Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine beste håndteringstips!


Krimman
 Share

Recommended Posts

Vi har trent på håndtering i den forstand at han skal forbinde all håndtering med noe positivt og ikke noe ubehagelig.

Når han var valp tok vi på han flere/en ganger om dagen (sjekket tenner, labber, testikler, ører, hale osv.) Vi gjorde det på hans premisser og nå syntes ikke han egentlig at så mye var ubehagelig, men han fikk noen godis (sikkert mye mer enn jeg husker) uansett. Vi dro også en del i pelsen hans (med tanke på småbarn), og gjorde han vandt til det og.

På et tidspunkt klarte jeg å klippe feil to ganger på samme fot (ingen reagerte på det, men han syntes nok det gjorde vondt), og etter det syntes han det var veldig ubehagelig å klippe klør - han så vettskremt ut faktisk.. Og da startet vi å bygge opp kloklipping igjen med godbiter (da han liker det), og det gikk ikke mange ganger før han ikke stressa, "låste" labbene og var utilpass.

Jeg tror jeg vil frem til at all håndtering du kommer på som kan være nyttig en gang i livet kan man gjøre positivt for hunden som valp (og såklart senere i livet). Da er det mye lettere å gjøre det, enn med holdningen "vil du ikke så skal du". Det fungerer for enkelte hunder, men for andre så kan dette skremme dem så mye at de utagerer, og til og med glefser/biter.

(Tror en av de eneste gangene "Vil du ikke så skal du" fungerer, er på innkallingstrening med langline - altså om man roper og hunden ikke kommer, så har man muligheten til å forsiktig "sveive" hunden inn ?)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har trent på håndtering i den forstand at han skal forbinde all håndtering med noe positivt og ikke noe ubehagelig.

(...)

Jeg tror jeg vil frem til at all håndtering du kommer på som kan være nyttig en gang i livet kan man gjøre positivt for hunden som valp (og såklart senere i livet). Da er det mye lettere å gjøre det, enn med holdningen "vil du ikke så skal du". Det fungerer for enkelte hunder, men for andre så kan dette skremme dem så mye at de utagerer, og til og med glefser/biter.

Sånn tenker jeg også :) Hadde vært supert om det ikke bare ble akseptert, men var helt okei, til og med stas! :) Vet ikke om jeg har hunden til helt det siste, men :P Vi får se.

Men jeg skjønner også de som mener man ikke skal gjøre for mye ut av det, man kan jo lage problemer ut av noe som ikke kanskje var et problem i utgangspunktet. Det vil man jo ikke. Men min hund var i hvert fall ikke vant med eller okei med å bli tatt på/holdt fast i starten, så det måtte absolutt øves inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant. Men tror du at det var dine handlinger som framprovoserte det, eller var han i personlighet mer tilbøyelig til å lage nummer ut av det? Hvordan oppførte du deg "unormalt" med det, om jeg kan spørre? Jeg prøver også oppføre meg normalt, men prøver også gjøre noe positivt ut av det, feks at hun vet hun får godis etterpå (og nå som valp også underveis).

Jeg tror det er litt delt. Litt at jeg var uerfaren og ikke ante hva jeg holdt på med og litt at han hadde sånn personlighet. Men hadde jeg fått han i dag og bare tatt ting som en naturlig del av hverdagen fra starten, så tror jeg han hadde blitt en helt annen type ja :)

Det var ingen intensjon å oppføre meg unormalt, jeg bare ser nå at jeg var veldig unaturlig, stressa og fokuserte for mye i alle slike situasjoner :)

Nå får feks Shensi veldig sjelden godbit for håndteringsting her hjemme. Ved kloklipp blir hun mer stressa om jeg henter fram godbiter og setter oss godt til rette for å klippe klør. Om jeg bare begynner klippe feks midt i en film, så er det knapt at hun våkner :)

Hun får etter dusjing da, men det er fordi det er det verste hun vet, så da får hun rett og slett fordi hun er flink og lider seg gjennom det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er litt delt. Litt at jeg var uerfaren og ikke ante hva jeg holdt på med og litt at han hadde sånn personlighet. Men hadde jeg fått han i dag og bare tatt ting som en naturlig del av hverdagen fra starten, så tror jeg han hadde blitt en helt annen type ja :)

Det var ingen intensjon å oppføre meg unormalt, jeg bare ser nå at jeg var veldig unaturlig, stressa og fokuserte for mye i alle slike situasjoner :)

Nå får feks Shensi veldig sjelden godbit for håndteringsting her hjemme. Ved kloklipp blir hun mer stressa om jeg henter fram godbiter og setter oss godt til rette for å klippe klør. Om jeg bare begynner klippe feks midt i en film, så er det knapt at hun våkner :)

Hun får etter dusjing da, men det er fordi det er det verste hun vet, så da får hun rett og slett fordi hun er flink og lider seg gjennom det :lol:

Mens hunden min som ble redd kloklipp blir nesten oppspilt når jeg tar frem saksa og godbiter (som i glad og ivrig)! Forskjellige ting fungerer på forskjellige hunder. Men bruk av godbit/hva enn hunden liker, trenger ikke å bli utført unaturlig. Det kommer vel ofte an på både person og hund Men jeg har større tro på at håndtering blir lettere om hunden forebinder det med noe positivt enn tvang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens hunden min som ble redd kloklipp blir nesten oppspilt når jeg tar frem saksa og godbiter (som i glad og ivrig)! Forskjellige ting fungerer på forskjellige hunder. Men bruk av godbit/hva enn hunden liker, trenger ikke å bli utført unaturlig. Det kommer vel ofte an på både person og hund Men jeg har større tro på at håndtering blir lettere om hunden forebinder det med noe positivt enn tvang.

Ja helt enig! Hundene er ulike individer

Og feks hos veterinær så regner det godbiter i hodet på henne, nettopp fordi hun er superflink og vi ønsker hun skal fortsette å se det sånn. men akkurat de tingene som må gjøres i hverdagen vil jeg heller hun skal se på som like naturlig som at jeg stryker henne. Og det gjør hun :ahappy:

gamlingen vår må få godbiter ved håndtering, for ellers takler han det dårlig, men får han godbiter ved kloklipp så kommer vi oss gjennom det hvertfall!

Så kan det godt hende vi må bruke annen fremgangsmåte med valpen nå, det vil vise seg etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarte å klippe feil tre ganger på rad ( :gaah: ) for et par år siden, han fikk selvfølgelig vondt hver gang, og det blødde masse. Jeg klipper bare videre når det skjer, og later som ingenting har skjedd (så stopper jeg blod og sånt etterpå) og det hjelper mye, da tror han meg nesten på at det ikke skjedde noe likevel :P Men han ble selvsagt mer skeptisk etter det. Da måtte jeg trene mer spesifikt, med å klippe en millimeter av gangen og godbit for hver klo. Det gikk over, og nå kommer han løpende og stiller seg opp når jeg viser han klosaksa. Det er ikke akkurat en favorittaktivitet, men han står stort sett fint og digger belønningen sin som han får etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På den ene siden kan en si at jeg også "bare gjør" det jeg vil at hunden skal kunne - men samtidig så er det ikke til å legge skjul på at jeg gjør mye mer med en valp enn en voksen, nettopp fordi det skal være normalisert mens de er unge. Jeg bader en valp oftere enn en voksen som har lært å stå i ro i badekaret, jeg blåser en valp oftere enn en voksen som har vendt seg til luft og lyd, jeg har en valp oftere på trimmebordet enn en voksen for å gi positive assosiasjoner (ofte behøver ikke å bety langvarig), jeg klipper klør oftere (fordeler klørne over flere dager, framfor å klippe alle på en gang), også videre.

Og jeg tenker framover - hvordan ønsker jeg at hunden skal være som treåring? Selv om det er ting hunden ikke må gjennom før den er fem måneder eller 19 måneder, så får den oppleve og gå gjennom dette som ung. Jeg har et bilde av hva slags hundehold jeg ønsker. Det er ikke snakk om overdreven aktivitet og stress for å få gjort mest mulig, men jeg gjør mer med valpen enn med den voksne - på samme måte som at jeg sosialiserer valpen mer enn den voksne.

Det kommer naturlig for meg i hundeholdet, men det er en ubevisst bevissthet på det i bakhodet. Jeg vet for eksempel at mine hunder skal i en utstillingsring, så da forbereder vi det fra første mulighet, og venter ikke til startnummeret kommer i innboksen.

Også lærer en for hver enkelt hund, så en gjør litt mer og mindre og annerledes med den neste.

Jeg har for eksempel en hund som jeg jobbet mye med kloklipp da hun var ung, og likevel er hun et mareritt å klippe. Jeg aner ikke hva jeg har gjort feil. Mora, som jeg ikke fokuserte på det som ung, men tok det etter behov, er helt uproblematisk å klippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg koser det inn, dvs - håndterer valpen masse, masse fysisk fra jeg får den. Ikke bare valper forresten, jeg har gjort det samme med mine omplasseringshunder. Masse, kos, kos på hele kroppen, tettinntil-kos, ligge på gulvet-kos, kose på ører, snute, labber, hale osv. For mine hunder er det normalt å bli tatt på og i utgangspunktet forbundet med noe hyggelig. Når det gjelder dusjing og kloklipping er det ikke noe belønning inne i bildet, der er det holde fast og ros når hunden står/ligger stille. Forsåvidt er jo belønningen å slippe løs, med kloklipping begynner jeg gjerne forsiktig med bare en klo eller tre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er litt delt. Litt at jeg var uerfaren og ikke ante hva jeg holdt på med og litt at han hadde sånn personlighet. Men hadde jeg fått han i dag og bare tatt ting som en naturlig del av hverdagen fra starten, så tror jeg han hadde blitt en helt annen type ja :)

Det var ingen intensjon å oppføre meg unormalt, jeg bare ser nå at jeg var veldig unaturlig, stressa og fokuserte for mye i alle slike situasjoner :)

Jeg skjønner hva du mener :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På den ene siden kan en si at jeg også "bare gjør" det jeg vil at hunden skal kunne - men samtidig så er det ikke til å legge skjul på at jeg gjør mye mer med en valp enn en voksen, nettopp fordi det skal være normalisert mens de er unge. Jeg bader en valp oftere enn en voksen som har lært å stå i ro i badekaret, jeg blåser en valp oftere enn en voksen som har vendt seg til luft og lyd, jeg har en valp oftere på trimmebordet enn en voksen for å gi positive assosiasjoner (ofte behøver ikke å bety langvarig), jeg klipper klør oftere (fordeler klørne over flere dager, framfor å klippe alle på en gang), også videre.

Og jeg tenker framover - hvordan ønsker jeg at hunden skal være som treåring? Selv om det er ting hunden ikke må gjennom før den er fem måneder eller 19 måneder, så får den oppleve og gå gjennom dette som ung. Jeg har et bilde av hva slags hundehold jeg ønsker. Det er ikke snakk om overdreven aktivitet og stress for å få gjort mest mulig, men jeg gjør mer med valpen enn med den voksne - på samme måte som at jeg sosialiserer valpen mer enn den voksne.

Det kommer naturlig for meg i hundeholdet, men det er en ubevisst bevissthet på det i bakhodet. Jeg vet for eksempel at mine hunder skal i en utstillingsring, så da forbereder vi det fra første mulighet, og venter ikke til startnummeret kommer i innboksen.

Også lærer en for hver enkelt hund, så en gjør litt mer og mindre og annerledes med den neste.

Jeg har for eksempel en hund som jeg jobbet mye med kloklipp da hun var ung, og likevel er hun et mareritt å klippe. Jeg aner ikke hva jeg har gjort feil. Mora, som jeg ikke fokuserte på det som ung, men tok det etter behov, er helt uproblematisk å klippe.

Bra gjort å tenke så langt fram da, men som du sier, det er en naturlig del av hundeholdet for deg. Jeg må bevisst tenke meg om, "Hva kan være lurt å huske på". Derav tråder som denne :) Men generell håndtering av en selv + fremmede er jo lurt i mange settinger feks. En instruktør på kurs fortalte at fordi hun var så naturlig vant med at håndteringstreningen skulle gå sånn og sånn, så begynte hun bare å le om valpen protesterte eller tulla. Det er jo en veldig avvæpnende reaksjon. Mens en mer uerfaren/usikker hundeeier vil kanskje mer begynne å nøle og tvile på metoden om det ikke går bra med engang. Så det er jo godt å få litt erfaring på det og som du sier, ha det som en naturlig del av hundeholdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det meste av håndteringen har bare kommet naturlig. Jeg liker å "herse" litt med dyrene, fordi de skal bli vant med slik. overtrener dem nærmest. Og stort sett har det bar eblitt sånn, og vært helt ok for hunden. Bortsett fra børsting. Den biten var ikke ok syns han. Og med såpass mye pels, så MÅ man børstes. Jeg dullet lenge med det. Børste litt, giodbit, børste litt, godbit osv. Funka tålelig greit så lenge godbitene var superhyppige, men fikk liksom aldri trappa ned på det, så jeg vil ikke si metoden egentlig funka. Så gikk jeg over til å børste litt, og så en stor godbit og ferdig. Nå kan jeg børste leeeeenge, og han bare ligger der som et slakt, selvom han ikke liker det. Så sier jeg FERDIG!! og han spretter opp, og vi løper sammen ut på kjøkkenet og finner en halvstor godbit (sånn tynn tyggebein som tar noen minutter) og han får den og koser seg. Det har funket uendelig mye bedre enn den dullingen med godbiter underveis. Var tydeligvis lettere for han å akseptere "mishandlingen" når han viste at snart var han både ferdig og fikk godbit :) Kan sikkert kutte godbiten nå uten noe problem, men jeg syns det er litt hyggelig. Han er jo tross alt veldig flink.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det meste av håndteringen har bare kommet naturlig. Jeg liker å "herse" litt med dyrene, fordi de skal bli vant med slik. overtrener dem nærmest. Og stort sett har det bar eblitt sånn, og vært helt ok for hunden. Bortsett fra børsting. Den biten var ikke ok syns han. Og med såpass mye pels, så MÅ man børstes. Jeg dullet lenge med det. Børste litt, giodbit, børste litt, godbit osv. Funka tålelig greit så lenge godbitene var superhyppige, men fikk liksom aldri trappa ned på det, så jeg vil ikke si metoden egentlig funka. Så gikk jeg over til å børste litt, og så en stor godbit og ferdig. Nå kan jeg børste leeeeenge, og han bare ligger der som et slakt, selvom han ikke liker det. Så sier jeg FERDIG! og han spretter opp, og vi løper sammen ut på kjøkkenet og finner en halvstor godbit (sånn tynn tyggebein som tar noen minutter) og han får den og koser seg. Det har funket uendelig mye bedre enn den dullingen med godbiter underveis. Var tydeligvis lettere for han å akseptere "mishandlingen" når han viste at snart var han både ferdig og fikk godbit :) Kan sikkert kutte godbiten nå uten noe problem, men jeg syns det er litt hyggelig. Han er jo tross alt veldig flink.

Det var smart å si "Ferdig" og så belønning, og utvide tiden man bruker før man sier ferdig. Jeg har gjort det samme med øyedråper, men på en litt annen måte, for å avslutte belønningen på en måte (hun står og slikker på en boks med leverpostei - og hun kan ikke slikke tom hver gang..), men din måte var kanskje bedre...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke så bevisst på det med denne hunden og oppdaget da jeg trengte å klippe klørne hans at han synes det var ubehagelig. Fikk et ark fra veterinæren der vi skulle trene på å ta på potene hans og gi ham godbit i minst 20 minutter av gangen. Etterhvert tok jeg frem klotanga og lot han få godbit når han var borti den med snuten og når jeg tok den mot potene hans. Der og da føltes det litt styrete, men det gav resultater. Jeg kan nå fint ta på potene hans og klippe klørne.

Vi hadde nettopp problemer meg øyedråper, tror @Krimman du gav meg noen tips i den tråden. Nå klarer jeg å få ham til å sitte stille mens jeg holder på. Problemet var selve flasken, når jeg fjernet den og brukte mer hender gikk det bra. Han liker det enda ikke, men tolerer det. Viktig å ha trent litt på forhånd syns jeg, så en slipper vanskelige situasjoner med medisiner, dyrlege osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke så bevisst på det med denne hunden og oppdaget da jeg trengte å klippe klørne hans at han synes det var ubehagelig. Fikk et ark fra veterinæren der vi skulle trene på å ta på potene hans og gi ham godbit i minst 20 minutter av gangen. Etterhvert tok jeg frem klotanga og lot han få godbit når han var borti den med snuten og når jeg tok den mot potene hans. Der og da føltes det litt styrete, men det gav resultater. Jeg kan nå fint ta på potene hans og klippe klørne.

Vi hadde nettopp problemer meg øyedråper, tror @Krimman du gav meg noen tips i den tråden. Nå klarer jeg å få ham til å sitte stille mens jeg holder på. Problemet var selve flasken, når jeg fjernet den og brukte mer hender gikk det bra. Han liker det enda ikke, men tolerer det. Viktig å ha trent litt på forhånd syns jeg, så en slipper vanskelige situasjoner med medisiner, dyrlege osv.

Så bra det går framover med øyedryppinga :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...