Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Puddeltrynet har blitt 5 mnd. Hun er kjempegod på kontakt, og vi øver på at basisting som sitt, dekk, på plass osv skal sitte spikret. Vi øver også på å gå "fot" med kontakt.

Alt dette er hun flink til - i gitte situasjoner. Jeg vet at vi må øve på å få det til med forstyrrelser, jeg vet godt at vi må generalisere osv.... "Problemet" er at hun ikke utvider "toleransen" for forstyrrelser i det hele tatt. Hun ryker på det samme HVER gang, selv om man bare pusher grensa en ørliten promille i forhold til hva hun klarer.... Man må jo øke hvis man skal trene på det liksom....

Jeg vet hun bare er 5 mnd, og jeg forventer ikke at alt dette skal sitte nå, selvfølgelig.... I starten var det progresjon, men det er det ikke lenger.... Hun er veldig dårlig på dette med forstyrrelser, selv om det bare er øøøørlite.... Så hvordan trener man på å øke toleransen når selv mikroskopiske skritt "mislykkes"? (skriver det i gåsetegn, for jeg mener det jo ikke sånn....)

I tillegg sliter jeg med at jeg ikke er interessant/spennende nok når det finnes andre valg.... Mulig det er en sammenheng her, så klart.... Jeg kan hoppe, danse, rulle, ha de mest fristende godbiter (da er jeg mer interessant enn om jeg har "kjedelige" godbiter), bruke stemmen, you name it - hvis jeg får oppmerksomhet, så varer det ikke så lenge - SÆRLIG ikke om det er forstyrrelser inne i bildet...

Som sagt, jeg vet hun er 5 mnd, men jeg ønsker på en måte ikke at dette skal "feste seg" som mønster.... At hun ikke får det til enda er forsåvidt helt ok, men jeg skulle ønske hun med museskritt økte toleransen for forstyrrelser - istedenfor at vi på en måte står på stedet hvil...

Noen som har vært borti samme type "problemstilling"? Hun er ikke "myk", ikke "redd for å miste meg" når vi er på tur (selv om hun leter etter meg når jeg gjemmer meg i skogen, men om det er for lek eller ikke, det er usikkert)... Føler meg rett og slett litt uinteressant ;)

Skrevet

Som du selv sier så er hun fem måneder gammel. Da kan du ikke vente spesielt lang konsentrasjonsevne, og det er helt normalt at hun fort mister kontakten fordi et blad føk forbi eller en hund bjeffet i det fjerne.

Hvis du ønsker kontakt, så ville jeg ikke hoppet, ropet, lokket eller annet. Vær tålmodig og vent henne ut, og belønn masse når hun da tar kontakt. Med kontakttrening så kan det da være lurt og f.eks stå et sted hvor lite skjer og ha kort bånd slik at verden fort blir kjedelig. La hun snuse, titte, lytte, men gi henne kort bånd så radiusen er kort. Vent henne ut. Etterhvert vil det bli kjedelig, hun titter raskt opp på deg - DA er det jubel, julaften og masse belønning!

Hvis du maser/lokker, så forsterker du manglende konsentrasjon. Hunder lærer fort kjeder, og de lærer fort at hvis de ser på noe annet enn matmor, så vil matmor rope/hoppe/smatte/lokke, og da vanker det godbit.

  • Like 1
Skrevet

Du kan også klikke og belønne så ofte at hun ikke rekker å bry seg om forstyrrelsene...og vente litt med å vente henne ut, til hun har fått mer forventning til å kikke på deg.

Skrevet

Dere har rett, og jeg mener ikke at jeg gjør meg interessant hele tiden - det er noe jeg har prøvd for å se hvor "på" hun er.... Hun vet godt at hun kun oppnår noe ved å se på meg.... Enten det er å gå videre, få mat, få gå ut, lukte på det som er spennende osv.... Men hun velger jo selv når hun gidder å se på meg ;)

Klikker er noe jeg har tenkt på ja, men jeg kan ikke nok om det.... Brukte det ikke på den forrige storpuddelen heller (som var en annen personlighet, ikke fullt så "stri" som denne virker...) Men interessant er det absolutt...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...