Gå til innhold
Hundesonen.no

Bull Mastiff.


Boxerpaw
 Share

Recommended Posts

Nå har jeg kun hatt Rottweiler og Boxer. Men ser nok at den neste hunden min blir noe roligere enn den typiske brukshund. Men ingen sovende sakko sekk heller. Jeg liker godt muskelhunder. Det jeg vurderer som neste hund er en hund innen mastiff kategorien og har tittet på Dogue de bordeaux. Boerboel og Napolitansk mastiff og nå driver jeg titter litt på bullmastiff :) Så da ønsker jeg den informasjonen jeg kan få og vil gjerne høre andres erfaringer med rasen før jeg bestemmer meg over hvilken det evt blir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bullmastiff :wub: :wub: :wub: :wub:

Sånn helt objektivt - verdens beste hunder! Neida, skal forsøke å gi deg god og objektiv info, selv om bullmastiff er den perfekte hund i mine øyne :)

Bullmastiff er en fin hund, som er med på det meste men krever generelt lite. De er vel en av de mer atletiske mastiffene, har bra tempo og utholdenhet - alt ettersom hvordan du trener dem opp. De har lite jaktinnstinkt og kort radius. De elsker også å sove og kooooose. De er ekstremt sta, så tålmodighet er nødvendig. Men, på ingen måte umulig å trene, jeg trener Arthur i lp, og det går veldig fint. Han er også fin i hverdagslydighet, går fint i bånd osv, men dette ligger det myye innsats bak ;)

Gemyttmessig er de flotte. De har ikke den skarpheten mange av de andre mastiffene har, de er ekstremt sosiale og veldig glad i barn. Arthur er faktisk, med hånden på hjertet, den snilleste hunden jeg har vært borti. Dette forutsetter selvfølgelig at linjene har godt gemytt og god sosialisering, men min erfaring er at buller i Norge generelt over har et supert gemytt. De har jo vokt, merker det veldig godt på Arthur nå som han nærmer seg voksen, så det må du være obs på :) De boffer gjerne på lyder ute, men når folk ringer på og ønskes velkommen er det bare glede, de er ikke skeptisk til fremmede.

Sånn helsemessig er AD og HD et "vanlig" problem, sammen med kreft og hudproblemer. Jeg kjenner ingen som har fått kreft eller hudproblemer, men Arthur har slitt en del med ørene sine.

Sikling...det er det mye av!

Oppsummert, er buller flotte hunder med godt gemytt, men ekstremt sta og med noen helseproblemer. Hvis du bor i Bergen, eller skal på besøk er du hjertlig velkommen til å komme å hilse på! Jeg kjenner også bullefolk rundtom i landet som jeg kan sette deg i kontakt med. Jeg har også god kjennskap til oppdrettere, så hvis valget faller på bulle og du er usikker på oppdretter hjelper jeg deg gjerne :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle (voksne) Bullmastiffer jeg har møtt på har vært så rolige og greie hunder! Virker som enkle å ha tiltross for størrelsen, ikke daffe, men så beherskede.

Kjenner ikke godt til denne rasen da jeg bare har kosemost noen, men er de generelt så "gentle giants"?

Stikk motsatt av inntrykket mitt av Boxer, ikke noe negativt, men de er jo generelt skikkelig happy-go-lucky med det som hører med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er ett stk trøtt meg som femåring :)
Bildet er tatt ca 7 mnd før vi avlivet hun pga forkalkninger og HD som 5-åring. Vi hadde hatt hun i tre av de årene.

014_zps7db2488a.jpg

Edit: Bilde ville ikke virke så la inn på nytt

post-13664-0-39532100-1413716695_thumb.j

Endret av Nathalie98
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...