Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva kan jeg foreslå/spørre om?


JailyTina
 Share

Recommended Posts

Okey, så som denne tråden beskriver var Jaily dårlig i mai. Hun hadde dårlig kontroll på bakbeina og var litt "redusert" i energinivå, men utover det omtrent som normal. Diagnosen ble immunmediert artritt og det ble forsøkt behandlet med Prednisolon. Det ble raskt tydelig at hun ikke tålte den behandlingen (gikk ned 6 kg på kort tid, hovedsaklig i muskler) og kuren ble derfor avviklet.

Haltingen/ustøheten opphørte mer eller mindre, men hun var fortsatt ikke helt "der" så det ble forsøkt med et annet kortisonprodukt, Medrol. Veldig lav dose. Likevel gikk det kun et par uker før hun igjen begynte å gå ned i vekt så det også måtte avsluttes. Dette var i juli.

Etter siste kortisonbehandling ble avsluttet har håpet vært at hva det nå enn er som er galt skulle "brenne ut" av seg selv, men det ser ikke akkurat ut som at det er på vei i den retningen. Går vi så lange turer som vi normalt ville gjort (4-5 km) begynner hun å "knekke" i bakbeina og/eller ikke klare å løfte de ordentlig slik at hun går og subber/drar labben etter bakken. Dette er ikke hvert eneste steg hun tar så det er ikke noe ordentlig mønster i det. Det varirer også hvilket bakbein det gjelder. Jo mer hun går løs jo bedre er det, men selv løs kommer "knekkingen" og "slepingen".

Generelt er hun veeeeldig matglad. Mer nå enn før. Drikker normalt. Den siste måneden har hun vært av og på veldig dårlig i magen, men det er ikke noe system der heller. Helt fin en dag, bare "vann" og slim neste dag for så helt fin dagen deretter. Eller to-tre dager med bare gugge og så helt fin et par dager. Har gått på Flagyl i litt over en uke nå uten at det har hatt noen effekt og fikk et annet preparat i tillegg i går, men husker ikke navnet på den i farta. Zoolak, diarsanyl, skånefor = null effekt.

Allmenntilstand er også noe redusert. Hun virker sliten rett og slett. Som om vi hadde deltatt på tre stevner på rappen og jeg nektet henne søvn mellom slagene. Vil gjerne være med ut, på tur, i bilen, men også på tur/i aktivitet er hun mindre "med" enn vanlig. Det er fryktelig vanskelig å beskrive ordentlig, men det føles virkelig som at hun har doblet alderen sin siden mai. (Hun er 6 år 6 måneder nå til helgen.) Leker gjerne litt med Kean, men mye mindre enn før.

Gjennom trening og lek har massasje av bakbein alltid vært en del av belønningen og noe hun har satt pris på, men jeg la merke til sist uke at hun nå faktisk ikke reagerer på dette lenger. Før ville hun gryntet som en gris, gnidd seg mot hendene, strukket på beina (om hun lå) og virkelig nytt det hele, nå ser hun på meg med blankt uttrykk og virker ikke til å merke det noe særlig. (Hun har følelse i låra, testet ved å småklype, ja, slem meg.)

Løpetider som tidligere kom som klokkeslag med 5,5 måneder i mellom har også endret seg i hyppighet og kommer sjeldnere.

Hun vil gjerne trene litt, lydighet, felt osv, men er skutt etterpå. Det samme gjelder om vi har besøk e.l. Sover mye etterpå. Gjerne også påfølgende dag. Vi har selvsagt lagt all organisert trening på hylla for nå og jeg regulerer turer etter dagsformen hennes.

Veterinærene våre (to stykker) vet ikke helt hva de skal tro. Det eneste som viste seg på blodprøvene som ble tatt i sommer var for høy verdi for IgA. Vi skal tilbake i dag for å ta blodprøver for å utelukke flåttbåren encefalitt, borreliose (også testet for før, da negativ) og toksoplasma, samt ett eller annet mer som jeg ikke fikk med meg navnet på. De vurderer om vi skal henvises til undersøkelser de ikke kan utføre her, men foreløpig vet jeg ikke hva de tenker på spesifikt.

Dette ble veldig langt, men om noen har vært borti noe som kan ligne eller har tips til sykdommer eller annet som jeg kan foreslå/spørre veterinæren om er jeg takknemlig. Det er grenser for hva jeg vil utsette henne for av tester og henvisninger (fordi jeg har vært gjennom prosessen litt for mange ganger før med andre dyr og vet det ofte er mer for meg enn for henne), men er ikke klar for å gi meg helt enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Lykke til. Krysser fingrene for dere  :hug:

Takk!

Jeg tenker kreft jeg da. Eventuelt beinkreft? Men jeg antar at hun er gjennomrøntget?? Eventuelt kreft i andre deler.

Hun ble gjennomrøntget når det startet i mai. Viste ingenting uvanlig. Også ul av det meste som kan tas ul på. Ingen ting funnet. Det er snakk om nye runde med røntgen hvis blodprøvene ikke viser noe for å se om noe har endret seg. Det er jo mulig det er noe som er under "utvikling" som det var for tidlig å finne i mai.

Er hun sjekket for DM?

Ikke med prøver, kun observasjon av funksjon og koordinasjon av bakbein, men per i dag stemmer ikke symptomene i bakbeina helt med DM selvom det er likhetstrekk. Men jeg skal nevne det for veterinærene og høre hva de tenker om det. Takk for tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Vi har kommet litt lenger i prosessen med å finne ut hva som er galt nå. Blodprøver, test for Myasthenia Gravis og test av stoffskiftet viste ingen rare ting. Hun hadde et svakt utslag på toksoplasma, men det var så lavt at det antas det kun er gjenværende antistoffer etter tidligere utbrudd. Vi ble derfor henvist til Jeløy Dyreklinikk for MR/CT.

Dro dit 22. desember. Jaily ble bøyd og tøyd på av veterinæren der og det ble funnet sterke smertereaksjoner i bakpart/rygg. På bakgrunn av det ble det utført CT med og uten kontrast av rygg, hofter og bakbein. Det eneste som ble funnet er forkalkninger på begge sider av ryggraden ved hofteleddene. Både veterinæren på Jeløy og andre hun diskuterte bildene med var enige om at forkalkningene nok gir noe ubehag, men det er ikke nok til å forklare de andre symptomene hun har hatt samt smertereaksjonene veterinæren fant før CT.

På grunn av symptomene og smertene ble hun satt på Metacam (som betennelsesdempende) og Neurontin (mot nervesmerter) i to uker. Det tror jeg er de beste to ukene Jaily har hatt siden dette startet i mai. Vi skulle begrense aktivitet noe og det ble også gjort, men det er første gang siden i våres at vi har sett Jaily yppe til lek med Kean, bevege seg så og si normalt, være ivrig på tur og generelt bare virke lettere. Det var så utrolig godt å se! :heart:

Nå er vi på andre dagen uten medisiner for å se om symptomene kommer tilbake. Så snart jeg får til en fridag skal vi også tilbake til Jeløy for MR av rygg/bakpart. Dette for å undersøke nervebaner o.l. for å se om det er noe unormalt her. Det er også bestilt gentest for å (forhåpentligvis) utelukke DM. Symptomene stemmer ikke helt med DM, men veterinærene anbefalte å teste for å være helt sikre.

Så til spørsmålet. En av behandlingsmetodene som er foreslått er kortisoninjeksjon i ryggen der det antakelig er en betennelsestilstand pga forkalkningene og muligens noe mer. Ettersom Jaily ikke tålte kortison i sommer er jeg fryktelig skeptisk til å gå for slik behandling selvom jeg vet at det ikke er vanlig å forvente samme bivirkninger av kortisoninjeksjoner som av kortisontabletter. Men er det noen som har vært borti injeksjonsbehandling med kortison? Hjalp det? Så du noen bivirkninger?

(For å være helt klar: jeg har allerede diskutert injeksjoner med våre "vanlige" veterinærer og er rimelig sikker på hva jeg vil velge å gjøre, men det skader aldri å høre om andre har hatt erfaringer med lignende behandlinger.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...