Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Okey, så som denne tråden beskriver var Jaily dårlig i mai. Hun hadde dårlig kontroll på bakbeina og var litt "redusert" i energinivå, men utover det omtrent som normal. Diagnosen ble immunmediert artritt og det ble forsøkt behandlet med Prednisolon. Det ble raskt tydelig at hun ikke tålte den behandlingen (gikk ned 6 kg på kort tid, hovedsaklig i muskler) og kuren ble derfor avviklet.

Haltingen/ustøheten opphørte mer eller mindre, men hun var fortsatt ikke helt "der" så det ble forsøkt med et annet kortisonprodukt, Medrol. Veldig lav dose. Likevel gikk det kun et par uker før hun igjen begynte å gå ned i vekt så det også måtte avsluttes. Dette var i juli.

Etter siste kortisonbehandling ble avsluttet har håpet vært at hva det nå enn er som er galt skulle "brenne ut" av seg selv, men det ser ikke akkurat ut som at det er på vei i den retningen. Går vi så lange turer som vi normalt ville gjort (4-5 km) begynner hun å "knekke" i bakbeina og/eller ikke klare å løfte de ordentlig slik at hun går og subber/drar labben etter bakken. Dette er ikke hvert eneste steg hun tar så det er ikke noe ordentlig mønster i det. Det varirer også hvilket bakbein det gjelder. Jo mer hun går løs jo bedre er det, men selv løs kommer "knekkingen" og "slepingen".

Generelt er hun veeeeldig matglad. Mer nå enn før. Drikker normalt. Den siste måneden har hun vært av og på veldig dårlig i magen, men det er ikke noe system der heller. Helt fin en dag, bare "vann" og slim neste dag for så helt fin dagen deretter. Eller to-tre dager med bare gugge og så helt fin et par dager. Har gått på Flagyl i litt over en uke nå uten at det har hatt noen effekt og fikk et annet preparat i tillegg i går, men husker ikke navnet på den i farta. Zoolak, diarsanyl, skånefor = null effekt.

Allmenntilstand er også noe redusert. Hun virker sliten rett og slett. Som om vi hadde deltatt på tre stevner på rappen og jeg nektet henne søvn mellom slagene. Vil gjerne være med ut, på tur, i bilen, men også på tur/i aktivitet er hun mindre "med" enn vanlig. Det er fryktelig vanskelig å beskrive ordentlig, men det føles virkelig som at hun har doblet alderen sin siden mai. (Hun er 6 år 6 måneder nå til helgen.) Leker gjerne litt med Kean, men mye mindre enn før.

Gjennom trening og lek har massasje av bakbein alltid vært en del av belønningen og noe hun har satt pris på, men jeg la merke til sist uke at hun nå faktisk ikke reagerer på dette lenger. Før ville hun gryntet som en gris, gnidd seg mot hendene, strukket på beina (om hun lå) og virkelig nytt det hele, nå ser hun på meg med blankt uttrykk og virker ikke til å merke det noe særlig. (Hun har følelse i låra, testet ved å småklype, ja, slem meg.)

Løpetider som tidligere kom som klokkeslag med 5,5 måneder i mellom har også endret seg i hyppighet og kommer sjeldnere.

Hun vil gjerne trene litt, lydighet, felt osv, men er skutt etterpå. Det samme gjelder om vi har besøk e.l. Sover mye etterpå. Gjerne også påfølgende dag. Vi har selvsagt lagt all organisert trening på hylla for nå og jeg regulerer turer etter dagsformen hennes.

Veterinærene våre (to stykker) vet ikke helt hva de skal tro. Det eneste som viste seg på blodprøvene som ble tatt i sommer var for høy verdi for IgA. Vi skal tilbake i dag for å ta blodprøver for å utelukke flåttbåren encefalitt, borreliose (også testet for før, da negativ) og toksoplasma, samt ett eller annet mer som jeg ikke fikk med meg navnet på. De vurderer om vi skal henvises til undersøkelser de ikke kan utføre her, men foreløpig vet jeg ikke hva de tenker på spesifikt.

Dette ble veldig langt, men om noen har vært borti noe som kan ligne eller har tips til sykdommer eller annet som jeg kan foreslå/spørre veterinæren om er jeg takknemlig. Det er grenser for hva jeg vil utsette henne for av tester og henvisninger (fordi jeg har vært gjennom prosessen litt for mange ganger før med andre dyr og vet det ofte er mer for meg enn for henne), men er ikke klar for å gi meg helt enda.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg tenker kreft jeg da. Eventuelt beinkreft? Men jeg antar at hun er gjennomrøntget?? Eventuelt kreft i andre deler.

Skrevet

 

Lykke til. Krysser fingrene for dere  :hug:

Takk!

Jeg tenker kreft jeg da. Eventuelt beinkreft? Men jeg antar at hun er gjennomrøntget?? Eventuelt kreft i andre deler.

Hun ble gjennomrøntget når det startet i mai. Viste ingenting uvanlig. Også ul av det meste som kan tas ul på. Ingen ting funnet. Det er snakk om nye runde med røntgen hvis blodprøvene ikke viser noe for å se om noe har endret seg. Det er jo mulig det er noe som er under "utvikling" som det var for tidlig å finne i mai.

Er hun sjekket for DM?

Ikke med prøver, kun observasjon av funksjon og koordinasjon av bakbein, men per i dag stemmer ikke symptomene i bakbeina helt med DM selvom det er likhetstrekk. Men jeg skal nevne det for veterinærene og høre hva de tenker om det. Takk for tips!

  • 2 months later...
Skrevet

Vi har kommet litt lenger i prosessen med å finne ut hva som er galt nå. Blodprøver, test for Myasthenia Gravis og test av stoffskiftet viste ingen rare ting. Hun hadde et svakt utslag på toksoplasma, men det var så lavt at det antas det kun er gjenværende antistoffer etter tidligere utbrudd. Vi ble derfor henvist til Jeløy Dyreklinikk for MR/CT.

Dro dit 22. desember. Jaily ble bøyd og tøyd på av veterinæren der og det ble funnet sterke smertereaksjoner i bakpart/rygg. På bakgrunn av det ble det utført CT med og uten kontrast av rygg, hofter og bakbein. Det eneste som ble funnet er forkalkninger på begge sider av ryggraden ved hofteleddene. Både veterinæren på Jeløy og andre hun diskuterte bildene med var enige om at forkalkningene nok gir noe ubehag, men det er ikke nok til å forklare de andre symptomene hun har hatt samt smertereaksjonene veterinæren fant før CT.

På grunn av symptomene og smertene ble hun satt på Metacam (som betennelsesdempende) og Neurontin (mot nervesmerter) i to uker. Det tror jeg er de beste to ukene Jaily har hatt siden dette startet i mai. Vi skulle begrense aktivitet noe og det ble også gjort, men det er første gang siden i våres at vi har sett Jaily yppe til lek med Kean, bevege seg så og si normalt, være ivrig på tur og generelt bare virke lettere. Det var så utrolig godt å se! :heart:

Nå er vi på andre dagen uten medisiner for å se om symptomene kommer tilbake. Så snart jeg får til en fridag skal vi også tilbake til Jeløy for MR av rygg/bakpart. Dette for å undersøke nervebaner o.l. for å se om det er noe unormalt her. Det er også bestilt gentest for å (forhåpentligvis) utelukke DM. Symptomene stemmer ikke helt med DM, men veterinærene anbefalte å teste for å være helt sikre.

Så til spørsmålet. En av behandlingsmetodene som er foreslått er kortisoninjeksjon i ryggen der det antakelig er en betennelsestilstand pga forkalkningene og muligens noe mer. Ettersom Jaily ikke tålte kortison i sommer er jeg fryktelig skeptisk til å gå for slik behandling selvom jeg vet at det ikke er vanlig å forvente samme bivirkninger av kortisoninjeksjoner som av kortisontabletter. Men er det noen som har vært borti injeksjonsbehandling med kortison? Hjalp det? Så du noen bivirkninger?

(For å være helt klar: jeg har allerede diskutert injeksjoner med våre "vanlige" veterinærer og er rimelig sikker på hva jeg vil velge å gjøre, men det skader aldri å høre om andre har hatt erfaringer med lignende behandlinger.)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...