Gå til innhold
Hundesonen.no

Innkalling på lange avstander


charlotte
 Share

Recommended Posts

Er det noen av dere som er avhengig av og trent inn innkalling på lange avstander, f.eks gjeterhund eller jakthund? Hvordan har dere trent det inn? Tenker 200 meter, ikke 10m LP innkalling :-P

Har jo hatt gjeterhund, men vi startet på korte avstander, når den var under kontroll, satte vi inn sau i prosjektet. Korte avstander igjen. Kom han ikke, så marsjerte og brøytet jeg meg gjennom sau og kratt, og hentet han. Kommer du ikke får du heller ikke gjete. Ja jeg har elget over jorder etter han og var ikke nødvendigvis superpositiv. Det tok ikke lange tiden før vi hadde det under kontroll.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jo hatt gjeterhund, men vi startet på korte avstander, når den var under kontroll, satte vi inn sau i prosjektet. Korte avstander igjen. Kom han ikke, så marsjerte og brøytet jeg meg gjennom sau og kratt, og hentet han. Kommer du ikke får du heller ikke gjete. Ja jeg har elget over jorder etter han og var ikke nødvendigvis superpositiv. Det tok ikke lange tiden før vi hadde det under kontroll.

Fnis...godt å se at det ikke bare er jeg som har masjert bort og hentet en bikkje som var opptatt av noe helt annet :teehe:

Mange mener kanskje at dette ikke er rett måte å gjøre det på, men for oss så var det en fin måte :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lengre avstander, opp til en viss grense riktignok, er bedre hos oss enn kortere avstander. For begge hundene faktisk. På nært hold har de jo kontroll på hvor jeg er og hva jeg gjør. Desto lengre unna, jo større "fare" er det for at jeg forsvinner eller finner på noe gøy for meg selv.

Er ikke helt sikker på hvordan vi har oppnådd dette, men en kombinasjon av mye jaktinnkalling (spesielt på stor avstand), gjemsel i skogen når de ikke følger med, og at jeg har to hunder som elsker å løpe.

Det fungerer ikke på katt, og jeg er usikker på storvilt. Det funker på fugl (fant vi ut her i forrige uke).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en "EEEn-Tooo-TreeEE!"-kommando (eller egentlig et slags eksplosivt "bra"/klikk) som betyr ballek, og det har funket utrolig bra, også når de har vært på vei til å løpe etter skiløpere og når de har sett vilt. Jeg har lært det inn ved å kun rope det når hunden er på vei mot meg i begynnelsen, deretter mens hunden står stille vendt mot meg, stille og vendt fra meg, på vei vekk fra meg, og så gradvis i vanskeligere situasjoner, osv.. Jo vanskeligere innkalling, desto bedre belønning. Jeg ser ikke for meg at det skulle funke så bra å løpe etter siden hunden er mye raskere enn meg og jeg ikke hadde ønsket å skremme de til å komme (om det i det hele tatt hadde vært mulig?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har noen som er bra på innkalling, og noen ikke såååå veldig. Vi lærer det inn likt, med plystresignal som senere overføres til jakthornet, og belønnes masse. Her vil jeg påstå at det er en god posjon medfødt sammarbeidsvilje. De to som er best på innkalling er kullsøsken, og forøvrig langt mykere enn jeg ønsker en Dachs. Tispa har, uten at gubben har løftet en finger for det, en utmerket innkalling. Hun kan blåses inn fra fullt drev uansett avstand, bare hun såvidt hører hornet. Bekreftet på prøve er hun kalt inn fra fullt drev på 950 meter :)

Halvsøsteren til disse, som er mye mer selvstendig, kan jeg drite i å kalle inn om ikke jeg nesten ser henne. Jeg tror maks avstand i drev er 100 m... :P Og da hadde jeg flaks... Av døtrene hennes igjen er yngste akkurat som mora, kanskje værre, men der har jeg egentlig ikke gjort noe særlig for å få en grei lydighet heller. Det har jeg heller ikke med eldste, men hun er veldig mye mer innstillt på å høre på meg, så der har jeg fått myye gratis.

Og så har vi støveren... Det er et kapitel for seg. Jeg er vandt til Dachsene som får en ok innkalling uten at man gjør mye for det. Om ikke annet kan alle kalles inn fra søk, og i hvertfall om man ser dem. Sånn fungerer ikke en hygenhjerne... Vi snakker om en hund som sitter igjen og ser dumt på meg når jeg roper inn alle de andre fra hagen. Vel er hun matvrak, men har hun bestemt seg, så kan man vifte med en biff uten reaksjon..I skauen kommer hun - når hun selv har bestemt at dagens arbeid er ferdig. Før det kan hun løpe forbi meg på 5 meter og såvidt snu på hodet. Gøy? :P Hjemme har løsningen vært å bruke et hjelpemiddel jeg aldri før har vurdert. Et halsbånd med en pipelyd. Rett og slett for at hun skal skjønne at jeg når henne, selv om hun er et stykke unna. Det har fungert utmerket, og hun begynner å få en ganske god innkalling i hagen. Noe som resulterte i at jeg faktisk fikk kalt henne inn fra tap på 150 m sist vi var ute (vel, jeg gav det et forsøk innenfor synshold på et tidligere tap saamme dag, det snakker vi ikke om :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...