Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen av dere som er avhengig av og trent inn innkalling på lange avstander, f.eks gjeterhund eller jakthund? Hvordan har dere trent det inn? Tenker 200 meter, ikke 10m LP innkalling :-P

Skrevet

Er det noen av dere som er avhengig av og trent inn innkalling på lange avstander, f.eks gjeterhund eller jakthund? Hvordan har dere trent det inn? Tenker 200 meter, ikke 10m LP innkalling :-P

Har jo hatt gjeterhund, men vi startet på korte avstander, når den var under kontroll, satte vi inn sau i prosjektet. Korte avstander igjen. Kom han ikke, så marsjerte og brøytet jeg meg gjennom sau og kratt, og hentet han. Kommer du ikke får du heller ikke gjete. Ja jeg har elget over jorder etter han og var ikke nødvendigvis superpositiv. Det tok ikke lange tiden før vi hadde det under kontroll.

  • Like 1
Skrevet

Har jo hatt gjeterhund, men vi startet på korte avstander, når den var under kontroll, satte vi inn sau i prosjektet. Korte avstander igjen. Kom han ikke, så marsjerte og brøytet jeg meg gjennom sau og kratt, og hentet han. Kommer du ikke får du heller ikke gjete. Ja jeg har elget over jorder etter han og var ikke nødvendigvis superpositiv. Det tok ikke lange tiden før vi hadde det under kontroll.

Fnis...godt å se at det ikke bare er jeg som har masjert bort og hentet en bikkje som var opptatt av noe helt annet :teehe:

Mange mener kanskje at dette ikke er rett måte å gjøre det på, men for oss så var det en fin måte :thumbs:

Skrevet

Lengre avstander, opp til en viss grense riktignok, er bedre hos oss enn kortere avstander. For begge hundene faktisk. På nært hold har de jo kontroll på hvor jeg er og hva jeg gjør. Desto lengre unna, jo større "fare" er det for at jeg forsvinner eller finner på noe gøy for meg selv.

Er ikke helt sikker på hvordan vi har oppnådd dette, men en kombinasjon av mye jaktinnkalling (spesielt på stor avstand), gjemsel i skogen når de ikke følger med, og at jeg har to hunder som elsker å løpe.

Det fungerer ikke på katt, og jeg er usikker på storvilt. Det funker på fugl (fant vi ut her i forrige uke).

Skrevet

Jeg har hatt en "EEEn-Tooo-TreeEE!"-kommando (eller egentlig et slags eksplosivt "bra"/klikk) som betyr ballek, og det har funket utrolig bra, også når de har vært på vei til å løpe etter skiløpere og når de har sett vilt. Jeg har lært det inn ved å kun rope det når hunden er på vei mot meg i begynnelsen, deretter mens hunden står stille vendt mot meg, stille og vendt fra meg, på vei vekk fra meg, og så gradvis i vanskeligere situasjoner, osv.. Jo vanskeligere innkalling, desto bedre belønning. Jeg ser ikke for meg at det skulle funke så bra å løpe etter siden hunden er mye raskere enn meg og jeg ikke hadde ønsket å skremme de til å komme (om det i det hele tatt hadde vært mulig?).

Skrevet

Vi har noen som er bra på innkalling, og noen ikke såååå veldig. Vi lærer det inn likt, med plystresignal som senere overføres til jakthornet, og belønnes masse. Her vil jeg påstå at det er en god posjon medfødt sammarbeidsvilje. De to som er best på innkalling er kullsøsken, og forøvrig langt mykere enn jeg ønsker en Dachs. Tispa har, uten at gubben har løftet en finger for det, en utmerket innkalling. Hun kan blåses inn fra fullt drev uansett avstand, bare hun såvidt hører hornet. Bekreftet på prøve er hun kalt inn fra fullt drev på 950 meter :)

Halvsøsteren til disse, som er mye mer selvstendig, kan jeg drite i å kalle inn om ikke jeg nesten ser henne. Jeg tror maks avstand i drev er 100 m... :P Og da hadde jeg flaks... Av døtrene hennes igjen er yngste akkurat som mora, kanskje værre, men der har jeg egentlig ikke gjort noe særlig for å få en grei lydighet heller. Det har jeg heller ikke med eldste, men hun er veldig mye mer innstillt på å høre på meg, så der har jeg fått myye gratis.

Og så har vi støveren... Det er et kapitel for seg. Jeg er vandt til Dachsene som får en ok innkalling uten at man gjør mye for det. Om ikke annet kan alle kalles inn fra søk, og i hvertfall om man ser dem. Sånn fungerer ikke en hygenhjerne... Vi snakker om en hund som sitter igjen og ser dumt på meg når jeg roper inn alle de andre fra hagen. Vel er hun matvrak, men har hun bestemt seg, så kan man vifte med en biff uten reaksjon..I skauen kommer hun - når hun selv har bestemt at dagens arbeid er ferdig. Før det kan hun løpe forbi meg på 5 meter og såvidt snu på hodet. Gøy? :P Hjemme har løsningen vært å bruke et hjelpemiddel jeg aldri før har vurdert. Et halsbånd med en pipelyd. Rett og slett for at hun skal skjønne at jeg når henne, selv om hun er et stykke unna. Det har fungert utmerket, og hun begynner å få en ganske god innkalling i hagen. Noe som resulterte i at jeg faktisk fikk kalt henne inn fra tap på 150 m sist vi var ute (vel, jeg gav det et forsøk innenfor synshold på et tidligere tap saamme dag, det snakker vi ikke om :P )

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...