Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine beste håndteringstips!


Krimman
 Share

Recommended Posts

Vi har trent på håndtering i den forstand at han skal forbinde all håndtering med noe positivt og ikke noe ubehagelig.

Når han var valp tok vi på han flere/en ganger om dagen (sjekket tenner, labber, testikler, ører, hale osv.) Vi gjorde det på hans premisser og nå syntes ikke han egentlig at så mye var ubehagelig, men han fikk noen godis (sikkert mye mer enn jeg husker) uansett. Vi dro også en del i pelsen hans (med tanke på småbarn), og gjorde han vandt til det og.

På et tidspunkt klarte jeg å klippe feil to ganger på samme fot (ingen reagerte på det, men han syntes nok det gjorde vondt), og etter det syntes han det var veldig ubehagelig å klippe klør - han så vettskremt ut faktisk.. Og da startet vi å bygge opp kloklipping igjen med godbiter (da han liker det), og det gikk ikke mange ganger før han ikke stressa, "låste" labbene og var utilpass.

Jeg tror jeg vil frem til at all håndtering du kommer på som kan være nyttig en gang i livet kan man gjøre positivt for hunden som valp (og såklart senere i livet). Da er det mye lettere å gjøre det, enn med holdningen "vil du ikke så skal du". Det fungerer for enkelte hunder, men for andre så kan dette skremme dem så mye at de utagerer, og til og med glefser/biter.

(Tror en av de eneste gangene "Vil du ikke så skal du" fungerer, er på innkallingstrening med langline - altså om man roper og hunden ikke kommer, så har man muligheten til å forsiktig "sveive" hunden inn ?)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har trent på håndtering i den forstand at han skal forbinde all håndtering med noe positivt og ikke noe ubehagelig.

(...)

Jeg tror jeg vil frem til at all håndtering du kommer på som kan være nyttig en gang i livet kan man gjøre positivt for hunden som valp (og såklart senere i livet). Da er det mye lettere å gjøre det, enn med holdningen "vil du ikke så skal du". Det fungerer for enkelte hunder, men for andre så kan dette skremme dem så mye at de utagerer, og til og med glefser/biter.

Sånn tenker jeg også :) Hadde vært supert om det ikke bare ble akseptert, men var helt okei, til og med stas! :) Vet ikke om jeg har hunden til helt det siste, men :P Vi får se.

Men jeg skjønner også de som mener man ikke skal gjøre for mye ut av det, man kan jo lage problemer ut av noe som ikke kanskje var et problem i utgangspunktet. Det vil man jo ikke. Men min hund var i hvert fall ikke vant med eller okei med å bli tatt på/holdt fast i starten, så det måtte absolutt øves inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant. Men tror du at det var dine handlinger som framprovoserte det, eller var han i personlighet mer tilbøyelig til å lage nummer ut av det? Hvordan oppførte du deg "unormalt" med det, om jeg kan spørre? Jeg prøver også oppføre meg normalt, men prøver også gjøre noe positivt ut av det, feks at hun vet hun får godis etterpå (og nå som valp også underveis).

Jeg tror det er litt delt. Litt at jeg var uerfaren og ikke ante hva jeg holdt på med og litt at han hadde sånn personlighet. Men hadde jeg fått han i dag og bare tatt ting som en naturlig del av hverdagen fra starten, så tror jeg han hadde blitt en helt annen type ja :)

Det var ingen intensjon å oppføre meg unormalt, jeg bare ser nå at jeg var veldig unaturlig, stressa og fokuserte for mye i alle slike situasjoner :)

Nå får feks Shensi veldig sjelden godbit for håndteringsting her hjemme. Ved kloklipp blir hun mer stressa om jeg henter fram godbiter og setter oss godt til rette for å klippe klør. Om jeg bare begynner klippe feks midt i en film, så er det knapt at hun våkner :)

Hun får etter dusjing da, men det er fordi det er det verste hun vet, så da får hun rett og slett fordi hun er flink og lider seg gjennom det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er litt delt. Litt at jeg var uerfaren og ikke ante hva jeg holdt på med og litt at han hadde sånn personlighet. Men hadde jeg fått han i dag og bare tatt ting som en naturlig del av hverdagen fra starten, så tror jeg han hadde blitt en helt annen type ja :)

Det var ingen intensjon å oppføre meg unormalt, jeg bare ser nå at jeg var veldig unaturlig, stressa og fokuserte for mye i alle slike situasjoner :)

Nå får feks Shensi veldig sjelden godbit for håndteringsting her hjemme. Ved kloklipp blir hun mer stressa om jeg henter fram godbiter og setter oss godt til rette for å klippe klør. Om jeg bare begynner klippe feks midt i en film, så er det knapt at hun våkner :)

Hun får etter dusjing da, men det er fordi det er det verste hun vet, så da får hun rett og slett fordi hun er flink og lider seg gjennom det :lol:

Mens hunden min som ble redd kloklipp blir nesten oppspilt når jeg tar frem saksa og godbiter (som i glad og ivrig)! Forskjellige ting fungerer på forskjellige hunder. Men bruk av godbit/hva enn hunden liker, trenger ikke å bli utført unaturlig. Det kommer vel ofte an på både person og hund Men jeg har større tro på at håndtering blir lettere om hunden forebinder det med noe positivt enn tvang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens hunden min som ble redd kloklipp blir nesten oppspilt når jeg tar frem saksa og godbiter (som i glad og ivrig)! Forskjellige ting fungerer på forskjellige hunder. Men bruk av godbit/hva enn hunden liker, trenger ikke å bli utført unaturlig. Det kommer vel ofte an på både person og hund Men jeg har større tro på at håndtering blir lettere om hunden forebinder det med noe positivt enn tvang.

Ja helt enig! Hundene er ulike individer

Og feks hos veterinær så regner det godbiter i hodet på henne, nettopp fordi hun er superflink og vi ønsker hun skal fortsette å se det sånn. men akkurat de tingene som må gjøres i hverdagen vil jeg heller hun skal se på som like naturlig som at jeg stryker henne. Og det gjør hun :ahappy:

gamlingen vår må få godbiter ved håndtering, for ellers takler han det dårlig, men får han godbiter ved kloklipp så kommer vi oss gjennom det hvertfall!

Så kan det godt hende vi må bruke annen fremgangsmåte med valpen nå, det vil vise seg etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarte å klippe feil tre ganger på rad ( :gaah: ) for et par år siden, han fikk selvfølgelig vondt hver gang, og det blødde masse. Jeg klipper bare videre når det skjer, og later som ingenting har skjedd (så stopper jeg blod og sånt etterpå) og det hjelper mye, da tror han meg nesten på at det ikke skjedde noe likevel :P Men han ble selvsagt mer skeptisk etter det. Da måtte jeg trene mer spesifikt, med å klippe en millimeter av gangen og godbit for hver klo. Det gikk over, og nå kommer han løpende og stiller seg opp når jeg viser han klosaksa. Det er ikke akkurat en favorittaktivitet, men han står stort sett fint og digger belønningen sin som han får etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På den ene siden kan en si at jeg også "bare gjør" det jeg vil at hunden skal kunne - men samtidig så er det ikke til å legge skjul på at jeg gjør mye mer med en valp enn en voksen, nettopp fordi det skal være normalisert mens de er unge. Jeg bader en valp oftere enn en voksen som har lært å stå i ro i badekaret, jeg blåser en valp oftere enn en voksen som har vendt seg til luft og lyd, jeg har en valp oftere på trimmebordet enn en voksen for å gi positive assosiasjoner (ofte behøver ikke å bety langvarig), jeg klipper klør oftere (fordeler klørne over flere dager, framfor å klippe alle på en gang), også videre.

Og jeg tenker framover - hvordan ønsker jeg at hunden skal være som treåring? Selv om det er ting hunden ikke må gjennom før den er fem måneder eller 19 måneder, så får den oppleve og gå gjennom dette som ung. Jeg har et bilde av hva slags hundehold jeg ønsker. Det er ikke snakk om overdreven aktivitet og stress for å få gjort mest mulig, men jeg gjør mer med valpen enn med den voksne - på samme måte som at jeg sosialiserer valpen mer enn den voksne.

Det kommer naturlig for meg i hundeholdet, men det er en ubevisst bevissthet på det i bakhodet. Jeg vet for eksempel at mine hunder skal i en utstillingsring, så da forbereder vi det fra første mulighet, og venter ikke til startnummeret kommer i innboksen.

Også lærer en for hver enkelt hund, så en gjør litt mer og mindre og annerledes med den neste.

Jeg har for eksempel en hund som jeg jobbet mye med kloklipp da hun var ung, og likevel er hun et mareritt å klippe. Jeg aner ikke hva jeg har gjort feil. Mora, som jeg ikke fokuserte på det som ung, men tok det etter behov, er helt uproblematisk å klippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg koser det inn, dvs - håndterer valpen masse, masse fysisk fra jeg får den. Ikke bare valper forresten, jeg har gjort det samme med mine omplasseringshunder. Masse, kos, kos på hele kroppen, tettinntil-kos, ligge på gulvet-kos, kose på ører, snute, labber, hale osv. For mine hunder er det normalt å bli tatt på og i utgangspunktet forbundet med noe hyggelig. Når det gjelder dusjing og kloklipping er det ikke noe belønning inne i bildet, der er det holde fast og ros når hunden står/ligger stille. Forsåvidt er jo belønningen å slippe løs, med kloklipping begynner jeg gjerne forsiktig med bare en klo eller tre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er litt delt. Litt at jeg var uerfaren og ikke ante hva jeg holdt på med og litt at han hadde sånn personlighet. Men hadde jeg fått han i dag og bare tatt ting som en naturlig del av hverdagen fra starten, så tror jeg han hadde blitt en helt annen type ja :)

Det var ingen intensjon å oppføre meg unormalt, jeg bare ser nå at jeg var veldig unaturlig, stressa og fokuserte for mye i alle slike situasjoner :)

Jeg skjønner hva du mener :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På den ene siden kan en si at jeg også "bare gjør" det jeg vil at hunden skal kunne - men samtidig så er det ikke til å legge skjul på at jeg gjør mye mer med en valp enn en voksen, nettopp fordi det skal være normalisert mens de er unge. Jeg bader en valp oftere enn en voksen som har lært å stå i ro i badekaret, jeg blåser en valp oftere enn en voksen som har vendt seg til luft og lyd, jeg har en valp oftere på trimmebordet enn en voksen for å gi positive assosiasjoner (ofte behøver ikke å bety langvarig), jeg klipper klør oftere (fordeler klørne over flere dager, framfor å klippe alle på en gang), også videre.

Og jeg tenker framover - hvordan ønsker jeg at hunden skal være som treåring? Selv om det er ting hunden ikke må gjennom før den er fem måneder eller 19 måneder, så får den oppleve og gå gjennom dette som ung. Jeg har et bilde av hva slags hundehold jeg ønsker. Det er ikke snakk om overdreven aktivitet og stress for å få gjort mest mulig, men jeg gjør mer med valpen enn med den voksne - på samme måte som at jeg sosialiserer valpen mer enn den voksne.

Det kommer naturlig for meg i hundeholdet, men det er en ubevisst bevissthet på det i bakhodet. Jeg vet for eksempel at mine hunder skal i en utstillingsring, så da forbereder vi det fra første mulighet, og venter ikke til startnummeret kommer i innboksen.

Også lærer en for hver enkelt hund, så en gjør litt mer og mindre og annerledes med den neste.

Jeg har for eksempel en hund som jeg jobbet mye med kloklipp da hun var ung, og likevel er hun et mareritt å klippe. Jeg aner ikke hva jeg har gjort feil. Mora, som jeg ikke fokuserte på det som ung, men tok det etter behov, er helt uproblematisk å klippe.

Bra gjort å tenke så langt fram da, men som du sier, det er en naturlig del av hundeholdet for deg. Jeg må bevisst tenke meg om, "Hva kan være lurt å huske på". Derav tråder som denne :) Men generell håndtering av en selv + fremmede er jo lurt i mange settinger feks. En instruktør på kurs fortalte at fordi hun var så naturlig vant med at håndteringstreningen skulle gå sånn og sånn, så begynte hun bare å le om valpen protesterte eller tulla. Det er jo en veldig avvæpnende reaksjon. Mens en mer uerfaren/usikker hundeeier vil kanskje mer begynne å nøle og tvile på metoden om det ikke går bra med engang. Så det er jo godt å få litt erfaring på det og som du sier, ha det som en naturlig del av hundeholdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det meste av håndteringen har bare kommet naturlig. Jeg liker å "herse" litt med dyrene, fordi de skal bli vant med slik. overtrener dem nærmest. Og stort sett har det bar eblitt sånn, og vært helt ok for hunden. Bortsett fra børsting. Den biten var ikke ok syns han. Og med såpass mye pels, så MÅ man børstes. Jeg dullet lenge med det. Børste litt, giodbit, børste litt, godbit osv. Funka tålelig greit så lenge godbitene var superhyppige, men fikk liksom aldri trappa ned på det, så jeg vil ikke si metoden egentlig funka. Så gikk jeg over til å børste litt, og så en stor godbit og ferdig. Nå kan jeg børste leeeeenge, og han bare ligger der som et slakt, selvom han ikke liker det. Så sier jeg FERDIG!! og han spretter opp, og vi løper sammen ut på kjøkkenet og finner en halvstor godbit (sånn tynn tyggebein som tar noen minutter) og han får den og koser seg. Det har funket uendelig mye bedre enn den dullingen med godbiter underveis. Var tydeligvis lettere for han å akseptere "mishandlingen" når han viste at snart var han både ferdig og fikk godbit :) Kan sikkert kutte godbiten nå uten noe problem, men jeg syns det er litt hyggelig. Han er jo tross alt veldig flink.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det meste av håndteringen har bare kommet naturlig. Jeg liker å "herse" litt med dyrene, fordi de skal bli vant med slik. overtrener dem nærmest. Og stort sett har det bar eblitt sånn, og vært helt ok for hunden. Bortsett fra børsting. Den biten var ikke ok syns han. Og med såpass mye pels, så MÅ man børstes. Jeg dullet lenge med det. Børste litt, giodbit, børste litt, godbit osv. Funka tålelig greit så lenge godbitene var superhyppige, men fikk liksom aldri trappa ned på det, så jeg vil ikke si metoden egentlig funka. Så gikk jeg over til å børste litt, og så en stor godbit og ferdig. Nå kan jeg børste leeeeenge, og han bare ligger der som et slakt, selvom han ikke liker det. Så sier jeg FERDIG! og han spretter opp, og vi løper sammen ut på kjøkkenet og finner en halvstor godbit (sånn tynn tyggebein som tar noen minutter) og han får den og koser seg. Det har funket uendelig mye bedre enn den dullingen med godbiter underveis. Var tydeligvis lettere for han å akseptere "mishandlingen" når han viste at snart var han både ferdig og fikk godbit :) Kan sikkert kutte godbiten nå uten noe problem, men jeg syns det er litt hyggelig. Han er jo tross alt veldig flink.

Det var smart å si "Ferdig" og så belønning, og utvide tiden man bruker før man sier ferdig. Jeg har gjort det samme med øyedråper, men på en litt annen måte, for å avslutte belønningen på en måte (hun står og slikker på en boks med leverpostei - og hun kan ikke slikke tom hver gang..), men din måte var kanskje bedre...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke så bevisst på det med denne hunden og oppdaget da jeg trengte å klippe klørne hans at han synes det var ubehagelig. Fikk et ark fra veterinæren der vi skulle trene på å ta på potene hans og gi ham godbit i minst 20 minutter av gangen. Etterhvert tok jeg frem klotanga og lot han få godbit når han var borti den med snuten og når jeg tok den mot potene hans. Der og da føltes det litt styrete, men det gav resultater. Jeg kan nå fint ta på potene hans og klippe klørne.

Vi hadde nettopp problemer meg øyedråper, tror @Krimman du gav meg noen tips i den tråden. Nå klarer jeg å få ham til å sitte stille mens jeg holder på. Problemet var selve flasken, når jeg fjernet den og brukte mer hender gikk det bra. Han liker det enda ikke, men tolerer det. Viktig å ha trent litt på forhånd syns jeg, så en slipper vanskelige situasjoner med medisiner, dyrlege osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke så bevisst på det med denne hunden og oppdaget da jeg trengte å klippe klørne hans at han synes det var ubehagelig. Fikk et ark fra veterinæren der vi skulle trene på å ta på potene hans og gi ham godbit i minst 20 minutter av gangen. Etterhvert tok jeg frem klotanga og lot han få godbit når han var borti den med snuten og når jeg tok den mot potene hans. Der og da føltes det litt styrete, men det gav resultater. Jeg kan nå fint ta på potene hans og klippe klørne.

Vi hadde nettopp problemer meg øyedråper, tror @Krimman du gav meg noen tips i den tråden. Nå klarer jeg å få ham til å sitte stille mens jeg holder på. Problemet var selve flasken, når jeg fjernet den og brukte mer hender gikk det bra. Han liker det enda ikke, men tolerer det. Viktig å ha trent litt på forhånd syns jeg, så en slipper vanskelige situasjoner med medisiner, dyrlege osv.

Så bra det går framover med øyedryppinga :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...