Gå til innhold
Hundesonen.no

Døv valp


stinis
 Share

Recommended Posts

@stinis

Kjøpte dere en registrert valp med tilhørende helseattest? I så fall kan dere kreve store deler av beløpet tilbake helt likegyldig av at dere beholder henne. De pengene kan dere jo med fordel bruke på vibrasjonsbånd og andre hjelpemidler, og ikke minst veterinærutgifter ifb med testing av hørsel. Av hva jeg vet, så skal vel dette gjøres både i våken og sovende tilstand for å kartlegge det fullstendig, og det krever noen timer på dyreklinikken. Men det kan kanskje andre svare mer utfyllende på.

@Tuvane

Jeg vet om flere oppdrettere som har solgt valper som senere har vist seg å være døve, de ante ingenting og går under kategorien seriøse.. (Iallefall selvutnevnte). Det er nok ikke det enkleste å oppdage, det er jo en grunn til at dalmatineren gikk et halvt århundre og bare ble oppfattet som litt dum og uinteressert. I tillegg har man jo både unilaterial og bilateral døvhet, og fenomenet nedsatt hørsel. Så det må uansett testes ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at vi må se an saken litt. Akkurat nå tror og håper jeg at det vil gå bra med henne, men jeg vet jo ikke hvordan fremtida vil bli. Dessverre.

Takk! Planen er at vi skal bruke håndsignaler først og fremst, og så kanskje utvide med vibrerende halsbånd etterhvert. Trente du opp den døve hunden fra han var valp? I så fall, hva trente du på først?

Jeg begynte såvidt med han da han var 4 mnd. Der hadde de heller ikke oppdaget at han var døv, hverken eiere eller oppdretter, så mulig han hadde noe hørsel i starten. Men de tenke liksom ikke over at han ikke reagerte når det ringte på og kunne sove videre når folk kom inn. Det var også eneste måten man merket det på inne. Vi begynte med inkalling - hadde inkallingssignal at vi satte oss ned da han var på vei til oss, så fikk han gobit der. Ellers var det helt vanlige ting som sitt, dekk, bli osv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri trent eller hatt mye kontakt med døve hunder, men jeg tenker jo at det er mye lettere å takle døvhet -for hundens del- hvis den er født med det, og at det ikke har kommet over tid. Da er den vant med det fra starten, og den kjenner ikke til en annen virkelighet. Hvis de andre sansene er gode så ser jeg ikke hvorfor manglende hørsel skal være et så stort problem i hverdagen. Det eneste som kan være problematisk og vanskelig er jo innkallingen.

Jeg ville startet med innkallingstrening og kontakt. Tren masse på at hunden skal følge deg/dere, se på dere på tur og belønn all frivillig kontakt. Finn et håndsignal hunden kan se godt på avstand, selv om den er snudd litt fra deg. Typ vifte armene over hodet.

Kontakt og innkalling er nok det viktigste å trene på i starten. Så kan du jo trene litt basic ting som sitt, dekk, o.l. Bare finn håndsignaler som ikke er altfor like :)

Og så må jeg jo si at hunden er heldig som har kommet til dere. Den innstillingen er så god! Heldige hund :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@stinis

Kjøpte dere en registrert valp med tilhørende helseattest? I så fall kan dere kreve store deler av beløpet tilbake helt likegyldig av at dere beholder henne. De pengene kan dere jo med fordel bruke på vibrasjonsbånd og andre hjelpemidler, og ikke minst veterinærutgifter ifb med testing av hørsel. Av hva jeg vet, så skal vel dette gjøres både i våken og sovende tilstand for å kartlegge det fullstendig, og det krever noen timer på dyreklinikken. Men det kan kanskje andre svare mer utfyllende på.

@Tuvane

Jeg vet om flere oppdrettere som har solgt valper som senere har vist seg å være døve, de ante ingenting og går under kategorien seriøse.. (Iallefall selvutnevnte). Det er nok ikke det enkleste å oppdage, det er jo en grunn til at dalmatineren gikk et halvt århundre og bare ble oppfattet som litt dum og uinteressert. I tillegg har man jo både unilaterial og bilateral døvhet, og fenomenet nedsatt hørsel. Så det må uansett testes ut.

@Bølla

Ja, hun er registrert og hele pakka. Oppdretter har allerede sagt at vi får tilbake pengene vi kjøpte valpen for hvis hun er døv.

Er det BEAR-testing du tenker på? Jeg har inntrykk av nærmeste sted man får utført den testen er Sverige, men jeg er ikke sikker. Skal til veterinærhøgskolen neste uke for en "vanlig" time hos dyrlegen før vi kan bli henvist til spesialist.

Jeg begynte såvidt med han da han var 4 mnd. Der hadde de heller ikke oppdaget at han var døv, hverken eiere eller oppdretter, så mulig han hadde noe hørsel i starten. Men de tenke liksom ikke over at han ikke reagerte når det ringte på og kunne sove videre når folk kom inn. Det var også eneste måten man merket det på inne. Vi begynte med inkalling - hadde inkallingssignal at vi satte oss ned da han var på vei til oss, så fikk han gobit der. Ellers var det helt vanlige ting som sitt, dekk, bli osv. :)

Ja, innkalling har vi også drevet litt med når vi er ute og lufter henne! Hun kommer fykende med en gang vi setter oss ned på huk :) Har tenkt å knytte det til et håndsignal også.

Jeg har aldri trent eller hatt mye kontakt med døve hunder, men jeg tenker jo at det er mye lettere å takle døvhet -for hundens del- hvis den er født med det, og at det ikke har kommet over tid. Da er den vant med det fra starten, og den kjenner ikke til en annen virkelighet. Hvis de andre sansene er gode så ser jeg ikke hvorfor manglende hørsel skal være et så stort problem i hverdagen. Det eneste som kan være problematisk og vanskelig er jo innkallingen.

Jeg ville startet med innkallingstrening og kontakt. Tren masse på at hunden skal følge deg/dere, se på dere på tur og belønn all frivillig kontakt. Finn et håndsignal hunden kan se godt på avstand, selv om den er snudd litt fra deg. Typ vifte armene over hodet.

Kontakt og innkalling er nok det viktigste å trene på i starten. Så kan du jo trene litt basic ting som sitt, dekk, o.l. Bare finn håndsignaler som ikke er altfor like :)

Og så må jeg jo si at hunden er heldig som har kommet til dere. Den innstillingen er så god! Heldige hund :wub:

Takk for tips og fine ord! Tror jeg og samboer må sette oss ned en kveld for å bli enige om hvilke signaler vi vil bruke og andre "spilleregler".

Jeg håper jo at vi vil klare det og at det kommer til å gå bra, men frykten for å mislykkes gnager noe enormt på meg :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har en hund som er blitt døv på ene øret og viser tegn til å være "tunghørt" på andre siden. Hun går eliteklasse jakt, har funnet noen triks for å trene videre. Ikke alltid like lett å få kontakt på avstand, men f.eks har jeg lært henne å snu seg og se etter om jeg holder opp en hvit notisblokk/lapp. Da stopper hun og kan ta tegn for hvor hun skal jakte, evt komme inn igjen. Det er en prøvelse men veldig givende!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg traff en fyr med to døve hunder på fotballbanen på Abildsø for noen år siden. Kan det ha vært tibbene @Mari nevnte? Det var to viktige ting han nevnte. Det ene var å lære hundene å ha visuell kontakt med eier rimelig konstant, eller mulighet for dette. Altså titte opp og orientere seg, før de skiftet retning, etc. Fordi du ikke kan ha ordinær innkalling på hunden, må hunden være tilgjengelig for visuell innkalling, ikke sant.

Det andre var å aldri la fremmede hunder (eller mennesker) komme overraskende på hundene. All hilsing forgikk på hundenes premisser og alle skulle "presentere" seg, før de fikk hilse på noen måte.

Han slapp derfor hundene helst løs på oversiktlige plasser, slik at de hadde mulighet til å ha kontroll på omgivelsene. Veldig trivelige hunder og trivelig eier :)

Det er ikke noe i veien for å trene en hund med håndsignaler. Det gjør vi da hele tiden med hørende hunder, også :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en døv Cavalier, han fikk gradvis nedsatt hørsel og har ikke hørt noe som helst de siste tre årene. Har øvd inn diverse hånd- og armveive-signaler - gikk kjempefort :) Så kom, sitt, ligg, bli, værsågod og nei er ikke noe problem. Det tok litt lengre tid å øve inn at han skulle følge med på oss på tur, men det lar seg ordne det også - han løper masse løs på tur i skogen, kommer og sjekker hvor vi er med jevne mellomrom.

Det skumleste med en døv hund er ting som kommer fort bakfra når de går løs - som syklister og skigåere - det må dere huske på!

Og lykke til - det går helt sikkert fint (og dessuten er dere så heldige å ha en hund som ikke blir redd på nyttårsaften :) )

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...