert prisgitt det fantastiske buret for at vi hadde en slik fin valpetid med en valp som var såååå flink valp som ble husrein med en gang og hadde bra avknapp og slappet av så fint mellom raptusene, men vi dreit i buret og ga oss heller en sjans til å bli kjent med valpen, og det er jeg så sjeleglad vi gjorde. Og jeg nekter å tro at valpen vi fikk i hus var noe unikum :) Det var poenget mitt.

  • Like 5
  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er litt synd at valper ikke engang får sjansen til å vise at de kan være alene/sove om natta uten bur, jeg. Det er liksom den der "valpen skal være i bur fra dag en"-konseptet jeg sliter

Så synd at du ikke vil snakke om andre alternativer. Tipper at ganske mange her inne har både mer erfaring og mer dyrevennlige alternativer.

Nei, jeg kan aldri godta at noen putter hunden sin i bur hele natten og ofte hele arbeidsdagen, når man får besøk, når man skal på kino, når man vil ha litt fred og vips så er hunden flere timer i bur

Posted Images

Skrevet

Veldig fint om dere nå slutter å diskutere burbruk. Det hjelper meg veldig lite at tråden min sporer av til å gjelde burbruk generelt og at mange hunder er der mer enn de er løs. Dette er IKKE tilfellet for valpen min.

Foreslår å heller opprette en egen tråd om dere vil diskutere videre.

  • Like 2
Skrevet

Jeg måtte ha min i bur på natta og de få gangene han måtte være alene hjemme som valp. (Vi pakket vekk buret for en mnd siden nå) Han fikk jeg på en onsdag og 2 uker etter fikk jeg buret i hus, han er min første hund så ikke absolutt alle kjøper bur først. Jeg kjøpte rosa tauknute først :)

Han fikk sjansen og han viste seg som en liten terrorist, jeg leier, så jeg kan liksom ikke bare flire når valpen har makulert en del av veggen å sånn som det virker som mange mener at man skal gjøre, kan ikke skjønne annet enn at slike folk driter ut penger hver gang de er på do. :s

  • Like 1
Skrevet

Han fikk sjansen og han viste seg som en liten terrorist, jeg leier, så jeg kan liksom ikke bare flire når valpen har makulert en del av veggen å sånn som det virker som mange mener at man skal gjøre, kan ikke skjønne annet enn at slike folk driter ut penger hver gang de er på do. :s

Svært få mener det ;) Som Aslan skriver og mange andre har prøvd å si: Først må man gi valpen en sjanse, og funker det ikke å ha den løs så må man prøve å finne den best mulige løsningen for både hund og eier. Men man kan jo så klart lese ting som fanden leser bibelen, og da kan man jo få morsommere svar..

Skrevet

Jeg vurderer også om vi burde skaffe bur. Vi fikk valpen for tre uker siden, men han er 18 uker. Nå skal han liksom sove i en hundeseng ved siden av vår seng. Planen var at den gradvis skulle flyttes lenger og lenger fra vår til han kan sove i stua alene. Men han ender opp med å hoppe opp i senga vår når vi har sovnet.

Det hadde forssåvidt ikke vært et problem, hvis det ikke var for at det virker som om han har store problemer med å finne roen alene. Han ligger nesten aldri i hundesengen, men vil ligge slik at han har fysisk kontakt med en av oss. Fortrinnsvis meg. I natt har han (og jeg) sovet dårlig fordi jeg sendte ham ned i hundesengen igjen hver gang jeg merket at han hoppet opp. Prøvde å sove med en hånd ned til ham, men det tok han som oppfordring til lek, og begynte å gnage på fingrene mine. Nå tar han igjen den tapte søvnen, ved å ligge oppå tærne mine. Hvis jeg reiser meg, kommer han til å våkne, og dilte etter meg, for så å legge seg på tærne mine igjen, der jeg stanser. F.eks foran kaffetrakteren... Og når jeg flytter meg igjen, dilter han etter, igjen... Og slik går dagene...jeg føler at han får veldig dårlig kvalitet på søvnen. Det hadde vært bedre for ham, om han klarte å ligge alene og sove. Da kunne han sovet skikkelig ut.

Han sov i bur hos oppdretter, men ikke alene. Men likevel, kanskje han hadde funnet roen bedre i et bur?

Skrevet

Du trenger heller ikke bur for å begrense plassen. Sett heller opp en grind slik TS har gjort og legg sengen dens inni der.

Eller så kan du bare gi opp, og ta valpen opp i senga. Den havner sikkert der uansett :P Alle sover godt, problem løst :)

  • Like 3
Skrevet

Eller så kan du bare gi opp, og ta valpen opp i senga. Den havner sikkert der uansett :P Alle sover godt, problem løst :)

Hadde absolutt ikke vært fremmed for tanken dersom den OGSÅ kunne sove alene. Men det kan den tilsynelatende ikke... Er den alene hjemme, sitter han ved ytterdøra og venter på at vi skal komme hjem. Og er stuptrøtt og sovner på fanget/tærne til en av oss etterpå. Er ikke ofte han har trengt å være alene altså. Ikke bare jobber jeg deltid, men siste måneden har jeg vært sykemeldt også. Men en gang i blandt dukker det jo opp situasjoner hvor man ikke kan ha med en hund.... Er vanligvis ikke snakk om mere enn 2-3timer 1-2 ganger i uka, men likevel...

Skrevet

Du trenger heller ikke bur for å begrense plassen. Sett heller opp en grind slik TS har gjort og legg sengen dens inni der.

Med grind, da øver man på bruken, som ved bur?

Har forresten prøvd å ha kompostbinge, for å skille av mellom rom, men han klarte å komme over. Jeg vet ikke hvordan...

Skrevet

Nå får jeg sikkert kjeft, men jeg hadde nok satt et lite bur ved senga, hatt så mye mykt inni som hunden liker å sove på og et teppe over hele buret minus den ene siden, og fått den til å ligge der om natta. Rett ved siden av senga. Griner den, stikker du inn fingrene til den. Hundesenga funker sikkert like fint det også. Men av og til må man bare ta kampen. Han får grine seg ferdig, du er der hele tiden og kan tilby en finger eller to, hunden må ha god nok plass til å kunne bevege seg fritt, strekke seg ut slippe å ligge i samme stilling hele tida. Men fælt har den det ikke. Den er i nærheten, men må lære seg å sove uten kroppskontakt HELE tida.

Det funker på vår valp. Han grein litt første kvelden, da fikk han fingrene mine, og nå sover han natta gjennom (en tissetur. ut i løpet av natta). Men han legger seg fint til raskt nå, utengå grining.

Hvis unger lager ståk og nekter å legge seg som toddlers, følger man dem jo bestemt, men vennlig i seng hver gang også. De vil sikkert sove i mamma og pappas seng, men for mor og fars søvns skyld får de ikke det for alltid heller...

Jeg skal i hvertfall ikke ha en voksen belger liggende i senga mi, det er både uhygienisk og ødelegger søvnen min.

Sånn, ferdig med å være ot.

Skrevet

Men @Enirtak - er han blitt påvent å være alene? Om den bare brått og plutselig blir etterlatt alene i noen timer så er det muligens årsaken.

Edit:

Nå får jeg sikkert kjeft, men jeg hadde nok satt et lite bur ved senga, hatt så mye mykt inni som hunden liker å sove på og et teppe over hele buret minus den ene siden, og fått den til å ligge der om natta. Rett ved siden av senga. Griner den, stikker du inn fingrene til den. Hundesenga funker sikkert like fint det også. Men av og til må man bare ta kampen. Han får grine seg ferdig, du er der hele tiden og kan tilby en finger eller to, hunden må ha god nok plass til å kunne bevege seg fritt, strekke seg ut slippe å ligge i samme stilling hele tida. Men fælt har den det ikke. Den er i nærheten, men må lære seg å sove uten kroppskontakt HELE tida.

Det funker på vår valp. Han grein litt første kvelden, da fikk han fingrene mine, og nå sover han natta gjennom (en tissetur. ut i løpet av natta). Men han legger seg fint til raskt nå, utengå grining.

Hvis unger lager ståk og nekter å legge seg som toddlers, følger man dem jo bestemt, men vennlig i seng hver gang også. De vil sikkert sove i mamma og pappas seng, men for mor og fars søvns skyld får de ikke det for alltid heller...

Jeg skal i hvertfall ikke ha en voksen belger liggende i senga mi, det er både uhygienisk og ødelegger søvnen min.

Sånn, ferdig med å være ot.

Det er da ikke OT, men imidlertid et utmerket eksempel på hvordan mange hundeeiere ikke gir valpen en sjanse men bare stapper den i buret for sånn skal det være.

Skrevet

Hadde absolutt ikke vært fremmed for tanken dersom den OGSÅ kunne sove alene. Men det kan den tilsynelatende ikke... Er den alene hjemme, sitter han ved ytterdøra og venter på at vi skal komme hjem. Og er stuptrøtt og sovner på fanget/tærne til en av oss etterpå. Er ikke ofte han har trengt å være alene altså. Ikke bare jobber jeg deltid, men siste måneden har jeg vært sykemeldt også. Men en gang i blandt dukker det jo opp situasjoner hvor man ikke kan ha med en hund.... Er vanligvis ikke snakk om mere enn 2-3timer 1-2 ganger i uka, men likevel...

Men det er jo ikke gamle kroppen, så det går seg til :) Bare ta det gradvis. Jo tryggere valpen er hos dere, jo bedre takler den alenetreninga ;)

  • Like 1
Skrevet

...men må lære seg å sove uten kroppskontakt HELE tida.

Er det jeg tenker også...

I dag er jeg og han alene hjemme, han er stuptrøtt, været er kjipt, og han har tydelig ikke villet gå noe lengre tur, eller trene. Så det har bare blitt små tisseturer. Utenom disse har han sovet på tærne mine, fanget mitt, eller som nå: i sofaen ved siden av meg, slik at han kjenner at jeg er der. Reiser jeg meg opp, kommer han etter. Legger seg på tærne mine, hvis jeg prøver å gjøre noe. Når jeg er på do, sitter han utfor døra og venter på meg. Hadde jo vært kjekkere for han å sove skikkelig...

Er forøvrig slik du beskrev, jeg kommer til å gå frem, dersom jeg går for bur-løsning i en periode. (Vil jo tro at når han lærer å sove uten kroppskontakt, så vil han etterhvert kunne ha åpent bur, eller hundeseng.)

Skrevet

Men @EnirtakDet er da ikke OT, men imidlertid et utmerket eksempel på hvordan mange hundeeiere ikke gir valpen en sjanse men bare stapper den i buret for sånn skal det være.

Og hvordan skiller det seg fra å måtte ligge i hundesenga, for sånn skal det være? På dagtid ligger han og sover nøyaktig hvor han vil i huset, og ikke på en bestemt plass. Mange gir hunden beskjed om å gå og legge seg på plassen sin, og der må den ligge for det er bestemt, og da ser jeg ikke helt hva forskjellen er.

Skrevet

Og hvordan skiller det seg fra å måtte ligge i hundesenga, for sånn skal det være? På dagtid ligger han og aover nøyaktig hvor han vil i huset, og ikke på en bestemt plass. Mange gir hunden beskjed om å gå og legge seg på plassen sin, og der må den ligge for det er bestemt, og da ser jeg ikke helt hva forskjellen er.

Du ser ikke forskjellen på at en valp blir fysisk stengt inne i et bur og på at den kan strekke på seg, skifte liggeunderlag, og flytte seg unna avføring om den er uheldig?

Skrevet

Du ser ikke forskjellen på at en valp blir fysisk stengt inne i et bur og på at den kan strekke på seg, skifte liggeunderlag, og flytte seg unna avføring om den er uheldig?

Tror du må lese innlegget mitt en gang til. Stort nok til å strekke seg, snu seg, stå og ikke ligge i samme stilling.

Om hunden har en fast plass han må ligge kan den vel heller ikke skifte liggeunderlag?

Skrevet

Tror du må lese innlegget mitt en gang til. Stort nok til å strekke seg, snu seg, stå og ikke ligge i samme stilling.

Om hunden har en fast plass han må ligge kan den vel heller ikke skifte liggeunderlag?

Hunder regulerer kroppstemperatur blant annet ved å skifte underlag. Den muligheten fjerner du ved å stenge den inne. At den lærer seg hva som er plassen sin fratar den ikke muligheten til å endre den dersom det er behov fysisk sett. Du fratar den som sagt også muligheten til å flytte seg om den skulle bli dårlig, men det er jo såklart enklere å vaske spy og drit ut av et bur enn fra et teppe eller annet i huset dersom uhellet skulle være ute.

Skrevet

Blir det at valper trenger kroppskontakt for å sove virkelig oppfattet som et problem? Det er valper, de er sosiale og de finner trygghet i eieren... Noen mer enn andre. Vanligvis går dette behover sakte men sikkert over, og de blir mer og mer selvstendige. Noen liker å ligge inntil/oppå som voksne også, men da er det kos, ikke et behov.

Før i tiden skulle man jo ikke ta opp gråtende babyer heller. For de ble bortskjemte av det... snakk om å lage et problem av noe som er en naturlig adferd, som vil forsvinne med alderen.

  • Like 4
Skrevet

Hunder regulerer kroppstemperatur blant annet ved å skifte underlag. Den muligheten fjerner du ved å stenge den inne. At den lærer seg hva som er plassen sin fratar den ikke muligheten til å endre den dersom det er behov fysisk sett. Du fratar den som sagt også muligheten til å flytte seg om den skulle bli dårlig, men det er jo såklart enklere å vaske spy og drit ut av et bur enn fra et teppe eller annet i huset dersom uhellet skulle være ute.

Du vet, jeg er enig med deg, stort sett. Jeg har ikke tenkt å ha den liggende i bur om natta for alltid. Men det er noe med tilvenninga, mener jeg. Det kommer flere situasjoner senere i livet hvor det er greit å ha lært seg å sove i bur, at dette er et sovested. Jeg har ikke dårlig samvittighet for dét, vil ha ikke sove på tepper inni der, sparker han det bare bort. Som regel er halve gulvet dekka med teppe, andre halvdelen ikke.

Skrevet

Du vet, jeg er enig med deg, stort sett. Jeg har ikke tenkt å ha den liggende i bur om natta for alltid. Men det er noe med tilvenninga, mener jeg. Det kommer flere situasjoner senere i livet hvor det er greit å ha lært seg å sove i bur, at dette er et sovested. Jeg har ikke dårlig samvittighet for dét, vil ha ikke sove på tepper inni der, sparker han det bare bort. Som regel er halve gulvet dekka med teppe, andre halvdelen ikke.

Burtilvenning kommer av seg selv i bil. Man trenger ikke øve på det om man har en normalt sammenskrudd hund stort sett :)

  • Like 2
Skrevet

Men noen hunder trenger gjerne å øve på å være i bur.

Jeg tenkte at vi ikke trengte å tilvenne hunden til å være i bur, for han skulle jo uansett være i bur i bil og bli tilvendt sånn sett. (Forøvrig er det da ikke alle som har bil...) Og alle hunder takler jo bur sant, det hadde Sonen lært meg, at så lenge bikkja er normalt skrudd sammen så takler den både det ene og det andre uten noen tilvenning. Nå har jeg en snart voksen hund som jeg kan legge i buret på utstillinger, han ligger og piper men han ligger nå i ro og kikker på alt som skjer rundt. Setter jeg han i bur hjemme blir han panisk, biter, uler, peser, stresser og hele pakka. Og det er ****** kjipt, for istedet for å være på et avgrenset område når han er alene (kompostgrinder fungerer ikke), kommer jeg hjem etter hver vakt på jobb uten å vite om jeg må plukke opp deler av møbler eller vegger i dag også, eller om han bare har ligget i ro og sløvet og kost seg.

Så neste valp/hund skal vennes til å være i bur fra dag 1. Og da er natten en fin tid, for da skjer det ikke annet uansett. Og jeg kommer aldri til å la en valp ha ubegrenset med plass igjen, frem til den verste tyggealderen er over skal mine fremtidige valper sperres inne i bur og kompostgrinder når vi ikke er hjemme. For jeg orker ikke ta sjansen på så mye ødeleggelser som vi har opplevd med hunden vi har nå, igjen.

At man ønsker å venne sin valp til å være i bur er ikke ensbetydende med at hunden skal tilbringe halve livet sitt innestengt i et bur. Jeg er også så "kald" at jeg mener en hund ikke tar skade av å bli sperret inne på et begrenset område i visse perioder eller sammenhenger. Noen bruker buret som oppbevaring (bra beskrivelse) og det er veldig synd. Men selv om noen gjør det, betyr ikke det at man skal stemple alle som bruker bur som slemme og dårlige hundeeiere, eller fordømme burbruk. Det finnes en fin middelvei og middelveier er faktisk helt greie å være på.

Skrevet

Er det jeg tenker også...

I dag er jeg og han alene hjemme, han er stuptrøtt, været er kjipt, og han har tydelig ikke villet gå noe lengre tur, eller trene. Så det har bare blitt små tisseturer. Utenom disse har han sovet på tærne mine, fanget mitt, eller som nå: i sofaen ved siden av meg, slik at han kjenner at jeg er der. Reiser jeg meg opp, kommer han etter. Legger seg på tærne mine, hvis jeg prøver å gjøre noe. Når jeg er på do, sitter han utfor døra og venter på meg. Hadde jo vært kjekkere for han å sove skikkelig...

Er forøvrig slik du beskrev, jeg kommer til å gå frem, dersom jeg går for bur-løsning i en periode. (Vil jo tro at når han lærer å sove uten kroppskontakt, så vil han etterhvert kunne ha åpent bur, eller hundeseng.)

Men du kan jo starte med denne treningen uten bur, på dagtid mens du er våken og tilstede. Og da også i kortere strekker om gangen enn det gjerne blir med en hel natt i bur(eller grind for den del). Start der med at den ikke trenger å følge etter deg over alt, ikke trenger å ligge oppå deg over alt osv :)

Skrevet

Er det jeg tenker også...

I dag er jeg og han alene hjemme, han er stuptrøtt, været er kjipt, og han har tydelig ikke villet gå noe lengre tur, eller trene. Så det har bare blitt små tisseturer. Utenom disse har han sovet på tærne mine, fanget mitt, eller som nå: i sofaen ved siden av meg, slik at han kjenner at jeg er der. Reiser jeg meg opp, kommer han etter. Legger seg på tærne mine, hvis jeg prøver å gjøre noe. Når jeg er på do, sitter han utfor døra og venter på meg. Hadde jo vært kjekkere for han å sove skikkelig...

Sånn er vår og. Han får ikke sove ordentlig med mindre vi sitter helt stille.. Følger etter oss over alt. Akkurat nå for eksempel hadde han et tisseuhell inne. Han fulgte etter samboeren min samtidig som han tisset bortover gulvet...

Skrevet

Kompost grinder og respekten for dem. Jeg ahr erfart at er kompostgrindene satt for godt fast når dem skal markere et skille mellom ting så har hunden ikke respekt for grinden. Men er den satt opp så den lett lager en lyd når hnden er på kompostgrinden så er det lett å respektere skillet.

Skrevet

Kompost grinder og respekten for dem. Jeg ahr erfart at er kompostgrindene satt for godt fast når dem skal markere et skille mellom ting så har hunden ikke respekt for grinden. Men er den satt opp så den lett lager en lyd når hnden er på kompostgrinden så er det lett å respektere skillet.

Og alle mine har gitt **** uansett... Her er det løpefart, klatring og hopping over fra ung alder.

Jeg er ville vært svært forsiktig med å etterlate valp alene i kompostgrind - spesielt dersom den har vist tegn til å ville bryte seg ut før. Etter å ha opplevd å komme hjem til valp som hang etter beinet i en grind har jeg sluttet helt med det. Grinder jeg avstenger valper eller hunder med har ikke klatremuligheter i det hele tatt (enten plater eller dørgrinder med rette stolper).

En venn av meg opplevde også at en valp knakk foten etter å ha klatret i grind og falt ned...

Kompostgrinder bruker jeg kun til å stenge ute ting med (f.eks avstengte vi et hjørne i stua der alle instrumentene står), eller eventuelt under oppsyn.

Sånn er vår og. Han får ikke sove ordentlig med mindre vi sitter helt stille.. Følger etter oss over alt. Akkurat nå for eksempel hadde han et tisseuhell inne. Han fulgte etter samboeren min samtidig som han tisset bortover gulvet...

Jepp, det er en valp, og det er helt normalt.

Husk trygghet avler trygghet. :)

Jo oftere valpen opplever å være utrygg, jo mer vil den søke til deg. Ta det heller på valpens premisser, og det hele vil bli så utrolig mye enklere.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...