Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

@stinis

Kjøpte dere en registrert valp med tilhørende helseattest? I så fall kan dere kreve store deler av beløpet tilbake helt likegyldig av at dere beholder henne. De pengene kan dere jo med fordel bruke på vibrasjonsbånd og andre hjelpemidler, og ikke minst veterinærutgifter ifb med testing av hørsel. Av hva jeg vet, så skal vel dette gjøres både i våken og sovende tilstand for å kartlegge det fullstendig, og det krever noen timer på dyreklinikken. Men det kan kanskje andre svare mer utfyllende på.

@Tuvane

Jeg vet om flere oppdrettere som har solgt valper som senere har vist seg å være døve, de ante ingenting og går under kategorien seriøse.. (Iallefall selvutnevnte). Det er nok ikke det enkleste å oppdage, det er jo en grunn til at dalmatineren gikk et halvt århundre og bare ble oppfattet som litt dum og uinteressert. I tillegg har man jo både unilaterial og bilateral døvhet, og fenomenet nedsatt hørsel. Så det må uansett testes ut.

Skrevet

Jeg tenker at vi må se an saken litt. Akkurat nå tror og håper jeg at det vil gå bra med henne, men jeg vet jo ikke hvordan fremtida vil bli. Dessverre.

Takk! Planen er at vi skal bruke håndsignaler først og fremst, og så kanskje utvide med vibrerende halsbånd etterhvert. Trente du opp den døve hunden fra han var valp? I så fall, hva trente du på først?

Jeg begynte såvidt med han da han var 4 mnd. Der hadde de heller ikke oppdaget at han var døv, hverken eiere eller oppdretter, så mulig han hadde noe hørsel i starten. Men de tenke liksom ikke over at han ikke reagerte når det ringte på og kunne sove videre når folk kom inn. Det var også eneste måten man merket det på inne. Vi begynte med inkalling - hadde inkallingssignal at vi satte oss ned da han var på vei til oss, så fikk han gobit der. Ellers var det helt vanlige ting som sitt, dekk, bli osv. :)

Skrevet

Jeg har aldri trent eller hatt mye kontakt med døve hunder, men jeg tenker jo at det er mye lettere å takle døvhet -for hundens del- hvis den er født med det, og at det ikke har kommet over tid. Da er den vant med det fra starten, og den kjenner ikke til en annen virkelighet. Hvis de andre sansene er gode så ser jeg ikke hvorfor manglende hørsel skal være et så stort problem i hverdagen. Det eneste som kan være problematisk og vanskelig er jo innkallingen.

Jeg ville startet med innkallingstrening og kontakt. Tren masse på at hunden skal følge deg/dere, se på dere på tur og belønn all frivillig kontakt. Finn et håndsignal hunden kan se godt på avstand, selv om den er snudd litt fra deg. Typ vifte armene over hodet.

Kontakt og innkalling er nok det viktigste å trene på i starten. Så kan du jo trene litt basic ting som sitt, dekk, o.l. Bare finn håndsignaler som ikke er altfor like :)

Og så må jeg jo si at hunden er heldig som har kommet til dere. Den innstillingen er så god! Heldige hund :wub:

Skrevet

@stinis

Kjøpte dere en registrert valp med tilhørende helseattest? I så fall kan dere kreve store deler av beløpet tilbake helt likegyldig av at dere beholder henne. De pengene kan dere jo med fordel bruke på vibrasjonsbånd og andre hjelpemidler, og ikke minst veterinærutgifter ifb med testing av hørsel. Av hva jeg vet, så skal vel dette gjøres både i våken og sovende tilstand for å kartlegge det fullstendig, og det krever noen timer på dyreklinikken. Men det kan kanskje andre svare mer utfyllende på.

@Tuvane

Jeg vet om flere oppdrettere som har solgt valper som senere har vist seg å være døve, de ante ingenting og går under kategorien seriøse.. (Iallefall selvutnevnte). Det er nok ikke det enkleste å oppdage, det er jo en grunn til at dalmatineren gikk et halvt århundre og bare ble oppfattet som litt dum og uinteressert. I tillegg har man jo både unilaterial og bilateral døvhet, og fenomenet nedsatt hørsel. Så det må uansett testes ut.

@Bølla

Ja, hun er registrert og hele pakka. Oppdretter har allerede sagt at vi får tilbake pengene vi kjøpte valpen for hvis hun er døv.

Er det BEAR-testing du tenker på? Jeg har inntrykk av nærmeste sted man får utført den testen er Sverige, men jeg er ikke sikker. Skal til veterinærhøgskolen neste uke for en "vanlig" time hos dyrlegen før vi kan bli henvist til spesialist.

Jeg begynte såvidt med han da han var 4 mnd. Der hadde de heller ikke oppdaget at han var døv, hverken eiere eller oppdretter, så mulig han hadde noe hørsel i starten. Men de tenke liksom ikke over at han ikke reagerte når det ringte på og kunne sove videre når folk kom inn. Det var også eneste måten man merket det på inne. Vi begynte med inkalling - hadde inkallingssignal at vi satte oss ned da han var på vei til oss, så fikk han gobit der. Ellers var det helt vanlige ting som sitt, dekk, bli osv. :)

Ja, innkalling har vi også drevet litt med når vi er ute og lufter henne! Hun kommer fykende med en gang vi setter oss ned på huk :) Har tenkt å knytte det til et håndsignal også.

Jeg har aldri trent eller hatt mye kontakt med døve hunder, men jeg tenker jo at det er mye lettere å takle døvhet -for hundens del- hvis den er født med det, og at det ikke har kommet over tid. Da er den vant med det fra starten, og den kjenner ikke til en annen virkelighet. Hvis de andre sansene er gode så ser jeg ikke hvorfor manglende hørsel skal være et så stort problem i hverdagen. Det eneste som kan være problematisk og vanskelig er jo innkallingen.

Jeg ville startet med innkallingstrening og kontakt. Tren masse på at hunden skal følge deg/dere, se på dere på tur og belønn all frivillig kontakt. Finn et håndsignal hunden kan se godt på avstand, selv om den er snudd litt fra deg. Typ vifte armene over hodet.

Kontakt og innkalling er nok det viktigste å trene på i starten. Så kan du jo trene litt basic ting som sitt, dekk, o.l. Bare finn håndsignaler som ikke er altfor like :)

Og så må jeg jo si at hunden er heldig som har kommet til dere. Den innstillingen er så god! Heldige hund :wub:

Takk for tips og fine ord! Tror jeg og samboer må sette oss ned en kveld for å bli enige om hvilke signaler vi vil bruke og andre "spilleregler".

Jeg håper jo at vi vil klare det og at det kommer til å gå bra, men frykten for å mislykkes gnager noe enormt på meg :hmm:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Har en hund som er blitt døv på ene øret og viser tegn til å være "tunghørt" på andre siden. Hun går eliteklasse jakt, har funnet noen triks for å trene videre. Ikke alltid like lett å få kontakt på avstand, men f.eks har jeg lært henne å snu seg og se etter om jeg holder opp en hvit notisblokk/lapp. Da stopper hun og kan ta tegn for hvor hun skal jakte, evt komme inn igjen. Det er en prøvelse men veldig givende!

  • Like 7
Skrevet

Jeg traff en fyr med to døve hunder på fotballbanen på Abildsø for noen år siden. Kan det ha vært tibbene @Mari nevnte? Det var to viktige ting han nevnte. Det ene var å lære hundene å ha visuell kontakt med eier rimelig konstant, eller mulighet for dette. Altså titte opp og orientere seg, før de skiftet retning, etc. Fordi du ikke kan ha ordinær innkalling på hunden, må hunden være tilgjengelig for visuell innkalling, ikke sant.

Det andre var å aldri la fremmede hunder (eller mennesker) komme overraskende på hundene. All hilsing forgikk på hundenes premisser og alle skulle "presentere" seg, før de fikk hilse på noen måte.

Han slapp derfor hundene helst løs på oversiktlige plasser, slik at de hadde mulighet til å ha kontroll på omgivelsene. Veldig trivelige hunder og trivelig eier :)

Det er ikke noe i veien for å trene en hund med håndsignaler. Det gjør vi da hele tiden med hørende hunder, også :D

Skrevet

Har en døv Cavalier, han fikk gradvis nedsatt hørsel og har ikke hørt noe som helst de siste tre årene. Har øvd inn diverse hånd- og armveive-signaler - gikk kjempefort :) Så kom, sitt, ligg, bli, værsågod og nei er ikke noe problem. Det tok litt lengre tid å øve inn at han skulle følge med på oss på tur, men det lar seg ordne det også - han løper masse løs på tur i skogen, kommer og sjekker hvor vi er med jevne mellomrom.

Det skumleste med en døv hund er ting som kommer fort bakfra når de går løs - som syklister og skigåere - det må dere huske på!

Og lykke til - det går helt sikkert fint (og dessuten er dere så heldige å ha en hund som ikke blir redd på nyttårsaften :) )

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...