Gå til innhold
Hundesonen.no

Den domestiserte rev - etisk forsvarlig?


Anki
 Share

Recommended Posts

Nå har du egentlig fått svar, men det her stemmer ikke. Man selekterer avlstisper på revefarmer også, og så blir resten avlivet for pelsen. Og atferd er som vi vet fra hundeverdenen høyst arvbart. Disse avlstispene selekteres basert på mentalitet (blant annet) rett og slett fordi det er mye lettere å håndtete tammere dyr i daglig stell. Om du tenker deg om litt er det ikke slik at man avler på alle dyrene, man avliver jo de aller fleste før de har kull. Og slik jeg har forstått det er ikke de fleste av pelsrevene bare "litt" tamme, men relativt håndterbate og greie.

spørs veldig på hva man mener med håndterbare. De fleste rever på farmer i Norge kommer ikke akkurat logrende mot deg, slik revene i prosjektet "skal" gjøre etterhvert.

Siden tamheten er forbundet med endring i fysisk utseende selekteres det ikke i for stor grad på dette. Godt utseende regnes som ett viktigere avlskriterie.

Det er vel også begrenset hvor tamme man kan gjøre de ved avl, om de ikke sosialiseres i tilstrekkelig grad uansett. Reven (i likhet med hunden) må jo faktisk ha menneskelig interaksjon for å tilvennes dette, om man skal være sikker på at de reagerer positivt på folk.

Om det var en ting jeg virkelig reagerte på rundt salget av de russiske forskningsrevene til private hjem, var det den tilsynelatende manglende sosialiseringen. En hund som ble oppfostret på samme måte ville ikke ha store sjanser for å bli ett velfungerende kjæledyr...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i tankegangen at det produseres alt for mange kjæledyr som det gjør,og hvorfor lage enda flere? Jeg liker heller ikke tanken på hvor mange rever dette prosjektet har produsert kun for forskning. 50 år. Det er mange rev det. Stakkars.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

litt OT:

Var en artikkel i lokalavisen om dette igår med video og håndtering av rev. http://www.tb.no/nyheter/vil-vise-hvordan-dyrene-har-det-1.8624851

Det ser ikke ut som om farmen opprettholder alle kravene i forskriften da reven skal ha tilgang på kasse som gir den mulighet til å skjule seg fra omverdenen. de små trebitene i hjørnene av burene er neppe nok...

Den videoen viser forøvrig ganske godt frem at så lenge det ikke er tydelige åpne sår/forstyrret steriotyp adferd hos dyrene, så er det liksom greit.

Eksempelvis reven i slutten av filmsnutten, som hang der passivt og blir tatt på... det er ikke slik en fornøyd rev ser ut, og man kan få mange ville dyr til å utvise samme adferd i en lignende situasjon. Men revebønder bruker å holde opp en rev akkurat slik som bevis på at de er så skrekkelig tamme...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, jeg vet ikke mye om reveoppdrett i norske pelsfarmer så I stand corrected, men jeg vet hvordan de er i Russland. Jeg hoppet vel til en antakelse om at det var samme adferd uavhengig av land. Men om vi i norge selekterer for roligere dyr slik at stellet gjøres lettere, så er jo det en god ting. Jeg er uansett imot hvordan disse holdes fanget, men det er en helt annen historie. Hvordan de Russiske revene som ikke er selektert etter adferd oppfører seg, kan du se i videoen litt lenger bak i tråden. Jeg ville aldri stukket hånda mi inn der, og ser en stor forskjell på disse og de tammere revene.

Det er ingen problem å stikke henda inn til en vanlig Norsk farmrev. De fleste har en ganske høy terskel for å bruke tenner. Rett nok kan de godt være litt skeptiske til fremmede (hvor mange hunder og katter er ikke det ;) ) Og de ønsker ikke nødvendigvis kos, uten å ha blitt hånderte en del (la et valpekull vokse opp uten å ta på dem...?)

Jeg er enig i at burdriften ikke er ideell, men de blir nå selektert for å takle det best mulig.

Synd jeg ikke får lagt til video fra fb. Har en snutt av to rever som er kjøpt voksene fra farmer, løs sammen og trygge og tillitsfulle :)

Ang. lukt og kastrering vil jeg tro det hjelper mye. (Men om rever skulle bli populære kjæledyr kan man jo ikke kastrere alt) Men godt vil de nok ikke lukte uansett. Urinen har en ganske heftig lukt selv før kjønnsmodning. Men vil tro de dropper den overdrevne markeringen om de er snippet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Nemi syns du rev i bur slik det holdes i Norge er god dyrevelferd?

Lukten sitter i duftkjertler bak og under potene (og ellers på kroppen) slik jeg har forstått det(?). Kan fjerne noe lukt ved å fjerne kjertler slik som på ilder (er vel ikke lov i Norge). Men får ikke vekk all lukt fordi de har andre luktkjertler også. Urinen lukter også veldig stramt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Nemi syns du rev i bur slik det holdes i Norge er god dyrevelferd?

Lukten sitter i duftkjertler bak og under potene (og ellers på kroppen) slik jeg har forstått det(?). Kan fjerne noe lukt ved å fjerne kjertler slik som på ilder (er vel ikke lov i Norge). Men får ikke vekk all lukt fordi de har andre luktkjertler også. Urinen lukter også veldig stramt.

Absolutt ikke, men jeg synes man skal ha en viss grad med peiling, og reflektere litt over hva man har meninger om. :) Noe som det var veldig tydelig her at vedkommende ikke hadde.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste nå at oppdrettsrev lever i seks mnd før slakting.

Noe jeg personlig synes er bra med oppdrett i Norge er at her har dyrene de beste forholdene i verden og de har også den beste pekskvaliteten. Det å kunne være et forbilde og at denne type pels blir brukt i stedet for en fra Kina synes jeg er viktig.

Hvis vi skal se på dyr som har det kjipt synes jeg det står være til med gris, ku eller frittgående høne.

Jeg synes det er synd at alt fokuset rettes mot de få pelsfarmene i Norge og ikke heller det at høner stadig får dårligere plass, grisen som er smartere enn en hund og den stakkars kua som står tjoret år etter år og aldri får se sitt eget avkom engang.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste nå at oppdrettsrev lever i seks mnd før slakting.

Noe jeg personlig synes er bra med oppdrett i Norge er at her har dyrene de beste forholdene i verden og de har også den beste pekskvaliteten. Det å kunne være et forbilde og at denne type pels blir brukt i stedet for en fra Kina synes jeg er viktig.

Hvis vi skal se på dyr som har det kjipt synes jeg det står være til med gris, ku eller frittgående høne.

Jeg synes det er synd at alt fokuset rettes mot de få pelsfarmene i Norge og ikke heller det at høner stadig får dårligere plass, grisen som er smartere enn en hund og den stakkars kua som står tjoret år etter år og aldri får se sitt eget avkom engang.

Da er vi igjen inne på dette med at det går an å ha flere tanker i hodet på en gang.

Det er ikke greit at oppdrettsreven i Norge har levevilkårene den har, selv om reven i kina har det verre, eller selv om andre husdyr også har det ille. :hmm:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt ikke, men jeg synes man skal ha en viss grad med peiling, og reflektere litt over hva man har meninger om. :) Noe som det var veldig tydelig her at vedkommende ikke hadde.

Jeg er absolutt reflektert når det kommer til dette emnet, og jeg vet godt hvordan majoriteten av pelsdyr i fangenskap har det i Norge. Du har ingen grunn til å påstå noe annet. Her har du bare stemplet meg på grunnlag av ett innlegg. Tviler på at du hadde snakket til meg på samme måte om vi hadde snakket ansikt til ansikt. I en diskusjon har man ulike meninger, det betyr ikke at én er orakelet og den andre bare er dum. Basert på en del andre kommentarer her inne, ser det ut som jeg ikke er alene om å mene at revene i Norge ikke selekteres etter adferd først. Pelskvalitet kommer først. Det er det som skal selges/arves av avkom. Generelt er ikke velferden til disse dyrene god heller, selv om jeg vet at det finnes gårder som gjør det på en bedre måte. Fortsatt synes jeg ikke det er en næring vi trenger eller som bør drives, så lenge de som driver med det ikke klarer å følge retningslinjer for god dyrevelferd. Dette emnet er uansett OT, da jeg postet en artikkel om domestiserte rever i Russland, ikke dyrevelferd på norske pelsdyrfarmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er absolutt reflektert når det kommer til dette emnet, og jeg vet godt hvordan majoriteten av pelsdyr i fangenskap har det i Norge. Du har ingen grunn til å påstå noe annet. Her har du bare stemplet meg på grunnlag av ett innlegg. Tviler på at du hadde snakket til meg på samme måte om vi hadde snakket ansikt til ansikt. I en diskusjon har man ulike meninger, det betyr ikke at én er orakelet og den andre bare er dum. Basert på en del andre kommentarer her inne, ser det ut som jeg ikke er alene om å mene at revene i Norge ikke selekteres etter adferd først. Pelskvalitet kommer først. Det er det som skal selges/arves av avkom. Generelt er ikke velferden til disse dyrene god heller, selv om jeg vet at det finnes gårder som gjør det på en bedre måte. Fortsatt synes jeg ikke det er en næring vi trenger eller som bør drives, så lenge de som driver med det ikke klarer å følge retningslinjer for god dyrevelferd. Dette emnet er uansett OT, da jeg postet en artikkel om domestiserte rever i Russland, ikke dyrevelferd på norske pelsdyrfarmer.

Har du vært på en pelsdyrfarm? Min oppfatning er at både kylling og andre kjøttproduserende dyr har det mye verre enn dyrene hos enkelte pelsoppdrettere. Problemet til folk flest er at man merkelapper dette som noe uetisk bare fordi dyrene slaktes utelukkende for å selge pelsen, når man derimot slakter dyr for kjøttets skyld er det greit. (Selv om vi altså spiser ca 100 ganger så mye kjøtt som vi bør). Ingen kritiserer deg om du kjøper en genser til 99 kr som er sydd av ei jente på 8 år, men så fort man ikke er ubetinget negativ til pels så blir man altså halshugget.

Hva angår de domestiserte revene i Russland så er jeg litt ambivalent; prosjektet i seg selv var svært interessant og det gav oss stor innsikt i hva som har skjedd ift domestiseringen av hunder, og resultatene er absolutt overførbare. At det så finnes mennesker som ønsker å skape bless og følgelig inntekt om dette er derimot noe annet, vi har mettet kjæledyrsmarkedet for lengst og det er evig nok alvorligheter i normal avl av dyr, enten det gjelder husdyr- eller kjæledyravl. De menneskene som nå ønsker å få en tamrev går i den samme fellen som mange andre; man avler på noe sært og spesielt i håp om å skille ut selv. Litt som hundeeiere som ønsker en "ny" rase, noe ikke alle har og noe som er så søtt og bedårende at man vanskelig kan motså å ønske det samme. DET er forkastelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vært på en pelsdyrfarm? Min oppfatning er at både kylling og andre kjøttproduserende dyr har det mye verre enn dyrene hos enkelte pelsoppdrettere. Problemet til folk flest er at man merkelapper dette som noe uetisk bare fordi dyrene slaktes utelukkende for å selge pelsen, når man derimot slakter dyr for kjøttets skyld er det greit. (Selv om vi altså spiser ca 100 ganger så mye kjøtt som vi bør). Ingen kritiserer deg om du kjøper en genser til 99 kr som er sydd av ei jente på 8 år, men så fort man ikke er ubetinget negativ til pels så blir man altså halshugget.

Det er lov å kritisere en bedrift uten at man automatisk sier at en annen er riktig. Bare fordi man i ett øyeblikk velger å fokusere på ett objekt, betyr ikke at man ikke er reflektert i forhold til andre.

Jeg mener også at det alltid er bedre å være litt engasjert enn å gi fullstendig f**n.

Hva angår de domestiserte revene i Russland så er jeg litt ambivalent; prosjektet i seg selv var svært interessant og det gav oss stor innsikt i hva som har skjedd ift domestiseringen av hunder, og resultatene er absolutt overførbare. At det så finnes mennesker som ønsker å skape bless og følgelig inntekt om dette er derimot noe annet, vi har mettet kjæledyrsmarkedet for lengst og det er evig nok alvorligheter i normal avl av dyr, enten det gjelder husdyr- eller kjæledyravl. De menneskene som nå ønsker å få en tamrev går i den samme fellen som mange andre; man avler på noe sært og spesielt i håp om å skille ut selv. Litt som hundeeiere som ønsker en "ny" rase, noe ikke alle har og noe som er så søtt og bedårende at man vanskelig kan motså å ønske det samme. DET er forkastelig.

Men så har man jo også folk som er dyreelskere, gjør alt de kan for at dyrene sine skal ha det bra, og har mange ulike arter fordi det tilfører noe positivt til livet deres.

En av mine nysgjerrigheter oppi dette er hvordan en rev vil være å trene og ha interaksjon med. Så jeg ser appellen ved å ha en rev som kjæledyr, uten at jeg faktisk vil gå til det skrittet å kjøpe en. Det trenger ikke å være at man selv ønsker å være sær og spesiell, men mer at man ønsker disse nye opplevelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine nysgjerrigheter oppi dette er hvordan en rev vil være å trene og ha interaksjon med. Så jeg ser appellen ved å ha en rev som kjæledyr, uten at jeg faktisk vil gå til det skrittet å kjøpe en. Det trenger ikke å være at man selv ønsker å være sær og spesiell, men mer at man ønsker disse nye opplevelsene.

De er adferdsmessig mye som en mellomting av hund og katt. Læringsmessig nærmere hund. Det selekteres mye på matinteresse, og de gjør dermed mye for å få en go'bit. Sånn sett blir det som å ha en stinkende hund som finner på masse f***enskap. Ene oppdretteren jeg kjenner hadde en av revene innomhus. For å si det sånn; en destruktiv unghund er peanuts :P

Jeg har inntrykk av at de som ønsker seg en tam rev (og ikke vet hvordan de lukter, eller hva de krever) vil ha en slik pga utseende. Men får de vite om bakdelene, så vil de nok ikke ha rev alikevel :P Man skal være ekstremt spesielt interessert for å frivillig gå rundt og lukte som en crazy-cat-hoarder :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...