Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det hundeeiers ansvar å sosialisere hunden med ikke-hundevante barn?(splittet fra politihundtråd)


Toril
 Share

Recommended Posts

Uavhengig av hva slags syn man har på dette: om "noe" skjer mellom en hund og et barn, så er nå engang loven slik at det oftest ender med at hunden avlives. Da kan man rope og skrike så mye man vil om skyld og alt man mener andre foreldre "burde" ha gjort. Så hvis man ønsker å forebygge "hendelser" ift egen hund - i den grad man kan forebygge, så er det i ens egen interesse å sosialisere og tilvenne hunden det samfunnet som er rundt. Og verden er full av barn (heldigvis).
Så derfor, da jeg i dag opplevde at en 9 -10-åring ble hysterisk (og broren på ca 5 år også laga mye styr og støy) etter at moren hadde stoppet meg og spurt om de fikk hilse på hunden min, gadd jeg ikke si noe - verken til moren eller til ungene. Jeg fiska opp godbiter fra lomma og så dette som en ypperlig mulighet å lære hunden min at andre barn i verden KAN oppføre seg annerledes enn de barna vi vanligvis omgås. Lotta var fiksert på godbitene og brydde seg derfor ikke om hylinga og støyen rundt fra de som hadde stoppa for å klappe. Så ho ble sittende, rolig,og jobbe for godbiter, til ungene og foreldra (som ble veldig flaue over avkommets oppførsel og som etter beste evne prøvde å stagge dem) gikk videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er for meg helt innlysende at dette er et delt ansvar. Vi skal sameksistere i samfunnet, vi skal ikke ha holdningen med at hunder er heldige som får lov til å være til blandt oss. At hundeier nå e

Jeg har ikke lest alle innelggene i tråden, så det er mulig noen elementer har gått meg 'hus forbi'. Jeg ser endel av poengene til Frk. Nesevis men jeg er dypt uenig i at det er samfunnets ansvar å t

Akkurat sånn er det vel her også . Jeg omgås ikke folk som har barn, ergo har jeg ikke store muligheter til å "sosialisere" mine hunder med barn heller, annet enn dem vi tilfeldigvis møter på tur f ek

Så klart man hjelper om foreldre spør om hjelp, da tar jo DE ansvar for sine unger. Jeg å tar slike hensyn og når ser små som er veldig opptatt av hunder, spør jeg alltid om de har lyst til å klappe eller bare se litt. Asti er supersnill med barn så han blir brukt til slike små prosjekt i hverdagen. Stort sett holder det å bare se, han er stor så jeg skjønner de små veldig godt :P Nei, de får ikke lov å gi han godbiter, han tar med tenna. Nix får de bare se på avstand. Hun er guffen med de små, og ikke gidder jeg å gjøre noe med det heller. Så lenge jeg har kontroll.

Loven er nå slik, og da får vi bare ta konsekvensene av det dessverre, men jeg legger ikke opp valpens liv for å leke lærer og oppdrager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns at selv etter 6 sider diskusjon om temaet, så er det interessant at enkelte syns det er en god ide at potensielt uvitende mennesker skal lære sine like uvitende barn å omgås hunder, bare fordi. Hvor mange ikke-hundeeiere kan nok om hund til å lære bort hvordan man oppfører seg rundt hund, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns at selv etter 6 sider diskusjon om temaet, så er det interessant at enkelte syns det er en god ide at potensielt uvitende mennesker skal lære sine like uvitende barn å omgås hunder, bare fordi. Hvor mange ikke-hundeeiere kan nok om hund til å lære bort hvordan man oppfører seg rundt hund, egentlig?

Regner med de fleste leser avisen og bruker sunn fornuft? Skal vi virkelig ta i fra foreldrene den egenskapen at de kan tenke selv? Det må da gå an å lære ungen at man går ikke bort til hunder uten å spørre først? Resten kan vi som hundeeiere ta seg av, men jeg oppsøker ikke noen for å lære de det.

edit: Kommer de likevel stormende bort, stopper jeg de og sier i fra så klart!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør vel stort sett det samme som Margrete sier over her..

Og signerer det siste: Loven er nå slik,men jeg legger ikke opp valper og hunders liv etter andre mennesker. Det være seg store eller små.

Blir jeg spurt så svarer jeg hyggelig og høflig,hvis en liten vil se/snakke m hundene så får de gjerne det.Fordi DET kan JEG ta ansvar for,jeg oppsøker ikke barnehager og skoler..... Fordi det kan JEG unngå,jeg bor nå en gang sånn til.

Når naboen med fem barn kjøpte huset tok jeg ansvar for min hund,i og utenfor tomtegrensene. Og jeg synes det var deres ansvar å holde barna på deres side av gjerdet. Ikke mitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med de fleste leser avisen og bruker sunn fornuft? Skal vi virkelig ta i fra foreldrene den egenskapen at de kan tenke selv? Det må da gå an å lære ungen at man går ikke bort til hunder uten å spørre først? Resten kan vi som hundeeiere ta seg av, men jeg oppsøker ikke noen for å lære de det.

edit: Kommer de likevel stormende bort, stopper jeg de og sier i fra så klart!

hehehe.. Tenke selv? Jeg tror ikke nok på hundefolk engang til at jeg lar de "tenke selv" om det kan gå utover mine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du oppsøker bhg/skoler/barn for å lære barn om hvordan de skal oppføre seg?

Ikke noe utover det at vi stopper ved barnehagen om ungene er ute, eller stopper når vi møter barnehagebarn/skolebarn på tur, nei. Men jeg går heller ikke ut fra at foreldre (eller barnehagepersonell/lærere) har lært ungene å oppføre seg rundt mine hunder. Det at de er voksne kvalifiserer da ikke folk til å kunne noe om å omgås dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at de er voksne kvalifiserer da ikke folk til å kunne noe om å omgås dyr.

Dette er jeg fullstendig enig i. Ikke en gang om man har hund så er det gitt at man kan særlig mye om dem. Jeg har også forsvinnende liten tro på begrepet "sunn fornuft", fordi det er veldig subjektivt hva man anser som fornuftig eller ikke. Jeg hører og ser så mye rart om hva folk mener og synes om hunder og hundeoppdragelse at jeg har null tiltro til at folk generelt skal kunne omgås hund.

Blitt litt misantrop på mine gamle dager, kjenner jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...